Statssekretær Odd Hellesnes, Nærings- og handelsdepartementet:

Sentrumsregjeringens syn på reiselivsnæringens utvikling

Norsk Reiselivskonferanse, Bergen, 7. november 1997

1. Innledning

Ettersom det nylig har vært et regjeringsskifte er forsamlingen antagelig nysgjerrig på om dette bringer noen nyheter av betydning for reiselivet. I en slik sammenheng er det vel neppe tvil om at det mest interessante spørsmålet på kort sikt er om det blir merverdiavgift på tjenester. Hva som kommer til å skje med myndighetenes innsats for reiselivet gjennom støtte til reiselivets eksportinnsats i regi av NORTRA, er meg bekjent også knyttet stor spenning til. Jeg vil starte med disse spørsmålene først, for så også å si noe om den øvrige innsatsen fra Regjeringen for å bidra til reiselivets utvikling. Foredraget har følgende struktur:

· Sentrumsregjeringens innstilling til merverdiavgift på overnattinger og transport.

· Sentrumsregjeringens holdning til finansiering av reiselivets eksportinnsats gjennom NORTRA.

· Hovedinnholdet i sentrumsregjeringens innsats overfor reiselivet.

2. Merverdiavgift på overnattinger og transport

I Voksenåsen-erklæringen har Regjeringen fastslått sin politikk når det gjelder merverdiavgift både på overnattinger og transport. Her heter det bl a at:

"En sentrumsregjering vil bygge videre på det potensialet som reiselivsnæringen har. Det vil bli lagt vekt på at næringen er konkurranseutsatt og at den er sårbar for negative endringer i rammebetingelsene. Reiselivsnæringen skal fortsatt være fritatt for merverdiavgift."

Dette burde være et tydelig og klart standpunkt for Regjeringens håndtering av spørsmålet i forbindelse med budsjettbehandlingen. Saken kan imidlertid komme opp igjen som et innspill fra annet politisk hold. Argumentasjonen for dette er kjent fra tidligere, nemlig at overnattings- og transportbedriftene, som så mange andre tjenesteytende bedrifter, "lever med" et unntak fra dagens regler. I dagens avgiftssystem er alle varer i utgangspunktet avgiftspliktige hvis de ikke er spesielt unntatt. Tjenester er generelt unntatt, og bare tjenester som nevnes i loven er avgiftspliktige. En eventuell "speilvending" av hjemmelen for avgiftsplikt for tjenester innebærer at alle typer tjenester i utgangspunktet blir avgiftspliktige, med mindre unntak vedtas.

Med jevne mellomrom diskuteres muligheten for en speilvending av merverdiavgiftsloven. Begrunnelsen for dette er bl a at merverdiavgiften bør være en mest mulig generell beskatning av forbruk. Videre har tjenestenes andel av privat forbruk økt fra ca 38 pst i 1970 til om lag 45 pst i dag, og andelen er forventet å stige. En utvidelse av grunnlaget for merverdiavgiften vil slik sett være en måte å øke statens inntektsgrunnlag på framover.

Et argument for å inkludere hotellovernattinger i merverdiavgiftsloven bunner også i avgrensningsproblemer ved beregning av avgifter for hoteller som også har servering. Som kjent er denne typen tjenester momsbelagt.

Disse konsekvensene av å holde kommersielle overnattinger utenfor merverdiavgiftsloven må veies opp mot de økonomiske, sysselsettingsmessige og distriktsmessige konsekvensene.

Enkelte hevder at næringslivets fradragsrett for merverdiavgift på kjøp av hotelltjenester ihvertfall delvis vil kompensere for de negative konsekvensene. Dette vil imidlertid kun være av betydning for den yrkesrelaterte trafikken. De aller fleste overnattingsbedrifter har i mer eller mindre grad denne type trafikk, men det er store variasjoner. De fylkene som har lavest andel yrkesrelatert trafikk, mao der fradrag for inngående merverdiavgift på hotelltjenester i mindre grad vil kunne oppveie effekten av merverdiavgift på kommersielle overnattinger, har også lavest kapasitetsutnyttelse og lavest lønnsomhet.

