Statsråd Lars Sponheim

Innlegg på hovedstyremøte i NHO

5. november 1997

Jeg må få starte med å si at jeg som ny næringsminister setter stor pris på invitasjonen til dagens hovedstyremøte. Som dere har sett, har mange pekt på at et regjeringsskifte og nye folk i ledelsen av departementene av og til er sunt for demokratiet. Jeg vil legge til at jeg tror at et slikt skifte er sunt for næringslivet også, og for den dialogen som hele tiden skal være der mellom næringslivets organisasjoner og Regjeringen. Forhåpentligvis er det slik at et nytt mannskap bringer med seg nye ideer som kan gi nye resultater i samarbeid med næringslivet.

Nå er det jo slik at ingen som overtar et statsrådskontor får starte med helt blanke ark. Derfor vil situasjonen for næringslivet i en tid framover ikke bare være preget av den nye regjeringens politikk, men også av den gamle regjeringens handlinger. Det er jo ikke bare negativt. Det skjedde en del viktige forbedringer for næringslivet i forrige stortingsperiode, selv om Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten. Jeg sier selv om, ikke for å polemisere mot den avgåtte regjeringen, men for å understreke at det i alt vesentlig var stortingsflertallet som sørget for disse viktige endringene. Situasjonen var på mange måter slik at vi hadde et næringsvennlig stortingsflertall, og en mer motvillig regjering. Etter valget er dette stortingsflertallet fremdeles intakt, og Norge har i tillegg fått en regjering som også er velvillig innstilt overfor næringslivet. Jeg tror at de som driver bedrifter vil merke at landet nå har en regjering som i større grad skjønner hvordan verdier skapes.

Men jeg må be om at forventningene ikke spennes for høyt med en gang. Forslaget til statsbudsjett fra den avgående regjering var jo preget av at den ikke lenger trengte ta hensyn til stortingsflertallets oppfatninger om næringspolitikken. Derfor fikk vi et budsjettforslag som med sine forslag om reversering av forbedringer i delingsmodellen, fjerning av aksjerabatter, rederibeskatningen og en rekke andre forslag var utpreget næringsfiendtlig. Den nye regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet vil bli lagt fram på fredag, men jeg kan med en gang si at det ikke er mulig i denne runden å ta bort absolutt alt av Jagland-regjeringens negative avskjedshilsninger til næringslivet.

1. Næringspolitiske utfordringer

1.1. Fra oljeøkonomi til fastlandsbasert næringsliv.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å si litt om de næringspolitiske utfordringene framover, og det med en noe lengre tidshorisont enn statsbudsjettet for 1998. Trygging av velferden er et overordnet mål for Regjeringen, og verdiskapingen i næringslivet er en helt nødvendig forutsetning for den velferden vi i fellesskap nyter godt av.

Den kraftige veksten i norsk økonomi de siste årene har i stor grad vært basert på en rekordhøy olje- og gassutvinning, kombinert med høy dollarkurs. Regjeringen ønsker å utnytte dagens gunstige økonomiske situasjon til å redusere oljeavhengigheten. Dette betyr å legge til rette for økt verdiskaping i fastlandsbasert næringsliv. En gradvis overgang fra en oljebasert økonomi til framtidas fastlandsbaserte næringsliv, krever offensiv satsing fra såvel myndigheter som private aktører. Investeringer, forskning og utvikling må i større grad dreies inn mot virksomhet i fastlands-Norge. Det er helt avgjørende at Norge framstår som et attraktivt land for investeringer og næringsvirksomhet.

En sunn økonomisk politikk må ligge til grunn for en aktiv næringspolitikk. Vi må unngå at de gode konjunkturene brukes til å undergrave næringslivets konkurranseevne og vekstmuligheter. Derfor må det totale offentlige og private forbruket holdes på et nivå som ikke bidrar til overoppheting av økonomien. Og må vi stramme inn, må vi unngå innstramninger som ensidig velter kostnadene over på bedriftene.

1.2. Et lønnsomt og allsidig næringsliv

Økt vekst i fastlandsbasert næringsliv avhenger av næringslivets egen evne til å skape vekst. Dette er først og fremst et spørsmål om hvordan bedriftene klarer å utnytte tilgjengelige ressurser i en tid der vi er inne i en sterk vekst- og omstillingsperiode drevet fram av teknologiske nyvinninger og markedsintegrasjon. Omstillingsevne, nyskaping og evne til å utnytte nye muligheter er egenskaper som de fleste næringsdrivende vil få bruk for. Da må også næringspolitikken innrettes slik at bedriftene på best mulig måte er rustet til å mestre de utfordringene de står overfor.

Det er et sentralt poeng i Voksenåsen-erklæringen at Regjeringen vil legge til rette for utvikling av et lønnsomt og allsidig næringsliv over hele landet. Dette innebærer et sterkere fokus på utviklingen av desentraliserte og livskraftige næringsmiljøer, og sterkere fokus på småbedriftene.

