Markedene i Asia mot år 2000

"Markedene i Asia mot år 2000 - forventninger, risiko og muligheter"

Konferanse i Norges Eksportråd, Oslo, 03.06.98.

Åpningsinnlegg ved Nærings- og handelsminister Lars Sponheim

ASIA-PLANEN - ET VERKTØY FOR LANGSIKTIG SATSING MOT ASIA.

Møteleder, mine damer og herrer.

La meg aller først slutte meg til den velkomsthilsen som administrerende direktør Vogt allerede

har fremført, til denne konferansen som arrangeres i samarbeid mellom Nærings- og

handelsdepartementet og Norges Eksportråd.

Dagens tema er høyaktuelt på flere måter, og ikke bare fordi det har vært mye oppmerksomhet

omkring den økonomiske utviklingen i Asia det siste året. Dagens tema er også på sin plass fordi

nettopp det faktum at utviklingen på den andre siden av jordkloden får så mye oppmerksomhet

som den gjør, er en god illustrasjon på hva slags verden vi står overfor i dag:

En verden der geografisk avstand betyr stadig mindre.

En verden der kapital, varer, mennesker, informasjon, teknologi, verdier og kultur flyter

friere og raskere på tvers av nasjonale grenser enn noen gang tidligere i historien.

En verden der bedriftene i økende grad knyttes sammen i verdikjeder over landegrensene.

En verden der økonomisk oppgang såvel som nedgang i en del av verden, får ringvirkninger

som merkes i alle verdenshjørner.

Historien om Asias vekst og krise er med andre ord også historien om globaliseringens tidsalder.

Jeg vil derfor bruke mye av min tilmålte tid her i dag til å sette dagens tema inn i en bredere

sammenheng, der mitt hovedpoeng vil være at det arbeidet vi gjør mot Asia er en integrert del av

vår samlede næringspolitikk. Et slikt perspektiv føles ikke mindre relevant ved at det bare er få

dager siden jeg hadde gleden av å presentere Regjeringens Stortingsmelding om

næringspolitikken.

Meldingen er det første dokument i sitt slag som belyser og analyserer de utfordringer og

muligheter globaliseringen innebærer for Norge i sin fulle bredde. I meldingen slås det fast at

den store utfordringen vi står overfor i en globalisert økonomi er å sørge for at Norge fortsatt

skal være et velferdssamfunn der folk kan føle trygghet for lokalsamfunnet, arbeidsplassen og

miljøet. Avgjørende for at vi skal kunne nå denne målsettingen er at vi fortsatt kan ha et

lønnsomt og levedyktig næringsliv i dette landet.

Med dette utgangspunkt må næringspolitikken være både flerdimensjonal og helhetlig. Vi må

sikre at Norge fortsatt vil være et attraktivt land å drive næringsvirksomhet i, samtidig som vi

må legge forholdene til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene i en globalisert

økonomi.

For at våre bedrifter skal kunne utnytte disse mulighetene er det en sentral oppgave å sikre gode

rammebetingelser gjennom internasjonale regelverk og samarbeidsordninger, samt å tilby

virkemidler og tjenesteytelser for å støtte opp om bedriftenes virksomhet i markedet.

Myndighetenes innsats for å støtte opp om bedriftenes internasjonalisering er av særlig stor

betydning i forhold til de nyere og mer fjerntliggende markedene, ettersom bedriftene der stilles

overfor andre og mer krevende utfordringer enn på de tradisjonelle markedene. Norge og norsk

næringsliv er ofte lite kjent. Forretningskulturen og den lokale kultur i sin alminnelighet er

fremmed. De politiske forholdene, juridiske forhold og andre rammebetingelser for

næringsvirksomheten vil som regel også være annerledes enn det som er kjent fra mer

nærtliggende omgivelser. Likeledes vil relasjonsbygging i forhold til politiske myndigheter og

offentlige institusjoner ofte være langt viktigere. Spesielt i forbindelse med investeringer og

andre former for etableringer, vil kravet til kompetanse og innsikt i lokale forhold utgjøre en stor

utfordring for bedriftene.

