Statsråd Lars Sponheim:

Åpningen av Oppgaveregisteret 18 november 1997

Kjære alle sammen,

Det er med glede jeg står her i dag som landets relativt "ferske" næringsminister og skal foreta den offisielle åpningen av Oppgaveregisteret. Nå er det jo slik at en statsråd "arver" enkelte saker fra sin forgjenger, og Oppgaveregisteret er et eksempel på dette. Jeg må jo si at dette var en arv jeg tok i mot med glede fordi Oppgaveregisteret like godt kunne vært et produkt fra den nye regjeringen. Et slikt tiltak rettet særlig mot de små og mellomstore bedriftene passer som hånd i hanske i vår politikk. Den regjeringen jeg er en del av har nemlig som en av sine viktigste målsetninger å bedre forholdene for de små og mellomstore bedriftene i dette landet. Jeg tror de som driver bedrifter vil merke at Norge nå har en regjering som i større grad skjønner hvordan verdier skapes. Men jeg må be om at forventningene ikke blir urealistisk høye. Det er ikke gjort i en håndvending å gjøre store endringer.

Det er et sentralt poeng i Voksenåsen-erklæringen at regjeringen vil legge til rette for utvikling av et lønnsomt og allsidig næringsliv over hele landet. Vi er opptatt av at veksten må dreies inn mot virksomhet i fastlands-Norge. Økt vekst her er imidlertid avhengig av næringslivets egen evne til å skape vekst, og er først og fremst et spørsmål om hvordan bedriftene klarer å utnytte tilgjengelige ressurser. Det er flere forhold som har betydning her, men akkurat i dag synes jeg det er viktig å trekke frem at vi med etableringen av Oppgaveregisteret vil frigjøre tid for norske bedrifter. Bedriftene vil nå etter hvert bruke mindre tid på utfylling av skjemaer og får dermed frigjort tiden til verdiskapende arbeid.

Regjeringens næringspolitikk særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter er også en del av vår distriktspolitikk. Veksten i sysselsettingen skal skje over hele landet og ikke bare i de sentrale strøk. Når vi i dag er her i Brønnøysund og ser hva som er bygd opp her; et toppmoderne nettverk av registre, viser det hvor vellykket distriktssatsing kan være. Dette vil vi ha mer av. For å få flere arbeidsplasser ut i distriktene vil flere faktorer ha betydning. Jeg vil imidlertid nevne et av mine hjertebarn i denne sammenheng, og det er vår satsing på IT-næringen. Utviklingen på IT-fronten gjør at vi i langt større grad kan kommunisere på tross av store avstander, og vi må benytte de mulighetene dette gir oss.

Regjeringen vil satse på de små og mellomstore bedriftene. Det er et mål for oss å gjøre det vesentlig lettere enn i dag å starte og drive småbedrifter. Det er min klare oppfatning at de små og mellomstore bedriftene i Norge har blitt stemoderlig behandlet, men dette skal vi nå gjøre noe med.

Det fremgår av Voksenåsen-erklæringen at vi skal legge frem en handlingsplan for små og mellomstore bedrifter. Vi vil sette fokus på småbedriftenes vilkår. Små og mellomstore bedrifter står for en viktig og økende andel av sysselsettingen i Norge. En sentral oppgave for oss er å gjøre det lettere for mennesker med ideer å skape nye fremtidsrettede arbeidsplasser. Vi vet at nye ideer og produkter ofte utvikles i små virksomheter, og at det på denne måten skapes grunnlag for vekst og verdiskapning innen nye områder og næringer.

For små bedrifter er det viktig at myndighetene intensiverer arbeidet med lov- og regelverksforenkling. En liten bedrift forholder seg i stor grad til det samme lovverket som en større bedrift. Svært mange opplever at lovverket er komplekst og ressurskrevende å etterleve. Ikke minst er det mange næringsdrivende som føler at skjemaveldet er en hemsko i deres hverdag.

Jeg er derfor glad for at vi har fått Oppgaveregisteret som jeg anser for å være et svært viktig tiltak for de små- og mellomstore bedriftene. Vi vet jo alle at det offentlige skjemaveldet i mange år har vært en stor belasning for næringslivet og særlig for de små og mellomstore bedriftene. Temaet har stått på den politiske dagsorden i mange år uten at det har ført til synlige konkrete resultater. Både regjering og storting har vært engasjert i arbeidet med å redusere det norske bedrifter oppfatter som det offentlige skjemaveldet. Det er vel imidlertid ikke tvil om at det først og fremst har vært næringslivets organisasjoner som i første rekke har arbeidet og lagt press på myndighetene for å få gjort noe med skjemaveldet. Det har da også vært tverrpolitisk enighet om at noe måtte gjøres på dette feltet.

Det er først i de senere årene at arbeidet med å få redusert skjemaveldet virkelig har skutt fart. Temaet kom for alvor opp på den politiske dagsorden da det i langtidsprogrammet for 1994-97 ble nedfelt en målsetting om å redusere bedriftenes innrapporteringer til det offentlige. Dette ble fulgt opp av det daværende Nærings- og energidepartementet som i 1993 satte i gang Oppgavepliktprosjektet. Det er arbeidet med Oppgavepliktprosjektet som har ført oss frem hit vi er i dag. Det er heller ikke grunn til å legge skjul på at Enhetsregisteret også har hatt betydning for etableringen av Oppgaveregisteret. Det var først etter etableringen av Enhetsregisteret i Brønnøysund i 1994 at vi virkelig så mulighetene for å få til en systematisk og omfattende utveksling av opplysninger som virkelig ville føre til lettelser for næringslivet og det offentlige. På slutten av 1994 besluttet derfor Nærings- og energidepartementet som et ledd i Oppgavepliktprosjektet å opprette en permanent database der samtlige oppgaveplikter til den offentlige forvaltning skulle registreres. Databasen er lagt til registrene i Brønnøysund.

