Statsråd Lars Sponheim

Mikroteknologi i et industripolitisk perspektiv

Horten, 18. august 1998

Først vil jeg få takke for invitasjonen til å besøke elektronikkmiljøet i Horten.

Vestfold har blitt et av de sterke industrimiljøene her i landet, med en internasjonalt orientert industriutvikling. Det står det stor respekt av.

Næringsutvikling innen IT-sektoren har høy prioritet i Regjeringen. Vi la i våres frem både en næringsrettet IT-plan og en stortingsmelding om utvikling av IT-kompetanse i hele landet. Jeg skal om litt komme tilbake til oppfølgingen av disse dokumentene. Jeg skal også komme tilbake til planene om mikroteknologisenteret.

Innledningsvis vil jeg få lov til å si noen ord om Regjeringens mer generelle næringspolitikk.

1. Hovedlinjene i Regjeringens næringspolitikk.

1. Næringspolitikken står Venstres’ hjerte nær. Verdier må skapes før de kan fordeles. Sentrumsregjeringen vil føre en næringspolitikk som legger grunnlag for nyskaping, omstilling og vekst i næringslivet. Vi legger særlig vekt på å få de små bedrifter til å blomstre. Mangfoldet vil dominere økonomien i årene fremover. Nyskapings- og entreprenørånd må derfor dyrkes frem i Norge. Uten entrepenørskap vil vi ha problemer med å bygge opp en fastlandsøkonomi som et reellt alternativ til oljeøkonomien vår. Den siste tids utvikling i oljeprisen viser hvor sårbare vi fortsatt er. Den grunnleggende utfordringen er å sikre at Norge fortsatt vil være attraktivt land å drive næringsvirksomhet i.
2. Vi er mer berørt av utviklingen internasjonalt enn noensinne. Ikke bare er finansmarkedene stadig mer integrert, men utvikling- og produksjonssamarbeid skjer også på tvers av landegrensene. Den raske teknologiske utviklingen gir reduserte internasjonale transaksjonskostnader og gjør at forretningsmessige operasjoner over landegrensene går lettere enn før. Internasjonale avtaler bidrar i samme retning. Stadig færre bedrifter kan operere uforstyrret i beskyttede nasjonale markeder eller forholde seg kun til nasjonale konkurrenter. Evnen til å konkurrere effektivt på internasjonale markeder blir avgjørende for bedriftenes konkurranseevne.
3. Denne utviklingen må vi ta konsekvensene av i den nasjonale næringspolitikken. Regjeringen er opptatt av å føre en politikk som fremmer nyskapning og innovasjoner, og som gjør norske bedrifter i stand til å styrke sine markedsandeler både ute og hjemme. Vi legger også stor vekt på at norske bedrifter utnytter mulighetene for å hente og utvikle kunnskap utenlands.
4. Regjeringens næringspolitikk kan oppsummeres i fire punkter:

1. Det skal bli lettere å etablere og drive bedrifter, særlig småbedrifter. Aktivt eierskap skal stimuleres. Vi arbeider nå med en handlingsplan rettet mot små og mellomstore bedrifter, som legges frem i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.

2. Det skal satses på utvikling av kunnskap og kompetanse. Forskning og utvikling skal vektlegges, ikke minst for å utvikle og sette næringslivet i stand til å utnytte informasjonsteknologi.

3. Det skal legges til rette for et allsidig og miljøvennlig næringsliv over hele landet. Oljevirksomheten har skapt store muligheter for Norge. Dagens gunstige økonomiske situasjon må utnyttes til å redusere oljeavhengigheten. Dette krever at investeringer, forskning og utvikling i større grad må dreies inn mot virksomheter i andre næringer. Det er liten tvil om at IT representerer et stort potensiale i Norge.

4. Vi må ta alvorlig de utfordringer og utnytte de fordelene globalisering gir. Dette gjelder ikke minst informasjonsteknologi som verktøy for næringsutvikling i hele landet.