Reiselivsbedriftene i distriktene er i langt større grad enn reiselivet i og omkring større byer rettet mot ferie- og fritidsmarkedet. Dette markedet er mer prisfølsomt enn det yrkesrelaterte markedet og opplever sterk konkurranse fra andre land. En sterk prisøkning på reiselivsproduktene vil kunne føre til redusert etterspørsel og svakere lønnsomhet i en allerede hardt presset næring.

Det har vært utført ulike beregninger for å kunne anslå hvordan merverdiavgift på hotellovernattinger ol vil påvirke sysselsettingen og utviklingen i reiselivet generelt. Resultatene varierer, avhengig av hvordan modellene er bygget opp. Det som imidlertid er helt klart er at med et reiseliv som opplever sterk konkurranse fra andre land og som sliter med svak lønnsomhet, er ikke denne regjeringen beredt til å utsette reiselivsnæringene for ytterligere innstramming i rammevilkårene ved å pålegge merverdiavgift på kommersielle overnattinger.

3. Reiselivets eksportinnsats

Myndighetene har i en rekke år bidratt til den internasjonale markedsføringen av Norge som turistmål gjennom tilskuddet til stiftelsen NORTRA. Dette har vært en viktig innsats fra myndighetene for å fremme næringsvirksomhet basert på reiseliv i Norge.

For reiselivsnæringene, som opererer i en sterk og stadig mer omskiftelig internasjonal konkurranse, vil en offensiv innsats overfor markedet også i tiden framover være viktig for å lykkes. Sentrumsregjeringen vil derfor støtte opp om eksportinnsatsen i regi av NORTRA i tiden framover.

3.1. Vilkårene for reiselivets eksportinnsats

Fra etableringen og fram til 1996 har myndighetenes medvirkning til eksportinnsatsen i regi av NORTRA vist en formidabel økning. I 1996 var den statlige finansieringen på hele 98,5 mill. kroner, som er en økning med nesten 75 pst siden 1991. I 1997 ble det bevilget 90,5 mill. kroner, mens bevilgningen for 1998 i det fremlagte budsjettet fra Jagland-regjeringen er foreslått et ytterligere kutt på 7,5 mill. kroner i forhold til 1997.

NORTRA har varslet om at budsjettkuttet vil medføre omfattende reduksjoner i aktivitetsnivået med nedleggelse av avdelingskontorene i Helsinki, Stockholm, Milano og New York, samt nedleggelse av representasjonskontorene i Brüssel og Bern. Kuttet vil også ifølge NORTRA, få konsekvenser bl a for samarbeidsprosjektet med landbruket, markedsføringssamarbeidet med de norske kongressbyene og markedsføringen mot Sørøst-Asia. Dette er store omlegginger i reiselivets eksportinnsats som det er viktig å tenke gjennom konsekvensene av.

3.2. Tilleggsproposisjon - sentrumsregjeringens syn

I arbeidet med tilleggsproposisjonen som Regjeringen presenterer i dag, er det lagt vekt på å unngå betydelige negative konsekvenser som forventes av det foreslåtte kutt i bevilgningen. Det er særlig hensynet til de mindre bedriftene og næringen i distriktene som er viktig i den prioriteringen som er gjort. I en situasjon med betydelig økt konkurranse fra oversjøiske destinasjoner, og ikke minst fra våre naboland der satsningen på internasjonal markedsføring trappes opp, er bevilgningen til NORTRA viktig. Spesielt for de aller minste bedriftene. Regjeringen har langt på veg forsøkt å møte NORTRA sine krav for 1998 i sin tilleggsproposisjon.

3.3. Utfordringer framover

Siden etableringen av NORTRA i 1986 har det skjedd store endringer i samfunns- og næringsliv, og både markeder, etterspørsel og konkurransesituasjonen har skiftet i takt med endringene. Rask teknologisk utvikling, bl a innen informasjonsteknologi og transport, har bidratt til at transaksjonskostnader reduseres, grenser fjernes, avstander reduseres og nye distribusjonskanaler vokser fram. For reiselivet har dette gitt nye markedsmuligheter både innen ferie- og fritidsmarkedet og forretningsmarkedet, samtidig som det har stilt økte krav til omstilling og til nye mer effektive måter å organisere arbeidet på.

