Statsråd Lars Sponheim

Regjeringen satser på IT!

Innlegg på NHOs årskonferanse 6. januar 1998

Takk for invitasjonen! Jeg er av arrangøren blitt stilt i utsikt noen kritiske og nærgående spørsmål om Regjeringens IT-politikk. De skal jeg straks gjøre mitt beste for å svare på. Men la meg først få bruke fire-fem minutter på å gi et svar på et enkelt, men likefullt vidtgåendel spørsmål - som jeg stiller selv: Hva vil den nye Regjeringen med IT-politikken sin?

For det første, og viktigst: Regjeringen ønsker å legge politisk trykk på bruken av IT i Norge. De siste årene har det ikke manglet på ordrike planer om satsing på IT, heller ikke på interessante prosjekter der det offentlige er med, men det har manglet politisk trykk. IT-ambisjonene har for ofte blitt lagt i skrivebordsskuffene når de tradisjonelle politiske hverdagsproblemene har overmannet regjering og Storting. Dette håper jeg vi skal få rettet på, ved at mer nå skal bli iverksatt.Den digitale revolusjonen er for det meste drevet fram av markedet, av kreative personer og dyktige bedrifter. Den er ikke politisk skapt, og bare i mindre grad politisk styrt. Men det offentlige kan spille en avgjørende rolle som medspiller, tilrettelegger og, når det trengs, som veiviser.

Norge har en raskt voksende IT-næring, og økt bruk av informasjonsteknologi er kanskje den viktigste faktoren for vekst og framgang i hele næringslivet. Jeg er enig i det som er understreket fra arrangørene, at ingen bedrift er for liten eller for tradisjonell til å ikke bli berørt av denne utviklingen.

Den næringsrettede delen av IT-politikken framover vil særlig konsentrere seg om fire områder:

For det første skal kapasiteten i høyere IT-utdanning økes betydelig. Men når etterspørselen er så sterk at bare Stavanger-regionen vil trenge 1000 nye IT-ansatte de neste tre årene, er det ikke tilstrekkelig å etablere noen hundre nye studieplasser. Det trengs flere virkemidler.

Jeg tror at vi kan lære en del av det omstillingsarbeidet flere offentlige og private virksomheter har gjort når de har måttet redusere bemanningen. Det er svært mange nesten-kvalifiserte arbeidstakere som med litt tilleggsutdanning kan bli vel kvalifiserte for en del IT-arbeid.

Og, for å tenke høyt et par skritt videre: Inngangsbilletten til det nye kunnskapssamfunnet skal ikke være at alle må ha langvarig høyere utdanning. Det finnes mange unge mennesker som ikke er motivert for lang utdanning, eller som føler seg litt på siden av det etablerte samfunnet. En del unge med innvandrerbakgrunn opplever det for eksempel slik. Flere av disse bør kunne hentes rett inn i bedriftene, også de nye IT-bedriftene, og læres opp der. Såpass nytt tror jeg vi må tenke hvis vi skal mestre utfordringene.

For det andre: Regjeringen vil legge fram en rekke tiltak som skal bidra til at rammevilkårene for næringslivet ikke blir en tvangstrøye for IT-baserte bedrifter. Viktige stikkord her er tiltak for mer medeierskap i bedriftene, bedre tilgang på risikokapital og tiltak som tar utgangspunkt i at hodene til de ansatte nå er mange bedrifters viktigste, om ikke eneste, kapital.

Det tredje hovedpunktet i Regjeringens IT-arbeid er at det offentlige skal bli en bedre tilrettelegger, men også en mer krevende kunde. Skjemaveldet skal bli mindre med IT som hjelpemiddel. Suksessrike utviklingsprogram for å få småbedrifter til å ta i bruk IT - som SNDs BIT-program - skal videreføres.

Det skal også bli lettere for bedriftene å finne informasjon om regelverk og støtteordninger når BEDUIN i april blir en felles inngangsport for slik informasjon på Internett.

Men den som vil levere varer eller tjenester til det offentlige, bør innrette seg på elektronisk handel. Vi har så mange store og dyre oppgaver foran oss i offentlig sektor, at vi ikke har råd til å drive innkjøp på annen måte enn den billigste og mest effektive. Jeg håper derfor at om få år skal det meste av offentlige innkjøp foregå elektronisk.

Til slutt: Det fjerde elementet i Regjeringens næringsretttede IT-politikk er å bidra til at hele landet får ta del i IT-utviklingen. Det betyr blant annet at vi skal passe på at effektive og rimelige teletjenester leveres også i distriktene. Det betyr desentralisering av en del statlige arbeidsplasser og satsing på mange regionale kompetansesentra. Dette er viktig, fordi en markedsdrevet IT-utvikling fungerer sentraliserende. Den politiske oppgaven er å legge til rette for at mulighetene for desentralisering også blir realisert.