Som dere skjønner har det altså først vært de siste års teknologiske utvikling som har gjort det mulig å komme hit vi står i dag med et Oppgaveregister fylt opp med bortimot 600 statlige oppgaveplikter. Dette viser hvor viktig det er å satse på utvikling av ny teknologi når vi ser hvilke muligheter som åpner seg og ikke minst hvilke resultater vi kan oppnå med ny teknologi. Jeg må få lov til å skryte litt av oss selv, for det er ikke tvil om at vi i Norge er langt fremme på dette feltet. Oppgaveregisteret er et utmerket eksempel. Registeret er egenutviklet, stort sett av forvaltningen selv. Ingen andre land har noe tilsvarende, og jeg har hørt at andre land er interessert i å etablere tilsvarende registre i sine egne land og derfor vil komme hit for å lære av oss. Dette viser at Norge har ressurser, og som regjeringen er svært opptatt av, må vi stimulere til videreutvikling av vårt potensiale.

Jeg vil understreke at intensjonen bak etableringen av Oppgaveregisteret først og fremst er å få redusert skjemaveldet, selv om det ikke eksplisitt fremgår av lovens formålsparagraf. Med Oppgaveregisteret har vi fått det verktøyet vi trenger for å få redusert oppgavepliktene. Det er nå den egentlige jobben begynner. Det store antallet statlige oppgaveplikter viser at det bør være mulighet for betydelige innsparinger og reduksjoner i antall oppgaveplikter. Dette skal Oppgaveregisteret ta tak i ved å finne frem til dobbeltrapportering og sørge for at offentlige etater gjenbruker informasjonen fra næringslivet. Oppgaveregisteret skal imidlertid ikke bare stoppe med dette. De skal også rette et kritisk søkelys på oppgavepliktene og utformingen av disse. Jeg mener ikke med dette å si at de offentlige etatene nødvendigvis etterspør informasjon de egentlig ikke trenger. I et samfunn som vårt trenger offentlige etater informasjon for å utføre sine forvaltningsoppgaver, og det har egenverdi for næringslivet at de gir informasjon til det offentlige. Vårt mål er at denne informasjonsmengden skal reduseres til det helt nødvendige, og Oppgaveregisteret er det verktøyet som kan hjelpe oss her. Som på alle andre områder må vi også her være litt kritiske til oss selv og se på om ting kan gjøres annerledes. Vi bør stille spørsmål ved om det virkelig er nødvendig at vi innhenter denne informasjonen fra næringslivet. Kanskje vi i steden kan bruke informasjonen fra naboetaten. I denne prosessen bør vi stille med åpne sinn og være villige til å snu på noen stener.

Jeg vil også trekke frem at utviklingen på IT-siden gir store utfordringer og muligheter for andre forenklinger for å lette bedriftenes byrder med innrapportering til det offentlige. Å legge forholdene til rette for at næringslivet kan innrapportere informasjonen elektronisk, er et tiltak regjeringen vil gi sin fulle støtte til.

Jeg og regjeringen er opptatt av at forvaltningen har et ansvar for å bruke IT effektivt i sitt arbeid. Regjeringen vil satse på IT for å fornye, forbedre og modernisere offentlig sektor. Dette har vi nå en glimrende mulighet til å gjøre i samordningsarbeidet mellom offentlige etater. Informasjonsoverføringen av opplysninger mellom de offentlige etatene vil skje elektronisk. Det må vel være ganske klart at offentlig forvaltning vil spare store ressurser på å få ferdig bearbeidet informasjon fra andre etater i steden for selv å måtte samle inn og bearbeide informasjonen fra næringslivet.

Oppgaveregisteret skal ha flere viktige funksjoner i tillegg til samordning av det offentliges informasjonsinnhenting. Både næringslivet og offentlig forvaltning skal kunne dra nytte av registerets tjenester. Siden det er næringslivet som sliter med innrapporteringen til det offentlige og best vet hvor skoen trykker, er det helt avgjørende å trekke næringslivet med i det videre arbeidet for å få bukt med skjemaveldet. Til dette har vi opprettet en egen brukergruppe med næringslivsrepresentanter som skal kunne komme med sine synspunkter på samordningsarbeidet og komme med råd om dette.

Avslutningsvis vil jeg si at med Oppgaveregisteret og de muligheter som åpner seg med dette, har vi nådd et historisk mål i arbeidet med å få redusert skjemaveldet som påhviler næringslivet. Selv om det ikke er gjort over natten å få redusert skjemaveldet, får vi nå et hjelpemiddel med Oppgaveregisteret som virkelig gir oss mulighetene. Regjeringen vil arbeide aktivt for at disse mulighetene skal bli fullt utnyttet slik at norsk næringsliv skal få bruke mer av tiden sin til å gjøre det de egentlig skal, nemlig produsere varer og tjenester.

Her i Brønnøysund har dere lang erfaring med registre og dere har også vist at dere håndterer registrene på en utmerket måte. Det er jeg sikker på at dere også vil gjøre med Oppgaveregisteret, og jeg er derfor glad for å kunne overlevere Oppgaveregisteret til dere.