Statsråd Lars Sponheim

Næringslivets utfordringer for universiteter og høgskoler

Kontaktkonferanse for universitet og høgskoler, 14.01.99

Ingeniørenes Hus, Oslo

I Innledning

• Jeg vil starte med å takke for invitasjonen til dette kontaktmøtet mellom sentrale myndigheter og universitets- og høgskolesektoren.
• Universitets- og høyskolesektoren har vært under sterkt press de senere årene. Studenttallene har eksplodert og ressursene har vært begrenset. Dette innebærer at institusjonene har måttet gjøre prioriteringer som har påført både ansatte og utstyr ekstra belastning.
• I årene fremover vil det komme nye utfordringer i tillegg til at man antar en fortsatt stor pågang av unge studenter. Disse utfordringene er i stor grad knyttet til landets økonomi. Jeg vil innledningsvis si litt om dette. Deretter vil jeg komme inn på hvilke konsekvenser dette vil få for universitets- og høgskolesektoren, sett fra et næringspolitisk perspektiv.

II Kompetanse i næringspolitisk perspektiv

• Tidlig i neste århundre forventes inntektene fra petroleumssektoren å bli mindre og andelen eldre i befolkningen vil øke. Norge vil da være avhengig av et konkurransedyktig fastlandsbasert næringsliv for å holde velferdsstaten oppe på et høyt nivå. Sentrumsregjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk som legger grunnlag for nyskaping, omstilling og vekst i næringslivet over hele landet.
• I mai 1998 la Regjeringen fram stortingsmeldingen “Næringspolitikk inn i det 21. århundret”. Meldingen gir retningslinjer og prinsipper for Regjeringens næringspolitikk i årene framover.
• Basert på de utviklingstrekkene og utfordringene vi står overfor, legger Regjeringen opp til en fireleddet næringspolitisk strategi:

1. Det skal bli enklere å starte og drive bedrifter i Norge
2. Det skal satses på utvikling av kunnskap og kompetanse
3. Det skal legges til rette for et allsidig og miljøvennlig næringsliv i hele landet
4. Det skal legges til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene i en globalisert økonomi.

• I vid forstand består Norges nasjonalformue av menneskelige ressurser, finans- og realkapital og natur- og miljøressurser. De menneskelige ressursene er av SSB anslått til å utgjøre ca. 2/3 av nasjonalformuen, mens petroleumsformuen er anslått til å utgjøre 6 prosent. En yrkesbefolkning med gode kunnskaper, ferdigheter og evne til å mestre forandringer er landets viktigste økonomiske ressurs. Forandringsdyktighet er helt sentralt for et næringsliv som skal gripe framtidens muligheter. Videre er det en nær sammenheng mellom forskningsinnsats på den ene siden og næringslivets evne til omstilling og verdiskaping på den andre siden.
• Omstilling fordrer systematisk utvikling av kompetanse som bl a må skje gjennom opplæring og utdanning.
• Bedrifter utvikler kompetanse både ved interne utviklingstiltak og eksternt samarbeid. Utdanningssystemet og næringslivet utfyller hverandre i stadig større grad som læringsarenaer og samspillet blir stadig viktigere for nyskaping og innovasjon.
• Ut fra et samfunnsmessig perspektiv er det også viktig å stimulere kreativitet og nytenkning blant elever helt fra grunnskolen og inn i høyere utdanning for å øke interessen for entreprenørskap.

III Næringslivets kompetansebehov

Næringslivets kompetansebehov generelt

• Siden begynnelsen av 1980-tallet har det skjedd en økning i norske virksomheters investeringer i kompetanse.
• Det finnes imidlertid lite systematisk kunnskap om omfanget av bedriftenes satsing på dette området, og det er vanskelig å fastslå summen på totalinvesteringene. Undersøkelser viser at bedriftene i liten grad har opplæringsregnskap som tydeliggjør bedriftenes kostnader og investeringer på kompetansesiden.
• Det vi vet er imidlertid at omfanget av satsingen varierer mellom bransjer og mellom bedrifter i samme bransje.
• Kompetansebehovet i næringslivet er generelt lite konkretisert. Dette skaper vanskeligheter både for sentrale myndigheter og for tilbydere av kompetanse.
• Like mye som dyktige fagarbeidere fremhever bedriftene behov for å utvikle selvstendige, fleksible, omstillingsdyktige medarbeidere med høy læringskapasitet i årene fremover.

