Statsråd Lars Sponheim

Regjeringens forslag til statsbudsjett 1999

Topplederforum TBL/ITF
Hotel Radisson SAS Scandinavia, Oslo

13.10.98

Kjære forsamling !

Jeg setter pris på invitasjonen til å presentere regjeringens forslag til statsbudsjett for 1999 for Topplederforumet. Og jeg er glad for å kunne si at forslaget til statsbudsjett for 1999 vil innebære en omlegging av neste års budsjett i tråd med de satsingsområder regjeringen har utpekt i Voksenåsen-erklæringen, handlingsplaner og stortingsmeldinger lagt fram av regjeringen det siste året. Ikke minst gjelder dette vår IT-satsing.

Riktignok har det vært nødvendig å legge fram et stramt økonomisk budsjett av realøkonomiske grunner. Behovet for å styrke tilliten til norsk økonomi har også vært avgjørende. Hovedmålet for regjeringen er å få renta til å gå ned igjen. Vi har derfor måttet dosere noe mer varsomt og sparsomt enn vi ville gjort i en lettere økonomisk situasjon. Det har gjort det krevende å finne rom for regjeringens viktigste satsinger.

Innstrammingene bygger på en tankegang om at de fleste kan og bør være med å ta et tak for å gjøre det som er nødvendig. Derfor er heller ikke næringslivet skjermet for innstramming.

For regjeringen er det en stor utfordring å bevare en god og sunn økonomi. De siste års sammenhengende konjunkturoppgang har gitt næringslivet gode vekstvilkår. Veksten har ført til at sysselsettingen er høyere enn noen gang før, og ledigheten er halvert i perioden 1993 til 1998. I samme periode har produksjonen i fastlands-Norge steget med nær 20 prosent.

En sunn økonomisk politikk må ligge i bunnen for en aktiv næringspolitikk. Nivået på renter, priser og valutakurser er av stor betydning for næringslivet. For å unngå at økonomien bringes ut av balanse, må bremsene settes på nå. Med dagens høye etterspørsel i samfunnet, må veksten i de offentlige utgiftene avdempes, og tiltak for å dempe etterspørselen i privat sektor settes inn.

Den siste tids utvikling i oljepris og uroen i de internasjonale valuta- og aksjemarkeder viser med all tydlighet hvor prisgitte vi er resten av verden.

For å gjøre landet mindre avhengig av petroleumssektoren må vi fremme et omstillingsdyktig næringsliv med internasjonal konkurransekraft. Næringspolitikken må bidra til at Norge blir et land for næringsvirksomhet og investeringer. Det krever innsats i forhold til våre små bedrifter. For samfunnsøkonomien er en slik satsing viktig fordi nesten alle bedrifter er små, og fordi samfunnet er avhengig av at det etableres mange nye bedrifter hele tiden. Næringspolitikken må derfor ta utgangpunkt i små bedrifters situasjon og behov. Det som er bra for de små bedriftene, vil dessuten også være bra for de store.

En handlingsplan for små bedrifter ble lagt fram samtidig med statsbudsjettet. Iverksettingen av denne planen skal gjøre det enklere å starte og drive bedrift. Dette er et sentralt innsatsområde i regjeringens næringsstrategi ved siden av satsing på å utvikle kunnskap og kompetanse, tilrettelegge for et allsidig og miljøvennlig næringliv i hele landet og utnytte mulighetene en globalisert økonomi gir. Jeg viser i denne sammenheng til de retningslinjer og prinsipper for næringspolitikken som regjeringen har trukket opp i Eierskapsmeldingen og Næringsmeldingen.

