Nærings- og handelsminister Lars Sponheim:

Innlegg i Stortingets trontaledebatt

24. oktober 1997

President,
Årets trontaledebatt er på mange måter en debatt om den gamle regjeringens siste ord og den nye regjeringens første. Som statsråd for næring og handel i den nye regjeringen skal jeg være den første til å si meg enig i den avgåtte Arbeiderpartiregjeringens formaning om at lav rente og stabil kronekurs - og ansvarlig økonomisk politikk i det hele tatt - er helt grunnleggende for Norge som samfunn og velferdsstat.

Men. Den politiske debatten blir veldig fattig om alt skal låses til så snevre rammer som dette. Det er jo så mange andre utfordringer som også er viktige. Det gjelder for eksempel hva vi som politikere kan gjøre med at svært mange mennesker føler seg små i møte med offentlige systemer og mister troen på fellesskapsløsninger. Det gjelder hvordan vi kan lage en god skole som forbereder ungene på det nye kunnskapssamfunnet. Eller det dreier seg om hvordan vi som nasjon skal kombinere rollen med å være stor i internasjonal handel og samtidig pådriver i forhold til menneskerettigheter. Eller hvordan vi skal møte økende fremmedfrykt og rasisme her hjemme.

Alt dette er eksempler på viktige debatter som handler om prinsipper og verdier like så mye som kroner og ører. Jeg tror en viktig årsak til at Arbeiderpartiet i årets valg ikke klarte å kopiere resultatet fra 1993 er at partiet gikk helt i vranglås i forhold til de viktige verdidebattene mange er opptatt av. Jeg tror ikke folk vil være med på å avfeie og latterliggjøre disse debattene som "kretsmesterskap i moralisme", slik det en gang ble sagt før valget.

Det ble sagt mye i denne debatten i går om årsakene til at vi fikk et regjeringsskifte. Jeg skal ikke gå inn videre inn på dem, men jeg tror det er viktig å få fram at konsekvensene for demokratiet er grunnleggende sunne. En ting er at det er nye folk som nå kan stikke hendene i departementsskuffene. Et slikt bytte i maktens korridorer er av og til et poeng i seg selv, og så får vi se da, om også andre enn Arbeiderpartiets folk er i stand til å styre landet. Som leder for et parti som tror på at vettet er rimelig jevnt fordelt i landet, og at alle partier har noe å bidra med, tror jeg det skal gå bra.

Det er også sunt at vi etter valget har fått en politisk debatt der nettopp verdier og prinsippielle spørsmål har fått en mer sentral plass. Det er gledelig at Høyre, Fremskrittspartiet og SV på en konstruktiv måte har tatt i mot disse utfordringene fra Regjeringen. Jeg håper at også Arbeiderpartiet vil komme etter. Tross alt er det i en del viktige spørsmål som synet på velferdsstaten et betydelig fellesskap mellom sosialdemokratiets grunnholdninger og sosiale-liberale holdninger i Regjeringens politiske plattform. Regjeringen vil derfor hele tiden være åpen for et samarbeid fra sak til sak med både venstre- og høyresiden i norsk politikk.

President,
Opposisjonspartiene har enkelte ganger pekt på at sentrumsregjeringen i noen bestemte saker har et annet syn enn flertallet i Stortinget. Det vil regjeringen selvsagt forholde seg til. Men det er også viktig å få fram at i en rekke viktige saker har skiftet av regjering ført til at regjeringens syn nå er overrensstemmende med stortingsflertallets. Dette er viktig fordi det gir muligheter for et helt annet driv på viktige politiske områder.

Den som måtte være i tvil om betydningen av dette, kan jo bare se på hvordan stortingsflertallets ønske om mer innsyn og åpenhet i politikken og forvaltningen ble fulgt opp i forrige periode. Gang på gang gjorde stortingsflertallet - som regel var det et flertall uten Arbeiderpartiet - vedtak om mer offentlighet. Den forrige regjeringen brukte alle de fire årene i forrige stortingsperiode på å ikke gjøre noe med disse påleggene fra Stortinget. Sentrumsregjeringen har mer åpenhet som en hovedsak for sitt arbeid, og dermed vil det raskt bli gjennomført viktige endringer på dette området.

Det samme forholdet har vi i næringspolitikken og i spørsmål om å legge til rette for at mennesker med ideer kan skape nye arbeidsplasser. Det skjedde en rekke forbedringer i næringspolitikken i forrige periode, men det var fordi stortingsflertallet uten Arbeiderpartiet ville det.

Det forteller mye at en av de siste tingene den forrige regjeringen gjorde, var å varsle omkamp om en rekke viktige tiltak som de siste årene er innført for å bedre forholdene for norsk næringsliv. Holdningen synes nesten å være at siden Norge nå går så det suser, så er det igjen rom for å tyne næringslivet, og særlig de små bedriftene, litt ekstra.

Denne holdningen er litt farlig. En viktig grunn til at norsk økonomi nå går så bra, er jo nettopp at det er skjer nyskapning hele tida. Uten denne tilveksten av nye ideer som omsettes i arbeidsplasser, kommer den gode utviklingen i norsk økonomi til å stoppe opp. De store, veletablerte bedriftene er viktige, men de bærer ikke landet alene. Vi trenger de små også, og det er de som er mest avhengig av at næringspolitikken oppmuntrer til nyskaping og nyetablering.

Men i stedet for en slik oppmuntring fikk de små i næringslivet som sliter med å få driften til å bære seg følgende avskjedshilsen fra den avgåtte regjering: Det skal bli vanskeligere å få tilgang på kapital til bedriften, driften skal bli dyrere gjennom utvidelse av sykelønnsansvaret og skattereglene skal skjerpes igjen.