Statsråd Lars Sponheim

Verftsindustriens framtidige rammevilkår

Verftskonferansen 1998, Florø 04.11.98

Innledning

Jeg vil først takke for at jeg ble invitert til å holde foredrag her på verftskonferansen 1998 i Florø.

Verden veves stadig tettere sammen og teknologien utvikles raskere enn noensinne. Forbedrede kommunikasjoner, ny teknologi og økende handelssamkvem gjør land stadig mer avhengige av hverandre. Markeder som tidligere hadde en nasjonal ramme blir enten regionale eller verdensomspennende. Internasjonale avtaleverk legger rammer for bedrifter og nasjonal politikk. Globalisering gir seg ikke bare utslag i økt handel med varer og tjenester, men i enda større grad i økte investeringer på tvers av landegrensene.

Denne utviklingen er ikke minst viktig for det maritime miljøet i Norge. Som så mange andre næringer er de maritime næringer blitt kunnskaps- og kompetansebasert. Nye løsninger, bedre kvalitet, økt vekt på miljø og sikkerhet krever stadig innsats, nytenking og resolutt handling. Veien fremover kan bare delvis bygges på fordums storhet på havet. Vi må tilpasse oss ny utvikling og ikke minst må vi bidra til å påvirke utviklingen.

Det viktigste særpreget ved de maritime næringer er kanskje graden av internasjonalisering og mobilitet. Men med dagens utvikling kan vi si at det øvrige norske næringsliv blir mer likt de maritime næringer på dette området.

Regjeringens næringspolitikk

En av Regjeringens viktigste utfordringer er å legge til rette for at Norge fortsatt skal være et attraktivt land å drive næringsvirksomhet i.

Regjeringens næringspolitikk må favne utover det rent nasjonale for å legge til rette for at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig globalt. Det er den samlede innsatsen for å fremme næringslivet i Norge som vil være avgjørende for om vi klarer å utløse det potensialet for verdiskapning som utvikling gir, og som internasjonal arbeidsdeling skaper muligheter for.

Dette gjelder også markedet for skipsbygging. Riktignok er markedet relativt heterogent i det at graden av spesialisering i mange land er stor. Norske verft er f.eks. gode på bygging av mindre spesialskip, spesielt til offshorevirksomheten i Nordsjøen, mens asiatiske verft i hovedsak bygger større standardskip. Trenden er likevel at markedene integreres og at stadig nye konkurrenter dukker opp. For fortsatt å være konkurransedyktige må norske verft utvikle seg innen områder de allerede er gode, samtidig som de må prøve seg ut på nye markeder. Dette vil være viktig med tanke på at aktiviteten i Nordsjøen etterhvert vil avta, og med den et av de beste markedene for norske verft de siste årene.

I tillegg til teknologivekst og globalisering er et tredje forhold særlig utfordrende for norske skipsbyggere og norske myndigheter. Det er den betydelige subsidieringen og den tiltakende overkapasiteten i næringen. Det er særlig i Asia at kapasiteten har økt. Mange land konkurrerer om å kunne tilby de beste støtteordningene for at landets egen industri skal bli foretrukket i konkurranse med verft i utlandet. Disse to momentene har, i tillegg til den kraftige devalueringen disse valutaene har vært gjennom, ført til svært lave priser, særlig på markeder der Sør-Korea er en stor aktør. Lønnsomheten er derfor presset, noe som krever at verftene er nødt til å være svært effektive for å overleve.

Norge har en liten og åpen økonomi. I gode tider er det en fordel, fordi vi har muligheter til å benytte oss av de internasjonale markedskreftene. I dårlige tider har vi små muligheter til å påvirke de vanskeligheter som inntreffer i verdensøkonomien. Den økonomiske krisen i Asia har gitt ringvirkninger til store deler av den vestlige verden, også Norge. I 1997 var skipsfartsmarkedene gjennomgående gode. I dag er situasjonen noe mer nyansert. En sentral forklaring er nettopp den økonomiske krisen i Asia.

