Statsråd Lars Sponheim

Målrettet satsing på småbedrifter og IT innenfor rammen av et stramt budsjett

Presentasjon av handlingsplanen for små bedrifter og budsjettproposisjonen for 1999, 5. oktober 1998

Velkommen!

Forslaget til statsbudsjett som i dag er lagt fram for Stortinget er det første som helt er sentrumsregjeringens eget budsjettframlegg. Derfor er dette en stor dag for oss.

Av både realøkonomiske grunner og for å styrke tilliten til norsk økonomi er det nå nødvendig å legge fram et stramt budsjett. Det er en utfordring vi har tatt tak i med stort alvor, men jeg vil samtidig understreke at det ikke er slik at et stramt budsjett utelukker oppfølging av alle de satsingsområder som regjeringen har.

Behovet for innstramming har riktig nok gjort det ekstra krevende å finne rom for disse satsingene. Og på en del områder må det i en usikker økonomisk situasjon doseres noe mer varsomt og sparsomt enn vi ville gjort i en lettere situasjon. Men den som har vilje til å gå inn i budsjettdokumentene vil se at politikken i all hovedsak legges om i den retning vi har sagt den skal legges om. Bildet enkelte har forsøkt å tegne av en regjering som løper fra alle sine løfter er et vrengebilde.

Innstrammingene bygger på en tankegang om at de fleste kan og bør være med å ta et tak for å gjøre det som nå er nødvendig. Mange vil oppleve budsjettkuttene som smertefulle, og det har jeg forståelse for. Derfor er det viktig å få fram at et hovedmål med et stramt budsjett er å legge grunnlaget for at renta går ned igjen. Målet er å bytte ut den blinde og mange ganger urettferdige innstramming markedet har foretatt, med en styrt og mer rettferdig fordelt innstramming som ligger i dette budsjettforslaget.

I samsvar med tankegangen om at alle skal være med å ta et tak, er heller ikke næringslivet skjermet for innstramming. Men etter min mening er tiltakene balanserte. Et upopulært tiltak som utvidet sykelønnsansvar for arbeidsgiverne henger sammen med at arbeidstakerne i følge budsjettforslaget får en fridag mindre. Ut fra behovet for et stramt budsjett, går regjeringen inn for å avvikle refusjonsordningen for sjøfolk.

Småbedrifter er et satsingsområde for sentrumsregjeringen. Vi har både en økonomisk og en mer verdimessig begrunnelse for det. For samfunnsøkonomien er en slik satsing viktig fordi nesten alle norske bedrifter er små og fordi vi er avhengig av at det etableres mange nye bedrifter hele tiden. Derfor er det avgjørende at næringspolitikken tar utgangspunkt i deres situasjon og deres behov.

Det er slik at det som er bra for de små bedriftene, det er også bra for de store. Men det er slett ikke alltid slik at det som er bra for de store er bra for de små.

Dette handler også om verdier. For sentrumsregjeringen er det viktig å anerkjenne menneskers behov for å skape og se resultater av egen virksomhet. En del har mer lyst til å bli arbeidsskaper enn arbeidstaker. Derfor er vi opptatt av at det skal bli enklere å drive og starte bedrift i Norge.

Handlingsplanen for småbedriftene legges fram samtidig med statsbudsjettet, fordi mye av innholdet i planen krever skatte- og avgiftsendringer eller bevilgninger. Dette er det da også funnet rom for i statsbudsjettet.

Tidligere finansminister Per Kleppe sa en gang at i “sosialdemokratiet er det ikke rom for arvet industri” og ville bruke skattereglene for å bekjempe dem. Sentrumsregjeringen tenker motsatt: Vi ser familieeide bedrifter som en god og ansvarsfull eierform som det bør legges til rette for nettopp gjennom skatte- og avgiftsreglene. Vi vet at fire av ti familieeide bedrifter står overfor et eierskifte de neste ti årene, og at regelverket i dag gjør dette så dyrt at mange føler de ikke har råd til å ta over bedriften.

I statsbudsjettet dobler vi bunnfradraget i arveavgiften og gjør det klart at vi ønsker å la dokumentavgiften på eiendom overdratt i næring komme til fradrag i arveavgiften. Dette er de første skrittene for å gjøre det lettere for de familieeide små bedriftene.

Mange nyskapende småbedrifter - særlig i IT-næringen - opplever at de taper i kampen om den høyt kvalifiserte arbeidskraften de er avhengig av. De har ikke råd til å betale så høye lønninger som disse arbeidstakerne kan få i større bedrifter. Derfor er muligheten til å kunne bruke opsjonsavtaler viktig for de små bedriftene. Vi foreslår derfor at opsjoner inntil 300.000 kroner ikke lenger skal beskattes på tildelingspunktet. Dermed kan dette igjen bli en nyttig ordning for småbedriftene, fordi arbeidstakerne etter dette vil ha råd til å gå inn på slike ordninger.

Andre konkrete tiltak for å stimulere til privat og mangfoldig eierskap er økt grense for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift og videreføring av ordningen med aksjerabatt for små bedrifter.

Vi følger også opp eierskapsmeldingens løfter om å bedre tilgangen på riskovillig kapital for teknologibaserte nyskapingsprosjekter. Hvert av de fire regionale såkornfondene tilføres 40 millioner ekstra, og det etableres en ny ordning med et prosjektutviklingstilskudd på 100 millioner kroner fordelt over fire år. Den sistnevnte ordningen, som skal forvaltes av SNDs distriktskontor i Trondheim, skal gjøre det lettere for forskere og nyskapere å kommersialisere forskningsresultater og gode produktideer.

Som nærings- og handelsminister har jeg vært opptatt av at fleksibiliteten i arbeidsmarkedet må bedres innenfor de rammer som må være der av hensyn til arbeidstakernes rettigheter.

Situasjonen i arbeidsmarkedet kan tilsi at arbeidsmiljølovens regler for overtid pr. uke og måned bør mykes opp. Et partssammensatt utvalg som ser på arbeidsmiljøloven vil bli bedt om en rask utredning om saken før regjeringen eventuelt går videre med saken til Stortinget. Det er mitt håp at vi gjennom denne prosessen kan komme fram til endringer som gjør det lettere for de små bedriftene å få tilgang på nok kvalifisert arbeidskraft.

Skjemaveldet er en stor belastning for næringslivet og særlig de små bedriftene. De foreløpige resultatene fra en ny undersøkelse Nærings- og handelsdepartementet har fått utført viser dette.

• En liten bedrift bruker i gjennomsnitt 31 timer per måned til å etterleve regelverket for skatt, arbeidsliv og miljø.
• Tidsforbruk per ansatt til regelverksoppfølging er omlag seks ganger større i små bedrifter enn i store bedrifter.
• Og det koster: Mindre bedrifter kjøper i gjennomsnitt eksterne tjenester for 8000 kroner per måned for å etterleve reglene.

Handlingsplanen vi i dag legger fram representerer et mer systematisk og omfattende angrep på skjemaveldet enn det som har vært forsøkt tidligere. Vi styrker Oppgaveregisteret i Brønnøysund for å intensivere arbeidet for å redusere skjemaveldet gjennom bedre samordning og økt gjenbruk av data. Det er vårt mål at innen år 2002 skal alle data til staten kunne sendes inn elektronisk.

Det viktigste med offensiven mot skjemaveldet er likevel at vi vil gå til roten av problemene. Plikten til å utrede konsekvenser for næringslivet og særlig små bedrifter skal styrkes når nye regler forberedes.

Den største oppgaven vi tar på oss i og med denne handlingsplanen er rydding i regelverket. Det er i dag registrert om lag 12 000 forskrifter, der over halvparten er såkalt lokale. Mange av disse forskriftene griper direkte inn i næringsvirksomhet. Alle departement vil bli pålagt å gå gjennom forskriftene de har ansvar for. Målet er å fjerne unødvendige regler og samordne de nødvendige bedre.