1.3. Internasjonalisering

Samtidig må næringspolitikken også rettes inn mot den sterke internasjonaliseringen. Det er jo ikke lenger slik at det bare er tradisjonelle og store eksportbedrifter som må ha et internasjonalt perspektiv på sin virksomhet. Også små og mellomstore bedrifter i alle deler av landet må forholde seg til internasjonaliseringen. Næringslivet blir stadig mer koordinert og integrert over landegrensene, blant annet gjenno informasjonsteknologiske nettverk. Vi har både en teknologisk utvikling som knytter markedene sammen, og en politisk utvikling som fører til at markeder som tidligere har vært underlagt politisk kontroll i økende grad utsettes for åpen konkurranse.

Regjeringen har et medansvar for å legge til rette for lønnsomme bedrifter, både ute- og hjemmekonkurrerende. Målet vårt er å bygge opp et helhetlig virkemiddelapparat som både kan bistå bedriftene på hjemstedet, og, om det trengs, bistå dem hele veien ut til potensielle markeder utenlands. Dette er særlig viktig for de stadig flere små kunnskapsbaserte bedriftene som retter oppmerksomheten utover landets grenser.

2. Sentrale elementer i en næringspolitisk strategi

Hvilke elementer i næringspolitikken mener den nye Regjeringen kan bidra til en slik utvikling? Jeg vil spesielt trekke fram fire hovedområder:

• Det skal satses på småbedrifter.
• Kunnskap skal bli den viktigste ressursen.
• Aktivt eierskap skal stimuleres som en god og ansvarsfull eierform
• Og, informasjonsteknologiens muligheter skal utnyttes.

2.1. Utvikling av småbedriftene

Det er et mål for Regjeringen å gjøre det vesentlig lettere enn i dag å starte - og å drive - småbedrifter. Regjeringen varsler i Voksenåsdokumentet at vi skal legge fram en handlingsplan for små og mellomstore bedrifter. Dette betyr ikke at Regjeringen ikke ser de store bedriftenes viktige rolle, men det er et uttrykk for at vi ønsker å rette et særlig sterkt fokus på småbedriftenes vilkår.

Små og mellomstore bedrifter står for en viktig og økende andel av sysselsettingen i Norge, og en stor del av disse bedriftenes verdiskaping skjer i distriktene. En sentral oppgave for oss er å gjøre det lettere for mennesker med ideer å skape nye framtidsrettede arbeidsplasser. Vi vet at nye ideer og produkter ofte utvikles i små virksomheter, og at det på denne måten skapes grunnlag for vekst og verdiskaping innen nye områder og næringer.

For småbedriftene er det viktig at vi får redusert det kompliserte skjemaveldet bedriftene møter. En liten bedrift forholder seg i stor grad til det samme lovverket som en større bedrift. Svært mange opplever at lovverket er komplekst og ressurskrevende å etterleve. Dette understreker behovet for å intensivere arbeidet med lov- og regelforenkling.

Tilgang på risikovillig kapital er av vesentlig betydning for å realisere nyskaping og omstilling. Spesielt nyetableringer og små bedrifter kan stå overfor problemer med å skaffe tilstrekkelig kapital i det private markedet. Som næringsminister vil jeg derfor legge vekt på å videreutvikle SND slik at det kan bli det verktøyet som små bedrifter trenger. Dette innebærer at fondets virksomhet i større grad rettes inn mot de små bedriftene som har det største utviklingspotensialet også i distriktene. SND må være villig til å ta større risiko og skjerpe sin distrikts- og kvinneprofil. Den desentraliserte administrasjonen som SND nå bygger opp, vil innebære at bedriftene får et lokalt kontaktpunkt de kan henvende seg til. Dette kontaktpunktet vil også kunne informere bedriftene om andre virkemidler enn de som SND forvalter, blant annet ordningene under Norges forskningsråd.

Politikken overfor småbedriftene må dreie seg om mer enn regler og virkemiddelapparat. Holdninger og kultur er like viktig. Jeg synes nok at mange har fått et for fjernt forhold til det å drive næring, og til mennesker som lever av et regnskap og ikke bare en lønn. Altfor mange av dem som satser og sliter for å skape arbeidsplasser og verdier føler veldig sterkt at de ikke akkurat møter velvilje når de ber om hjelp fra et offentlig kontor. Derfor er en viktig del av arbeidet rettet mot småbedriftene å fremme en annen og mer positiv holdning til det å drive næringsvirksomhet. Det handler med andre ord om å fremme respekten for at næringsdrivende skaper verdier.

