Statsråd Lars Sponheim

Asia-planen - et verktøy for langsiktig satsing mot Asia

Åpningsinnlegg under konferansen "Markedene i Asia mot år 2000 - forventninger, risiko og muligheter" i Norges Eksportråd, Oslo, 3. juni 1998

Møteleder, mine damer og herrer.

La meg aller først slutte meg til den velkomsthilsen som administrerende direktør Vogt allerede har fremført, til denne konferansen som arrangeres i samarbeid mellom Nærings- og handelsdepartementet og Norges Eksportråd.

Dagens tema er høyaktuelt på flere måter, og ikke bare fordi det har vært mye oppmerksomhet omkring den økonomiske utviklingen i Asia det siste året. Dagens tema er også på sin plass fordi nettopp det faktum at utviklingen på den andre siden av jordkloden får så mye oppmerksomhet som den gjør, er en god illustrasjon på hva slags verden vi står overfor i dag:

• En verden der geografisk avstand betyr stadig mindre.
• En verden der kapital, varer, mennesker, informasjon, teknologi, verdier og kultur flytere friere og raskere på tvers av nasjonale grenser enn noen gang tidligere i historien.
• En verden der bedriftene i økende grad knyttes sammen i verdikjeder over landegrensene.
• En verden der økonomisk oppgang såvel som nedgang i en del av verden, får ringvirkninger som merkes i alle verdenshjørner.

Historien om Asias vekst og krise er med andre ord også historien om globaliseringens tidsalder. Jeg vil derfor bruke mye av min tilmålte tid her i dag til å sette dagens tema inn i en bredere sammenheng, der mitt hovedpoeng vil være at det arbeidet vi gjør mot Asia er en integrert del av vår samlede næringspolitikk. Et slikt perspektiv føles ikke mindre relevant ved at det bare er få dager siden jeg hadde gleden av å presentere Regjeringens Stortingsmelding om næringspolitikken.

Meldingen er det første dokument i sitt slag som belyser og analyserer de utfordringer og muligheter globaliseringen innebærer for Norge i sin fulle bredde. I meldingen slås det fast at den store utfordringen vi står overfor i en globalisert økonomi er å sørge for at Norge fortsatt skal være et velferdssamfunn der folk kan føle trygghet for lokalsamfunnet, arbeidsplassen og miljøet. Avgjørende for at vi skal kunne nå denne målsettingen er at vi fortsatt kan ha et lønnsomt og levedyktig næringsliv i dette landet.

Med dette utgangspunkt må næringspolitikken være både flerdimensjonal og helhetlig. Vi må sikre at Norge fortsatt vil være et attraktivt land å drive næringsvirksomhet i, samtidig som vi må legge forholdene til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene i en globalisert økonomi.

For at våre bedrifter skal kunne utnytte disse mulighetene er det en sentral oppgave å sikre gode rammebetingelser gjennom internasjonale regelverk og samarbeidsordninger, samt å tilby virkemidler og tjenesteytelser for å støtte opp om bedriftenes virksomhet i markedet.

Myndighetenes innsats for å støtte opp om bedriftenes internasjonalisering er av særlig stor betydning i forhold til de nyere og mer fjerntliggende markedene, ettersom bedriftene der stilles overfor andre og mer krevende utfordringer enn på de tradisjonelle markedene. Norge og norsk næringsliv er ofte lite kjent. Forretningskulturen og den lokale kultur i sin alminnelighet er fremmed. De politiske forholdene, juridiske forhold og andre rammebetingelser for næringsvirksomheten vil som regel også være annerledes enn det som er kjent fra mer nærtliggende omgivelser. Likeledes vil relasjonsbygging i forhold til politiske myndigheter og offentlige institusjoner ofte være langt viktigere. Spesielt i forbindelse med investeringer og andre former for etableringer, vil kravet til kompetanse og innsikt i lokale forhold utgjøre en stor utfordring for bedriftene.