En uoversiktlig mengde forskrifter gjør det komplisert for bedriftene å etterleve dem. Det har også direkte konsekvenser i form av unødvendig stort skjemavelde. Mange statlige etater vil ha opplysninger om for eksempel lønn, men mange av dem kan ikke bruke hverandres opplysninger fordi “lønn” defineres på mange forskjellige måter. Også krav om at opplysninger skal være fra ulike tidspunkt i løpet av et regnskapsår skaper dobbeltrapportering.

Alt dette skal vi gå løs på. Det er en stor jobb, og jeg skal ikke være dumdristig og love at skjemaveldet skal reduseres med en bestemt prosent. Det jeg kan love dere er at det skal gjøres mer systematisk og med større gå-på-vilje enn før. Og vi skal gjøre det mulig for dere å kontrollere resultatene av arbeidet vi gjør. Vi måler belastningen etterlevelse av regelverket betyr for bedriftene i dag, og vi skal gjøre det på nytt når ryddingen skal være avsluttet om tre år.

SND er viktig for de små bedriftene, og særlig viktig er en del av virksomheten som IT-programmet BIT og ledelsesutviklingsprogrammet FRAM. Disse programmene styrkes i forslaget til statsbudsjett for 1999. Den samlede rammen for SND - det vil si summen av bevilgningene over Nærings- og handelsdepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets budsjett - økes i 1999. Dette skjer særlig gjennom økt satsing på distriktsrettede tiltak.

Selv om en stram budsjettsituasjon gjør at økningen på SND er begrenset, er nivået samlet betydelig høyere enn det nivå som skapte problemer for SND etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. I samsvar med det regjeringen har varlset tidligere er ordningene også mer målrettet mot små bedrifter, teknologisatsing og distriktsutvikling.

For at det skal være enkelt å starte og drive bedrifter må samfunnet også være preget av positive holdninger til dette. Mange gründere har stor entusiasme for det de driver med, men andres anerkjennelse kommer også godt med! Derfor vil vi forbedre det offentlige servicetilbudet overfor nyetablerere og småbedrifter. Det skal vi blant annet gjøre gjennom egne serviceerklæringer skreddersydd for dem. Vi vil også styrke innsatsen for å fremme entrepenørskap i skole og utdanningssystem. Oppfølging av plan for entrepenørskap i skolen styrkes derfor på KUFs budsjett for 1999med 2 mill kroner.

Vi vil særlig rette oppmerksomheten mot hvordan holdninger og kunnskap om å drive bedrifter formidles på det høyeste utdanningsnivået.

Den tid er forlengst forbi da små bedrifter stort sett konkurrerte på et lukket hjemmemarked. I handlingsplanen legger vi særlig vekt på å samordne det offentlige veiledningstilbudet for å gjøre det lettere tilgjengelig for små bedrifter. Det skal være en dør inn til offentlig veiledning, enten behovet gjelder finansiering i startfasen eller eksportbistand. Vi vil også satse på å styrke Eksportrådets uteapparat og slå sammen Eksportrådets og NIAs utekontorer til handels- og teknologikontorer.

Handlingsplanen for små bedrifter er omfattende, men jeg vil understreke at vi hele tiden skal være åpne og lyttende for å kunne gjøre næringspolitikken enda bedre. Et tiltak er at vi i høst vil starte en serie dialogmøter med småbedriftsledere, etablerere og offentlig ansatte som arbeider med næringsspørsmål. En del av dem vi møter på disse møtene vil bli invitert til å bli med i en referansegruppe som skal følge regjeringens småbedriftssatsing. Slik skal vi bli bedre til å fange opp det næringsdrivende er opptatt av.

Som dere er vel kjent med, har regjeringen lagt fram en næringsrettet IT-plan og en stortingsmelding om IT-kompetanse i regionalt perspektiv tidligere i år. I statsbudsjettet for 1999 følges den varslede satsingen opp, enten ved nye bevilgninger eller ved omprioritering mot IT-satsing innenfor eksisterende rammer. Det gjelder i særlig grad bevilgningene til Norges Forskningsråd og SND.