Det har da også skjedd store endringer i og omkring NORTRA bare i løpet av det siste året. NORTRA fikk ny ledelse i april i år. NORTRA fokuserer i dag på økt markedsorientering, produktutvikling og betydelig økt effektivitet i arbeidet med å markedsføre Norge i utlandet. Ny fire-års strategi skal legges fram for styret i desember i år. Som et ledd i effektiviseringen er det også foretatt interne omorganiseringer med reduksjoner i bemanningen ved NORTRAs hovedkontor, og det er varslet omstrukturering i uteapparatet.

NORTRAs bruk av den offentlige bevilgningen er todelt. Profileringsmidler går til profilerings- og informasjonstiltak og strategimidler brukes som medfinansiering i samarbeidsprosjekter med næringsaktørene bl a om produktmarkedsføring. En viktig oppgave framover er å øke andelen næringsfinansiering på aktiviteter der NORTRA tilbyr tjenester som bedriftene selv har et hovedansvar for, slik som ren markedsføring/salg. For å lykkes i dette tror jeg det blir avgjørende at NORTRA legger opp strategiene i samsvar med næringens signaler, og tilrettelegger sine tjenester slik at næringen ser seg tjent med å bruke NORTRA.

En dynamisk organisering av samarbeidet mellom de ulike aktørene i reiselivet er viktig framover for å unngå dobbeltarbeid og for å oppnå økt effekt av de samlede midlene som næringene disponerer i markedet. I denne sammenheng er det viktig å huske på at endel av omsetningen innenfor typiske reiselivsnæringer (overnatting og servering) ikke påvirkes av NORTRAs aktiviteter (lokal servering, kurs, m.v), mens en stor andel av omsetningen i næringer som ikke regnes som reiselivsnæringer kommer fra utlendinger forbruk i Norge. Kanskje særlig på destinasjonsnivå er det viktig at de som tjener på utenlandske turister i Norge også bidrar til felles markedsføringsinnsats i utlandet.

NORTRA er opptatt av langsiktighet i finansieringsvilkårene for å kunne planlegge aktiviteten og gjøre en mest mulig effektiv og god innsats for norsk reiseliv. Dette er selvsagt også Regjeringen opptatt av. Jeg vil imidlertid understreke betydningen av at det gjøres en skikkelig innsats for å synliggjøre effektene og betydningen av innsatsen, bl a gjennom å vise den betydning reiseaktiviteten har for Norge i form av inntekter, opprettholdelse av tjenestetilbud og bosetting i distriktene, sysselsetting, m.v. og som samfunnssektor. Det er dette som er det viktigste grunnlaget for virksomheten til NORTRA, og som framtidig finansiering vil baseres på. I denne sammenheng må også selve finansieringsmodellen være gjenstand for løpende vurdering.

4. Sentrumsregjeringens innsats overfor reiselivet

Myndighetene ivaretar på flere områder oppgaver som bidrar til å legge rammer om, og tilrettelegge forholdene for næringsutvikling. Hovedelelementene i den økonomiske politikken, som den generelle pris- og kostnadsveksten, rentenivået og valutakursene, uten tvil rammevilkår som for reiselivet har størst betydning for lønnsomhet og konkurranseevnen.

Sentrumsregjeringens særlige vektlegging av små og mellomstore bedrifter og næringslivet i distriktene, vil selvsagt bety vektlegging av reiselivsnæringene. Regjeringen planlegger å fremme en stortingsmelding om næringspolitikk våren 1998 hvor næringslivets utfordringer, også reiselivsnæringenes, skal belyses og hovedlinjer i politikken skisseres. Den bebudede handlingsplanen for SMB vil selvsagt også bli viktig for reiselivsnæringene fordi de er dominert av små bedrifter.