Presset i vår nasjonale økonomi har fått store konsekvenser både for privatpersoner og bedrifter. Lave oljepriser og press på krona har ført til sterk renteheving de siste månedene.

Regjeringens oppgave i en slik situasjon er å begrense presset i økonomien og likevel legge forholdene til rette for å stimulere til næringsvirksomhet i hele landet. Den generelle økonomiske politikken er avgjørende for å holde prisstigningen og rentene nede og på den måten bidra til gode vilkår for investeringer, vekst og sysselsetting.

Næringsmeldingen

Regjeringen la før sommeren fram en stortingsmelding om næringspolitikk. Meldingen gir en bred gjennomgang av næringspolitikken i lys av de utfordringene næringsliv og myndigheter står overfor.

Mangfoldet vil dominere økonomien i årene fremover. Nyskapings- og entrepenørånd må derfor dyrkes frem. Uten entrepenørskap vil vi ha problemer med å bygge opp en fastlandsøkonomi som er et reelt alternativ til oljeøkonomien vår.

Regjeringen har utformet en fireleddet strategi for den nye næringspolitikken:

1. Det skal bli enklere å starte og drive bedrifter
2. Det skal satses på utvikling av kunnskap og kompetanse
3. Det skal legges til rette for et allsidig og miljøvennlig næringsliv i hele landet
4. Det skal legges til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene i en globalisert økonomi

En næringsvennlig politikk vil måtte omfatte de fleste samfunnsområdene. (Man kan her utdype de 4 punktene dersom det er ønskelig) Viktige felt er skatter og avgiftspolitikken, lov- og regelverksutformingen og offentlige finansielle virkemidler. Av og til møter vi den misforståelsen at det er de bransjer som mottar mest finansiell støtte av staten som har høyest politisk prioritet. Dette er ikke riktig. Selv om bransjer og bedrifter som får spesiell støtte nødvendigvis må være politisk prioritet, så tror jeg det er en grunnleggende enighet om at næringslivet stort sett er best tjent med minst mulig direkte finansieringsinngripen fra statlig hold. Kun slik vil foretak stimuleres til å fatte riktige beslutninger ut i fra forventninger om utviklingen i markedet.

Det er viktig for et konkurransedyktig næringsliv at ressurser kanaliseres dit hvor behovet er størst. I en situasjon som den i dag med lav arbeidsledighet, kan bransjer som ikke mottar statlig støtte bli tappet for arbeidskraft til fordel for de subsidierte næringene.

Statsbudsjettet 1999

Både den høye lønnsveksten og det høye rentenivået som vi har opplevd den siste tida har stor innvirkning på næringslivet. Høye lønninger og høye renter innebærer økte produksjonskostnader. Dersom veksten i disse to faktorene er større i Norge enn i andre land som vi konkurrerer med, vil Norges konkurranseevne på disse markedene svekkes og lønnsomheten avta.

Et hovedproblem i fastlandsøkonomien er det sterke presset i arbeidsmarkedet, noe som også dere merker. Det er imidlertid i det siste blitt stilt spørsmål om dette presset nå er i ferd med å avta og at det derfor ikke er behov for en slik innstramning som regjeringen foreslår. Det er selvfølgelig vanskelig å si nøyaktig hvor man er i konjunkturutviklingen, men de fleste eksperter mener at det fortsatt er behov for en innstramning og de siste tallene fra arbeidskraftundersøkelsen bekrefter dette. Fra 3. kvartal i fjor til 3. kvartal i år økte sysselsettingen med 46 000, mens arbeidsledigheten gikk ned med 20 000. De arbeidsledige utgjorde 3,2 prosent av arbeidsstyrken, mot 4,1 prosent året før. (Bare i siste kvartal har ledigheten sunket med 0,4 prosent). Dempet press i arbeidsmarkedet er derfor en nødvendig forutsetning for at lønns- og kostnadsveksten igjen skal komme ned på samme nivå som hos våre handelspartnere. Hvis dette ikke skjer, vil bedringen i industriens kostnadsmessige konkurranseevne som ble oppnådd i årene 1988 til 1994 kunne gå tapt i løpet av et par år.

Et eventuelt ytterligere fall i oljeprisen og internasjonal valutauro kan bidra til en fortsatt svak kronekurs. Det samme kan høye lønnstillegg i neste års lønnsoppgjør og en manglende innstramming i finanspolitikken, fordi det vil bidra til at det etableres forventninger om varig høyere lønns- og prisstigning i Norge enn i utlandet.

Erfaringer har vist at det er svært krevende å få lønns- og prisveksten ned dersom den først har festet seg på et høyt nivå, og at dette har krevd tiltak som medfører høy arbeidsledighet over en lang periode. Regjeringen legger vekt på å unngå at norsk økonomi igjen kommer i en slik situasjon.

Et stramt finanspolitisk opplegg reduserer risikoen knyttet til den økonomiske utviklingen. Dersom en unnlater å bruke finanspolitikken til å dempe den innenlandske etterspørselen, er det en større fare enn ellers for at rentenivået blir liggende høyt over lengre tid. For å unngå prispress, har det derfor vært nødvendig å legge fram et stramt budsjett. Alle partene i samfunnslivet må være med å påta seg belastningene av innstrammingen. Med dette som utgangspunkt, vil regjeringen etter beste evne prøve å legge til rette for en effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Ingen rasering av maritime næringer

Ingen bør bli forbauset over at denne innstrammingen vekker reaksjoner i næringer som ønsker seg økt offentlig støtte. Men påstandene om at regjeringen ønsker å rasere norsk skipsfart er ikke riktige. Regjeringen ønsker tvert om å legge til rette for økt verdiskapning i de maritime næringene.

Av reaksjonene på statsbudsjettet kunne en lett tro at regjeringen har foreslått kutt i verftsstøtten. Det er ikke tilfelle. Verftsstøtten videreføres på samme nivå som i 1998. Og jeg tørr minne om at det ikke var vi, men den forrige regjeringen som foreslo å redusere støttesatsene i budsjettet for 1998. Dagens støttesatser er litt lavere enn det de fleste av våre konkurrentland gir sine verft. Men det er i en slik situasjon viktig å huske på at norske verft i kraft av egen dyktighet historisk har klart seg bra i konkurranse med verftene i EU som ofte har fått mer støtte fra sine myndigheter.

Gitt den store ordreinngangen på slutten av fjoråret er også ordresituasjonen for norske verft generelt på linje med tidligere år.

Det er blitt sådd tvil om de tallene som Nærings- og handelsdepartementet opererer med gjenspeiler den virkelige situasjonen. Våre tall bygger på statistikk innsendt av verftene og disse blir kontrollert opp mot Eksportfinans sine tall. Mens bransjen har operert med en kontraktsinngang i fjor på et sted mellom 13 og 15 mrd. kroner så viser Eksportfinans sine tall at det ble inngått støtteberettigede kontrakter for 21,6 mrd kroner i 1997. Dette er bindende kontakter som er advokatbekreftet. Det vil derfor ikke være noen dobbelttelling av kontrakter i dette tallmaterialet som noen har antydet. Det som imidlertid er et spørsmål, som også enkelte i bransjen har påpekt, er hvordan skal verftene greie å levere denne enorme ordremassen på så kort tid som tallene viser. Kanskje kan noen i denne forsamlingen belyse dette spørsmålet.

Det er bred enighet om at det internasjonale subsidiekappløpet innen skipsbygging er en uting og at det bør bringes til opphør. Norge er en pådriver i dette arbeidet, ikke minst fordi norske verft vil kunne klare seg meget godt i situasjonen der myndighetene i forskjellige land slutter å dele ut milliardbeløp i støtte til egen skipsbyggingsindustri.