Myndighetene kan i en slik sammenheng spille en sentral rolle ved å legge forholdene til rette gjennom informasjons- og profileringstiltak, og gjennom langsiktig relasjonsbygging i form av blant annet politisk kontakt, besøksutveksling og kulturelt samarbeid, samt ved å tilby bedriftene tjenester i form av bl.a. informasjon, rådgivning og døråpning. Mindre bedrifter med liten erfaring fra internasjonale markeder vil ha et særlig behov for en slik aktiv tilretteleggelse og støtte fra myndighetenes side.

Regjeringen legger derfor stor vekt på å opprettholde og videreutvikle myndighetenes virkemidler og tjenestetilbud for å støtte opp om bedriftenes fremstøt i de nye vekstmarkedene, ikke minst med tanke på de små og mellomstore bedriftenes særlige behov.

Asia representerer utvilsomt det viktigste av de nye vekstmarkedene.

Norsk samhandel med Asia utgjør nå i underkant av 10% av vår totale utenrikshandel. Legges norsk eksport av skipsfartstjenester og andre tjenester til, blir Asias betydning for norsk økonomi enda mer betydelig. Samtidig vet vi at det er rundt 900 norske bedrifter som er etablert bare i Øst-Asia. Hele bredden av norsk næringsliv er representert, fra skipsfart og de store industrilokomotiver, til små høyteknologiske nisjebedrifter og konsulentselskaper.

Den nærmest eksplosive veksten vi har vært vitne til i Asia fikk et brått tilbakeslag i fjor sommer og høst. Verdenssamfunnets engasjement, og de fleste landenes villighet til å reformere sine institusjoner og strukturer har imidlertid bidratt sterkt til troen på at "tigrene" før eller senere vil komme ut av krisen med en sunnere og åpnere økonomi, og forhåpentligvis også med et åpnere samfunn i sin alminnelighet. Regionen vil fortsatt omfatte nær 2/3 av verdens befolkning, med det potensiale det innebærer, både som marked og som økonomisk aktør. De store investeringene i infrastruktur og kunnskap utgjør også et solid grunnlag for fremtiden.

Selv om det sikkert kan være mange synspunkter på spørsmålet om hvor lang tid det vil ta før de enkelte landene kan sies å ha lagt krisen bak seg, tror jeg likevel at få vil være villig til å argumentere imot at Asia fremstår som en stadig viktigere aktør i verdensøkonomien og for den saks skyld også i verdenssamfunnet mer generelt.

Som myndigheter må vi uansett anlegge et langsiktig perspektiv for vår virksomhet. Arbeidet for å sikre et lønnsomt og levedyktig næringsliv kan ikke baseres på kortsiktige betraktninger.

En av årsakene til at Asiaplanen i sin tid ble utviklet var nettopp erkjennelsen av at altfor mye av vårt arbeide for å fremme norsk eksport og internasjonalisering hadde likhetstrekk med jo-jo-spill og troll-i-eske-metoder. Vi var flinke til å markere oss sterkt gjennom storstilte arrangementer, for deretter å forsvinne ut i glemselen like fort som vi kom, for så å gjøre et nytt skippertak et annet sted, slik haren hopper fra tue til tue. Effekten av vår innsats ble deretter, og vår troverdighet som samarbeidspartner ble neppe styrket av denne måten å arbeide på.

Ikke minst i forhold til en region som Asia er det avgjørende å beholde et langsiktig perspektiv. Dersom man lar engasjementet følge konjunkturene, vil man raskt miste fotfestet. Markedsadgang krever tålmodig arbeid for å etablere forbindelser og relasjoner som må pleies i både gode og i mindre gode tider.

Asiaplanen ble også utviklet på bakgrunn av erkjennelsen av at vårt arbeid for eksport og internasjonalisering var preget av for mye tilfeldiget og uten klare mål, samtidig som de ulike deler av virkemiddelapparatet i for stor grad arbeidet hver for seg og uten noen felles visjon. Asiaplanen ble derfor etablert som et næringspolitisk verktøy for å få større effekt ut av vår felles innsats, ved å bidra til en mer langsiktig, mer målrettet og bedre samordnet virksomhet.

Hele bredden av myndighetenes virkemidler for å fremme norsk eksport og internasjonalisering står til disposisjon. Disse omfatter

• multilaterale og bilaterale handelspolitiske avtaler,
• nasjonale og internasjonale finansielle virkemidler,
• markedsaktiviteter i form av kontaktassistanse, døråpning, informasjon og rådgivning, samt
• profileringstiltak i form av informasjon og kulturutveksling.

For å bidra til en mer fokusert og effektiv innsats er det i Asiaplanen identifisert særskilte satsingsområder - vannkraft, petroleum, miljøvern, fisk og fiskeprodukter, skipsutstyr og informasjonsteknologi - der myndigheter og næringsliv samarbeider om å identifisere og iverksette konkrete prosjekter og tiltak.

Det er videre etablert samarbeidsformer som skal bidra til å bedre dialogen mellom bedriftene og myndighetene, slik at myndighetenes virksomhet i størst mulig grad reflekterer bedriftenes behov. På samme måte er det etablert samarbeidsformer som skal bidra til å bedre samarbeidet og samordningen mellom de ulike myndighetsorganene.

En vellykket satsing krever at ulike virkemidler sees i sammenheng. En grunntanke i Asiaplanen er at arbeidet med å utvikle politisk dialog og politiske forbindelser, arbeidet for å fremme handel og økonomiske forbindelser, og arbeidet med profilering av Norge og fremme av norsk kultur og kompetanse, blir utnyttet som gjensidig forsterkende elementer i en helhetlig strategi for å etablere en solid posisjon i Asia.

Argumentet for en slik helhetlig tilnærming forsterkes ved det faktum at Asias betydning i verdenssamfunnet ikke bare er knyttet til regionen som økonomisk aktør. Enhver tilnærming til Asia må ha som utgangspunkt at Asia også er en region med økende politisk og kulturell egentyngde i verdenssamfunnet i sin alminnelighet.

Dette innebærer også at vi ikke kan se våre næringspolitiske ambisjoner isolert fra andre sentrale målsettinger. Derfor heter det også i Asiaplanen at de næringspolitiske målsettingene skal oppnås innen rammen av norsk utenrikspolitikk for øvrig, herunder ikke minst med hensyn til å fremme respekten for menneskerettighetene, fremme en demokratisk utvikling og fremme en bærekraftig utvikling.

Det er selvfølgelig ikke lett å måle resultatene av et tiltak som Asiaplanen. Vi vil likevel gjøre et forsøk gjennom den evalueringen vi vil gjennomføre til høsten. Uten å foregripe denne, kan vi slå fast at Asiaplanen har hatt mange positive virkninger.

• Vi har fått til en bedre dialog mellom myndigheter og næringsliv.
• Vi har fått til en mer fokusert innsats innenfor de prioriterte næringssektorene.
• Vi har fått til en bedre samordning av virksomheten, både ute i markedet og mellom institusjonene her hjemme. Asiaplanen har i denne sammenheng også vært en inspirasjonskilde for det generelle arbeidet med å styrke samordningen av det eksportfremmende arbeidet ved våre utenriksstasjoner. "Team Norway"-tankegangen som først ble lansert i Asiaplan-sammenheng, er nå en ledesnor for all vår virksomhet på dette området.

Asiaplanen har også utvilsomt bidratt til å fokusere på de utfordringer og muligheter Asia byr på. Gjennom seminarer og konferanser som denne har Asiaplanen bidratt til å styrke vår kollektive kunnskap og kompetanse. På samme måte har Asiaplanen også blitt lagt merke til i Asia. Den har bidratt til å høyne vår profil og styrke vår troverdighet som en seriøs og konkurransedyktig aktør.

Asiaplanen har også bidratt til å utforske nye og utradisjonelle måter å arbeide på. La meg i denne sammenheng trekke fram det arbeidet som pågår for å stimulere forsknings- og teknologisamarbeidet med land i Sørøst-Asia. Dette arbeidet fokuserer blant annet på å etablere et firkant-samarbeid mellom bedrifter og forskninginstitusjoner i Norge og tilsvarende konstellasjon på den andre siden. En slik modell gir ikke bare mulighet for utvikling av ny kunnskap og teknologi i forskningsmiljøene i de to land. Ettersom bedrifter fra begge sider er med fra starten av, vil denne modellen legge et godt grunnlag for utvikling av et kommersielt samarbeid mellom bedriftene på sikt.