Viktige mål med den næringspolitiske innsatsen, herunder innsatsen overfor reiselivsnæringene, er å bidra til realisering av det potensialet disse næringene har for inntekter og arbeidsplasser. Målet om en miljømessig holdbar utvikling ligger selvsagt i bunnen. Oppgaven er først og fremst knyttet til å legge forholdene til rette for at lønnsom virksomhet kan finne sted i alle deler av landet, basert på potensialet for turisme og reiselivsaktivitet som er tilstede nasjonalt og internasjonalt. I det videre vil jeg kort kommentere områder vi skal se nærmere på når det gjelder reiselivet.

4.1.Koordinering av myndighetenes innsats overfor reiselivet

Myndighetene har et ansvar og en viktig oppgave når det gjelder å samordne den offentlige innsatsen rettet mot næringslivet slik at målene om verdiskaping og sysselsetting nås mest mulig effektivt. Dette krever helhetstenkning, koordinering og samarbeid mellom ulike sektorer på nasjonalt plan, og mellom ulike parter på sentralt, regionalt og lokalt plan. Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har et koordineringsansvar for reiselivsspørsmål. Dette innebærer at departementet koordinerer og tar opp spørsmål som vedrører reiselivsnæringer. Samtidig har NHD et ansvar for å få fram reiselivsinteressene i forbindelse med politikkendringer som har innvirkning på reiselivets rammevilkår og konkurransesituasjon.

Det er flere departementer som bidrar til utvikling av reiselivsvirksomhet. Gjennom BU-midlene til omstilling innen landbruket, satser Landbruksdepartementet (LD) betydelige ressurser på utvikling av bygdeturisme. Også Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) bidrar både gjennom bedriftsrettede og infrastrukturrettede virkemidler med mål om å sikre bosetting og sysselsetting i alle deler av landet. Dette har gitt et virkemiddelapparat som er uoversiktlig og som framstår lite målrettet.

For å medvirke til en helhetlig virkemiddelinnsats overfor reiselivet har NHD i samarbeid med KAD, LD, SND og NORTRA gjort en innsats for å få fram helhetlige og samordnede strategier og prinsipper for myndighetenes virkemiddelbruk i 1996. Dette arbeidet er fulgt opp overfor det ytre apparat (regionale SND-kontor, fylkeskommuner, fylkesmenn) i 1997. SND sammen med Statens Landbruksbank har i fellesskap gjennomført regionale informasjonsmøter for å fremme sterkere regionalt samarbeid og felles strategier overfor reiselivet.

På sentralt plan skjer samarbeidet i en gruppe på administrativt plan der NHD, KAD, LD, SND, NORTRA og Statens Landbruksbank deltar. Aktuelle spørsmål tas opp løpende i denne gruppen.

4.2. Kompetanseutvikling

Reiselivsnæringene er sammesatt og preges av et stort mangfold bedrifter med ulik og svært variert kompetanse. Jeg ser det derfor som viktig at kompetanseutvikling også prioriteres i tiden framover. Innsatsen vil videreføres på ulike områder for å å få fram forskning om reiseliv, god statistikk og å fremme kompetanseoppbygging i bedriftene. Viktig innsats som kan nevnes er bl a:

· Forskning - Et eget program for reiselivsforskning i Norges Forskningsråd videreføres. Formålet er å bygge opp og styrke forsknings- og undervisningskompetansen til støtte for næringene og offentlig forvaltning.

· Programmet "Satsing i reiseliv" ved Norges Handelshøyskole skal få fram utdanningskompetansen og forskning innen reiseliv opp på doktorgradsnivå.

· Statistikk - Prosjekter for utvikling av reiselivsstatistikk gjennomføres, bl a prosjekt i SSB for utvikling av en bedre statistikk om overnattingssektoren.

· Kompetanseoppbygging i bedriftene - En egen bedriftsstipendiatordning for reiselivsnæringene eksisterer for å bidra til rekruttering av medarbeidere med høyere utdanning i bedriftene.

Det er viktig å arbeide videre for å sikre at reiselivsbedriftene får tilgang til markedsinformasjon tilpasset deres behov, slik at bedriftene i større grad kan ta hensyn til markedets signaler. NORTRA har et særlig ansvar for å medvirke til at kompetanse om markedene tilføres bedriftene. Virkemiddelapparatet, spesielt SND, vil på bakgrunn av sin rolle og kompetanse, ha et ansvar sammen med bedriftene for å bidra til at generell markedsinformasjon omsettes i konkrete forretningsstrategier og lønnsomme investeringer.

