Historisk arkiv

Bevilgningsforslagene for Nærings- og handelsdepartementet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Pressemelding

Nr.: 24
Dato: 10.05.99

Bevilgningsforslagene for Nærings- og handelsdepartementet

Revidert nasjonalbudsjett våren 1999

Revidert nasjonalbudsjett har gitt rom for tre viktige satsninger under Nærings- og handelsdepartementet - etablering av det elektroniske sjøkartverket (ECC), oppstart av prøvestoll i Svea nord på Svalbard og økt tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. Ellers er det foretatt en del justeringer for å finne inndekning til de generelle utgiftsøkninger som finansministeren redegjorde for under sin pressekonferanse.

Etablering av Electronic Chart Centre (ECC)

Ny bevilgning på 30 mill. ECC er en divisjon av Statens Kartverk som har bygget opp en unik kompetanse for produksjon, distribusjon og forvaltning av sømløse (ikke landegrenseavhengige) sjøkart. Teknologien er bl. a. utviklet med støtte fra statlige FoU- midler. Regjeringen foreslår at det bevilges 10 mill. i aksjekapital og 20 mill. som overkursfond. Inndekningen forutsettes gjennom salg av statlige aksjeposter.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Netto tilleggsbevilgning på 27 mill. under forutsetning av at 30 mill (inkl. 3 mill. av totalbevilgningen) brukes til oppstart av prøvestoll i Svea nord. For å unngå langvarig ulønnsom drift av den eksisterende gruve 7 ved Longyearbyen er det nødvendig å komme raskt igang med en undersøkelsesstoll i Svea. Selskapet mener at reservene i feltet gir mulighet for 20 års drift og rundt 150 arbeidsplasser.

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Økes fra 250 til 285,5 mill. Under budsjettbehandlingen forutsatte Stortinget at ordningen videreføres for perioden med gjeldende innretning og støttesats. Basert på et årlig bevilgningsbehov på 300 mill. foreslås en økning på 35,5 mill. og ordningen opprettholdes i sin nåværende form i 1999.

FoU- kontrakter

Reduseres fra 137,8 til 125,8 mill. Igangsatte forskningsprosjekter er avsluttet både tidligere og til lavere totalkostnader. Fondet har god likviditet, utsiktene er bedre i forhold til da statsbudsjettet ble behandlet. En reduksjon på 12 millioner rammer ikke fremdriften på noen prosjekter.

Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon

Reduseres fra 18 til 12 mill. Ordningen er ny og nedskjæringen rammer ikke prosjekter som er igang. Det er fortsatt midler til nye prosjekter.

Svalbard samfunnsdrift

Reduseres fra 46 til 44 mill. på grunn av behov for omprioriteringer på budsjettet.

Eksportfremmende tiltak

Reduseres fra 186 til 184 mill. på grunn av behov for omprioriteringer. Dette foreslås dekket inn gjennom reduserte næringslivsrettede tiltak ved utenriksstasjonene og regionale planer. Tilskuddet til Norges Eksportråd vil ikke bli berørt.

Diverse etater

Reduseres hver med 1 mill. på grunn av behovet for omprioriteringer. Dette gjelder Styret for det industrielle rettsvern, Justervesenet, Standardisering og Norges Geologiske Undersøkelse.

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)

SUS/Baltikum- ordningen reduseres fra 50 til 35 mill. Reduksjonen skyldes behovet for omprioriteringer på budsjettet og betyr at det i liten grad kan gis ytterligere tilsagn i 1999.

SND

Utviklingstilskuddet reduseres fra 186,1 til 176,1 mill på grunn av behov for omprioriteringer. Dette vil medføre reduksjon etter utsettelse av enkelte prosjekter eller programmer.

Salg av aksjer i Arcus

Under budsjettbehandlingen ble Regjeringen bedt om å legge fram forslag i løpet av 1999 om delprivatisering av Telenor og salg av aksjene i Arcus. Arcus- selskapene bør kunne selges på en måte som kan bringe virksomhetene videre, skaffe eiere som har interesse av å utvikle virksomheten i Norge og som har finansiell styrke til å gjøre det. Innenfor disse rammene vil departementet søke å oppnå en høyest mulig pris for aksjene. Det er viktig å ikke begrense selgers mulighet m.h.t. valg av kjøper og salgstidspunkt. Målet er en full privatisering av virksomhetene innen Arcus gruppen. Statens aksjer selges om mulig allerede i 1999.

Støtte til skipsbygging

verftsstøtten er økt til 9 prosent. Ellers følger Regjeringen opp Stortingets ønske om å vurdere ytterligere behov for å styrke aktiviteten i verftsindustrien. Under budsjettbehandlingen i fjor høst ga Stortinget samtykke til at Garanti- instituttet for eksportkreditt (GIEK) kan gi garanti for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 30 mrd. kroner ved eksport og ved investeringer i utlandet etter regler tidligere vedtatt av Stortinget. Disse reglene endres slik at man i nærmere bestemte tilfeller gir garantier for leveranser av utstyr, skip og borefartøyer til norskregistrerte eiere når leveransene gjelder enheter som har sin inntjening i utenriksfart og offshorevirksomhet.

Ellers vil Regjeringen vurdere å videreføre en tilskuddsordning for to nye hurtigruteskip fra og med år 2002. Det er en forutsetning at de nye skipene kan settes i drift første halvår 2002. Dersom de berørte selskapene på dette grunnlaget bestiller skipene kan dette øke mulighetene for nye ordre ved norske verft.

På Fiskeridepartementets budsjett fremmes det forslag om å igangsette forprosjektering av et nytt forskningsfartøy til erstatning for "G. O. Sars" med sikte på byggestart i løpet av år 2000.


Kontaktperson:
Statssekretær Hans Antonsen, telefon 22 24 01 06

Lagt inn 10. mai 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen