Statsråd Lars Sponheim

IT-politisk redegjørelse 1998

Stortinget 2. april 1998 (kontrolleres mot fremføring)

1. President,

Jeg takker for denne anledningen til å redegjøre for Regjeringens IT-politikk. Den digitale revolusjonen vårt land og verden for øvrig er inne i, er bare noen år gammel. Likevel er mye allerede forandret på en måte som vi knapt trodde ville være mulig for bare en stortingsperiode eller to siden. Og, på samme måte, om tre til fire år vil vi trolig være fortrolig med helt nye måter å bruke informasjonsteknologi på, måter som vi i dag ikke forestiller oss.

La meg starte med noen enkle eksempler som viser både nye bruksområder av IT og at det norske samfunnet har evne til å ta dem i bruk.

Det første: IT kan bety verdiskaping i alle sektorer, ikke bare i de teknologiske. I fiskeri- og havbruksnæringen, som bokstavelig talt foredler naturressurser fra bunn til munn, har bedriftene som deltar i et SND-prosjekt spart mer enn 50 millioner kroner på å satse på integrert informasjonsbehandling.

Det andre eksempelet viser at IT kan oppheve betydningen av avstander og forbedre velferden: Regionsykehuset i Tromsø stiller nå 9000 diagnoser i året via telemedisin. For mange betyr dette at de slipper å dra fra Øst-Finnmark til Tromsø for å møte en øre-nese-hals-spesialist. Sammen med sin lokale lege treffer de ham eller henne på videoskjerm, og spesialisten i Tromsø gjør sine undersøkelser av øre, nese eller hals via fjernstyrte mikrokamera.

Det tredje eksempelet dreier seg om møtet med den ukontrollerte informasjonsformidlingen, ikke bare på godt, men også på vondt: Redd Barna har engasjert seg i kampen mot avskyelig barnepornografi på Internett. Men: De gjør det ikke ved å bekjempe Internett, men ved å bruke Internett. Gjennom prosjektet children@risk (les: children at risk) brukes tipslinjer, samarbeid over landegrensene og tett samarbeid med politiet i et vellykket arbeid for å avsløre ulovlig aktivitet på Internett.

Og til sist et eksempel som illustrerer hvor fort IT-utviklingen går: Den internasjonale telegiganten Ericsson har i dag halvparten av inntektene sine fra produkter som ikke eksisterte for to år siden.

Mitt mål med denne redegjørelsen er å gi en oversikt over viktige IT-politiske områder Regjeringen arbeider med, reise noen viktige spørsmål og invitere til debatt om hovedlinjene i IT-politikken. Denne redegjørelsen gir ikke anledning til å gå i dybden, men Regjeringen arbeider med flere Stortingsfremlegg på IT-området som vil gi anledning til det.

Jeg vil ta for meg tre hovedtema:

• For det første IT-kompetanse og IT i utdanning og læring fordi dette er Regjeringens høyt prioriterte innsatsområde.
• For det andre IT som nærings- og distriktspolitisk virkemiddel fordi Regjeringen ønsker verdiskapning og vekst i alle deler av landet.

· For det tredje mennesket i sentrum i informasjonssamfunnet og hvordan vi kan bidra til at IT-utviklingen styrker og ikke svekker fellesverdiene vi bygger samfunnet vårt på.

1. Norge - et informasjonssamfunn

La oss ta som et utgangspunkt at Norge et stykke på vei allerede er et informasjonssamfunn. IT er ikke bare noe som en gang vil forandre samfunnet, mye er allerede forandret. Det følgende kan gi en pekepinn om hvor langt vi har kommet:

• I februar 1998 hadde 1,4 mill. nordmenn tilgang til Internett. Et flertall av disse hadde Internett-tilgang på jobb. Nesten hver femte husstand hadde Internettilkobling.
• Nesten halvparten av norske bedrifter er tilknyttet Internett. Men relativt få bedrifter har lagt en strategi for Internettsatsingen. Vi vet at særlig små og mellomstore bedrifter utnytter IT-potensialet dårlig.

· Nesten 90% av de statlige virksomhetene har Internett-tilknytning. Over halvparten har etablert informasjonstjeneste på Internett. Men det at virksomhetene er tilstede på Internett, betyr ikke at mulighetene dette gir til sterk brukerorientering og effektiv drift, er utnyttet.

· Stadig flere skoler tar i bruk Internett i undervisningen. Våren 1997 hadde 90% av de videregående skolene Internettilknytning. Vi vet imidlertid lite om hvor god tilgangen er og hvor mye den benyttes. I grunnskolen er situasjonen fremdeles altfor dårlig.

· Telenors landsdekkende telenett er fulldigitalisert og det tjenesteintegrerte nettet ISDN for tale, tekst og bilder kan i dag leveres til over 90% av alle husstander og bedrifter. Prisene for vanlig telefontrafikk er halvert i 90-årene.

IT inngår og er sentralt i alle politikkområder; forvaltnings- og utdanningspolitikk såvel som distrikts-, helse- og kulturpolitikk. Som ansvarlig statsråd for IT-politikken koordinerer jeg arbeidet, men ansvaret ligger i det enkelte fagdepartement.

2. IT-kompetanse og utdanning

Behovet for IT-kompetanse har økt dramatisk i takt med IT-investeringene i næringsliv og forvaltning. Behovet for IT-folk forsterkes av omstilling og strukturendringer som skjer i mange bransjer. Noen av næringslivets behov dekkes gjennom bedriftsintern opplæring. Behovet for anvendt IT-kompetanse dekkes delvis gjennom utdanninger der IT inngår i fagkretsen. Men næringslivet har behov for kandidater med sammensatt kompetanse som det offentlige utdanningstilbudet i dag ikke dekker godt nok.

Den dramatiske økningen i behovet for IT-kompetanse har vært vanskelig å forutse fullt ut, både for myndigheter og for næringsliv. Og det er en kjensgjerning at omstilling i utdanningssektoren tar tid. Private aktører kan lettere tilpasse seg behovene i markedet. Samtidig er det behov for den kontinuitet og faglige kvalitet som de etablerte utdanningsinstitusjonene kan tilby. En sentral utfordring er i sterkere grad å sette utdanningssystemet i stand til å møte de behovene for endringer og kapasitetsutvidelser en nå ser konturene av, både når det gjelder grunnutdanning og etterutdanning.

Situasjonen i dag er som følger:

• Gjennom Reform 97 innføres bruk av IT som et faglig og pedagogisk verktøy i de fleste fag i grunnskolen etter hvert som utstyrssituasjonen gir rom for det.
• På studieretningen for allmenne, økonomiske og administrative fag får alle elever grunnopplæring i IT i faget økonomi og informasjonsbehandling. Videre tilbys informasjonsteknologi som fordypningsfag.

· På yrkesfaglige studieretninger gir opplæringen høy fagkompetanse for elever og lærlinger i anvendt IT på en rekke fagområder.

· Høgre IT-utdanning gis på forskjellig nivå og omfang som årsstudier, 2-3 årige høgskolestudier, 4-5 årige cand.scient. og sivilingeniørstudier og doktorgradsstudier. Alle universitetene har IT-utdanning på alle nivåer og tre høgskoler IT-relatert sivilingeniørutdanning. 12 høgskoler gir ingeniørutdanning i data, og fra høsten 1998 har 13 steder kandidatstudier i IT.

· Siden 1993 er opptaket til kandidat- og ingeniørstudier fordoblet. Opptaket høsten 1997 var på hhv. 1200 og 800 studenter. Opptaket til cand.scient.- og sivilingeniørstudier var høsten 1997 på ca 430 studenter.

Utdanningsinstitusjonene har til tross for at omstilling nødvendigvis må ta tid, vist evne til omdisponering ved at 105 av 155 nye studieplasser innenfor cand.scient. og sivilingeniørutdanningen ble opprettet gjennom omprioriteringer. Regjeringen har varslet at det vurderes opprettet 500 nye studieplasser innen IT i statsbudsjettet for 1999, noe som også vil kreve friske midler. Opptrappingen i studiekapasiteten vil bli vurdert allerede i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

Flere av de høgre utdanningsinstitusjonene har problemer med å rekruttere kvalifisert personale og doktorgradskandidater i IT. Dette kan blant annet skyldes den store etterspørselen og det høye lønnsnivået i næringslivet. Vi er på mange måter inne i en ond sirkel som må brytes: Næringslivet trenger mer IT-kompetanse. Når det ikke er nok studenter, får de lærerne til å skifte jobb. Dermed blir det tyngre å gjennomføre økning i utdanningskapasiteten, rett og slett fordi vi mangler undervisningspersonell.

I tillegg til å vurdere lønnsspørsmålene lokalt, slik lønnssystemet gir muligheter til, kan flere tiltak være aktuelle for å bøte på situasjonen. For eksempel bør det vurderes å øke bruken av professor-II ordningen og andre bistillinger i samarbeid med næringslivet.

Den opplæringen elever og lærlinger får i videregående opplæring har betydning for rekruttering til IT-relaterte studier på høyere nivå. Når det gjelder utdanninger som avsluttes på videregående nivå, er det særlig viktig at tilbudet gir tilstrekkelig IT-kompetanse knyttet til de enkelte fagområdene. I tillegg må fagtilbudet, både i videregående opplæring og på høyere nivå, vurderes i forhold til nye kompetansebehov på IT-området.

Den overveiende delen av de ferdigutdannede som har formell IT-kompetanse er menn. Kvinneandelen blant dagens IT-studenter er bekymringsfullt lav. Regjeringen vil bedre den kjønnsmessige balansen bl.a. ved bruk av kvotering ved studieinntak.

Kompetanseutvikling på IT-området i form av grunn- og etterutdanning for voksne vil være viktig framover. Å sikre gode og fleksible tilbud som imøtekommer det kompetansebehovet som bedrifter og den enkelte har vil her være helt vesentlig. Omskolering gjennom etterutdanning kan og må bli et effektivt virkemiddel i dagens situasjon.

3. Et likeverdig tilbud om opplæring i IT til alle

Skole og opplæring skal gi ungdom i Norge den kompetanse som trengs for å møte kravene i arbeidsliv og samfunn. Kjennskap til IT er nødvendig i de fleste yrker. Det et mål at alle elever skal lære å bruke IT som et hjelpemiddel integrert i fagene. Her kan det være at gutter og jenter har ulik tilnærming til bruk av IT. Det er viktig at jenter sikres del i denne kunnskapen, og at en finner fram til undervisningsformer som i større grad trekker jentene med.

Regjeringen mener det må opparbeides systematisk kunnskap om konsekvensene IT gir for organisering og gjennomføring av opplæringen. Etter hvert som IT blir et faglig hjelpemiddel, bør nye eksamensformer prøves ut.

Under behandlingen av årets statsbudsjett anmodet et flertall på Stortinget Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om å utarbeide en plan for bruk av IT i skolen på bakgrunn av status for IT-utstyr og -kompetanse, samt de lokale planer som foreligger. Dette blir nå fulgt opp gjennom en revidering av gjeldende IT-plan for utdanningen. En revidert plan vil foreligge på forsommeren.

Den reviderte planen skal gjelde alle utdanningsnivåer. Utvikling av lærerkompetansen i IT, både grunn- og etterutdanning for lærere på alle nivåer, vil være et viktig ledd i gjennomføring av planen og bedre kunnskapsgrunnlaget for bruk av IT i utdanningen. Regjeringen vil trappe opp innsatsen for kvalifisering av lærere i bruk av IT. Planen vil også legge vekt på et sterkere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, næringsliv og forvaltning.

Når det gjelder utstyrssituasjonen i grunnskolen avdekket SSBs undersøkelse våren 1997 stor variasjon mellom kommuner og mellom skoler. Antall elever pr PC er på landsbasis fortsatt høy, selv om det er en klar forbedring siden 1995. I videregående skole er situasjonen langt bedre når det gjelder antall maskiner. Men også i videregående opplæring bør det satses mer på å integrere bruk av IT i den daglige opplæringen i de ulike fagene. I høgre utdanning og forskning er det også mye som gjenstår med hensyn til bruk av IT som verktøy i ulike fag.

Et likeverdig tilbud om opplæring i IT til alle forutsetter videre satsing både fra kommunene, fylkeskommunene og staten. Regjeringen vil arbeide videre med disse spørsmålene i forbindelse med revidert IT-plan og statsbudsjettet for 1999. I en økt satsning vil det være naturlig at statens innsats fokuseres omkring rammevilkår, bl.a. for kompetanseutvikling for lærere, infrastruktur og sentralt initiert utviklingsarbeid.

IT i utdanningen er et område hvor det kan være mye å vinne på lokalt forankret samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å invitere til en dugnad for å bedre utstyrssituasjonen i skolen. Dette er et hovedansvar for det offentlige, men myndighetene skal også legge inn betydelige ressurser i opplæring av lærerne til å bruke utstyret på en fornuftig måte i undervisningen.

Hvis vi ikke skal tape for mye tid, er det behov for en dugnad. Det er mye utstyr i næringslivet, eller i offentlige virksomheter for den del, som av ulike grunner skiftes ut, selv om det er fullt brukbart for skolene. Særlig næringslivet som er de første til å kritisere mangelen på IT-utstyr i skolene, bør nå ta et langt større ansvar enn tidligere. Regjeringen vil på sin side i 1998 vurdere ulike former for stimuleringsordninger for overføringer av PCer til skolene.

4. IT som nærings- og distriktspolitisk virkemiddel

Informasjonsteknologien medfører betydelige muligheter for næringsutvikling i distriktene. Bruk av IT opphever på mange måter geografiske avstander ved at kapasiteten på elektroniske nett øker og prisene blir mindre avhengig av avstand. Informasjon kan være tilgjengelig over hele verden på et øyeblikk. Teknologien åpner for friere lokaliseringsvalg, nye organisasjonsformer og samarbeid i nettverk. Ulempene ved småskaladrift og lang avstand til markedene reduseres.

Samtidig er vi inne i en sentraliseringsbølge, som enkelt kan beskrives slik: Nesten halvparten - 47% - av IT-tjenestene som utføres skjer fra Oslo-bedrifter (målt etter omsetning). Tilsvarende tall for Finnmark er 0,1 prosent, for Nord-Trøndelag 0,2 prosent og for Nordland 0,6%. Vi må derfor tenke nytt i nærings- og distriktspolitikken og bruke teknologien til å utvikle attraktive distrikter med fremtidsrettede varige arbeidsplasser.

IT-kompetanse er en mangelvare i hele landet, ikke bare i østlandsområdet. Omfattende bruk av IT i distriktene forutsetter at det finnes kompetansesentra som kan tilføre næringslivet den nødvendige kompetanse og veiledning. De statlige høyskolene i regionene, forskningsinstitutter og andre typer kompetansemiljøer spiller en viktig rolle for næringsutvikling i distriktene. Nøkkelen til videre vekst og utvikling på ligger i samspillet mellom disse, næringslivet, IT-kompetente forvaltningsmiljøer og det offentlige virkemiddelapparatet. En bør aktivt søke synergier mellom dynamiske IT-kompetente lokale forvaltningsmiljøer, næringslivet og virkemiddelapparatet.

Det er utviklet tyngdepunkter i bl.a. Vestfold, Agderfylkene, Stavanger-området, Bergen, Sogn og Fjordane, Trondheim, Nord-Norge og i Oslo og Kjeller. Disse miljøene stimulerer næringslivet til å ta i bruk IT, og de bidrar til nyetableringer og nyskaping. De regionale kompetansemiljøene er ressurser som skal videreutvikles og bidra til å redusere kompetanse- og teknologigapet mellom regionene og de sentrale strøk av landet. Høykapasitetsinfrastruktur mellom miljøene vil kunne skape et landsomfattende nett for kompetanseutveksling og samarbeid. Regjeringen vil i løpet av våren legge fram en stortingsmelding med et regionalt fokus om utvikling av IT-kompetanse i Norge. Planene om et IT-senter på Fornebu vil bli drøftet i denne meldingen.

Det offentlige virkemiddelapparat skal stimulere til økt anvendelse av IT i små- og mellomstore bedrifter og styrke nettverksbyggingen blant bedrifter, særlig i distriktene. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond har gjennom sitt BIT-program lagt grunnlag for felles løft i 14 ulike bransjer, og de økonomisk resultatene er meget gode. Forskningsrådets program for nasjonale informasjonsnettverk omfatter pilotprosjekter innenfor bl.a. effektiv transport, veiinformatikk, maritim IT og telependling. Regjeringen vil støtte pilotprosjekter i utvalgte kommuner for utvikling og demonstrering av lokale informasjonsnett for bl.a. overføring av ekspertise og kompetanse.

Jeg vil gjerne understreke at det ikke er slik at IT-miljøene i Oslo-området skal spille en internasjonal rolle, mens de andre IT-sentrene har en mer begrenset, nasjonal rolle. Alle bør ha en tredelt rolle. De skal være en vekstkraft for næringsliv i sitt omland, de skal styrke hverandre i et tett samspill og de bør alle knytte internasjonale forbindelser på sine spisskompetanseområder. Interessen Verdens Helseorganisasjon har vist for Regionsykehuset i Tromsø som et internasjonalt senter for telemedisin kan være et eksempel på det.

Et hovedmål for telepolitikken er å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester av høy kvalitet og til lavest mulig pris. For å legge til rette for best mulig utnyttelse av landets samlede nettressurser, fortsatt reduksjon i teleprisene og utvikling av nye tjenester, ble resterende eneretter avviklet fra 1. januar 1998. Et likeverdig tilbud av teletjenester sikres ved videreføring av Telenors plikt til å levere tjenester til hele landet. For å sikre likeverdige konkurranseforhold vil Regjeringen i 1998 vurdere en ordning med aktørfinansiering av de pålagte landsdekkende tjenestene med tanke på evt innføring fra 1999.

Regjeringen vil også vurdere konsekvensene for lov og regelverk når digitaliseringen gjør at grensene mellom kringkasting, telekommunikasjoner, medier og IT er i rask omforming. Regjeringen oppnevnte 13. februar et utredningsutvalg som skal se på tele- og kringkastingslovgivningen i forhold til denne utviklingen (Konvergensutvalget), og komme med forslag til fremtidige reguleringer. Utvalget har frist med sitt arbeid til 1. april 1999.

IT-utviklingen har hittil ført til større bruk av engelsk og dermed mindre bruk av vårt eget språk. Dette er en svært viktig kulturpolitisk utfordring. Presset mot det norske språket vil trolig bare øke, ettersom en stadig større del av kommunikasjonen med IT-systemer i framtida vil gå gjennom tale i stedet for tastatur. Regjeringen vil derfor følge utviklingen nøye, og bidra til at norsk også skal være lett anvendelig også på høyeste teknologiske nivå. Når talegjenkjenning, talesimulering og automatisk oversetting blir vanlige, muligens også dominerende tjenester, er det avgjørende at disse systemene forstår norsk. Regjeringen vil også bidra til at samisk sikres en framtid også i denne forbindelse.

Et av de mest spennende områdene innenfor IT-utviklingen er elektronisk handel. Selv om det allerede handles elektronisk på nettet, er det behov for å lage rammebetingelser som sikrer en forsvarlig handel på nettet. Det er privat sektor som må gå foran og ta i bruk elektronisk handel. Myndighetenes rolle er å legge til rette gjennom lov og regelverk. Det er fire innsatsområder som peker seg ut:

• For det første å bidra til at de nye handlemulighetene kan brukes av flest mulig.
• For det andre gi brukere og forbrukere tillit og tiltro til elektroniske overføringer er sikre, også ved handel over landegrensene.

· For det tredje redusere usikkerhet omkring regelverket, blant annet hvordan skatter og avgifter håndteres.

· For det fjerde redusere logistiske problemer forbundet med betaling og levering.

En arbeidsgruppe under Rådet for IT-sikkerhet vil komme med et forslag om hvordan digitale signaturer og tiltrodde tredjepartstjenester bør realiseres før sommeren.

Elektronisk handel skaper nye muligheter også for statlig eide virksomheter. Posten har til hensikt å bli en leverandør av komplette løsninger for elektronisk handel av fysiske varer. Posten kan med sitt eksisterende landsdekkende distribusjonsnett få til et godt samspill mellom elektronisk handel og integrerte distribusjonstjenester, noe som er en forutsetning for at disse tjenestene skal lykkes i bedrifts- og forbrukermarkedene.

Offentlige innkjøp med elektronisk handel kan gi betydelig drahjelp i utviklingen. Offentlig sektor kjøper for ca. 165 milliarder kr. i året. Innkjøpsstøttesystemer med elektronisk datautveksling og løsninger for hele anskaffelsesprosessen kan effektivisere innkjøp betydelig. Regjeringen vil satse på å utnytte disse effektiviserings- og innsparingsmulighetene for det offentlige.

Mangelen på IT-kompetanse i distriktene bør også kunne avhjelpes ved økt satsing på IT-basert fjernundervisning. Internett vil i økende grad bli brukt til formidling av utdanningstilbud. Høgskolene i Agder, Stord/Haugesund og Sør-Trøndelag og NTNU har i flere år tilbudt utdanning via Internett. Tilbudet omfatter nå 80 kurs i alt fra IT-studier til grunnleggende musikkteori, og 1500 studenter benytter seg av tilbudet.

Behovet for livslang læring gir store utfordringer. Med vårt desentraliserte høgre utdanningssystem kan vi gi et godt tilbud i alle deler av landet. Vi bør utvikle individuelt tilpassede utdanningstilbud for de som verken kan eller vil delta på ordinær undervisning; tilbud som gjennom fjernundervisning vil nå enda flere i distriktene. Internettbaserte løsninger, gjerne kombinert med undervisning i ressurssentre, vil gi de utdanningssøkende fleksible opplæringstilbud.

Vi nærmer oss et tusenårsskifte. Denne milepælen i vår historie er også årsaken til de problemene som omtales som "the millennium bomb", det vil si datoproblemer som kan oppstå i datasystemer. År 2000 problematikken vil berøre de fleste samfunnsområder, men bevisstheten om problemet er varierende og konsekvensene uoversiktlige. År 2000-problemet er et ledelsesansvar og en utfordring som må tas på alvor i alle virksomheter, både i privat og offentlig sektor. Undersøkelser viser at mange bedriftsledere kjenner til problemet, men at det i begrenset grad er satt av midler til å gjøre noe med det.

Fordi det er uvisst i hvilken grad problemer vil inntreffe og hvordan dette vil ramme samfunnskritiske funksjoner, er det med stor usikkerhet vi nærmer oss år 2000. Fordelen er at vi vet når "angrepet" kommer. Ulempen er at vi ikke vet om eller hvor det vil ramme. Derfor må vi sikre systemene og funksjonene i forkant slik at de eventuelle problemer som måtte oppstå, får minst mulig konsekvenser for samfunnet.

Regjeringens primære ansvar er å sørge for at problemene i staten blir minst mulig, og bidra med nøktern informasjon slik at alle ansvarlige i privat sektor og kommunesektoren iverksetter nødvendige tiltak i tide. Jeg vil oppfordre alle aktører i privat og offentlig sektor om å ta utfordringen alvorlig. Den enkelte må ta ansvar for sine IT-systemer og samhandling med andre. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har nylig gjennomført en omfattende kartlegging av situasjonen i statsforvaltningen. Resultatene av denne vil bli lagt til grunn for videre oppfølging i staten.

Staten har ikke ansvar i forhold til de problemer som kan oppstå i privat sektor og kommunene, men vil bidra til at år 2000-problemene tas tak i så vi unngår tap av verdier og får en god start på det 21. århundret. Videre må myndighetene iverksette tiltak slik at samfunnskritiske funksjoner ikke rammes og etablere nødvendig beredskap for å takle uforutsette situasjoner. Regjeringen vil om kort tid legge frem en oppfølgingsplan for År 2000-problemet. Jeg vil holde Stortinget informert om dette spørsmålet.

5. Mennesket i sentrum i informasjonssamfunnet

IT-debatten blir fort en debatt om de tilpasninger næringsliv og myndigheter må gjøre for å effektivisere og dra nytte av nye muligheter. Jeg vil gjerne bruke siste del av denne redegjørelsen til å fokusere på det som uansett bør være det viktigste, nemlig hvordan vi kan sette enkeltmennesket i sentrum i informasjonssamfunnet.

Viktige spørsmål er blant annet: Hvordan sikrer vi at informasjonsamfunnet gir muligheter for de mange, og ikke bare for nye eliter? Hvordan kan vi bruke ny teknologi til å virkeliggjøre de liberale og sosiale verdier som samfunnet vårt bygger på, så som åpenhet og innsyn, og alles mulighet til aktiv deltakelse i samfunnet? Og, ikke minst, hvor bør vi si nei til å ta i bruk de nye mulighetene, av hensyn til personvern og etiske veivalg?

Skal disse spørsmålene få sin rettmessige plass i den offentlige debatten, må flere stemmer enn de som vanligvis høres få slippe til.

Under forrige Regjering ble Unges IT-forum og Eldres IT-forum nedsatt. Forumene arbeider fortsatt, men har allerede kommet med innspill til IT-politikken. Jeg mener disse gruppene har mye å bidra med. Vi må lytte til ungdommen som lever midt i den teknologiske revolusjonen og som ser langt forbi den tekniske fascinasjonen og inn i den praktiske fremtiden. Jeg synes også det er svært interessant med kombinasjonen av eldres livserfaring og deres begeistring for nye teknologiske muligheter, og ikke minst deres råd om hvordan vi kan unngå at det skapes nye hindere og skillelinjer.

Ungdommens IT-forum har anbefalt at det opprettes Ungdommens Internettkaféer i alle kommuner. De tilrår videre at alle landets folkebiblioteker tilbyr gratis bruk av Internett til sine brukere og at folk får anledning til å hente sin elektroniske post der. Men de mener også at Internetterminaler må bringes ut i enda flere offentlige rom enn bibliotekene. På skolene mener de Intenetterminaler bør stå lett tilgjengelig for elevene.

Eldres IT-forum er også opptatt av lett tilgjengelighet til Internett, men ser også et stort behov for opplæring slik at de eldre kan mestre teknologien. Bruk av IT og informasjonsnettverk kan øke eldres livskvalitet og la de bidra med sine ressurser og kunnskaper i samfunnet. Kanskje kan dette bli en kanal for eldre som en fleksibel arbeidskraftressurs? Forumet foreslår at kommunene iverksetter tiltak for å tilby eldre IT-opplæring og foreslår at både folke- og skolebibliotekene bør bistå.

Jeg er enig i at vi må legge stor vekt på å skape tilgang til nett- og infrastruktur i hverdagslivet og bl.a. etableringen av kulturnett, Internett på folkebibliotekene, skoler og eldresentra bidrar til dette. Her er det samtidig behov for lokalt engasjement og initiativ.

Regjeringen er opptatt av å sikre tilgjengelighet til IT for funksjonshemmede. Den teknologiske utviklingen har vært og er av vesentlig betydning for mange grupper funksjonshemmede. IT har f.eks. gitt bevegelseshemmede med kommunikasjonsproblemer helt nye muligheter for et selvstendig liv. Men teknologien kan også skape vansker som påvirker muligheter til deltakelse for noen grupper, jfr. utviklingen mot stadig mer grafikkbaserte løsninger som skaper vansker for synshemmede. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til disse spørsmålene i den reviderte handlingsplanen for funksjonshemmede som legges frem til høsten.

Regjeringen vil bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi til å fornye, forbedre og modernisere alle sider ved offentlig sektor. Brukerne skal settes i sentrum i offentlig sektor og det skal settes målbare krav til de statlige tjenestene gjennom serviceerklæringer. IT bidrar også til effektivitet, styring og kostnadskontroll i forvaltningen. Regjeringen vil arbeide for å realisere gevinstpotensialet.

Etableringen av tverrsektorielle nett og felles infrastruktur har skapt grunnlag for løsninger på tvers av virksomheter. Elektronisk saksbehandling, tilrettelagte informasjonstjenester, elektroniske skjema og datautveksling er sentrale områder i forvaltningsutviklingen. Samtidig må det legges vekt på konsekvensene. En må aktivt ivareta og videreutvikle det felles verdigrunnlaget som forvaltningen bygger på.

Det reises nye spørsmål når offentlighetsloven skal anvendes på elektronisk lagret materiale. Men først og fremst legger IT til rette for at offentlighetsprinsippet kan gjennomføres mer effektivt enn før. Dette vil regjeringen komme tilbake til i Stortingsmeldingen om offentlighetsprinsippet.

Prosjektet "Samhandling uten grenser - den virtuelle forvaltning" i Fylkesmannsetaten er et konkret eksempel på omstilling og fornyelse. Man ønsker å kunne flytte arbeidsoppgavene dit kompetanse og ledig kapasitet til enhver tid finnes. Teknologien åpner for nye organisasjons- og samarbeidsformer som kan endre holdninger og frigjøre ressurser i offentlig sektor, på tvers av forvaltningsnivåer og geografiske skiller. På sikt kan slike nye samarbeidsformer skape en mer effektiv og mer borgervennlig administrasjon. Regjeringen legger derfor stor vekt på slike forsøksprosjekter.

ODIN, Regjeringens og departementenes informasjonstjeneste er et konkret bidrag til en åpen og brukerorientert forvaltning der samhandling og dialog kan foregå elektronisk. Tjenesten skal videreutvikles med mer informasjon og bli mer brukervennlig. Gjennom BEDIN er offentlig næringslivsinformasjon lagt til rette og gjort tilgjengelig over Internett.

Om lag 1,1 millioner personer har trygdeetaten som sin viktigste inntektskilde. Nesten 1,7 millioner personer mottar jevnlig ytelser fra trygdeetaten. Brukerorientering er et sentralt mål for IT-strategien til Trygdeetaten og førende for valg av løsninger. Som ledd i brukerorienteringen legges det opp til at informasjon om rettigheter og plikter gjøres mer tilgjengelig, bl.a. ved Internett-løsninger.

Det er et mål at hele forvaltningen tar i bruk Internett som kanal i sin informasjonsstrategi. En felles inngang til offentlig informasjon på nettet er under planlegging.

De nye elektroniske mediene reiser flere kompliserte spørsmål knyttet til det redaksjonelle ansvar for innhold som gjøres tilgjengelig elektronisk f.eks. over Internett. Bl.a. er det satt spørsmålstegn ved i hvilken grad operatører av nettsteder kan gjøres strafferettslig ansvarlig for innhold som er lagt inn av andre enn operatøren selv. Regjeringen ser det som viktig at de prinsipielle og lovmessige sider ved dette i størst mulig grad blir avklart og vil vurdere behovet for særskilte tiltak i forbindelse med avklaring av det redaksjonelle ansvar i elektroniske medier.

En særskilt problemstilling er trygg bruk av Internett. Vi bør ikke være bekymret for å la barn ta i bruk nettet. Og vi ønsker at skolen på alle nivåer skal bruke nettet i undervisningen. Men vi vet at det spres både uønsket og ulovlig informasjon via nettet, selv om slik Internettrafikk er relativt begrenset. Det er viktig å slå fast at det som ellers er ulovlig, er også ulovlig på nettet. Problemer oppstår fordi informasjonstjenester kan nås over landegrenser. I en del tilfeller kan dette håndteres gjennom eksisterende politisamarbeid. Men dette er ikke mulig hvis informasjonen som krysser landegrensene er basert på andre kulturelle tradisjoner og syn på hva som er støtende innhold enn våre.

Det er særlig mindreårige man ønsker å beskytte mot uønsket innhold. Dette kan takles gjennom ulike virkemidler. Man kan satse på tekniske løsninger for filtrering og rating der uønsket innhold ikke slipper gjennom. Problemet med denne løsningen er at den fort nærmer seg sensur. Et annet alternativ er å satse på bevisstgjøring og kunnskap hos barn og foreldre. Dette kan eventuelt kombineres med at informasjonsleverandørene tar et større ansvar for hva som formidles. En tredje tilnærming er selvregulering i næringen slik vi kjenner det fra presse og tradisjonelle media. I Norge har bransjen etablert et Internett etisk råd, som arbeider etter modell fra Pressens faglige utvalg. Jeg mener dette er et godt tiltak som bidrar til å ansvarliggjøre innholdsleverandører.

Ungdommens IT-forum anbefaler at det satses på holdningsskapende arbeid og kontrakter mellom elev og skole fremfor å lage filterløsninger. De mener at kildekritikk og selvsensur må komme inn i læreplanene i grunnskolen og i videregående skole. På Tjøme ungdomsskole har elevene fri tilgang til Internett, men har inngått en avtale med skolen om ansvarlig bruk av Internett. Brudd på avtalen kan medføre begrensninger i adgang til nettet.

Det er også Regjeringens holdning at kunnskap og holdninger er det viktigste virkemiddelet, og at satsing på tekniske filtre er uaktuelt som virkemiddel. Dette lå også til grunn for handlingsplanen mot vold i bildemedier.

Den 13 juni 1997 overleverte personregisterlovutvalget sin innstilling med forslag om ny lovgivning for å vareta personvern (NOU 1997: 19 Et bedre personvern). Utredningen er for tiden til behandling i Justisdepartementet, som tar sikte på å fremme lovforslag høsten 1998. Utvalget foreslår vesentlige endringer i forhold til dagens personregisterlov:

· For det første fokuserer ikke loven så sterkt på personregistre som dagens personregisterlov, men regulerer i stedet behandling av personopplysninger mer generelt. Det skal stilles nye eller strengere krav til virksomheter og enkeltpersoner som behandler personopplysninger.

· For det andre bygges dagens omfattende konsesjonsordning ned og erstattes delvis med et knippe andre personvernfremmende virkemidler. Eksempler på slike virkemidler er bl a større vekt på etterfølgende kontroll i regi av Datatilsynet på grunnlag av meldinger til tilsynet.

· For det tredje foreslås reglene om fjernsynsovervåking strammet inn, bl a slik at den som ønsker å fjernsynsovervåke skal melde fra til Datatilsynet. Dersom Datatilsynet mener at vilkårene for fjernsynsovervåking ikke er oppfylt, skal Datatilsynet ifølge forslaget kunne forby overvåkningen.

Utvalget foreslår ikke lovfestet rett til å kunne opptre anonymt på de elektroniske nettene. Utvalget foreslår imidlertid en bestemmelse om plikt til å varsle dersom det brukes "personprofiler" når det skal treffes avgjørelser om eller rettes henvendelser til enkeltpersoner.

Flere av disse forslagene er i samsvar med Voksenåsenerklæringen og vil bli fulgt opp. Regjeringen vil blant annet arbeide for å styrke Datatilsynets uavhengighet av Justisdepartementet og å stramme inn reglene om fjernsynsovervåkning.

For å forenkle vurderingen av IT-sikkerhetsnivået bl.a. med hensyn på personverninteressene, er det utarbeidet et forslag til IT-sikkerhetssertifisering av henholdsvis produkter og organisasjoner. Forslaget har vært på høring, og Regjeringen vil vurdere forslaget på bakgrunn av høringsuttalelsene.

6. Avslutning

Utviklingen i retning informasjonssamfunnet er kommet langt. En økende del av arbeidstid og fritid går med til å behandle informasjon. Produksjon av varer og tjenester automatiseres, digitaliseres og formidles elektronisk i økende grad. Informasjonsøkonomien med produksjon av kunnskap, informasjonsprodukter og tjenester, bearbeiding og formidling av informasjon, utgjør en økende andel av vår økonomi.

Min amerikanske kollega, som jeg nylig møtte i OECD, har sagt at om fem år vil halvparten av de sysselsatte arbeide i bedrifter som ennå ikke er skapt. I løpet av de fem siste årene er antall vertsmaskiner eller domener tilknyttet Internett tidoblet fra 3 til 30 millioner. En mengde nye typer jobber er skapt og nye innovative selskaper etablert i kjølvannet av denne flodbølgen.

Selv om vi opplever at gamle forestillinger snus på hodet, gamle sannheter og myter avlives, er ikke teknologien den avgjørende drivkraften som skal styre samfunnet vårt, hverdagslivet og de sosiale forandringsprosessene. Regjeringen mener en slik teknologideterministisk forståelse simpelthen fratar oss vesentlige grep og kan hindre en ønsket utbredelse og anvendelse av ny teknologi. Vi er ikke i blinde krefters vold, men står overfor verktøy og virkemidler som må gjøres tilgjengelig og tas i bruk på våre premisser.

Vi må ta utgangspunkt i og analysere de sosiale prosessene omkring teknologiutviklingen. Teknologien er oppstått i vår hverdag og reflekterer denne. Det er her mulighetene til politisk påvirkning ligger. La meg ta et par eksempler:

• Internettutviklingen gjør at vi kan gi nytt innhold til verdier som åpenhet, brukerorientering og individuelt tilpassede valgmuligheter. Skal vil bruke denne anledningen til å fornye og videreutvikle vårt demokrati, eller skal vil overlate den videre Internettutviklingen til kommersielle interesser som er mest opptatt av handel på nettet? Både anarkister og gamle hippier og nyrike kapitalister og liberalister trykker nettet til sitt bryst fordi de ser muligheter for å realisere sine idealsamfunn!
• Teknologiutviklingen åpner for nye strategier for anonymitet og beskyttelse av personopplysninger på nettet der den enkelte tar større ansvar selv. Mens vi i Norge har satset på lovfestede ordninger for å sikre personvernet, ser vi at andre land satser på selvregulering og ordninger som krever at den enkelte har innsikt, kunnskap og evne til å ivareta sine personverninteresser. Bidrar våre ordninger til at den enkelte overlater til myndighetene å ivareta sine personverninteresser? Og til at vi blir mindre opptatt av å utvikle innovative og effektive tekniske brukerløsninger?

· IT-utviklingen skaper muligheter for ny virksomhet i alle deler av landet, men hva slags næringsstruktur favoriserer IT-utviklingen, og hvilke konsekvenser gir det i forhold til nærings- og distriktspolitiske mål? Hvilken rolle kan IT spille mhp en "grønnere" og mer bærekraftig utviking? Hva slags incentiver kan tas i bruk for å fremme en slik utvikling?

Den IT-politiske hovedutfordringen er å påvirke retningen på utviklingen og redusere folks opplevelse av avmakt og usikkerhet i forhold til den nye teknologien. Samtidig erkjenner jeg at den digitale revolusjonen for det meste er drevet frem av markedet, av kreative og dyktige personer. Den er ikke politisk skapt og bare i noen grad politisk styrt. Men de mulighetene vi har til å påvirke utviklingen for å nå målene om likeverd og åpenhet, skal vi bruke aktivt.

Referanser

"Norge - en utkant i forkant", Næringsrettet IT-plan 1998-2001,
Nærings- og handelsdepartementet, februar 1998,
http://odin.dep.no/nhd/

Ungdommens IT-forum, delrapport desember 1997
http://www.ungit.dep.no/

Eldres IT-forum, delrapport desember 1997
http://www.eldreit.dep.no/,

"Den norske IT-veien. Bit for bit."
Rapport fra statssekretærutvalget for IT, januar 1996, ISBN 82-7452-016-5,
http://odin.dep.no/it/

"Handlingsplan for IT på kulturområdet 1998 - 2001",
Kulturdepartementet, september 1997,
http://odin.dep.no/kd/publ/97/it-plan.html

"Mer helse for hver bIT, Informasjonsteknologi for en bedre helsetjeneste",
Handlingsplan 1997 - 2000, Sosial- og helsedepartementet, oktober 1996,
http://odin.dep.no/shd/publ/itplan/

"IT i norsk utdanning, Plan for 1996-99",
Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet, august 1995,
http://odin.dep.no/kuf/publ/it-plan/
http://odin.dep.no/kuf/publ/it-rap96.html
http://odin.dep.no/kuf/publ/arsplan.html

"IT i skolen 1997",
Statistisk sentralbyrå, notater 97/42
http://odin.dep.no/kuf/proj/it/ssb.html

NOU 1997: 19 Et bedre personvern
http://odin.dep.no/nou/1997-19/index.htm

Evaluering og brukerundersøkelse av ODIN, august 1997
http://odin.dep.no/psd/publ/evalu/