4.3. Miljøtilpasning

Miljøkvalitet er en viktig del av det norske reiselivsproduktet. Dette gjelder miljøkvaliteten internt i bedriftene og kanskje spesielt i natur og omgivelser. Bedriftene - dvs. eiere, ledelse og ansatte - og myndighetene har i fellesskap et ansvar for å bidra til at aktiviteten innenfor reiselivet skjer på en miljømessig forsvarlig måte og i samsvar med markedets forventninger.

Næringen har selv sett behovet for å møte de utfordringer som vi står overfor i miljøsammenheng for å få til en utvikling av norsk reiselivsnæring som miljømessig er holdbar. Det var et initiativ fra miljøutvalget i Reiselivets Fellesråd som var utgangspunktet for at en arbeidsgruppe med representanter for næringen og forvaltningen, og organisasjonene ble nedsatt i 1995 for å konkretisere og komme med forslag til oppfølging av problemstillingene som reiselivsutviklingen har i natur- og miljøsammenheng. Anbefalingene forelå høsten 1996 og dette er et arbeid som må videreføres.

Her mener jeg det er viktig at organisasjonene i næringen og bedriftene selv sitter i førersetet og tar et ansvar for videre oppfølging av miljøutfordringene, slik at produkter og reisemål utvikles med en kvalitet og et innhold som samsvarer med markedets forventninger. Når det gjelder oppfølging av oppgaver som er viktige for næringens miljøprofil, men som den enkelte bedrift selv har begrenset innflytelse på (f eks infrastruktur som vann, avfall, mm), vil bedriftene og næringene trolig tjene på å innta en sterkere pådriverrolle overfor ansvarlige aktører.

Ryddighet i etterlevelsen av lover og regler

God forretningsetikk gjennom etterlevelse av lover og regler, ryddighet i arbeidsbetingelser og ansettelsesforhold o.l., er nødvendig for at den samlede innsatsen i bedriftene skal kanaliseres mot viktige oppgaver for å tilfredsstille markedets forventninger til produkt og kvalitet.

Gjennom lov om severingsvirksomhet har Nærings- og handelsdepartementet satt fokus på økonomiske uregelmessigheter og kriminaliteten innen serveringsbransjen. Loven bygger på hotellovutvalgets utredning om ny serveringslov som ble avgitt i mars 1996 og skal erstatte gjeldende hotellovs regler om serveringsvirksomhet, samt oppheve hotellovens regler om overnattingsvirksomhet da vi ikke lenger ser behov for regulering av denne virksomheten.

Loven trer i kraft f.o.m. 1.1.98, og er basert på at dagens bevillingssystem videreføres hvor adgangen til å drive serveringsvirksomhet er betinget av tillatelse fra kommunen. Videre skjerpes kravene til den som søker om bevilling samt andre sentrale personer i tilknytning til serveringsvirksomheten. Det stilles krav til faglige kvalifikasjoner for styrer. Styrer må gjennomføre en etablererprøve som skal sikre at vedkommende har visse grunnleggende kunnskaper om lovgivning av betydning for hvordan serveringsvirksomhet skal utøves.

4.5. Kontakt mot reiselivet

Jeg må også understreke at jeg vil være opptatt av å få til en god dialog med organisasjonene, både på arbeidsgiver- og arbeidstagersiden, om næringens rammevilkår og spørsmål som virker på reiselivets konkurransesituasjonen. Jeg håper at en god kontakt kan etableres gjennom "kontaktforum for reiseliv", som ble etablert av en av mine forgjengere. Forhåpentligvis får jeg anledning til et første møte her allerede før årsskiftet.

5. Avslutning

Jeg håper dette har gitt klarhet i noen områder som vil stå i fokus framover. Trolig vil det i bli mange og interessante diskusjoner om reiselivets vilkår framover.

Til slutt, takk for oppmerksomheten.