I statsbudsjettet for 1999 har regjeringen valgt å øke satsingen på de generelle støttetiltakene for nyskaping og vekst i næringslivet framfor å øke støttesatsene for en bestemt næring. Blant annet får Statens nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) økte rammer. Jeg tror at dette - ihvertfall over tid - vil være den beste strategien også for de maritime næringene.

Små bedrifter

En grunn til dette er at, foruten rederiene og verftene, består det norske maritime kluster av mange små, men viktige bedrifter. Møreforskning har nylig gjennomført en studie som viser at verftene fortsatt er viktige i det landbaserte maritime næringslivet, men at små bedrifter, som utstyrsleverandører og skipskonsulenter stadig spiller en mer sentral rolle. Skipskonsulentene er spesielt viktige for næringens innovasjonsevne. Gjennom direkte kontakt med rederne bygger de opp erfaring og kompetanse som overføres både til verftene og leverandørene. I mange henseende er de leverandørenes og verftenes spydspiss ute. Utstyrsleverandørene kan i stor grad takke skipskonsulentene for at de i dag har en eksportandel på over 50 prosent. Skipskonsulentene er også sentrale for å formidle kontrakter både fra norske og utenlandske redere til norske verft.

Målrettet satsing

I forbindelse med statsbudsjettet har regjeringen tydeliggjort sin næringspolitikk ved å legge frem en handlingsplan for små bedrifter - «Det skal bli enklere å starte og drive bedrift i Norge» . Dette er også viktig for de maritime næringene. Planen følges opp i budsjettet bl.a . med 30 millioner kroner til angripe næringslivets plage nummer en, skjemaveldet, mer kraftfullt og mer systematisk enn noen gang tidligere.

Opprydding i forskriftene, bedre analyser av hvordan nye lover og regler vil virke på små bedrifter og bedre tilgjengelig informasjon er viktige innsatsområder. I tillegg foreslås den regionale såkornkapitalordningen utvidet med 160 mill. kroner. 100 mill kroner er satt av til en ny prosjektutvikligsordning, hvorav 25 mill. kroner foreslås bevilget over budsjettet for 1999. Videre er rammene for lavrisikoordningen til Statens nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) foreslått økt fra 400 til 800 mill. kroner og grunnfinansieringsordningen til fiskeriformål økt fra 500 til 800 mill. kroner. Dette er låneordninger som har stor betydning for investeringer i verftene og ved finansiering av nye fiskebåter.

Kompetanse avgjørende

Innen maritim sektor er kompetanse spesielt avgjørende for å overleve i den internasjonale konkurransen. Selv for små bedrifter med liten lønnsevne er det viktig å kunne rekruttere og beholde medarbeidere. Regjeringen foreslår derfor å endre beskatningstidspunktet ved bruk av opsjoner i arbeidsforhold. I tillegg skal vilkårene for overtakelse av familieeide bedrifter bedres. Disse tiltakene skal bidra til et mer aktivt eierskap i næringslivet.

Alle disse forslagene vil bedre mulighetene for å utvikle alle de små bedriftene som er en viktig del av det maritime klusteret. Dette kan gjennom samspillseffekter bedre konkurranseevnen til hele næringen, deriblant verftene, og på den måten øke verdiskapningen i det maritime klusteret.

Renta må ned

Innsatsen som gjøres ved små og store verft rundt om i landet er imponerende. Som næringsminister må jeg imidlertid ha omtanke også for andre næringer som bidrar til sysselsetting og verdiskapning i hard internasjonal konkurranse. I dagens situasjon er jobb nr. 1 å få renta ned. Et forsvarlig økonomisk opplegg har derfor skapt en budsjettsituasjon hvor mange gode formål må slåss om begrensede midler. Tatt i betraktning at verftsindustrien blir tilført mellom 15 og 20 mrd. kroner i løpet av 1990-årene, er ikke denne industrien noen taper i budsjettsammenheng. Med de reduserte støttesatsene som vi nå har er det imidlertid klart at det nærmer seg en smertegrense for verftene som kan få innvirkning på hele det maritime miljøet. Derfor er det viktigere enn noen gang å arbeide for etablering av internasjonale avtaler som kan gjøre slutt på subsidiene.