Myndighetene kan i en slik sammenheng spille en sentral rolle ved å legge forholdene til rette

gjennom informasjons- og profileringstiltak, og gjennom langsiktig relasjonsbygging i form av

blant annet politisk kontakt, besøksutveksling og kulturelt samarbeid, samt ved å tilby

bedriftene tjenester i form av bl.a. informasjon, rådgivning og døråpning. Mindre bedrifter med

liten erfaring fra internasjonale markeder vil ha et særlig behov for en slik aktiv tilretteleggelse

og støtte fra myndighetenes side.

Regjeringen legger derfor stor vekt på å opprettholde og videreutvikle myndighetenes

virkemidler og tjenestetilbud for å støtte opp om bedriftenes fremstøt i de nye vekstmarkedene,

ikke minst med tanke på de små og mellomstore bedriftenes særlige behov.

Asia representerer utvilsomt det viktigste av de nye vekstmarkedene.

Norsk samhandel med Asia utgjør nå i underkant av 10% av vår totale utenrikshandel. Legges

norsk eksport av skipsfartstjenester og andre tjenester til, blir Asias betydning for norsk økonomi

enda mer betydelig. Samtidig vet vi at det er rundt 900 norske bedrifter som er etablert bare i

Øst-Asia. Hele bredden av norsk næringsliv er representert, fra skipsfart og de store

industrilokomotiver, til små høyteknologiske nisjebedrifter og konsulentselskaper.

Den nærmest eksplosive veksten vi har vært vitne til i Asia fikk et brått tilbakeslag i fjor sommer

og høst. Verdenssamfunnets engasjement, og de fleste landenes villighet til å reformere sine

institusjoner og strukturer har imidlertid bidratt sterkt til troen på at "tigrene" før eller senere vil

komme ut av krisen med en sunnere og åpnere økonomi, og forhåpentligvis også med et åpnere

samfunn i sin alminnelighet. Regionen vil fortsatt omfatte nær 2/3 av verdens befolkning, med

det potensiale det innebærer, både som marked og som økonomisk aktør. De store

investeringene i infrastruktur og kunnskap utgjør også et solid grunnlag for fremtiden.

Selv om det sikkert kan være mange synspunkter på spørsmålet om hvor lang tid det vil ta før de

enkelte landene kan sies å ha lagt krisen bak seg, tror jeg likevel at få vil være villig til å

argumentere imot at Asia fremstår som en stadig viktigere aktør i verdensøkonomien og for den

saks skyld også i verdenssamfunnet mer generelt.

Som myndigheter må vi uansett anlegge et langsiktig perspektiv for vår virksomhet. Arbeidet for

å sikre et lønnsomt og levedyktig næringsliv kan ikke baseres på kortsiktige betraktninger.

En av årsakene til at Asiaplanen i sin tid ble utviklet var nettopp erkjennelsen av at altfor mye av

vårt arbeide for å fremme norsk eksport og internasjonalisering hadde likhetstrekk med jo-jo-spill

og troll-i-eske-metoder. Vi var flinke til å markere oss sterkt gjennom storstilte arrangementer,

for deretter å forsvinne ut i glemselen like fort som vi kom, for så å gjøre et nytt skippertak et

annet sted, slik haren hopper fra tue til tue. Effekten av vår innsats ble deretter, og vår

troverdighet som samarbeidspartner ble neppe styrket av denne måten å arbeide på.

Ikke minst i forhold til en region som Asia er det avgjørende å beholde et langsiktig perspektiv.

Dersom man lar engasjementet følge konjunkturene, vil man raskt miste fotfestet.

Markedsadgang krever tålmodig arbeid for å etablere forbindelser og relasjoner som må pleies i

både gode og i mindre gode tider.

Asiaplanen ble også utviklet på bakgrunn av erkjennelsen av at vårt arbeid for eksport og

internasjonalisering var preget av for mye tilfeldiget og uten klare mål, samtidig som de ulike

deler av virkemiddelapparatet i for stor grad arbeidet hver for seg og uten noen felles visjon.

Asiaplanen ble derfor etablert som et næringspolitisk verktøy for å få større effekt ut av vår felles

innsats, ved å bidra til en mer langsiktig, mer målrettet og bedre samordnet virksomhet.