2. Regjeringens IT-politiske satsinger

Jeg vil nå gå nærmere inn på Regjeringens IT-politiske satsinger.

Det globale informasjonssamfunnet fører med seg nye muligheter og utfordringer både for næringsliv og samfunn. Bedriftenes konkurranseevne vil i fremtiden være avhengig av menneskelig kunnskap, omstillingsevne, og effektiv bruk av informasjonsteknologi. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at norske bedrifter aktivt tar del i denne utviklingen. Dette er bakgrunnen for vår næringsrettede IT-plan som ble lagt fram i mars. Planens visjon er at avansert bruk av informasjonsteknologi skal bli et av de største konkurransefortrinn for norsk næringsliv.

IT-planen beskriver 40 tiltak som bl.a. berører områdene utdanning og kompetanse, forskning, myndighetenes rolle som tilrettelegger for næringsutvikling, samt anvendelse av IT i næringslivet og det offentlige. Eletronisk handel er viktig i denne sammenheng.

5. Regjeringen ser det som en viktig oppgave å tilfredsstille næringslivets behov for IT-kompetanse. Her har vi en stor oppgave foran oss. Arbeidslivet har i dag en betydelig mangel på personer med IT-utdanning, spesielt på høyere nivå. Den 15 mai la vi frem Stortingsmeldingen om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv. Her presenteres vår politikk for et samlet kompetanseløft innenfor IT, for å skape grobunn for en fremtidsrettet næringsutvikling i hele landet.

Meldingen fokuserer sterkt på betydningen av å øke kapasiteten innen IT-utdanning på alle nivåer. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett foreslo Regjeringen å etablere 90 nye studieplasser på Cand.Scient/Siv. Ing. - nivå, og 220 IT-studieplasser på høyskolenivå fra høsten 1998. Dette ble vedtatt av Stortinget. I tillegg vedtok Stortinget en ekstrabevilgning på 90 mill. kroner til høyere utdanning. Regjeringen har bestemt at en del av bevilgningen skal brukes til å opprette ytterligere 455 nye IT-studieplasser i Norge.

Vi har altså økt kapasiteten i IT-utdanningen med tilsammen 765 studieplasser fra i fjor. Dette representerer et stort løft. Vi har også satt i gang holdningsskapende kampanjer og prosjekter for å få flere jenter til å søke til IT-studiene. Et eksempel er den årlige konferansen "Damer og data", sist arrangert ved Universitetet i Tromsø. Konferansen ble bl.a. støttet av Norges Forskningsråd.

6. Hele det offentlige rammeverk er viktig for mulighetene til å starte og drive konkurransedyktige bedrifter. Regjeringen er opptatt av å utforme lover og forskrifter som ivaretar næringslivets behov for stabile, forutsigbare og velfungerende rammevilkår. Lov- og regelverksutformingen når det gjelder bl.a. opsjonsordninger er et viktig virkemiddel i denne sammenheng. Regjeringen legger vekt på at et aktivt personlig eierskap skal videreutvikles som en strategisk ressurs for næringslivet.

7. Aktivt eierskap, skatteregler for aksjeopsjoner i arbeidsforhold og tildeling eller salg av aksjer til ansatte, er drøftet i stortingsmeldingen om eierskap som ble lagt fram samtidig med næringsmeldingen. Regjeringen går inn for å endre tidspunktet for skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold, med et avgrenset beløp. Et konkret opplegg for opsjoner i arbeidsforhold vil bli fremmet i forbindelse med statsbudsjettet for 1999. La meg illustrere samfunnsnytten ved opsjonsavtalen ved hjelp av et eksempel fra virkeligheten:

8. På hjemstedet, ei bygd på Vestlandet, har to unge etablerere skrapt sammen de femti tusen kronene som skal til for å stifte et aksjeselskap. SND og andre investorgrupper ser potensiale i bedriften og bidrar med nødvendig kapital. De faglige utfordringene er så interessante at fire andre høyt utdannede ungdommer slutter seg til for en lønn som ligger på en tredel av det de kunne få i andre jobber. Problemet for de seks unge som står uten pengemidler er å sikre seg en rimelig eierandel i bedriften de har båret frem, eller i det minste få betaling for ideer og nedlagt arbeidsinnsats. En opsjonsavtale med de nye aksjonærene ville være tingen, men dersom etablererne skal betale skatt i 1998 på en fortjeneste som tidligst kan hentes ut i 2001, ja da er de like langt.

9. Med de reglene som sentrumsregjeringen nå foreslår, vil en opsjonsavtale kunne inngås uten at den som får rett til å kjøpe aksjer på et senere tidspunkt trenger å ha andre midler enn sin menneskelige kapital i form av kompetanse og arbeidskraft. Slike opsjonsavtaler vil være et virkemiddel for små- og mellomstore bedrifter som har behov for å tiltrekke seg og holde på ekspertise som også er etterspurt av pengesterke foretak.

10. År 2000-problemene har sitt utgangspunkt i at mange dataprogrammer opererer med to sifre for årstall i stedet for fire. Mange datasystemer vil av den grunn ikke takle overgangen fra 1999 til 2000. Dette kan, som det etterhvert er blitt godt kjent, gi alvorlige og vidtrekkende konsekvenser, bl.a. ved feil i sikkerhetssystemer, i produksjonsutstyr, i trafikkontroll-systemer, utstyr på sykehus, utbetalingssystemer, osv.

11. Regjeringen la 21. april 1998 frem en 12 punkts oppfølgingsplan for å bidra til ytterligere oppmerksomhet og bevisstgjøring om år 2000-problemet i offentlig og privat sektor. Som et tiltak i planen ble Aksjon 2000 etablert

1. juni i år. Aksjon 2000 er knyttet til Nærings- og handelsdepartementet og rapporterer til oss. Aksjon 2000 består av 5 medarbeidere. I tillegg har enheten en referansegruppe på 17 sentrale personer fra privat sektor, kommunesektoren og statsforvaltningen bl.a. Rikstrygdeverket, Kredittilsynet og Kommunenes sentralforbund. Referansegruppens oppgave er å gi råd og innspill til den operative enheten.

12. Aksjon 2000s oppgave er å være en pådriver og bidra til informasjons-formidling samt samordning av denne mellom statsforvaltning, kommunal sektor og næringslivet i år 2000-spørsmål. Aksjon 2000 skal også blant annet bidra til å organisere opplærings- og kompetansehevende tiltak overfor bedrifter, med særlig vekt på små- og mellomstore bedrifter. Det er viktig å understreke at Aksjon2000 ikke skal overta ansvar og myndighet som tilligger fagdepartementene og virksomhetene i offentlig eller privat sektor.

13. Aksjon 2000 er godt i gang med sin oppgave selv om den bare har «vært på beina» i ca. 2,5 måneder. Aksjon 2000 legger særlig vekt på å bistå små og mellomstore bedrifter og kommunal sektor. Av Aksjon 2000s mange aktiviteter vil jeg nevne følgende tre tiltak:

• Aksjon 2000 har i drift egne internettsider (www.aksjon2000.org) med oppdatert informasjon om år 2000-spørsmål.
• Aksjon 2000 har utarbeidet en brosjyre.
• Det er opprettet og i drift en år 2000-telefon med grønt nummer

(800 6 2000). Ved å ringe år 2000-telefonen får en svar på sine spørsmål, henvises videre eller får tilsendt informasjon.

14. Markedene for kompetanse er nå i ferd med å internasjonaliseres, i tråd med den generelle globaliseringen av næringsvirksomhet. Norske bedrifter vil ha behov for å trekke til seg fagfolk fra andre land. Disse besitter verdifull kompetanse om kultur, språk og samfunnsforhold, i tillegg til sin formelle utdanning. Her er det et behov for holdningsendringer i en del bedrifter, mange arbeidsgiverne er tilbakeholdne med å ansette innvandrere med annen kulturell bakgrunn.

15. Det er også nødvendig å endre regelverket på området. Regjeringen vil arbeide for å tilpasse forskrifter, retningslinjer og praktisering av utlendingeloven til det faktum at kompetansemarkedet i dag blir stadig mer internasjonalt. Vi ønsker at det skal bli enklere å rekruttere IT-fagfolk utenfor EØS-området, og er allerede kommet et stykke på vei. Det er nylig foretatt endringer i praktiseringen av utlendingeforskriften i forhold til utenlandske studenter i Norge som kom før 1994. Det vil i større grad enn tidligere bli gjort unntak fra hovedregelen om at studenter må reise 5 år ut av landet etter endt studium - for de som virkelig er spesialister og lett ville dratt til annet vestlig land, f.eks. Canada.

16. Regjeringen har også nedsatt en arbeidsgruppe som innen utgangen av 1998 skal vurdere behovet for forskriftsendringer i forhold til arbeidsinnvandring.

17. I tråd med behandlingen av Stortingsmeldingen om innvandrere og det flerkulturelle Norge, er vi også i gang med å vurdere tiltak som vil gjøre det enklere å få godkjent utenlandsk utdanning. Tiltakene skal gjøre det enklere for arbeidsmarkedet å få informasjon om de kvalifikasjoner den enkelte jobbsøker har.

Globale, digitale kommunikasjonsnettverk gir nye muligheter for elektronisk handel. Denne formen for kommersielle transaksjoner representerer nye muligheter for norske bedrifter, ikke minst for små og mellomstore bedrifter i distriktene. De kan nå markedsføre sine produkter over hele verden, uten å være fysisk til stede. Regjeringen er svært opptatt av at norske bedrifter deltar i utviklingen og utnytter mulighetene knyttet til denne handelsformen. Det er private aktører som driver utviklingen fremover. Men vi mener at myndighetene har en viktig rolle når det gjelder å utvikle visjoner, lage gode rammebetingelser og et lov- og regelverk tilpasset global elektronisk handel.

Det er en rekke spørsmål som gjenstår å løse før det globale digitale markedet blir en realitet. Toll, skatt og avgifter må avklares. Andre problemområder er knyttet til jus. Bindende kontrakter, opphavsrettigheter og personvern er spørsmål som ennå ikke er avklart. Norge deltar aktivt i internasjonale fora som arbeider med slike problemstillinger, der bl.a. OECD og EU er viktige arenaer for samarbeid og fremdrift.

18. Nærings-og handelsdepartementet har det overordnede ansvar for å stimulere til og tilrettelegge for elektronisk handel i Norge, og jeg legger stor vekt på at arbeidet skjer i nær dialog mellom offentlige og private aktører. I den forbindelse vil vi om noen uker opprette et fellesforum for elektronisk handel. Fellesforumet skal være en arena for dialog mellom næringsliv og myndigheter for spørsmål vedr. elektronisk handel, og det skal fungere som rådgivende organ for regjeringens arbeid. Vi har lagt vekt på å knytte forumet til allerede eksisterende miljøer, med kunnskaper om og erfaring i bruk av elektronisk handel. Sentrale bransje - arbeidsgiver - og arbeidstakerorganisasjoner vil også være representert i forumet.

19. En viktig utfordring for næringslivet og næringspolitikken er å styrke bedriftenes evne til omstilling. Dette er nå viktigere enn noengang. Bedriftene må ha evne og overskudd til å orientere seg om den teknologiske utviklingen internasjonalt, og ta i bruk teknologiske nyvinninger som kan bidra til utvikling av egen bedrift. Omstilling henger sammen med evnen til innovasjon, eller evnen til forandring og fornyelse. Betydningen av innovasjoner for for økonomisk vekst og verdiskapning er på den politiske dagsorden i en rekke land, ikke minst her i Norge.

20. Regjeringen legger stor vekt på forskning og utvikling, som er en viktig kilde til innovasjoner. Næringsrettet forskning er viktig i denne sammenheng. Vi er opptatt av at Norge skal nå et nivå som tilsvarer gjennomsnittet for OECD-landene når det gjelder forskningsinnsats. Da må også næringslivet øke sin FoU-innsats. Derfor er det en målsetning i den næringsrettede forskningspolitikken er å bidra til økt FoU-innsats i næringslivet.

21. Vi legger stor vekt på at virkemiddelapparatet, med Norges forskningsråd og SND som sentrale aktører, skal fungere helhetlig og gi et samordnet tilbud til brukerne. Selv om det er ønskelig med langsiktighet og stabilitet i budsjettrammene for SND og Forskningsrådet, kan det i enkelte situasjoner med generelt innstrammingsbehov i økonomien være nødvendig å bremse også her. De ekstra kuttene i SND’s rammer fra Stortingets side i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble imidlertid for kraftige. Regjeringen gikk også innfor å få plassert kuttene på mindre sårbare områder i SND. Stortinget gjorde her valg som har gitt unødig uheldige konsekvenser.

22. Regjeringen er også opptatt å sette inn tiltak rettet mot kommersialisering av forskningsresultater innen høyteknologiområdet. Vi gikk i Eiereskapsmeldingen i mai inn for en tilskuddsordningen for prosjektutvikling i regi av SND, hvor det vil bli avsatt 100 mill. kr. For å styrke samhandlingen mellom forskning og næringsliv legger Regjeringen opp til at forskere og nyskapere her skal kunne søke om prosjektutviklingstilskudd. Midlene vil bli brukt til å dekke deler av forskernes og nyskapernes utgifter til å følge prosjektene ut av fagmiljøene og til videreutvikling og kommersialisering av prosjektene.

23. SNDs såkornkapitalfond er også et viktig virkemiddel i denne sammenhengen.

24. Grunntanken bak såkornfondene er at private aktører skal bidra med kompetent og langsiktig eierkapital og at staten skal bidra med risikoavlastning. Såkornfondene skal konsentrere aktiviteten om risikoprosjekter med stort potensial for verdiskaping. Fondene vil i utgangspunktet være åpne for prosjekter fra alle bransjer. Det er etablert et landsdekkende fond som også skal dekke Østlandsområdet, og 3 regionale fond for h.h.vis Sørlandet, Vestlandet og midt-Norge. Det arbeides også med etablering av et fond for Nord-Norge. Når dette er på plass, vil det være etablert et nettverk av såkornkapitalfond som dekker hele landet.

25. Den forrige regjeringen valgte å satse hovedsakelig på det sentrale såkornfondet.

26. Denne Regjeringen mener at det er nødvendig med en sterkere regional profil på såkornordningen og vil derfor tilføre hvert av de regionale fondene ca. 40 mill. kroner i ansvarlig lån og 10 mill. kroner i tapsfond. Den nye kapitalen forutsettes øremerket teknologibaserte prosjekter. Sammen med matchende privat kapital av samme størrelsesorden vil hvert regionalt såkornfond etter dette få en kapitalbase på 100 mill. kroner og et tapsfond på 12,5 mill. kroner. De vil da få styrket sin stilling betraktelig.

27. Regjeringen er opptatt av at distriktene får en økt andel av veksten innenfor kompetansebasert og IT-relatert næringsvirksomhet. Vi vil bruke informasjonsteknologien som et offensivt nærings-og distriktspolitisk virkemiddel. IT kan på mange måter oppheve geografiske avstander. I dag er imidlertid IT- kompetansen i Norge konsentrert til de sentrale strøk av landet, med Oslo/Akershus som klart dominerende. Regjeringen går derfor inn for å styrke IT-kompetansen i regionene. Dette vil vi oppnå gjennom satsing på regionale IT-miljøer, økt utdanningskapasitet og tettere samspill mellom forsknings-og utdanningsmiljøer og næringslivet. En betydelig del av de nye IT-studieplassene er også lagt til distriktene.