For å følge opp disse ambisjonene er det etablert et unikt samarbeid i form av en FoU-representant som er utplassert i Singapore, og som finansieres i felleskap av bedrifter, Norges Forskningsråd, Teknologisk Institutt og over Asiaplanens budsjett. Dette hadde ikke vært mulig uten at de ulike aktørene hadde hatt et langsiktig perspektiv og øynene åpne for mulighetene som kan skapes ved samarbeid på tvers av tradisjonelle og institusjonelle skillelinjer.

La meg i denne sammenheng tillate meg å igjen trekke linjene tilbake til næringsmeldingen. Et hovedpunkt i meldingen er nemlig de utfordringer og muligheter som den teknologiske utviklingen innebærer. Regjeringen legger derfor stor vekt på å stimulere utviklingen av kunnskap og kompetanse, blant annet gjennom å styrke samhandlingen mellom forskning og næringsliv. En sentral del av dette arbeidet vil være å stimulere utviklingen av allianser og samarbeid mellom norske og utenlandske bedrifter om teknologiske innovasjonsprosesser.

Som et konkret tiltak i denne sammenheng, foreslår Regjeringen å slå sammen virksomheten til Norges Industriattacheer og Norges Eksportråds uteapparat, slik at det etableres integrerte handels- og teknologikontorer. Vi tror dette vil gi en mer effektiv, samordnet og fleksibel organisering av det internasjonalt rettede virkemiddelapparatet som samtidig tar inn over seg erkjennelsen av at teknologi blir en stadig viktigere del av veien mot nye markeder.

La meg før jeg avslutter tillate meg å komme med en aldri så liten utfordring. Det gjelder et punkt i arbeidet med Asiaplanen der vi kanskje ser et særlig behov for forbedringer, nemlig i dialogen mellom næringslivet og myndighetene. Vi ønsker at myndighetenes virkemidler og tjenesteytelser skal være solid forankret i næringslivets behov. Skal vi få det til, må vi vite hvor skoen trykker.

Jeg vil derfor utfordre dere i bedriftene - som brukere - til å bli enda flinkere til å komme med innspill til oss på myndighetssiden. Vi tar mer enn gjerne i mot både mer generelle synspunkter på våre virkemidler og tjenesteytelser, men også konkrete forslag til tiltak og fremstøt som f.eks. delegasjonsreiser og andre profileringsaktiviteter. Likeledes tar vi gjerne imot informasjon om handelspolitiske problemer bedriftene måtte støte på ute i markedet for videre oppfølging fra myndighetssiden i bilateral og multilateral sammenheng. Ute i markedene står utenriksstasjonene og de øvrige deler av uteapparatet til deres tjeneste. Her hjemme står såvel mitt som andre departementer, Eksportrådet, Forskningsrådet, Teknologisk Institutt og veiledningstjenesten rede til å ta imot innspill og forslag.

Jeg har i dag forsøkt å sette Asiaplanen inn i en større sammenheng - som en del av en helhetlig næringspolitikk som tar globaliseringen på alvor. Utviklingen det siste året i Asia viser til fulle at globaliseringen innebærer både muligheter og utfordringer, såvel som klare risiki. Jeg håper at denne konferansen vil bidra til å gi et nyansert og realistisk bilde av alle disse sidene ved den aktuelle situasjonen i Asia.

Det er også mitt håp, når dere nå skal gå mer i dybden for å analysere forventninger, risiko og muligheter i markedene i Asia, at dere ikke mister av syne det langsiktige perspektivet som må ligge til grunn for vår virksomhet. La meg i hvert fall på vegne av meg selv og Regjeringen slå uttrykkelig fast at vi fortsatt skal være en aktiv og helhjertet støttespiller for norsk næringslivs satsing utenfor landets grenser, også i Asia, der Asiaplanen fortsatt vil være grunnlaget for vårt arbeid.

Lykke til med resten av dagen, og takk for oppmerksomheten.