Handlingsplanen for små bedrifter har spesielt til hensikt å redusere skjemaveldet. Regjeringen vil gå mer systematisk og omfattende til angrep på skjemaveldet i forhold til det som har vært forsøkt tidligere. Videre prioriterer småbedriftsplanen satsinger på kompetanse, teknologi og forskning, en bedring av vilkårene for rekruttering og anvendelse av arbeidskraft og tiltak for å gjøre offentlig informasjon mer brukerrettet og lettere tilgjengelig. En styrking av tilgangen på risikovillig kapital til nyetableringer og innovative bedrifter står også sentralt. Likeså en bedre tilpasning av skatte- og avgiftsregelene i forhold til de små bedriftene. Planen setter videre fokus på bedring av småbedriftenes muligheter for internasjonalisering. I tillegg skal forvaltningen og utdanningssystemet legge til rette et godt miljø for næringsutvikling og innovasjon.

Av hensyn til den tid jeg har til rådighet, vil jeg i det som følger konsentrere meg om regjeringens forslag i statsbudsjettet for 1999 til skatte- og avgiftsendringer, tilgang til risikovillig kapital, forbedring av arbeidsmarkedet og satsing på informasjons- og kommunikasjons-teknologi, inkludert forskning- og utvikling. Dette er områder vi har vært i dialog med IT-næringen om det siste året. En egen samleomtale av regjeringens foreslåtte IT-satsinger er gitt i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 1999.

For å bedre vilkårene for familebedrifter går regjeringen inn for å doble bunnfradraget i arveavgiften. Vi gjør det klart at vi ønsker å la dokumentavgiften på eiendom overdratt i næring komme til fradrag i arveavgiften. Videre foreslår Regjeringen å endre reglene for beskatning av aksjeopsjoner. Vi foreslår at en opsjon på kjøp av aksjer i arbeidsforhold som ved gjeldende skatteregler anslås å ha en verdi under 300 000 kroner, ikke beskattes ved tildelingstidspunktet. Spesielt for små IT-bedrifter vil dette være av betydning for å holde på eller tiltrekke seg kompetanse.

IT-næringen har lenge fremmet krav om at regjeringen må bedre muligheten for bruk av opsjonsavtaler. Jeg vet at enkelte i IT-næringen har ønsket innføring av en ordning uten tak. Ordningen ble imidlertid satt i miskredritt for noen få år tilbake som følge av at noen ekstreme opsjonsavtaler ble inngått. En gjentakelse av dette vil regjeringen forhindre. Etter hva jeg vet var den vanligste størrelsen på en opsjonsavtale rundt 250 000 kroner. Derfor bør regjeringens forslag om et tak på 300 000 kroner være en akseptabel løsning.

Andre konkrete tiltak for å stimulere til privat og mangfoldig eierskap er økt grense for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift, og videreføring av ordningen med aksjerabatt for små bedrifter.

Vi følger også opp eierskapsmeldingens løfter om å bedre tilgangen på risikovillig kapital for teknologibaserte nyskapingsprosjekter. Hvert av de fire regionale såkornfondene foreslås tilført 40 mill. kroner ekstra i ansvarlige lån og 10 mill. kroner i tapsfond.

Jeg har lenge vært opptatt av å øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet under hensyn til arbeidstakernes rettigheter. Blaalidutvalgets forslag om liberalisering av sysselsettingslovens bestemmelser for utleie av og formidling av arbeidskraft vil bli fulgt opp av regjeringen når forslaget har vært på høring.

Situasjonen i arbeidsmarkedet kan tilsi at arbeidsmiljølovens regler for overtid per uke og måned bør mykes opp. Et partssammensatt utvalg som ser på arbeidsmiljøloven vil bli bedt om å vurdere saken før regjeringen eventuelt går videre med dette til Stortinget. Jeg har et håp om å få til endringer som vil gjøre det enklere å få tilgang på kvalifisert arbeidskraft.

Bedrifter i ulike næringer, men spesielt IT-næringen, har lenge hatt rekrutteringsproblemer i forhold til arbeidskraft med IT-kompetanse. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett tok regjeringen initiativ til å få opprettet flere studieplasser. Stortinget var også opptatt av dette spørsmålet og bevilget penger. I alt ble det opprettet 835 nye studieplasser innen informasjons- og kommunikasjons-teknologi. Disse er fordelt med 260 studieplasser på høyere grad og 575 på lavere grad. Regjeringen går inn for å videreføre de nye studieplassene i statsbudsjettet for 1999.

