7 Referanser og noter

7 Referanser og noter

Árnason, Ragnar (1995): The Icelandic Fisheries: Evolution and Management of a Fishing Industry, Fishing New Books, Oxford.

Árnason, Ragnar (1996a): “Property rights as an organizational framework in fisheries: the case of six fishing nations”, Department of Economics, University of Iceland.

Árnarson, Ragnar (1996b): “On the ITQ fisheries management system in Iceland”, Reviews in Fish Biology and Fisheries, 6, 63-90.

Ágústsson, Bergur I., Anne-Cathrine Nilsen og Bengt Dreyer (1995): “Verdiskapning og sysselsetting i norsk fiskeindustri”, rapport 6/1995, Fiskeriforskning.

Boyle, D. P. (1993): “New Zealand commerical fisheries: the Fisherman’s Guide to the Quota Management System”, Clement and Associates Limited, New Zealand.

Brattvoll, Ola og Terje Vassdal (1996): “En analyse av markedet for hvitfisk”, rapport utarbeidet for Christiania Bank og Kredittkasse og Eksportutvalget for fisk, Norges fiskerihøyskole, Universitetet i Tromsø.

Budsjettnemda for fiskerinæringen (1994): “Lønnsomhetsundersøkelser for fiskefartøyer 13m.l.l og over”.

Danielsson, Asgeir (1996): “Fishery management in Iceland”, National Economic Institute, Iceland.

ECON (1997): “Resultater og lønnsomhet i fiskeoppdrett og -foredling i 1996, ECON-rapport nr. 41/97, ECON Senter for økonomisk analyse.

Eythársson, Einar (1996a): “Theory and practice of ITQs in Iceland - privatization of common fishing rights”, Marine Policy, 20 (3), 269-81.

Eythársson, Einar (1996b): “Coastal communities and ITQ management. The case of Icelandic fisheries”, Sociologia Ruralis, 36 (2), 212-223.

Fiskeridepartementet (1935): “Innstilling angående spørsmålet om å organisere omsetningen av råfisk”, innstilling nr. IV fra den av Storting og Regjering i 1934 nedsatte komité til behandling av forskjellige spørsmål vedkommende fiskeribedriften (Den store fiskerikomité), avgitt 16. november 1935.

Fiskeridepartementet (1937): “Innstilling om fiskerienes lønnsomhet”, Innstilling nr. VIII (hovedinnstilling) fra den av Storting og Regjering i 1934 nedsatte komité til behandling av forskjellige spørsmål vedkommende fiskeribedriften (Den store fiskerikomité), avgitt 4. februar 1937.

Fiskeridepartementet (1996): “Fastsetjing av forskrift om einingskvoteordning for torsketrålarflåten”, kongeleg resolusjon.

Fiskeridirektoratet (1995): “Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier”, rapporter og meldinger nr. 7/1995.

Fiskeristatistikk 1991-1992, Statistisk sentralbyrå, 1995.

Grønhaug, Kjell (1992): “Et konkurransedyktig Norge - Fiskerinæringen”, Rapport nr. 74/92, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning.

Handelsdepartementet (1935): “Innstilling angående spørsmålet om å organisere omsetningen av råfisk”, Innstilling nr. IV fra den av Storting og Regjering i 1934 nedsatte komité til behandling av forskjellige spørsmål vedkommende fiskeribedriften (“Den store Fiskerikomité”), avgitt 16. november 1935.

Handelsdepartementet (1938): “Organisasjon av råfiskomsetningen”, innstilling fra en av Handelsdepartementet 9. oktober 1937 nedsatt komitJ (Råfiskkomiteen), avgitt 12. januar 1938.

Hannesson, Rágnvaldur (1991): “En samfunnsøkonomisk lønnsom fiskerinæring - struktur, gevinst, forvaltning”, Arbeidsnotat nr. 21/91, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning.

Hannesson, Rágnvaldur (1996): Fisheries mismanagement - the case of the North Atlantic Cod, Oxford: Fishing New Books.

Hernes, Gudmund og Torbjørn Trondsen (1986): “Fast i fisken? Fiskerinæringens markedsmuligheter, styringsproblemer og innovasjonsevne”, FAFO-rapport nr. 59, FAFO.

Hersoug, Bjørn og Petter Holm (1992): “Organisering som løsning eller som problem? Om bakgrunnen for råfiskloven og dannelsen av FOS”, Arbeidsnotat nr. 98/92, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning.