Internasjonalt samarbeid

OECD-avtalen

Som nevnt ønsker regjeringen å bygge opp under verftsindustriens selvstendighet. Med dette for øyet, deltok Norge i 1994 i framforhandlingen av en avtale om normale konkurranseforhold i skipsbyggingsindustrien, den såkalte OECD-avtalen. De andre avtalepartene er Japan, Republikken Korea, EU og USA. Avtalen legger opp til en avvikling av all direkte og indirekte støtte til skipsbyggingsindustrien samtidig som den åpner for å innføre en finansieringsordning basert på CIRR-renter (Commercial Interest Reference Rate) som erstatning for den kredittstøtte som er tillatt i henhold til den någjeldende OECD-avtalen.

USA er den eneste av avtalepartene som ennå ikke har ratifisert avtalen. USAs administrasjon la i april 1997 fram et nytt forslag for Kongressen om ratifikasjon og implementering av OECD-avtalen etter at Representantenes hus i 1996 vedtok å ratifisere den, men på vilkår som forutsatte en reforhandling av avtaleteksten. Det nye forslaget har som målsetting å få et vedtak som kan muliggjøre en amerikansk ratifikasjon uten at OECD-avtalen må reforhandles.

Kongressens 105. sesjon er nå avsluttet uten at OECD-avtalen er blitt ratifisert.

Det vil derfor, for å være helt ærlig, være tvilsomt om de andre avtalepartene kan vente lengre på USA. Vi står da igjen med to muligheter. Enten gi opp alt etter 10 år med forhandlinger og påvente av ratifisering, eller fortsette å arbeide videre for å få til normale konkurransevilkår i verftsindustrien. Slik jeg ser det, så har vi ikke noe valg. Vi må arbeide videre med å få til en internasjonal avtale eller så risikerer vi et subsidierace og stadig økende overkapasitet. Det er to veier som kan føre videre. Enten kan de fire andre avtalepartene, Japan, Sør-Korea, EU og Norge sette avtalen ut i live uten USA, men med en mulighet for USA til å knytte seg til avtalen på et senere tidspunkt, eller inngå flere kompromisser med USA for å få de med. Jeg tror imidlertid det vil være svært vanskelig å få til det siste. Trolig vil de fire partene i løpet av 1. halvår 1999 måtte ta standpunkt til hvordan de vil behandle saken videre. Her vil Norge være en pådriver for å få til en avtale.

EØS-avtalen og EUs 8. Skipsbyggingsdirektiv

EU har tatt konsekvensen av den trege ratifikasjonsprosessen i USA og har siden oktober i fjor jobbet med et nytt direktiv for støtte til skipsbygging, det såkalte 8. skipsbyggingsdirektivet. Det ble vedtatt av rådet i slutten av juni i år.

Det nye direktivet innebærer en videreføring av dagens støtteordning fram til utgangen av 1998. Videre åpnes det fra 1. januar 1999 for innføring av andre typer støtte enn den kontraktsrelaterte støtten, som en hovedsaklig benytter i dag. Det er bl.a. tale om regional investeringsstøtte, innovasjons- og FoU-støtte samt miljøbegrunnet støtte. Samtidig skal den kontraktsrelaterte støtten opprettholdes med dagens støttesatser for kontrakter som inngås innen utgangen av år 2000, for deretter å avvikles helt. Dagens maksimalsatser for støtte er som kjent 9% for nybygg til minst 10 mill. ecu og 4,5% for mindre nybygg og ombygginger.