For å forenkle tilgangen på utenlandsk kvalifisert arbeidskraft med IT-kompetanse, også fastslått som et tiltak i vår IT-plan, har Justisdepartementet i 1998 endret praktiseringen av utlendingsforskriftens § 3. Det skal oftere enn før gjøres unntak fra hovedregelen om at utenlandske studenter må reise ut av landet i minst fem år etter endt studium. Eventuelle lov- og regelverksendringer er for tiden til vurdering.

Alt i alt er det iverksatt eller under planlegging en rekke tiltak som skal bøte på mangelen på IT-kompetanse. Blant annet har flere institusjoner etablert eller er i ferd med å etablere påbygningsstudier innen IT og IT integreres inn i ulike studier. Dette arbeidet vil fortsette i 1999. Generelt vil økt tilrettelegging for mer bruk av IT i skole og utdanning, inkludert IT-utdanning av lærere, stå sentralt neste år. Dermed vil arbeidstyrken på sikt være bedre tilpasset kravet om IT-kunnskap.

Regjeringen har foretatt en omprioritering av ressursene i Forskningsrådet og SND. Det vil i alt skje en styrking av IT- og kompetanserettede tiltak neste år på mer enn 150 mill. kroner. I tillegg kommer videreføring av de nye studieplassene av i år. Oppfølgingen av næringsrettet IT-plan vil etter min vurdering være godt ivaretatt hvis vårt forslag til statsbudsjett blir vedtatt.

Jeg har alt vært innom flere budsjettforslag som berører SND. La meg derfor med en gang nevne at det ligger inne forslag om å styrke det bransjeorienterte programmet BiT og FRAM-programmet med totalt 12 mill. kroner som en oppfølgingen av IT-planen. Vi foreslår også etablert en ny ordning med et prosjektutviklingstilskudd på 100 mill. kroner fordelt over fire år. Denne ordningen skal forvaltes av SNDs distriktskontor i Trondheim. Siktemålet er å gjøre det lettere for forskere og nyskapere å kommersialisere forskningsresultater og gode produktideer. Satsingsområder som er framhevet i næringsrettet IT-plan vil være viktige innsatsområder for det nye prosjektutviklingstilskuddet.

I Voksenåsen-erklæringen gikk regjeringspartiene inn for å bringe bevilgningen til norsk forskning opp på det gjennomsnittlige nivået for OECD-landene. Dette er en langsiktig oppgave. Forslaget til neste års forskningsbudsjett må derfor ses som en begynnelse. Skal vi nå målet om en FoU-innsats i Norge tilsvarende OECD-gjennomsnittet, må også næringslivet selv øke sin FoU-innsats kraftig.

Regjeringens FoU-politikk retter seg både mot forskningsystemet, det offentlige virkemiddelapparatet og næringlivet. Siktemålet er å stimulere til økt FoU-innsats og økt utnyttelse av forskning. Forsknings- og innovasjonssystemet skal bidra til bedre samarbeid mellom forksningsmiljøene og næringslivet. Virkemiddelapparatet skal forenkles, samarbeidet mellom aktørene forbedres, spesielt på regionalt nivå, og det skal utvikles et godt system for hjemhenting og utnyttelse av kunnskap og teknologi fra utlandet. Å få flere bedrifter til å satse på FoU-basert utvikling blir spesielt viktig.

Regjeringen vil i årene som kommer prioritere gode rammebetingelser for den langsikte, næringsrettede forskningen ved de høyere utdanningsinstitusjonene og ved forskningsinstitusjoner. Satsingen innenfor næringsrettet forskning må konsentreres om spissområder, og samarbeidet mellom universiteter, forskningsinstitusjoner og næringslivet må styrkes. Hvordan dette skal gjøres vil bli nærmere konkretisert i en forskningsmelding. Denne skal etter planen legges fram innen utgangen av 1998.