Innst. O. XIV (1938): “Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om midlertidig lov om omsetning av råfisk”.

Innst. O. XX (1951): “Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om lov om omsetning av råfisk”.

Innst. S. nr. 81 (1948):”Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om Råfisklovens gjennomføring”.

Lorentzen, Torbjørn (1995): “Næringsintern handel i fiskevarer i Danmark og Norge”, rapport nr. 43/95, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning.

Lorentzen, Torbjørn (1996a): “Noen erfaringer med bruk av kontrakter innen omsetning av makrell”, arbeidsnotat nr. 20/1996, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning.

Lorentzen, Torbjørn (1996b): “Organiserng av råfiskmarkedet og debatten om langsiktige kontrakter”, rapport nr. 56/96, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning.

Lorentzen, Torbjørn (1996c): “Bruk av kontrakter i fiskerinæringen - vurdert utfra et transaksjonskostnadsteoretisk perspektiv”, rapport nr. 57/96, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning.

Lorentzen, Torbjørn (1996d): “Samfunnsøkonomiske effekter av å bruke langsiktige kontrakter i førstehåndsmarkedet for fisk”, rapport nr. 63/96, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning.

Nilsen, Anne-Cathrine og Magne Kr. Steinholt (1994): “Driftsundersøkelsen i norsk fiskeindustri - driftsåret 1993”, rapport 7/1994, Fiskeriforskning.

Norges Råfisklag (1995): “Årsberetning 1994”.

Norges Sildesalgslag (1995): “Årsmelding 1994”.

NOU 1990:24: “Fiskeindustriens organisering og rammevilkår”.

Pálsson, Gisli (1997a): “The birth of the aquarium: The political ecology of Icelandic fisheries”, kommer i Tim Grey (red), The Politics of Fishing, Macmillan.

Pálsson, Gisli (1997b): “Learning by fishing: practical engagement and environmental concerns”, kommer i Fikret Berkes og Carl Folke (red), Linking Social and Ecological Systems: Institutional Learning for Resilience, Cambridge University Press.

Pálsson, Gisli og Agnar Helgason (1995): “Figuring fish and measuring men: the individual transferable quota system in the Icelandic cod fishery”, Ocean & Coastal Management, 28 (1-3), 117-146.

Pálsson, Gisli og Agnar Helgason (1996): “Social implications of quota systems: the Icelandic example”, Department of Anthropology, University of Iceland.

Odelstinget (1951): “Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om lov om omsetning av råfisk (innst. O. XX)”, sak nr. 5, forhandlinger nr. 73, 4. desember 1951.

Ot.prp. nr. 59 (1938):”Midlertidig lov om omsetning av råfisk”.

Ot. prp. nr. 61 (1951): “Om lov om omsetning av råfisk”.

Ot. prp. nr. 61 (1991-92): “Endringer i fiskerilovgivningen”.

Ot. prp. nr. 62 (1993-94): “Om lov om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v.”.

Runolfsson, Birgir (1996): “Community impact of the ITQ system in Iceland”, Department of Economics, University of Iceland.

Runolfsson, Birgir og Ragnar Arnason (1996): “Iceland’s experience with an individual transferable quota system”, Department of Economics, University of Iceland.

SND (1994): “En markedsorientert strategi for fiskerinæringen”, utredning på oppdrag fra Fiskeridepartement og Nærings- og energidepartementet, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, 1. oktober 1994.

SND (1996): “Norsk pelagisk fiskerinæring - utviklingstrekk, situasjon og framtidige utfordringer”, SND-rapport nr. 1-1996, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.

St. meld. nr. 3 (1948): “Råfisklovens gjennomføring”.

St. meld. nr. 93 (1982-83): “Om retningslinjer for fiskeripolitikken”.

St. meld. nr. 41 (1989-90): “Om gjennomføring av råfiskloven og tilvirkerloven i 1987 og 1988”.

St. meld. nr. 58 (1991-92): “Om struktur- og reguleringspolitikk overfor fiskeflåten”.

Toft, Anders og Trond Bjørndal (1994): “Produksjons- og kostnadsanalyse av nordnorsk konsumfiskeindustri”, Rapport nr. 66/94, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning.