En annen ting vi kan gjøre noe med, er å innføre mer forutsigbarhet når det gjelder tilbakemelding i forhold til søknader og svar på henvendelser fra offentlige kontorer. Det er næringslivet avhengig av, men her har oppfølgingen fra det offentlige være svært varierende. Regjeringen vil fremme et forslag om å innføre tidsfrist for forvaltningens saksbehandling.

Vi vet at i flere sektorer er det i dag stor mangel på arbeidskraft. Det er derfor nødvendig med en smidigere tilnærming i forhold til spørsmålet om midlertidige ansettelser. Loven må kunne håndheves mer fleksibelt i bransjer og næringer der det er store svingninger i produksjon og etterspørsel.

2.2. Kompetanseheving og kunnskapsutvikling

Det andre sentrale innsatsområdet i næringspolitikken er utvikling av kompetanse. I en tid da kunnskap og anvendelse av ny teknologi blir en mer og mer dominerende faktor har Norge med sin sterke økonomi en særegen mulighet til både å:

1. investere i mennesker gjennom en sterkere satsing på utdanning og kompetanseheving og
2. bedre vilkårene for forskning.

Kompetanse er en sentral konkurransefaktor for alle deler av næringslivet, og blir stadig viktigere sett i forhold til kapital, naturressurser og billig arbeidskraft. Næringslivets tilgang på kompetent arbeidskraft og den enkelte bedrifts evne til å utnytte og utvikle de ansattes potensiale, er dermed kritiske faktorer for vekst og verdiskaping. Regjeringen ønsker i sterkere grad enn Jagland-regjeringen å sette de menneskelige ressursene i fokus. Satsing på utdanning og kompetanse er en langsiktig investering i mennesker og livskvalitet. Retten til fullverdig utdanning skal være lik for alle. Kompetanse må utvikles som vårt næringslivs fremste konkurransefortrinn. Det må spesielt legges vekt til kompetanseutvikling i småbedriftene.

Regjeringen vil følge opp med å øke utdanningskapasiteten på de områdene der de i dag er stor mangel på kvalifisert arbeidskraft, ikke minst gjelder det for IT-bransjen.

Forskning er avgjørende for å øke kunnskapsbasen og for å kunne bruke kunnskapen til å finne nye anvendelser. Det er en nær sammenheng mellom forskningsinnsats og omstillingsevne og verdiskapingen i næringslivet. Innsats rettet mot forskning og utvikling utgjør derfor en sentral del av Regjeringens næringspolitikk.

Regjeringen ønsker å bidra til at den totale norske forskningsinnsatsen på sikt kommer på nivå med gjennomsnittet for OECD-landene. Offentlige ordninger som tar sikte på å skaffe til veie såkornkapital som kan stimulere til FoU og nyetableringer basert på ny kunnskap og nye ideer, spiller en sentral rolle her.

2.3. Stimulering av aktivt eierskap

Utvikling av kompetanse er også nært knyttet til eierskap i bedriftene, som jeg nevnte som det tredje hovedelementet i vår næringspolitiske strategi. Regjeringen legger betydelig vekt på å utvikle eierskap som en strategisk ressurs i næringsutviklingen. I motsetning til den forrige regjeringen ønsker denne Regjeringen å stimulere til aktivt, personlig eierskap i stedet for statlig og institusjonelt eierskap.

Skatte- og avgiftssystemet er et viktig element for å få til dette. Delingsreglene må ikke være en konkurranseulempe for aktive eiere. Endringene som Stortinget vedtok i delingsreglene i vår var et skritt i retning av lempeligere beskatning av aktive eiere. Å reversere disse endringene, slik Jagland-regjeringen har foreslått, er ikke i tråd med vår oppfatning av å stimulere til aktivt eierskap og må unngås.

Rabattene i formuesbeskatningen av aksjer ble i sin tid opprettet for å stimulere kapitaltilgangen til næringslivet, spesielt til de mindre bedriftene. Rabattene kan også vurderes ut i fra hensynet til aktive eiere. Aksjer i ikke-børsnoterte bedrifter er som kjent i dag verdsatt til 30 prosent av skattemessig bokført verdi. Ikke-børsnoterte bedrifter er svært ofte små bedrifter. Eierne av småbedriftene er igjen ofte aktive eiere. Jagland-regjeringen foreslo å oppheve denne rabatten. Regjeringen mener at en eller annen form for rabattordning i formuesverdsettelsen av aksjer i slike bedrifter er en måte å stimulere til aktivt eierskap på. Vi vil komme tilbake til dette i vårt budsjettforslag.

Familieeide bedrifter er karakterisert av aktivt eierskap. Regjeringen er opptatt av at det ikke skal være ugunstig å videreføre denne eierformen. Generasjonsskifte i bedriftene må ikke medføre urimelige kostnader for familiebedriftene.