Regjeringen ønsker å styrke bevilgningen til teknologioverføring og tiltak rettet mot kompetanse- og ledelsesutvikling i små og mellomstore bedrifter. Vi foreslår øremerket 26 mill. kroner til programmene TEFT, FORNY, SMB-kompetanse og REGINN.

Strategisk forskning for langsiktig kunnskapsoppbygging i forskningsinstitutter og ved universiteter og høgskoler er viktig. Jeg er spesielt glad for kunne si at vi har foreslått en økning på 6,1 mill. kroner til teleforskning. Bevilgningen til dette formål over Samferdselsdepartementets budsjett vil dermed utgjøre 35,5 mill. kroner neste år.

Dette imøtekommer ikke IT-næringens ønske om en kraftig opptrapping, men det er en begynnelse i forhold til vårt mål i næringsrettet IT-plan om en langsiktig styrking av utdanning og forskning innen telekommunikasjon. Arbeidet med å videreutvikle regelverket for telesektoren for å legge til rette for effektiv konkurranse på likeverdige vilkår og sikre fastlagte telepolitiske mål vil også bli videreført. Det tas sikte på å omtale enkelte regulatoriske problemstillinger i et eget framlegg for Stortinget i løpet av høsten 1998.

Mikroteknologi er et område som vil få stor betydning for den nasjonale sensor- og instrumenteringsindustrien de neste årene. Potensialet for ny industri er stort, spesielt innenfor helse, miljø, sikkerhet og energiøkonomisering. Regjeringen ønsker å tilrettelegge for at skal dette kunne utnyttes. Vi foreslår derfor 25 mill. kroner som en start på en nasjonal satsing innen mikroteknologi. Disse midlene skal styrke miljøene i Horten, Trondheim og Oslo og brukes til anskaffelse av utstyr og bygging av laboratorier. Hensikten er å øke den nasjonale spisskompetansen på området gjennom oppbygging av utdannings- og forskningskapasitet og samarbeid mellom universitet, forskningsinstitusjoner og næringsliv.

I regjeringens arbeid for å få flere bedrifter med FoU-basert utvikling er vi opptatte av å gjøre den brukerstyrte forskningen bedre tilpasset små og mellomstore bedrifter. For IT-næringen er det av betydning at tilgangen til IT-rettede FoU-programmer i Forskningsrådet forenkles og bedres. Som de fleste sikkert vet, var søknadspågangen om midler fra PROGIT-programmet så stor i første halvår av 1998, at Forskningsrådets bevilgningen var brukt opp før sommerferien. Situasjonen kan betegnes som både gledelig og kjedelig. Gledelig i den forstand at næringen har utvist stor interesse for FoU-satsinger og deltakelse i programmet, men kjedelig fordi mange gode prosjekter ikke har kommet i gang som følge av mangel på prosjektmidler.

Nærings- og handelsdepartementet vil styrke PROGITs innsats neste år. PROGIT skal prioriteres innenfor rammene som bevilges til teknologi- og vareproduserende industri, blant annet for utvikling av systemindustri, multimedia og språkteknologi.

Forskningsrådets påbegynte satsingen på Internet 2 skal også videreføres. Regjeringen har som mål at Norge skal ligge i fremste rekke innenfor anvendelser og ny bruk av Internett.

For å tilrettelegge for utvikling av regionale informasjonsnett og pilotprosjekter innen fjernundervisning, telemedisin og telependling, foreslår vi 40 mill. kroner til programmet Nasjonale informasjonsnettverk. Dette er en styrking på 10 mill. kroner i forhold til inneværende år.

Videre legger regjeringen opp til å styrke innovasjonsaktiviteten i regionene gjennom prioritering av etablering av næringshager. I statsbudsjettet foreslås avsatt 30 mill. kroner til dette formålet over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Dette er ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv. Regjeringen foreslår dessuten en ny insentivordning som skal stimulere offentlige og halvoffentlige virksomheter til å ta i bruk anvendelser og tjenster med basis i infrastruktur for høyhastighets-kommunikasjon. Det er foreslått avsatt 25 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets og Forskningsrådet skal ivareta ta ordningen.