Hele bredden av myndighetenes virkemidler for å fremme norsk eksport og internasjonalisering

står til disposisjon. Disse omfatter

multilaterale og bilaterale handelspolitiske avtaler,

nasjonale og internasjonale finansielle virkemidler,

markedsaktiviteter i form av kontaktassistanse, døråpning, informasjon og rådgivning, samt

profileringstiltak i form av informasjon og kulturutveksling.

For å bidra til en mer fokusert og effektiv innsats er det i Asiaplanen identifisert særskilte

satsingsområder - vannkraft, petroleum, miljøvern, fisk og fiskeprodukter, skipsutstyr og

informasjonsteknologi - der myndigheter og næringsliv samarbeider om å identifisere og

iverksette konkrete prosjekter og tiltak.

Det er videre etablert samarbeidsformer som skal bidra til å bedre dialogen mellom bedriftene

og myndighetene, slik at myndighetenes virksomhet i størst mulig grad reflekterer bedriftenes

behov. På samme måte er det etablert samarbeidsformer som skal bidra til å bedre samarbeidet

og samordningen mellom de ulike myndighetsorganene.

En vellykket satsing krever at ulike virkemidler sees i sammenheng. En grunntanke i Asiaplanen

er at arbeidet med å utvikle politisk dialog og politiske forbindelser, arbeidet for å fremme

handel og økonomiske forbindelser, og arbeidet med profilering av Norge og fremme av norsk

kultur og kompetanse, blir utnyttet som gjensidig forsterkende elementer i en helhetlig strategi

for å etablere en solid posisjon i Asia.

Argumentet for en slik helhetlig tilnærming forsterkes ved det faktum at Asias betydning i

verdenssamfunnet ikke bare er knyttet til regionen som økonomisk aktør. Enhver tilnærming til

Asia må ha som utgangspunkt at Asia også er en region med økende politisk og kulturell

egentyngde i verdenssamfunnet i sin alminnelighet.

Dette innebærer også at vi ikke kan se våre næringspolitiske ambisjoner isolert fra andre

sentrale målsettinger. Derfor heter det også i Asiaplanen at de næringspolitiske målsettingene

skal oppnås innen rammen av norsk utenrikspolitikk for øvrig, herunder ikke minst med hensyn

til å fremme respekten for menneskerettighetene, fremme en demokratisk utvikling og fremme

en bærekraftig utvikling.

Det er selvfølgelig ikke lett å måle resultatene av et tiltak som Asiaplanen. Vi vil likevel gjøre et

forsøk gjennom den evalueringen vi vil gjennomføre til høsten. Uten å foregripe denne, kan vi slå

fast at Asiaplanen har hatt mange positive virkninger.

Vi har fått til en bedre dialog mellom myndigheter og næringsliv.

Vi har fått til en mer fokusert innsats innenfor de prioriterte næringssektorene.

Vi har fått til en bedre samordning av virksomheten, både ute i markedet og mellom

institusjonene her hjemme. Asiaplanen har i denne sammenheng også vært en

inspirasjonskilde for det generelle arbeidet med å styrke samordningen av det

eksportfremmende arbeidet ved våre utenriksstasjoner. "Team Norway"-tankegangen som

først ble lansert i Asiaplan-sammenheng, er nå en ledesnor for all vår virksomhet på dette

området.

Asiaplanen har også utvilsomt bidratt til å fokusere på de utfordringer og muligheter Asia byr på.

Gjennom seminarer og konferanser som denne har Asiaplanen bidratt til å styrke vår kollektive

kunnskap og kompetanse. På samme måte har Asiaplanen også blitt lagt merke til i Asia. Den

har bidratt til å høyne vår profil og styrke vår troverdighet som en seriøs og konkurransedyktig

aktør.

Asiaplanen har også bidratt til å utforske nye og utradisjonelle måter å arbeide på. La meg i

denne sammenheng trekke fram det arbeidet som pågår for å stimulere forsknings- og

teknologisamarbeidet med land i Sørøst-Asia. Dette arbeidet fokuserer blant annet på å etablere

et firkant-samarbeid mellom bedrifter og forskninginstitusjoner i Norge og tilsvarende

konstellasjon på den andre siden. En slik modell gir ikke bare mulighet for utvikling av ny

kunnskap og teknologi i forskningsmiljøene i de to land. Ettersom bedrifter fra begge sider er

med fra starten av, vil denne modellen legge et godt grunnlag for utvikling av et kommersielt

samarbeid mellom bedriftene på sikt.

