Historisk arkiv

Satsing på nyskaping og forskning for å skape framtidas bedrifter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Pressemelding

Nr.: 58
Dato: 04.10.1999
Kontaktperson: Statssekretær Hans Antonsen, telefon 22 24 01 04
Informasjonssjef Øistein Øisjøfoss, telefon 22 24 01 25

Satsing på nyskaping og forskning for å skape framtidas bedrifter

Til Nærings- og handelsdepartementets (NHD) ordinære budsjett for år 2000 foreslås bevilget 4,2 milliarder kroner – en økning på 10,3 prosent fra 1999. Med dette ønsker Regjeringen å legge til rette for et nyskapende og kunnskapsbasert næringsliv som skal sikre velferden i en tid hvor mer av verdiskapingen må komme fra nye næringer.

Prioritet til små bedrifter og programmet Et enklere Norge

For å gjøre det enklere å starte og drive bedrift vil Regjeringen sette arbeidsvilkårene for nyetablerere og små bedrifter i fokus. Midler over NHDs budsjett til gjennomføring av handlingsplanen for små og mellomstore bedrifter økes fra 8,5 til 22 millioner kroner. I tillegg videreføres Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SND) FRAM- og BIT- programmer på 1999- nivå – det vil si med 78 millioner over NHD og KRDs budsjetter. NHD har et særlig ansvar for å redusere skjemaveldet, og flere tiltak på handlingsplanen videreføres nå under Regjeringens program Et enklere Norge. Det er viktig å få til en samordnet innrapportering av likningsinformasjon fra næringslivet til det offentlige. Over Finansdepartementets budsjett foreslås derfor 85 millioner til etablering av et felles mottak av elektroniske data fra bedriftene til Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå. Målet er at bedriftene kun skal rapportere samme type data til det offentlige én gang.

Nyskapingen skal trappes opp

Det skal legges til rette for et allsidig og miljøvennlig næringsliv i hele landet. SND styrkes som myndighetenes viktigste instrument for nærings- og distriktsutvikling bl. a. gjennom en samlet økning på 76 millioner til virkemidler. I forhold til gjeldende budsjett foreslås bevilgningen til det landsdekkende utviklingstilskuddet økt med 29 millioner kroner. Innvilgningsrammene for SNDs risikolåneordning utvides fra 160 til 240 millioner kroner. SNDs lavrisikoordning videreføres uendret med en innvilgningsramme på 800 mill. kroner. Den nyetablerte ordningen som skal stimulere til kommersialisering av forskningsresultater (prosjektutviklingstilskudd) styrkes med en bevilgning på 25 millioner. Den regionale såkornkapitalordningen foreslås utvidet gjennom etablering av et nytt fond for indre Østland hvor staten skal gå inn med 30 millioner.

I tråd med stortingsvedtak vil SND fra årsskiftet overta de økonomiske virkemidlene som nå ivaretas av Landbruksbanken og fylkesmannens landbruksavdeling. Dette vil styrke SNDs rolle i næringsutviklingssamarbeidet.

Økt innsats for næringsrettet forskning og informasjonsteknologi

Nærings- og handelsdepartementet følger opp intensjonene i Regjeringens forskningsmelding ved å øke bevilgningene til Norges Forskningsråd (NFR) med 50,2 millioner. For å styrke innretningen mot nyskaping og strategisk viktige forskningsområder, vil bevilgningene til brukerstyrt forskning ikke bli delt inn etter bransje, men få en ny budsjettstruktur som er samordnet med de strategiske programmene. Prosjekter knyttet til informasjonsteknologi, næringsrettet bioteknologi og nyskaping skal prioriteres. Virkemiddelapparatets aktivitet overfor forskningsparker og regionale innovasjonsmiljøer styrkes gjennom økte bevilgninger bl. a. til FORNY- programmet som trappes opp fra 24 til 44 millioner kroner over NHD og KRDs budsjetter. NFR vil etablere et nytt program for å stimulere næringsvirksomhet basert på å utnytte medisinske og bioteknologiske forskningsresultater . Bevilgningene til offentlige og industrielle utviklingskontrakter vil bli styrket med 13 millioner kroner. Her legges det spesielt opp til en økt innsats for næringsutvikling i helsesektoren og innenfor telemedisin.