Blant regjeringens IT-satsing i statsbudsjettet er:

25 millioner kroner til satsing på mikroteknologi for å styrke spisskompetansen på dette feltet. Vi tror dette vil kunne bli et nøkkelområde innen næringsrettet forskning med koalisjonen Universitetet i Oslo, NTNU, SINTEF og næringslivet som viktige aktører. Et eksempel på en spennende og suksessrik bedrift på området er SensoNor i Horten som lager bittesmå sensorer. De er en av de største i Europa på sitt område, og har en markedsandel på airbag-sensorer på formidable 75 prosent.

De 25 millioner kronene som foreslås skal styrke miljøene i Trondheims-, Oslo- og Horten-området. Midlene vil blant annet bli brukt til bygging av laboratorier og anskaffelse av utstyr.

For å stimulere offentlige og halvoffentlige virksomheter til å ta i bruk tjenester med basis i høyhastighetskommunikasjon, foreslår regjeringen etablering av en ny tilskuddsordning på 25 mill kroner. Formålet med ordningen er blant annet å stimulere til en mer brukervennlig og mer effektiv offentlig forvaltning gjennom bruk av tjenester i høyhastighetsnett. Ordningen skal ha en distriktsprofil og er en oppfølging av stortingsmeldingen om IT-kompetanse.

Videre styrkes utviklingen av informasjonsnett i næringsliv og offentlig sektor gjennom en økt bevilgning på 10 millioner kroner til programmet Nasjonale informasjonsnettverk. Den totale rammen på 40 millioner kroner skal sikre oppfølging av IT-politikken, spesielt gjennom pilotprosjekter innen telemedisin, telependling, fjernundervisning og regionale nettverk.

I tillegg skal satsingen på IT-rettet forskning og utvikling styrkes gjennom prioritering av FoU-programmet for IT-næringen innenfor Forskningsrådets rammer for teknologi- og vareproduserende industri. Det er lagt føringer på Forskningsrådet i oppfølgingen av næringsrettet IT-plan på områdene multimedia og språkteknologi. Disse områdene skal også prioriteres i 1999.

På IT-siden er det spesielt hyggelig for meg å kunne fortelle at det i statsbudsjettet foreslås midler til etablering av to ordninger for IT-sikkerhet, en for sertifisering av IT-sikkerhet i produkter og systemer og en for sertifisering av IT-sikkerhet i organisasjoner. Dette er en oppfølging av et vedtak Venstre fikk flertall for i forrige stortingsperiode. Sertifiseringsordninger for IT-sikkerhet er viktige for økt bruk av IT fordi de bidrar til å styrke tilliten IT-systemer.

I Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon gis det også for første gang en samlet fremstilling av regjeringens IT-politikk. Det er også en samlet framstilling av regjeringens arbeid med år 2000-problemet her. Når det gjelder politisk innsats på dette området var lite eller ingenting gjort før sentrumsregjeringen overtok. Oversikten viser at mye er gjort på denne korte tiden, men også at mye arbeid gjenstår. Det foreslås bevilget 40 mill kroner til samordnings- og informasjonsarbeid i regi av Aksjon 2000.

Det er blitt en seiglivet myte at regjeringen er en løftebryter i næringspolitikken. Det er - som statsbudsjettet og handlingsplanen for små bedrifter viser - ikke sant.

Faktum er at vi går etter den veien vi har sagt vi skal gå, og vi gjennomfører sakene våre i det tempo økonomien tillater og i den grad vi klarer å få flertall for det i Stortinget. På et og annet område har den økonomiske situasjonen gjort at vi ikke greier alt. Men i all hovedsak gjør vi det vi har sagt vi skal gjøre. I næringspolitikken betyr det en framtidsrettet politikk basert på småbedrifter og teknologisatsing.