28. Regjeringen mener at nærings- teknologi- og forskningssentra kan bidra til å skape konkurransedyktige og attraktive regioner. Vi vil derfor etablere 20 næringshager i utvalgte kommuner, der IT her et viktig element. Formålet er å skape kunnskapsmiljøer med knoppskyting som tiltrekker andre virksomheter. Gjennom sosial dynamikk og interaksjon mellom forskere, studenter og bedriftspersonell kan nyskapingsmiljøer oppstå.

29. Nye IT-miljøer kan selvfølgelig ikke bare vedtas, det være seg små næringshager eller et stort Fornebu-senter. Miljøer må få vokse og utvikle seg over lang tid. Vi må først og fremst bygge videre på de sterke miljøene vi allerede har - det som har en solid forankring. Det siste er Horten et eksempel på, og nettopp derfor er det viktig å utvikle miljøet her videre.

3. Horten-miljøet og planene om mikroteknologisatsing

Tidligere i dag har jeg besøkt de to bedriftene Sensonor og Scansense, to gode eksempler på IT-bedrifter med basis i mikroteknologien. Sensonor har blitt kjent for sine leveranser av sensorer til kollisjonsputer i biler, og er i dag Norges største masseprodusent innen IT. Bedriften er i høyeste grad internasjonalt orientert, og har leveranser til bilselskaper i flere verdensdeler. Det viser at norske bedrifter absolutt kan være konkurransedyktige på det internasjonale markedet innen et teknologisk framtidsrettet område.

Scansense er en mindre bedrift, men med et stort utviklingspotensiale. Med mikroelektronikken som basis har bedriften utviklet flere produkter rettet mot blant annet anvendelser i petroleumsindustrien. Et av produktene er sensorer som påmonteres bolter for å varsle om disse er løse. Dette kan redusere vedlikeholdskostnadene, og kan anvendes innen så mange områder - kjøretøy, masjoner, byggebransjen for å nevne noen.

I Horten-området finner vi flere eksempler på bedrifter som har vokst fram med bakgrunn i elektronikkmiljøet, hvor Ame Space og Simrad var blant pionerene. Etterhvert har rundt 25 ulike bedrifter oppstått blant annet gjennom avskalling av virksomhet fra pionerbedriftene. I Vestfold er det utviklet et unikt industrielt miljø som er et forbilde for resten av landet. Regjeringen arbeider for å få til denne typen synergier også andre steder i landet innenfor ulike områder. Samarbeid mellom lokale bedrifter og tette koblinger til forsknings- og undervisningsinstitusjoner er da viktig.

Mikroelektronikk har dannet basis for vellykket industriell nyskaping i Norge, og vil i framtiden gi industrielle muligheter langt utover det vi kan overskue i dag. Dette skyldes at nye typer mikrosystemer vil slå igjennom på en lang rekke anvendelsesområder. Norsk elektronikkindustris vekstmuligheter ligger i å utnytte potensialet for nye produkter og anvendelser. En framtidsrettet næringsvirksomhet vil være basert på volumproduksjon, men produktspekteret vil bli langt videre enn i dag ved at det dannes stadig mer komplekse systemer. Å lykkes vil kreve betydelige investeringer og nyrekruttering av fagfolk for å opprettholde og utvide posisjonen.

Norge har både industrielle og kompetansemessige forutsetninger for å gjøre seg gjeldende i dette framtidige vekstområdet. Å styrke universitetenes medvirkning blir viktig for å ha suksess også i framtiden.

Vi har nettopp fått en utmerket presentasjon av planene om et mikroelektronikk senter i Borre. Jeg vet at dette er en sak som opptar mange av dere, og som har stor betydning for den videre industrielle utviklingen i regionen. Jeg har også registrert et stort lokalt engasjement og innsats for å få dette til, ikke minst fra Sensonor og andre bedrifter som legger til grunn en betydelig egeninnsats. Det er også lagt opp til statlig medvirkning, og aktørene er i en pågående dialog med Norges forskningsråd om dette.

