Først og fremst vil jeg få lov til å takke for invitasjonen til dette seminaret, som etter min vurdering sette fokus på mange svært sentrale problemstillinger knyttet til finansiering av eksport og investeringer.

Jeg vil i dette innlegget ta utgangspunkt i hovedutfordringene for norsk næringsliv på den internasjonale arena. Her vil jeg særlig se på nye utviklingstrekk med relevans for GIEK. Deretter vil jeg se nærmere på GIEKs plass i forhold til disse utfordringene. GIEK har gjennom mange år spilt en sentral rolle innenfor bistandspolitikken. Videre er GIEK i ferd med å få en rolle innenfor miljøpolitikken. Jeg vil se nærmere på disse rollene. Avslutningsvis vil jeg kort komme inn på enkelte aktuelle forhold knyttet til GIEKs driftsforutsetninger.

Internasjonal økonomi preges i dag av raske teknologiske endringer, tettere integrasjon av markeder både globalt og regionalt og deregulering av markeder. Dette har gitt økt internasjonal handel av varer, tjenester og kapital og skjerpet konkurranse mellom landene. Med en åpen økonomi som den norske stilles næringslivet overfor et krevende konkurransemiljø.

I tillegg står vi overfor en nasjonal utfordring når det gjelder å gjøre vår økonomi mindre avhengig av petroleumssektoren. Dette stiller store krav til næringslivets omstillingsevne og evne til nyskaping.

GIEKs plass i handelspolitikken

Hvordan bør så myndighetene medvirke til at norsk næringsliv kan møte disse utfordringene på en god måte? Først og fremst må vi sørge for at næringslivet har gode rammebetingelser også vurdert i forhold til det utenlandske bedrifter står overfor i sine hjemland. I denne sammenheng blir regjeringens nylig framlagte handlingsplan for å gjøre det enklere å starte og drive bedrifter viktig. Sentrale elementer i denne planen er skatte- og avgiftsendringer som fremmer aktivt eierskap, redusert skjemavelde og satsing på kompetansehevende tiltak overfor småbedriftene.

GIEKs rolle i dette bildet er å fremme eksport og investeringer i utlandet gjennom å sikre norsk næringsliv et konkurransedyktig garantitilbud. GIEK skal på denne måten være en medspiller for bedrifter i deres bestrebelser på å møte de utfordringer som ligger i økt globalisering og raske teknologiske endringer.

GIEKs tilbud er i utgangspunktet åpent for alle bedrifter. Imidlertid innebærer målsettingen om å sørge for like konkurransevilkår at GIEK først og fremst skal utfylle det private markedet. Dette betyr i praksis at instituttet skal ha spesiell oppmerksomhet i forhold til eksport og investeringer som er forbundet med større risiko enn de private finansieringsinstitusjonene er villig til å ta. Dette vil typisk være finansiering av småbedrifters eksport, deknings av politisk risiko, langsiktig finansiering som for eksempel prosjektfinansiering og eksportframstøt i markeder og land hvor de aktuelle bedriftene har liten erfaring.

Hovedinntrykket fra evalueringen 1997 var at GIEK fyller sin rolle på en god måte. Kundeundersøkelsen som ble gjennomført i denne forbindelse underbygger dette. Det var derfor ikke vanskelig å komme fram til hovedkonklusjonen i Næringsmeldinga, som nå ligger til behandling i Stortinget, om at det ikke er behov for vesentlige endringer GIEKs virksomhet.

OECDs arbeid for å skape like konkurransevilkår og redusert subsidienivå gjør GIEKs oppgave lettere og er spesielt viktig for et lite land som Norge. Consensus-avtalen regulerer forhold som renter og avdragsvilkår knyttet til offentlige støttede eksportkreditter og vil om noen få uker – nærmer bestemt fra 1. april – også inneholde retningslinjer om minimumspremier for langsiktige garantier. Consensus-avtalen regulerer med dette de viktigste konkurranseparametrene innenfor internasjonal kredittgivning og vil være et godt utgangspunkt for ytterligere reduksjoner i subsidiebruken på dette området.

Utviklingen internasjonalt går i retning av markedsbaserte økonomier og mer begrenset mulighet til å oppnå statlige kontragarantier i forbindelse med prosjekter. Norske leverandører deltar i stadig økende grad i større prosjekter der prosjektenes inntjeningsevne er bestemmende for betaling av leveransene, og mye tyder på at prosjektfinansiering vil øke i omfang og kompleksitet i årene som kommer.