Insentivordningen skal være landsdekkene og ha en distriktsprofil. Den vil kunne ivareta prosjekter som per i dag har vanskelig for å falle inn under de etablerte programmene i Norges forskningsråd. Siktemålet er forvaltnings- og næringsutvikling. Prosjektene som igangsettes skal stimulere offentlige virksomheters etterspørsel etter infrastruktur, slik at markedet får insentiver til å foreta utbygging. Insentivordningen skal bidra til å styrke og utvikle det offentlige tjenestetilbudet innen eksempelvis telemedisin og helsenett, utdanning og opplæring innen skole og høyskolesystemet, tjenester for privatpersoner, næringsliv og offentlige etater basert på geografiske informasjonssystemer og kart, samt vei- og trafikkovervåkning.

Utover den nevnte IT-satsingen i SND og Norges forskningsråd, foreslår regjeringen 5 mill. kroner til etablering og drift av to nye sertifiseringsordninger for IT-sikkerhet: En for sertifisering av IT-sikkerhet i produkter og systemer, og en for sertifisering av IT-sikkerhet i organisasjoner. Slike sertifiseringsordninger er av betydning for økt bruk av IT. Vi foreslår videre en økning i bevilgningen til Nasjonalt sekretariat for IT-standardisering med 2 mill. kroner. Den store produksjonen av standarder og en stor standardmasse gjør det ofte vanskelig å holde oversikt over utviklingen i bedriftene. Midlene skal bedre denne situasjonen og styrke arbeidet med IT-standardisiering i Norge.

Det legges opp til en forsering og styrking av arbeidet med å utvikle vår geografiske infrastruktur. Over Miljøverndepartementes budsjett foreslås totalt 321 mill. kroner til dette formål, en økning på 10 mill. kroner i forhold til inneværende år. Av disse midlene skal 8 mill. kroner gå til elektronisk sjøvei. De resterende 2 mill. kronene skal nyttes til landkartlegging.

Regjeringen vil prioritere arbeidet med lov- og regelverkstilpasninger for å tilrettelegge for elektronisk handel. Arbeidet skjer i nær dialog med private aktører. Vi har opprettet et samarbeidsforum med næringslivsrepresentanter og myndigheter som rådgir regjeringen i spørsmål knyttet til elektronisk handel. ITF er invitert til å delta i dette fellesforumet.

Den norske tilretteleggingen skjer også i nært samarbeid med internasjonale organisasjoner som EU, OECD og Verdens handelsorganisasjon. Dette gjelder blant annet skatte- og avgiftsspørsmål, forbrukervern og personvern.

I arbeidet med elektronisk handel er spesielt spørsmål vedrørende elektronisk signatur og tilhørende sertifiseringstjenester av stor betydning. Jeg vil derfor nevne at det pågår en utredning omkring dette i regi av Rådet for IT-sikkerhet under Nærings- og handelsdepartementet. Oppfølging av dette arbeidet vil blant annet skje i lys av et forslag til direktiv om et felles rammeverk for elektroniske signaturer som denne høsten er til behandling i EUs ministerråd.

Arbeidet med håndtering av år 2000-problematikken er spesielt høyt prioritert. Under Nærings- og handelsdepartementet er det foreslått 40 mill. kroner til Aksjon 2000, som ble iverksatt i juni dette år.

Avslutningsvis kan sies at Regjeringen har lagt fram et statsbudsjett som ivaretar innstrammingsbehovet og hensynet til næringslivets konkurranseevne. Vi har samtidig klart å skape rom for våre prioriterte satsinger. Årets budsjettforslag er regjeringens første anledning til å legge fram et helhetlig budsjettopplegg, der informasjons- og kommunikasjonsteknologi gis et første løft. Det er vår ambisjon å videreføre vår IT-satsing de kommende årene. Takk for oppmerksomheten.