Statsråd Lars Sponheim

Innlegg: Stortingets behandling av innstilling fra næringskomiteen om statsbudsjettet for 1998

8. desember 1997

President,
Når vi ser hva som ligger av tiltak i næringskomiteens innstilling, kan vi spørre oss om dette faktisk innebærer et kraftig løft for småbedriftene og næringslivet forøvrig. Og svaret er vel at det i år ikke har vært rom for de helt store satsingsforslagene på dette budsjettområdet. De viktigste kursendringene for næringslivet i denne budsjettrunden, ligger på skattesiden. Det er her det har vært mest påkrevet å slå tilbake de næringsfiendtlige forslagene som Jagland-regjeringen kom med.

Men det er da noen viktige endringer også i næringskomiteens innstilling. Ikke minst er jeg svært godt fornøyd med at vi i og med denne innstillingen er ferdig med siste etappe på veien mot en samordning av IT-politikken i ett departement. Vi kan nå konsentrere innsatsen om å få på plass en helhetlig IT-strategi, ikke minst i forhold til næringslivet. Det viktigste i en slik strategi på dette området må være å legge forholdene bedre til rette for økt bruk av IT i hele næringslivet. Jeg tenker da ikke minst på de små bedriftene som ofte har store problemer med å komme igang med den nye teknologien. Her ligger det noen usynlige barrierer som vi må få bukt med.

Vi må også få på plass rammebetingelser som gjør at IT-næringene kan vokse og skape nye løsninger. For at næringene skal klare dette, må de få tak i dyktige medarbeidere med riktig IT-kompetanse. Dette stiller krav til både utdanningssystemet og til avlønningssystemer. Jeg kan love at vi skal komme grundig tilbake til disse problemstillingene i meldinger og fremlegg i det nye året.

Det er også gledelig at vi i forhold til Jagland-regjeringens budsjett har fått styrket satsingen på reiselivsnæringen og Norge som turistland. Reiselivsnæringen er en av våre viktigste vekstnæringer med stor betydning for sysselsettingen i distriktene. Mange av småbedriftene har ikke et eget markedsføringsapparat, og disse kan nå dra nytte av den økte satsingen som gjøres gjennom NORTRA. Dette kan gi positive ringvirkninger for lokalmiljøene, og samtidig gi betydelige skatte- og avgiftsinntekter til statskassen.

President,
det er bred politisk enighet om at skipsstøtten er en del av et internasjonalt subsidieregime som vi ikke ønsker å opprettholde. Men så lenge OECD-avtalen om å få slutt på disse subsidiene ikke har trådt i kraft, er det ikke mulig for Norge å alene fjerne subsidiene. Vi må ta hensyn til konkurransesituasjonen for norske verft. Men samtidig er situasjonen ved norske verft nå såpass god at det må være rom for en mindre reduksjon i tilskuddsatsene. Jeg tror de norske verftene fremdeles kan hevde seg bra i konkurransen med de støttesatser som ligger i næringskomiteens innstilling.

Det kan virke forvirrende at ingen vet eksakt hvordan skipsbyggingsmarkedet vil utvikle seg og hvordan endringer i støttesatser påvirker tilbud og etterspørsel. Jeg har merket meg at Arbeiderpartiet har svært optimistiske anslag for hvilke prosentsatser som kan opprettholdes med begrensede støttebeløp, og pessimistiske anslag for hva industrien kan klare å oppnå av kontrakter i 1998. Norsk skipsfart har stort sett gjennomgått en positiv utvikling de siste årene. Dette skyldes både rederibeskatningen og tilskuddene til sysselsetting av sjøfolk. Når det gjennom budsjettforhandlingene i Stortinget ble klart at et flertall ønsket å bruke mer penger innenfor skipsfart, er jeg enig i komiteens prioritering tilskuddsordningen for norske sjøfolk forlenges, i påvente av en mer treffsikker ordning.

President,
som jeg har vært inne på ved flere anledninger, ser jeg årets budsjettprosess kun som et første skritt på veien mot en mer næringsvennlig næringspolitikk. Neste år vil det bli anledning til å foreta en helhetlig presentasjon av den kurs Regjeringen ønsker næringspolitikken skal ha i årene fremover.

Gjennom tilleggsmeldingen om eierskap og Stortingsmeldingen om næringspolitikk, ser jeg fram til å legge grunnlaget for en bred næringspolitisk debatt her i Stortinget. Vi må da komme nærmere inn på hvordan vil skal videreutvikle et lønnsomt og variert næringsliv i hele landet. Det blir også viktig å ivareta småbedriftenes spesielle behov i det store bildet. Ved å legge forholdene bedre til rette for aktivt eierskap, kompetanseutvikling og nyskaping, ser jeg store muligheter for en styrket næringspolitisk innsats. Jeg inviterer alle partier til å delta konstruktivt i den brede næringspolitiske debatten, til det beste for samfunn og næringsliv.