Consensus–avtalen har i denne sammenheng blitt oppfattet som rigid og lite egnet for finansiering av prosjekter. Finansiering under avtalen skal som en hovedregel være i form av et serielån som skal tilbakebetales i like, halvårige avdrag, med første avdrag 6 måneder etter kredittidens start. Dette vil ikke være i samsvar med en del prosjekters inntjeningsevne. Avtalen setter også grenser for hvor lang kredittiden kan være, noe som begrenser muligheten til finansiering av f eks kraftprosjekter. På denne bakgrunn ble det i fjor sommer fremforhandlet en ny avtale om prosjektfinansiering inne OECD, som trådte i kraft den 1. september 1998.

Prosjektfinansieringsavtalen innebærer at man ved prosjekter unntaksvis skal kunne fravike Consensus-bestemmelsene i de tilfeller det anses som nødvendig. Denne oppmykningen innebærer at man i større grad skal kunne følge prosjektets egen inntjeningsevne, noe som vil imøtekomme markedets behov for at Garanti-insituttene i større grad enn tidligere skal kunne delta i prosjekter der det ikke gis stats-eller bankgaranti fra debitor-landet. Det vil forsatt være opp til Garanti-insitututtene å ta stilling til hvorvidt prosjektene kan betraktes som finansielt lønnsomme eller ikke. Det er således i prinsippet ikke snakk om å endre risikonivået. Ved å tilpasse lånets tilbakebetalingsprofil bedre med prosjektets inntjening vil man snarere bidra til å redusere risikoen i forbindelse med prosjekter.

Ordningen er gitt en prøveperiode på 3 år, men etter 2 år vil man ta opp til vurdering hvorvidt dette bør bli en permanent ordning, dvs. en del av Consensus-avtalen.

Når en skal sammenligne konkurransevilkårene i forskjellige land må en vurdere det samlede tilbudet fra private finansieringsinsstitusjoner og offentlige garantiinstitutter. Det er gjennom en slik vurdering regjeringen har kommet til at GIEKs Forretningsdel bør videreføres, selv om de fleste OECD-land har valgt andre løsninger. Usikkerheten knyttet til det private tilbudet framover og en næringsstruktur preget av en høy andel små bedrifter begrunnet dette valget.

GIEKs plass i bistandspolitikken

La meg så gå over til å se nærmere på GIEKs plass innenfor bistandspolitikken.

Utviklings- og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson la 15. februar i år frem regjeringens nye strategi for næringsutvikling i Sør. Strategien skal sikre at bistandssamarbeidet på dette området forankres i regjeringens utviklingspolitiske målsettinger og prioriteringer. Strategiens utgangspunkt er at behovene i Sør skal stå i sentrum.

Tidligere norsk bistandsinnsats for næringsutvikling i Sør har etter regjeringens vurdering i for stor grad tatt utgangspunkt i de enkelte bistandskanaler og deretter sett på hva som kan gjøres med tanke på næringsutvikling. Med den nye strategien vil en først og fremst ta utgangspunkt i utviklingslandenes egne behov. Først når behovene er kartlagt vil bruken av ulike kanaler og virkemidler bli vurdert. Dette betyr en mer helhetlig strategi gitt de målsettinger en ønsker å nå.

På bakgrunn av at den nye strategien i sterkere grad enn før setter mottakernes egne behov i sentrum, har jeg merket meg at det var en god del usikkerhet å spore blant ulike næringslivsaktører mens arbeidet med å utforme strategien sto på. Nå etter at strategien er lagt frem synes det som om uroen i stor grad er erstattet av tilfredshet.

Kartleggingen av de enkelte utviklingslandenes behov vil danne grunnlaget for virkemiddelbruken. I arbeidet med å utvikle de landspesifikke næringsutviklingsprogrammene vil norsk næringsliv bli trukket med. Dette vil sikre at en får gjort seg nytte av den betydelige kompetansen norsk næringsliv har med hensyn til å utvikle ny og livskraftig næringsvirksomhet. Samtidig vil medvirkningen i prosessen med næringsutviklingsprogrammene enda tydeligere synliggjøre hvilket bidrag norsk næringsliv kan gi til de aktuelle landene.