For å følge opp disse ambisjonene er det etablert et unikt samarbeid i form av en

FoU-representant som er utplassert i Singapore, og som finansieres i felleskap av bedrifter,

Norges Forskningsråd, Teknologisk Institutt og over Asiaplanens budsjett. Dette hadde ikke

vært mulig uten at de ulike aktørene hadde hatt et langsiktig perspektiv og øynene åpne for

mulighetene som kan skapes ved samarbeid på tvers av tradisjonelle og institusjonelle

skillelinjer.

La meg i denne sammenheng tillate meg å igjen trekke linjene tilbake til næringsmeldingen. Et

hovedpunkt i meldingen er nemlig de utfordringer og muligheter som den teknologiske

utviklingen innebærer. Regjeringen legger derfor stor vekt på å stimulere utviklingen av

kunnskap og kompetanse, blant annet gjennom å styrke samhandlingen mellom forskning og

næringsliv. En sentral del av dette arbeidet vil være å stimulere utviklingen av allianser og

samarbeid mellom norske og utenlandske bedrifter om teknologiske innovasjonsprosesser.

Som et konkret tiltak i denne sammenheng, foreslår Regjeringen å slå sammen virksomheten til

Norges Industriattacheer og Norges Eksportråds uteapparat, slik at det etableres integrerte

handels- og teknologikontorer. Vi tror dette vil gi en mer effektiv, samordnet og fleksibel

organisering av det internasjonalt rettede virkemiddelapparatet som samtidig tar inn over seg

erkjennelsen av at teknologi blir en stadig viktigere del av veien mot nye markeder.

La meg før jeg avslutter tillate meg å komme med en aldri så liten utfordring. Det gjelder et

punkt i arbeidet med Asiaplanen der vi kanskje ser et særlig behov for forbedringer, nemlig i

dialogen mellom næringslivet og myndighetene. Vi ønsker at myndighetenes virkemidler og

tjenesteytelser skal være solid forankret i næringslivets behov. Skal vi få det til, må vi vite hvor

skoen trykker.

Jeg vil derfor utfordre dere i bedriftene - som brukere - til å bli enda flinkere til å komme med

innspill til oss på myndighetssiden. Vi tar mer enn gjerne i mot både mer generelle synspunkter

på våre virkemidler og tjenesteytelser, men også konkrete forslag til tiltak og fremstøt som f.eks.

delegasjonsreiser og andre profileringsaktiviteter. Likeledes tar vi gjerne imot informasjon om

handelspolitiske problemer bedriftene måtte støte på ute i markedet for videre oppfølging fra

myndighetssiden i bilateral og multilateral sammenheng. Ute i markedene står

utenriksstasjonene og de øvrige deler av uteapparatet til deres tjeneste. Her hjemme står såvel

mitt som andre departementer, Eksportrådet, Forskningsrådet, Teknologisk Institutt og

veiledningstjenesten rede til å ta imot innspill og forslag.

Jeg har i dag forsøkt å sette Asiaplanen inn i en større sammenheng - som en del av en helhetlig

næringspolitikk som tar globaliseringen på alvor. Utviklingen det siste året i Asia viser til fulle at

globaliseringen innebærer både muligheter og utfordringer, såvel som klare risiki. Jeg håper at

denne konferansen vil bidra til å gi et nyansert og realistisk bilde av alle disse sidene ved den

aktuelle situasjonen i Asia.

Det er også mitt håp, når dere nå skal gå mer i dybden for å analysere forventninger, risiko og

muligheter i markedene i Asia, at dere ikke mister av syne det langsiktige perspektivet som må

ligge til grunn for vår virksomhet. La meg i hvert fall på vegne av meg selv og Regjeringen slå

uttrykkelig fast at vi fortsatt skal være en aktiv og helhjertet støttespiller for norsk næringslivs

satsing utenfor landets grenser, også i Asia, der Asiaplanen fortsatt vil være grunnlaget for vårt

arbeid.

Lykke til med resten av dagen, og takk for oppmerksomheten.