St meld 42 Kompetansereformen

• Regjeringen la i mai i år frem St meld 42 Kompetansereformen som vurderer kompetansebehovet i arbeids- og samfunnslivet og for den enkelte voksne.
• Meldingen tar for seg et bredt spekter av områder der det er nødvendig med tiltak, bl a rett til permisjon, finansiering av livsopphold, dokumentasjon av realkompetanse, opplæring på grunn- og videregående skoles nivå.
• Meldingen slår fast at opplæring i utgangspunktet bør være et ansvar for virksomhetene selv. Offentlige tiltak må ikke flytte ansvaret fra bedriftene over på myndighetene.
• Et viktig element i reformen er likevel å utvikle opplæringstilbud som er knyttet til styrking av formal kompetanse og som utnytter de store mulighetene som ligger i arbeidsplassen som læringsarena. Det er her snakk om samarbeidsprosjekter mellom arbeidslivet og opplæringstilbydere for å legge opp til systematisk kompetanseutvikling. Dette bør være et viktig satsingsområde for universiteter og høgskoler i årene fremover.
• For å utvide opplæringstilbudene kreves det endringer i dagens undervisningsstruktur. Nettbasert undervisning en veldig aktuell løsning fordi behovet for fleksibilitet er så fremtredende. Både omfang og organisering bør være et fellesanliggende som tilbydere av kompetanse bør løse sammen. NHO har stilt seg kritisk til omstillingstakten og lansert idèen om et åpent universitet. Selv er jeg mer skeptisk til en så radikal løsning, men ser at noe må gjøres. Vi opplever at i flere land er IT-basert opplæring hverdagen til tusener av studenter og bedriftsansatte, og anerkjente universitet som Stanford og Berkeley har i flere år satset sterkt på fleksible tilbud til næringslivet.
• Det er svært positivt at NTNU, SINTEF og Universitetet i Oslo nå har startet et samarbeide om etter- og videreutdanning, og at dette skal knyttes til kunnskapssenteret på Fornebu. Videre at det tas i bruk moderne teknologsike hjelpemidler som bildetelefon, satelittsendte produksjoner, cd-rom m.m. Jeg vil i denne sammenhengen minne om at det i Norge er stor vekt av små- og mellomstore bedrifter. Jeg er derfor opptatt av at disse får muligheten til å delta aktivt i utformingen av tilbudene.
• Statssekretær Helgesen vil komme nærmere inn på utfordringene knyttet til St meld 42 Kompetansereformen i sitt innlegg.

Behovet for IT kompetanse i samfunnet

• I Regjeringens Næringsrettede IT-plan, er konklusjonen entydig; den viktigste utfordringen i den næringsrettede IT-politikken er å gjøre noe med mangelen på høyt utdannet IT-personell. IT-kompetansen i Norge er i dag konsentrert til de sentrale strøk av landet, med Oslo/Akershus som klart dominerende. Tilgangen til IT-kompetanse er spesielt lav i Nord-Norge.
• Utdanningskapasiteten innen IT på cand.scient/siv.ing. nivå har vært nesten konstant siden 1990, med en årlig produksjon på ca 600 kandidater når alle IT-relaterte teknologiske fag tas med. Opptak til utdanningene som høgskolekanditater og høgskoleingeniører i data, har økt kraftig de seneste årene. Årlig opptakskapasitet er ca 3000, fordelt med 2000 på høgskolekandidater og 1000 på høgskoleingeniører. Knappheten på IT-kompetanse skal i første omgang møtes med oppretting av flere nye IT-studieplasser. Gjennom revidert nasjonalbudsjett i 1998 ble det opprettet 835 nye studieplasser innen IT, fordelt med 260 plasser på høyere nivå og 575 på lavere nivå. I statsbudsjettet for 1999 foreslås de nye studieplassene videreført i helhet. På dette området ligger vi altså foran IT-planen hvor det ble foreslått 500 nye studieplasser innen 1999. I tillegg til nye studieplasser finansiert med friske midler har altså institusjonene omprioritert til studieplasser i IT. Det er positivt.
• I tillegg vil det bli en opptrapping av antallet dr. gradsstipender innen IKT i 1999. Totalt opererte NFR med 38 doktorgradsstipender i 1998. Vi går inn for en markert økning i 1999.
• Videre arbeider Regjeringen for å forenkle tilgangen på utenlandsk arbeidskraft med IT-kompetanse og forbedre læresituasjonen ved universiteter og høgskoler, bl a gjennom økt bruk av professor II-ordningen og andre bistillinger.
• Regjeringen har iverksatt tiltak for at den kjønnsmessige balansen i rekrutteringen skal bedres.