Regjeringen vil arbeide aktivt for å fremme både investeringer i og handel med utviklingsland. Ofte vil det være naturlig at norske bedrifter først utvikler handelsforbindelser med bedrifter i utviklingsland. Behovet og ønsket om å foreta investeringer vil deretter kunne utvikle seg når den norske bedriften har etablert en viss kontaktflate i det aktuelle landet.

(NORFUND vil være et viktig virkemiddel for å bidra til økte investeringer i utviklingsland.) Samfunnsdelen i GIEK disponerer virkemidler som vil kunne nyttes for å avlaste risikoen til norsk næringsliv både ved investeringer i og handel med utviklingsland. GIEK vil derfor spille en viktig rolle i arbeidet med å følge opp strategien for næringsutvikling i Sør.

Det finnes i dag et tilbud om blandede kreditter som har form av bunden bistand. Slik bistand vil kunne påvirke konkurransesituasjonen til bedrifter i ulike land og innebære at bedrifter i det landet som kan tilby mest bunden bistand vinner, og ikke nødvendigvis den bedriften som kan levere det beste eller billigste produktet. Dette innebærer sløsing med samfunnets ressurser.

For å sikre at utviklingslandenes behov blir tatt hensyn til på best mulig måte, vil Norge også i tiden som kommer være et pådriverland i arbeidet for å avbinde all bistand som gis internasjonalt. I og med at en slik avbinding vil påvirke norsk næringslivs konkurransesituasjon er det imidlertid viktig at Norge i denne prosessen ikke ligger for langt foran andre land, noe som vil kunne medføre at norsk næringsliv vil stille med et handikap.

(Ordningen med blandede kreditter har ikke vært evaluert siden slutten av 1980-tallet. For å få bedre innsikt i hvor effektiv denne ordningen har vært, og for å lære mer om hvilke positive og negative sider bundne virkemidler har, vil det bli foretatt en evaluering av hele denne ordningen. En slik evaluering vil kunne bidra med svært nyttig kunnskap som vil komme til nytte i det videre arbeidet med oppfølgingen av strategien for næringsutvikling i Sør.)

GIEKs plass i miljøpolitikken

Etter regjeringens vurdering vil satsing på miljøvennlige produkter, investeringer og produksjon kunne bli en enda viktigere konkurransefaktor for norsk næringsliv. Det er viktig at GIEK medvirker til dette gjennom sin garantigivning.

I løpet av de nærmeste ukene skal GIEKs nye miljøretningslinjer tre i kraft. Retningslinjene innebærer at GIEK på en systematisk måte innlemmer miljøkriterier i sin generelle risikovurdering. Fra departementets side er vi opptatt av at GIEK på denne måten bidrar til at norske bedrifter fokuserer på miljøhensyn, ved at det stilles krav til miljøaspektene i de sakene GIEK skal delta i.

Miljørisiki skal nå behandles på linje med andre typer risiki, noe som vil kunne innebære at saker som i utgangspunktet vurderes som akseptable før miljøaspektet trekkes inn, vil bli avslått dersom den miljømessige risikoen anses å være uakseptabelt høy. I andre saker vil miljørisikoen kunne gi seg utslag i at garantipremien settes høyere enn den ellers ville blitt.

Miljøprofilen omfatter i prinsippet hele GIEKs virksomhet, og omfatter altså både enkeltleveranser, prosjekter og investeringer. Det er heller ikke satt noen minimumsgrense for hvor store prosjektene må være for at det skal foretas en vurdering av miljøaspektene. Dette gjør etter vår mening de norske retningslinjene mye bedre enn for eksempel amerikanske US Ex-Im-banks retningslinjer. Disse retningslinjene omfatter bare prosjekter over 10 mill. dollar og det er gjort flere unntak, bl.a. i forhold til transport- og kommunikasjonssektorene.

For saker der de miljømessige forholdene antas å være av vesentlig betydning for kredittvurderingen, vil GIEK måtte foreta en grundigere vurdering enn for de øvrige sakene. Det vil i disse sakene være en forutsetning at det kan fremlegges detaljert dokumentasjon som belyser de miljømessige aspektene i prosjektet.

(GIEK vil kunne støtte seg til vurderinger som er foretatt av andre finansieringsinstitusjoner, under forutsetning av at de vurderinger som er foretatt er av en høy kvalitet. Dersom GIEK for eksempel deltar i et prosjekt der miljøaspektene er vurdert av Verdensbanken, som er kjent for sine strenge miljøretningslinjer, vil det ikke forventes at GIEK skal overprøve disse. Det er videre et mål for GIEK å ha et nært samarbeid med eksportører og finansinstitusjoner som enten direkte eller indirekte må forholde seg til de miljøkrav som nå blir stilt fra GIEKs side.)