Gjennom IT- politikken vil Regjeringen bidra til å styrke norsk næringsliv gjennom økt anvendelse og utvikling av IT og gjennom å bidra til vekst i IT- næringen. Det skal satses på sentre for forskning og nyskaping på Fornebu (IT- og kunnskapssenter), i Horten (mikroteknologi), i Tromsø (telemedisin) og 25 millioner til statlig innskuddskapital i et språkteknologisenter på Voss. Det foreslås bevilget 20 millioner til videreføring av ordningen med tilskudd til utvikling av høyhastighetskommunikasjon.

Utviklingen viser en økende grad av egenfinansiering fra næringslivet når det gjelder teknologisk kompetanseoverføring – noe som reduserer behovet for statlige tilskudd. I tillegg konkurrerer Teknologisk Institutt (TI) og Veiledningsinstituttet i Nord- Norge (VINN) med rådgivningsselskaper som ikke får direkte statlig støtte. Derfor foreslår Regjeringen å redusere de statlige overføringene til TI og VINN med henholdsvis 8 og 6 millioner kroner.

Økte muligheter i en globalisert økonomi

Regjeringen vil legge til rette slik at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene i den globaliserte økonomien. Det skal gis god tilgang på bistand og konkurransedyktig finansiering for eksport og uteetableringer. Bevilgningene til eksportfremme og teknologisamarbeid foreslås økt med 14 millioner. Tyskland er et av våre viktigste markeder og det foreslås en sluttbevilgning på 35 millioner til norsk deltakelse ved verdensutstillingen Expo 2000 i Hannover neste år.

Reiselivsnæringen opplever store endringer. Det kreves en samlet og langsiktig innsats for relasjonsbygging mot kunder og øvrig bransje. Ved å øke tilskuddet til Norsk Turistråd (tidligere NORTRA) fra 82 til 93,5 millioner kroner ønsker Regjeringen å stimulere til økt innsats, bl.a. gjennom etablering av en internett- portal for internasjonal markedsføring av norsk reiseliv. Innen utgangen av året legger Regjeringen fram den nye reiselivsmeldingen for Stortinget.

Regjeringen foreslår at Norge blir medlem av EcoFund gjennom gjeldsslette til Polen. Dette vil bidra til å løse de store miljøutfordringer som landet står overfor og bidra til å utnytte norsk miljøkompetanse.

Tilskuddet til sysselsetting av norske sjøfolk videreføres med uendret innretning og refusjonssats (12 prosent). Verftsstøtten foreslås videreført med samme støttesatser som i år (9 og 4,5 prosent). Dette tilsvarer tillatte maksimumssatser i EU. Regjeringen foreslår også tiltak for å styrke ordretilgangen ved verftene, bl. a. ved å legge til rette for bygging av fiskefartøyer, kystvaktskip, ferger, hurtigrutefartøyer og forskningsskip. Det vises til Fiskeridepartementets, Forsvarsdepartementets og Samferdselsdepartementets budsjetter.

For øvrig er det foreslått 66 millioner kroner til videreføring av en undersøkelsesstoll i Svea på Svalbard i regi av Store Norske Spitsbergen Kulkompani.

Vedtatt budsjett 1999

Forslag
2000

Endring i pst

Programområde 05 Sivilt beredskap

05.00

Sivilt beredskap under Nærings- og handelsdepartementet

11,8

11,5

-2,5

Programområde 17 Nærings- og handelsformål

17.00

Administrasjon

131,7

153,0

16,2

17.10

Infrastruktur og kompetanseoverføring

339,0

344,8

1,7

17.20

Forskning og utvikling

1247,1

1284,1

3,0

17.30

Geologi og mineralressursforvaltning

139,0

139,1

0,1

17.40

Sjøfartsforvaltning

458,7

537,0

17,1

17.50

Aksjeselskaper

132,0

177,0

34,1

17.60

Næringsutvikling og -finansiering

994,1

1202,5

20,9

17.70

Eksportfremme

338,0

334,0

0,8

Sum før lånetransaksjoner

3791,4

4183,0

10,3

Lånetransaksjoner

34489,0

32945,0

-4,5

Sum Nærings- og handelsdepartementet

38280,4

37128,0

-3,0