IV Utfordringer for universitet/høgskole

Jeg skal så komme inn på noen viktige utfordringer universitet og høgskoler står overfor i forhold til næringslivets spesielle behov. Utfordringene knytter seg til entrepenørskap, kommersialisering av forskningsresultater og utvikling av kunnskapsmiljøer.

Entrepenørskap og holdninger til næringslivet

• Entrepenørskap er i dag et viktig element i næringspolitikken. De siste årene er det etablert ulike virkemidler og prosjekter for å stimulere entrepenørskap og etablering av nye virksomheter. Utgangspunktet er at man i Norge, i likhet med de fleste land i den vestlige verden, har innsett den nasjonaløkonomiske betydningen av etablerere og bedriftsutvikling.
• I Norge er det spesielt viktig pga det spredte bosettingsmønsteret. I de senere årene har mer enn halvparten av våre kommuner hatt folketallnedgang. For å motvirke denne utviklingen er det viktig med næringsutvikling i hele landet. Her har også universitets- og høyskolesektoren et ansvar.
• At det etableres og utvikles bedrifter er ingen selvfølge. Gode idèer, tilgang til kapital, vilje til å ta risiko og stor egeninnstas er nødvendige forutsetninger for at det skapes lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser. Positive holdninger til det å drive egen virksomhet, grûnderkultur, kombinert med gode rammevilkår, vil bidra til at langt flere finner det attraktivt å starte og drive egen virksomhet.
• BI foretok i 1997 en kartlegging av entreprenørskapsutdanning i Norge. Til sammen er det registrert ca. 15 høgskoler/universitet med slikt tilbud. For å få effekt av satsingen og utvikle positive holdninger, er det viktig at det kommer en bredde i tilbudene. I tillegg er det viktig at grunderkultur som sådan integreres i mange studietilbud. En mangel er at entreprenørskap sjelden går som en rød tråd gjennom hele utdanningen. Jeg vil oppfordre til etablering av nasjonale fora for å stimulere utvekskling av kunnskap og erfaringer om entreprenørskapsutdanning på høyskoler og universitet.
• Fylkene Nordland, Hedmark og Østfold er av utdanningsdepartementet invitert til å være med i et FoU-arbeid. Høgskolene skal delta i en idèdugnad om prosjektorganisering og utviklingsarbeid om entreprenørskap. Generelt går utfordringen ut til alle universiteter og høgskoler.