Det er i dag få eksportkredittinstitusjoner som på en systematisk måte stiller krav til miljø, noe som kan bidra til å sette norske eksportører i en uheldig situasjon overfor konkurrenter i andre land. Det er derfor et mål fra departementets side å bidra til at det etableres tilsvarende retningslinjer i andre land.

I den forbindelse pågår det nå et viktig arbeide innen OECD. I april i fjor ble det vedtatt en intensjonserklæring som setter fokus på miljø i forbindelse med eksportfinansiering. Denne er etter min vurdering et viktig skritt på veien for å bidra til harmonisering mellom landene når det gjelder miljøkrav under de offentlige eksportfinansieringsordningene.

Fra norsk side har vi tatt mål av oss til å være en pådriver i arbeidet med å videreutvikle denne intensjonserklæringen. På det kommende møtet i OECDs eksportkredittgruppe i april vil vi presentere GIEKs nye retningslinjer for de andre medlemslandene. Vårt håp er at alle land etter hvert skal få tilsvarende miljøretningslinjer på plass, og at en presentasjon av vår ordning vil kunne bidra til å gjøre dette mulig.

GIEKs driftsforutsetninger

Skal GIEK kunne nå målene som er satt for institusjonen må vi sørge for ryddige og formålstjenelige driftsforutsetninger. La meg avslutningsvis nevne noen prosesser Nærings- og handelsdepartementet har satt i gang nettopp med dette siktemål.

Det er nylig nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere økonomien i GIEKs gamle portefølje – det vil si garantitilsagn og poliser utstedt før omorganiseringen av GIEK ved årsskiftet 1993/94. Resultatet av dette arbeidet vil være en viktig premiss for Nærings- og handelsdepartementets videre arbeid for å tilpasse GIEKs driftsforutsetninger.

Først og fremst av historiske årsaker må GIEK i dag forholde seg til et svært omfattende sett av styringsdokumenter fra Stortinget og regjeringen. Dette kan skape usikkerhet i næringslivet om GIEKs tilbud og, i den grad det eksisterer overlappinger, uryddige styringssignaler. Departementet har sammen med GIEK startet et arbeid for å se nærmere på denne problemstillingen.

SUS/Baltikum-ordningen har ikke fungert tilfredsstillende de siste årene. Hovedårsaken til dette har vært at mottakerlandene ikke har hatt evne og vilje til å møte de norske kraven til motgaranti. Det obligatoriske kravet til motgaranti, som var vedtatt av Stortinget, ble fjernet i forbindelse med årets budsjett. Etter det nye opplegget gis GIEK mulighet til å foreta en helhetsvurdering av kjøpers, debitorers og garantisters godhet. Dette vil isolert sett bidra til at flere garantitilsagn blir til poliser. Den økonomiske situasjonen i Sentral- og Øst-Europa, og da spesielt i Russland, i tiden framover vil imidlertid ha stor betydning for om omleggingen av ordningen får den ønskede effekt.

Som kjent er denne regjeringen svært opptatt av åpenhet i offentlig forvaltning. GIEK er i ferd med å innføre en offentlig journal. Dette er positivt. Deler av GIEKs virksomhet må kunne karakteriseres som myndighetsutøvelse (U-landsordningen og SUS/Baltikum-ordningen som begge mottar bevilgninger over statsbudsjettet). Det vil spesielt for denne delen av GIEKs virksomhet bli aktuelt å gi offentligheten økt innsyn. En mulighet som blir vurdert her er å offentliggjøre utstedelse av poliser. En må imidlertid selvfølgelig være varsom i forhold til konkurransemessige opplysninger, som hvis de kom ut ville kunne skade bedriftene.

GIEK har opp gjennom årene blitt tildelt ulike roller og oppgaver innenfor handels- og bistandspolitikken. Som jeg har vært inne på i mitt foredrag vil GIEK i tiden framover bli stilt overfor nye typer utfordringer, hvor disse erfaringene kan komme godt med. Det er min overbevisning at GIEK vil være i stand til å møte disse nye utfordringene.

Takk for oppmerksomheten.