Satsingen inneholder et omforenet forslag fra miljøene i Trondheim, Oslo og Vestfold. Det foreslås et nasjonalt mikroteknologisenter lokalisert til tre steder:

• I Oslo og Gaustadbekkdalen bygges et nytt rentromlaboratorium, som skal betjene Universitetet i Oslo, Sintef og oppdrag fra industrien.
• I Borre bygges det et nytt industrilaboratorium i Sensonors nybygg. Dette skal betjene næringslivet utover Sensonor, samt være laboratoium for forsknings- og utdanningsmiljøer, blant annet høyskolen i Vestfold.
• I Trondheim oppgraderes eksisterende laboratorium for å betjene NTNU og næringslivet.

Prosjektet har tette koblinger mellom næringsliv, universiteter og forskningsinstitutter, noe som er svært positivt. Det er viktig å bygge bro over gapet mellom grunnforskning og industrielle anvendelser. Også Høyskolen i Vestfold står bak forslaget som er til behandling i Forskningsrådet.

Forskningsrådet er midt i prosessen med å evaluere forslaget om etablering av et nasjonalt mikroteknologisenter med hensyn til faglig kvalitet og næringsrettet relevans og nytteverdi. Den endelige prioriteringen og faglige profileringen av satsingen vil bli konkretisert etter denne prosessen. Det er imidlertid klart at forslagets hovedprofil og den industrielle nytte vurderes som svært interessant. En satsing på mikroteknologi vil kunne bli et nøkkelområde innen næringsrettet forskning, med koalisjonen Universitetet i Oslo, NTNU, SINTEF og Sensonor som viktige aktører. Men det er også ønskelig at andre industrielle partnere i næringslivet, forsvaret og FFI tar aktivt del.

Satsingen samsvarer med de ambisjoner som er trukket opp i Regjeringens Næringsrettede IT-plan. Mikroteknologi er her pekt ut som et av satsingsområdene.

Planene krever imidlertid betydelige midler over de offentlige budsjetter. Prosjektforslaget har en total ramme på 2 mrd kroner over de neste fem år, hvorav halvparten av midlene forventes å komme over offentlige budsjetter. Det er ingen hemmelighet at dagens budsjettsituasjon er meget stram. Det er derfor helt nødvendig med betydelig privat initiativ for å få realisert planene.

4. Avslutning

Avslutningsvis vil jeg trekke fram at Regjeringen vektlegger IT-politikken i høy grad, og at dette er et prioritert område. Våren 1998 ble tre viktige dokumenter lagt fram, som viser veien videre. Dette var Næringsrettet IT-plan, År 2000 oppfølgingsplan og Stortingsmelding 38 om regional IT-kompetanse.

Vi er nå ferdige med plan- og meldingsfasen innenfor dette politikkområdet. Mange var kritiske til at vi noen ganger brukte ordet «vurdere». Det kan vi allerede nå tilbakevise. Regjeringen ligger faktisk på viktige områder foran det tidsskjema vi la i IT-planen.

De nye studieplassene innen IT kommer et år tidligere enn hva vi lovet, dvs. allerede til høsten i år. Det er blitt lettere for utenlandske studenter med spesialkompetanse å få bli i Norge og reglene for opsjoner blir endret til småbedriftenes fordel. Dette viser at vi lytter til næringslivet og tar signalene på alvor.

Og vi skal gå videre. År 2000 er en av hovedutfordringene. En annen viktig oppgave blir å videreutvikle og stimulere det mangfold som eksisterer av IT-miljøer i Norge. Og her er Hortensmiljøet og høyteknologibedrifter i Vestfold et glanseksempel for resten av landet. Takk for oppmerksomheten.