Regjeringen ønsker avviklingen av den kontraksrelaterte støtten velkommen. Vi hadde imidlertid ønsket at EU hadde startet opp prosessen med å redusere støttesatsene tidligere slik at vi kunne fått en gradvis reduksjon i satsene fram til 2001, med full avvikling fra og med dette året. For verftene bør det være mer hensiktsmessig å gradvis venne seg til en situasjon uten støtte. Videre vil det av hensyn til norske verft være bra dersom støttesatsene i EU blir bragt mer på linje med de norske.

Regjeringen har helt siden forslaget om det nye regimet ble kjent, vært skeptiske. For det første har kriteriene for de ulike ordningene ikke vært tilstrekkelig klare til å utøve den nødvendige kontroll. For det andre kan disse ekstra støtteordningene føre til at en i en periode på 2 år vil ha en stigning i det totale støttenivået til skipsbyggingsindustrien i EU- området. Når vi vet hvor stort omfanget av overkapasitet ved verftene er, bør en ikke sette igang tiltak som kan føre til enda større overkapasitet. Disse synspunktene ga Norge og EFTA uttrykk for overfor EU- Kommisjonen i tiden etter at forslaget ble kjent.

Vi vet at dere i bransjen er minst like bekymret for denne utviklingen som det vi er. Vi vil utnytte våre påvirkningsmuligheter og videreføre kontakten vi har med EU-kommisjonen bl.a. gjennom næringsråden i Brussel for å være best mulig informert om hvordan dette utvikler seg.

Viktige utfordringer for de maritime næringer og myndigheter

Evnen til omstilling og nytekning er avgjørende for å utvikle konkurransedyktige næringer. Det er spesielt sikkerhet, miljø og teknologi som utpeker seg som avgjørende elementer for fremtiden - dette gjelder alle næringer. Konkurransedyktige aktører vil være de som innretter sin virksomhet etter disse hensynene.

Forskning

Regjeringen legger stor vekt på forskning og utvikling, som er en viktig kilde til innovasjoner. Næringsrettet forskning er viktig i denne sammenheng.

Vi er opptatt at Norge skal nå et nivå som tilsvarer gjennomsnittet for OECD-landene når det gjelder forskningsinnsats. Dette forutsetter at også næringslivet øker sin FoU- innsats.

Moderne maritim aktivitet er kunnskapsintensiv virksomhet. Norske maritime næringers evne til å utvikle nye transportkonsepter og bevege seg inn i nye markeder med bedre lønnsomhet har i stor grad vært avhengig av evnen til å utnytte, utvikle og ta i bruk ny teknologi. Evnen til å forstå behovet for endringer har vært og vil være helt avgjørende for lønnsomheten hos verftene i fremtiden.

Maritim virksomhet har jo også sitt eget sektorprogram i regi av Norges Forskningsråd. Dette programmet har ført til bransjerettede FoU-strategier for rederiene, skipsbyggerne, utstyrsindustrien, skipskonsulentene og klassen, samt for maritim virksomhet som en sektor. Det siste er vel det mest interessante. Programmet har som hovedmål å øke samvirkeeffektene mellom de ulike maritime aktører. I tillegg til det interne samspillet innen næringskluster legger den maritime FoU-strategien stor vekt på å utvikle samspillet med andre nærigskluster. I og med det stadig større maritime innslag i gass- og oljeproduksjon til havs ligger det an til et nærmere samarbeid også mot petroklusteret.

IT

Informasjonssamfunnets fremvekst og utbredelsen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi åpner nye muligheter for økt verdiskaping og sysselsetting. Satsing på IT står derfor helt sentralt både når det gjelder å forenkle bedriftsetableringer, utvikle kunnskap og kompetanse, tilrettelegge for et allsidig og miljøvennlig næringsliv i hele landet og utnytte mulighetene en globalisert økonomi gir.