Innretningen i Regjeringens eierskapspolitikk vil videre bli drøftet i en tilleggsmelding til Jagland-regjeringens melding om eierskapet i norsk næringsliv.

2.4. Utvikling og anvendelse av IT

Det siste jeg vil ta opp er utvikling og bruk av informasjonsteknologi. Rask utvikling innenfor IT, gir store utfordringer og muligheter. Regjeringen ønsker aktivt å stimulere til utvikling og bruk av slik teknologi fordi det:

• 1er nødvendig for å fremme konkurransedyktig næringsvirksomhet,
• 2fordi det gir mulighet for desentralisering av bedrifter,
• 3det gir muligheter til å jobbe i nettverk, og kan på den måten redusere ulemper ved småskaladrift
• 4og fordi IT gjennom elektronisk handel og markedsføring via nett kan åpne for et større markedspotensiale.

-5

Utviklingen av IT-næringen i seg selv er i første rekke næringens eget ansvar. Myndighetenes rolle vil her være å legge forholdene til rette på et overordnet nivå. Tilstrekkelig utdanning av arbeidskraft med IT-kompetanse vil være et viktig bidrag. Jeg vil også i denne sammenhengen ta initiativ til å vurdere den skattemessige behandlingen av opsjonsordninger, som er av spesiell betydning for å tiltrekke IT-ekspertise.

Nå er det ikke uten en forhistorie at opsjoner har fått noe negativt over seg i Norge. Men jeg tror uansett at dette instrumentet er helt nødvendig for at nystartede bedrifter skal kunne holde på dyktige medarbeidere. Disse bedriftene kan jo ikke konkurrere på lønn i dag. Da er det ønskelig at de som et alternativ kan holde på ansatte ved å tilby dem en andel i et forventet, fremtidig overskudd i bedriften.

Det offentliges rolle er imidlertid først og fremst å legge til rette for at bruk av IT blir et effektivt redskap i utviklingen av hele næringslivet. Dette omfatter blant annet ansvar for å utvikle en landsomfattende IT-infrastruktur. Dette er nødvendig for at bedrifter både sentralt og i distriktene effektivt kan ta i bruk IT i driften.

Det offentlige har videre et ansvar for selv å bruke IT effektivt i sitt arbeid. Regjeringen vil bruke IT til å fornye, forbedre og modernisere offentlig sektor. IT gir for eksempel muligheter for elektronisk innrapportering av data fra næringslivet. Sammen med forenkling i eksisterende lov og regelverk, samt en reduksjon i eksisterende oppgaveplikter, vil dette føre til viktige lettelser i hverdagen for næringslivet.

Regjeringen har samlet det overordnete ansvaret for arbeidet med informasjonsteknologi til Nærings- og handelsdepartementet. Mitt håp er at vi skal få til en effektiv samordning av IT-arbeidet som gjøres i alle departementer, og at det skal merkes gjennom større tempo i den offentlige IT-politikken og flere synlige resultater av den. Første tiltak er den næringsrettede IT-planen som legges fram ved årsskiftet. Planen skal være direkte rettet mot næringslivet, og særlig små og mellomstore bedrifter.

Før jeg avslutter, vil jeg gjerne understreke at det selvsagt er et mål også for denne Regjeringen å sørge for at norsk næringsliv opererer i åpne, internasjonale markeder med forutsigbare og ikke-diskriminerende rammebetingelser.

EU utgjør et hovedmarked for norsk næringsliv, både når det gjelder handel og næringssamarbeid. Regjeringen vil legge EØS-avtalen til grunn for å skape gode rammebetingelser for norsk næringsliv i Europa, og føre en aktiv politikk for at avtalen skal tjene norske interesser. Avtalens bestemmelser om deltakelse og politisk dialog vil stå sentralt her. Bruk av vetoretten vil bare være aktuelt i spesielle saker av norsk interesse der alle andre veier er prøvd, og ut fra en helhetlig vurdering av de samlede norske interesser.

3. Avslutning

Jeg har forsøkt å gi dere et innblikk i noen hovedlinjer i den nye Regjeringens næringspolitiske strategi. Det som er karakteristisk for næringsutviklingen er at den er påvirket av en rekke enkeltstående elementer, nasjonale og internasjonale, som sammen utgjør en kompleks helhet. Dette gjør det nødvendig med en bred og helhetlig tilnærming til næringspolitikken. Regjeringen vil foreta en grundig vurdering av næringspolitikken i en egen stortingsmelding som skal fremmes våren 1998. Som dere skjønner av det jeg har sagt her, vil forhold som småbedrifter, kunnskaps- og kompetanseutvikling og IT være tema som vil bli vektlagt sterkere enn før. Jeg håper meldingen kan legge grunnlag for en interessant og nyttig næringspolitisk debatt både i Stortinget og i sentrale næringsmiljøer og -organisasjoner.

Takk for oppmerksomheten!