Toft, Anders og Rágnvaldur Hannesson (1992): “Vurdering av alternative omsetningsformer for industrifisk”, Rapport nr. 30/92, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning.

Trondsen, Torbjørn (1992): “Price fluctuation and substitution in the groundfish market”, foredrag på 6. internasjonale konferanse i regi av The International Institute of Fisheries Economics and Trade, Paris, 6.-9. juli 1992.

Vassdal, Terje (1996): “Verdensmarkedet for kvitfisk: en statistisk analyse”, rapport utarbeidet for Chrstiania Bank og Kredittkasse og Eksportutvalget for fisk, Norges fiskerihøyskole, Universitetet i Tromsø.

(1) Pr. 1. september 1997 har salgsorganisasjonenes lovfestet rett til å godkjenne kjøpere. Godkjennelsen kan begrenses til bestemte fiskesorter, produksjonsanlegg og anvendelser og kan trekkes tilbake dersom kjøperen ikke har oppfylt (eller vil kunne oppfylle) sine forpliktelser overfor salgsorganisasjonen (nektelse og tilbaketrekking av godkjennelse kan ankes til Fiskeridepartementet). I henhold til lov om registrering som råfiskkjøper, vedtatt 24. juni 1994, men ennå ikke trådd i kraft, overføres den formelle godkjenningsordning til Fiskeridirektoratet. (Grunnen til at loven ennå ikke har trådd i kraft, skyldes arbeid med forskriften og EDB-register i Fiskeridirektoratet. Utvalget har fått opplyst at loven skal tre i kraft 1. januar 1998.) Kjøpere skal fremdeles forplikte seg til å overholde salgsorganisasjonenes forretningsregler. Loven gir dessuten direktoratet anledning til å stille vilkår om at kjøper må eie eller disponere godkjent mottaksanlegg. Fiskeridepartementet vil med loven “endre systemet med at salgslagene innenfor råfisklovens rammer i stor grad kan utøve skjønn med hensyn til hvem som godkjennes eller ikke” (Ot. prp. nr. 62 (1993-94), s. 1).

(2) På grunn av regelendringer for Fiskermanntallet kan tall f.o.m. 1983 ikke uten videre sammenlignes med tall fra tidligere år, og tallene i tabell 1 overdriver derfor nedgangen i antallet fiskere noe.

(3) Norges Sildesalgslags omsetningssystem er beskrevet i Toft og Hannesson (1992), som også inneholder en analyse av alternative omsetningssystemer for leveranser av industrifisk gjennom salgslaget.

(4) Norway Foods Ltd. AS har som eneste kjøper av brisling til hermetikkformål en årlig fastprisavtale.

(5) Inntil for få år siden differensiert Råfisklaget minsteprisene etter råstoffets anvendelse.

(6) Se f. eks. Lorentzen (1995) for en sammenligning av norsk og dansk fiskeforedlingsindustri. Lorentzen viser blant annet at mens bearbeidelsesgraden var 63% i dansk industri, var den 47% i norsk industri.

(7) For en nærmere analyse av norsk pelagisk fiskerinæring, se SND (1996).

(8) Trondsen (1992) analyserer utviklingen i de internasjonale markeder for fisk og fiskeprodukter, mens Brattvoll og Vassdal (1996) og Vassdal (1996) spesielt fokuserer på hvitfiskmarkedene i EU og USA.

(9) Hannesson (1996) diskuterer grunnleggende prinsipper for en effektiv fiskeriforvaltning samt erfaringene fra (den norske og internasjonale) forvaltning av den nord-atlantiske torskestamme. Árnason (1996a) gir en oversikt over ulike kvote- og rettighetsordninger for regulering av fiske, og oppsummerer og sammenligner erfaringer fra en rekke land som i større eller mindre grad har innført ordninger med omsettelige kvoter.

(10) Det finnes etterhvert en omfattende litteratur om det islandske kvotesystem. Fremstillingen her er basert på Arnason (1995, 1996b), Danielsson (1996), Eythórsson (1996a,b), Pálsson (1997a,b), Pálsson og Helgason (1995, 1996), Runolfsson (1996) og Runolfsson og Arnason (1996).

(11) Det er mindre unntagelser fra denne hovedregel. For det første omfatter kvoteordningen kun de 11 viktigste fiskeslag, som til sammen står for 95% av fangstene (for de øvrige slag er det altså fritt fiske). Vinterfiske med line er delvis uregulert. Dessuten kan mindre fartøyer under 6 GRT velge å bli unntatt fra kvotereguleringene og istedenfor drive linefiske i en begrenset periode av året.