De overordnede målene i regjeringens IT-politikk er å styrke alt norsk næringsliv gjennom effektiv utvikling og anvendelse av IT, og å stimulere til nyskaping og vekst i IT-næringen. I næringsrettet IT-plan «Norge - en utkant i forkant» for perioden 1998 -2001 og i St meld nr 38 om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv fremkommer hvordan regjeringen vil gjennomføre sin IT-satsing de neste årene. Forslagene til økte IT-satsinger i statsbudsjettet for 1999 er konkret knyttet til oppfølgingen av bl.a. disse dokumentene.

IT-satsingen i statsbudsjettet for 1999 er regjeringens start på en opptrapping av det offentliges innsats for å sikre økt utvikling og anvendelse av IT i alt norsk næringsliv. Vi baserer vårt arbeid på en visjon om at avansert bruk av IT skal bli et av de største konkurransefortrinn for Norge i nær fremtid. En ytterligere satsing på informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan derfor forventes i årene som kommer.

Det er derfor svært positivt at maritime næringer i år startet sitt eget IT-Forum som kan koordinere og informere næringen om den maritime IT-utviklingen.

En viktig faktor for at IT-løsninger faktisk effektiviserer og forenkler arbeid er at brukere og produsenter av IT sammen finner løsninger. Uten brukervennlighet kan nyoppfinning være til mer plunder enn til nytte for brukerne.

Virkemidler og tiltak for å styrke internasjonaliseringen av norsk næringsliv

Det er viktig med et helhetlig virkemiddelapparat som kan følge bedriftene hele veien fra idéen til et produkt unnfanges til potensielle markeder utenlands, og Regjeringen vurderer stadig om det er nye måter å organisere virkemiddelapparatet på for å sørge for en effektiv ressursbruk. Vi ønsker derfor å arbeide mot et virkemiddelapparat der Eksportrådet og resten av Team Norway fungerer som uteapparat, SND, Forskningsrådet, Eksportrådet og veiledningstjenesten som nasjonalt apparat og SNDs distriktskontorer som den regionale delen av virkemiddelapparatet.

1. Forslaget i Næringsmeldingen om å slå sammen Eksportrådets og Norges industriattacheers aktiviteter ute, gjennom å opprette felles handels- og teknologikontorer under ledelse av Eksportrådet, er basert på erkjennelsen av at internasjonalisering ikke bare dreier seg om å øke eksporten av nye produkter. Internasjonalisering dreier seg også om å få tilgang til ny teknologi og kompetanse for å produsere disse produktene. Vi forventer at etableringen av integrerte handels- og teknologikontorer åpner for en mer effektiv, samordnet og fleksibel organisering av det internasjonale virkemiddelapparatet, og en større tyngde i markedsføringen av virkemidler på teknologiområdet. God tilknytning til teknologiske miljøer er sentralt og vi legger vekt på at handels- og teknologikontorenes virksomhet sikres en bred forankring til teknologiske og utviklingsorienterte miljøer og brukere i hele Norge, herunder Teknologisk Institutt, Forskningsrådet og andre teknologimiljøer.

Avslutning

Jeg har nå vært inne på en rekke forhold av betydning for verftsnæringen. Skipsbyggerne og de andre aktørene i den maritime klyngen står overfor store utfordringer i tida framover. På grunn av den globale økonomiske situasjonen er konjunkturutviklingen høyst usikker. Enkelte steder som i Asia er det tendenser til en vedvarende nedgangskonjunktur mens det er forhold som tyder på positiv utvikling i mange europeiske land. Det er likevel hevet over tvil at verftsindustrien på kort sikt vil måtte forholde seg til en situasjon med betydelig subsidiering og overkapasitet internasjonalt.

Regjeringen vil fortsette sitt arbeid for å avvikle subsidiene til næringen på verdensbasis. Samtidig er det viktig for hele den maritime næringen at samspillsmulighetene utnyttes enda bedre enn tidligere. Det er et av våre viktigste konkurransefortrinn som vi må sørge for å satse videre på.

Takk for oppmerksomheten!