(12) Et fartøy har mulighet til å overfiske 5% i forhold til årskvoten, til å overføre inntil 20% av årskvoten fra et år til det neste og til å overføre inntil 5% av verdien av årskvoten fra et fiskeslag til et annet. Disse regler har til hensikt å gjøre systemet fleksibelt i forhold til de tilfeldigheter som ofte bestemmer fiske og fangster.

(13) Pálsson og Helgason (1996) presenterer en sosialantropologisk analyse som er meget kritisk til det nye kvotesystem. Forfatterne mener at systemet favoriserer eierne av de større, vertikalt integrerte bedrifter på bekostning av de mindre, uavhengige rederier og mannskapene; “public discontent with the concentration of ITQs and the ensuing social repercurssions of this process is increasingly articulated in terms of feudal metaphors, including those of tenancy and the lords of the sea» (s. 1). Se også Eythórsson (1996b), Pálsson (1997a, b) og Pálsson og Helgasson (1995).

(14) Den politiske usikkerhet omkring en eventuell ressursskatt kan være en medvirkende årsak til at verdien av permanente kvoterettigheter er relativt lav i forhold til prisen på årskvoter.

(15) I referanselisten er opplistet sentrale forarbeider, inkl. Fiskeridepartementet (1937), Handelsdepartementet (1938), Ot. prp. nr. 59 (1938) og Innst. O. XIV (1938). Ytterligere momenter finnes i forarbeider til revisjonene i 1948 og 1951 (som var siste omfattende revisjon av lovteksten), bl.a. St. meld. nr. 3 (1948), Ot. prp. nr. 61 (1951), Innst. S. nr. 81 (1948), Innst. O. XX (1951) samt Odelstinget (1951).

(16) Oppfatningen ble ikke delt av alle. Mindretallet i «Den store fiskerikomité» av 1934 mente at « prissvingningene var en naturlig og nrdvendig frlge av variasjonene i det ilandbragte kvantum» (Ot. prp. nr. 59 (1938), s. 1).

(17) Statens minsteprisordning i 1936 og 1937 sikret prisene mot å falle helt til bunns. Komiteen som utredet organiseringen av råfiskomsetningen, påpekte kostnadene ved å administrere minsteprisordningen, men fremhevet særlig problemene ved svingende priser: « Det anarki, som hersker innen torskefiskeriene, har i første rekke gitt sig utslag i en stadig svingende råfiskpris.” (Handelsdepartementet, 1938, s. 4).

(18) I prinsippet kan prisdiskriminering øke samlet velferd, men dette forutsetter at total omsetning er større ved prisdiskriminering enn når prisen er den samme for alle kjøpere. Som forklart ovenfor, synes det i dagens situasjon mest naturlig å anta at samlet kvantum er bestemt av myndighetenes kvoteregulering og ikke avhenger av hvordan førstehåndsomsetningen er organisert. Fra et nasjonalt synspunkt er prisdiskriminering mellom forskjellige utenlandske markeder generelt sett gunstig i den grad det øker samlede eksportinntekter.

(19) For analyser av langsiktige kontrakter i norsk fiskerinæring, se Lorentzen (1996a,b,c,d).

(20) Legg merke til at gevinsten ved økt verdiskapning lengre nede i verdikjeden i hovedsak tilfaller fiskerne dersom total tilgang på råfisk er gitt (f. eks. bestemt av myndighetenes kvoteregulering), og spesielt dersom salgsorganisasjonene praktiserer omfattende prisdiskriminering etter kjøpernes betalingsevne. En økning i avkastningen i videreforedling eller detaljomsetning øker betalingsevnen for råfisk tilsvarende. Jo større utslag dette gir seg i den pris som betales for råfisk, jo mer reduseres incitamentene til innovasjon og effektivisering fordi aktørene ikke selv beholder gevinsten ved slike investeringer.

(21) Videre heter det: « Dersom denne produksjonsstrukturen og dermed den spredte bosetting skal kunne opprettholdes, bør det igjen kunne bli muligheter for å kompensere svake råstoffpriser med tilskudd og salg til vanskelige markeder med konjunkturfondsstøtte.»