Kommersialisering av forskningsresultater

• I tillegg til å integrere entrepenørskap i undervisningen for studentene generelt, vil universitets- og høgskolesektorens bidrag i dette arbeid også være knyttet til kommersialiseringen av forskningsresultater.
• Forskere som vil kommersialisere må ha den nødvendige trygghet. I tillegg til gode permisjonsordninger, bør det være aksept og åpning for at forskere kan ha inntekter fra privat virksomhet. Erfaring fra privat næringsliv og etablering av bedrifter bør være meritterende i det akademiske miljø.
• I Norge har forskerne ved universitetene og høyskolene full eiendomsrett til egne forskningsresultater, noe som er ganske uvanlig i andre land. Ordningen kan ha hemmet institusjonenes engasjement i kommersialiseringen av forskningsresultater. Det er i så fall uheldig, for næringslivet trenger den nyskapingen som finner sted i universitets- og høyskolesektoren. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vurderer nå ordninger som kan bidra til at institusjonene blir bedre motivert, for eksempel ved å sikre dem en del av inntektene. Jeg tror det er helt nødvendig at vi lykkes med dette.
• Dette må kunne innfris uten at det svekker den frie akademiske forskningen. Det er mulig, se f eks på de engelske universitetene, spesielt Cambridge, som fortsatt ligger i internasjonal front på en rekke fagområder og samtidig har fått til en imponerende vekst av kunnskapsbasert næringsliv.
• FORNY -programmet er foreløpig det viktigste offentlige tiltaket vi har for å stimulere til kommersialisering av forskningsresultater. (FORNY står for forskningsbasert nyskaping, og er et samarbeid mellom Forskningsrådet og SND).
• FORNY Nord-Norge har bistått ved etablering av et firma for kommersiell produksjon av steinbit. Denne fisken egner eg godt for oppdrett og trives i kalde farvan. Det er forventninger om at denne nye næringen vil ha en produksjon på 100 000 tonn flekksteinbit pr. år i løpet av en 15-20 års periode.
• Forskningsparkene har som hovedmål å stimulere til kommersialisering av forskningsbaserte forretningsidèer, og å være møteplass mellom forskere og næringsliv. En evaluering høsten 1997, viste at etter 3 års aktivitet hadde FORNY bidratt til ca 100 kommersialiseringer.
• Pivcos utvikling av el-bilen Think er det mest aktuelle eksempel på en kommersialisering av et utviklingsprosjekt som vi i dag kan være stolte av. Pivco viser at veien frem kan være lang og vanskelig, men at troen på gode ideer og villighet til å ta betydelig risiko er sentrale faktorer for å få til nyskaping. Prosjektet har vært fremtidsrettet ved å satse på nye nisjer i bilmarkedet hvor miljøhensyn i årene fremover forventes å være et økende marked. SND har fra begynnelsen av 1990-tallet vært en sentral garantist for prosjektets utvikling både finansielt, ved å skaffe annen risikokapital og knytte til seg samarbeidspartnere med tilleggskompetanse og distribusjonsapparat ute i markedet.
• Det er vårt håp at vi nå, med de nye finansieringsordningene under SND, vil få enda mer aktivitet på dette området. Jeg tenker her spesielt på prosjektutviklingstilskuddet opprettet i år og økningen i såkornfondenes kapital.

Kunnskapsmiljøer

• I dagens samfunn er evne til å bruke informasjonsteknologi i stor grad avgjørende for å styrke bosetting og verdiskaping i hele landet. Regjeringen har derfor gått inn for å styrke IT-kompetansen i hele landet gjennom satsing på regionale IT-miljøer, økt utdanningskapasitet og tettere samspill mellom forsknings- og utdanningsmiljøer og næringsliv.
• I St meld 38 IT-kompetanse i et regionalt perspektiv, pekes det på at Norge allerede har et mangfold av livskraftige kompetansemiljøer over hele landet og at det er mange initiativ for etablering av nye.
• Eksempler er SmartCity i Stavanger, etablering av virtuell forvaltning i Sogn og Fjordane, arbeidet til SintefMarintek i Trondheim, telemedisin i Tromsø og samling av kreftene i Arendal/Grimstad området.
• Mangelen på kompetanse er en trussel for etablering av slike miljøer. Vi er derfor opptatt av tiltak som kan imøtegå dette.
• Eksempel på tiltak fra statlig side, i tillegg til utdanningssatsingen og Forskningsparkene, er etableringen av programmet Nasjonale informasjonsnettverk (NIN) i Norges Forskningsråd. Idéen bak NIN er å samle kreftene om store demonstrasjons- og utviklingsprosjekter for å fremme bruken av informasjonsnettverk i Norge. NIN er derfor ikke et "ordinært" FoU-program, da målsettingen er å vise nytten av informasjonsnettverk og å etablere et antall slike. Regjeringen har i budsjettet for 1999 sagt at følgende fire områder prioriteres; regionale nettverk, nettverk i helsesektoren og telemedisin, IT-basert fjernundervisning og telependling.
• Et eksempel på regionnettverk er TITAN-prosjektet (Tactical Integration of Telematics Applications Across Intelligent Nevtworks). TITAN er et samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen. Prosjektet ledes fra Sogn og Fjordane fylke i regi av Vestlandsforskning. Målet for den norske deltakelsen er gjennom utvikling av IT-baserte samarbeidsnettverk å bedre samarbeid og samhandling mellom næringsliv og det offentlige. TITAN skal etablere informasjonsknutepunkt i alle kommuner i fylket og gi en enkel og effektiv tilgang til offentlige tjenester og saksbehandling.
• Behovet for at næringslivet orienterer seg mer mot kunnskapsinstitusjonene og vise versa, vil bare øke i tiden fremover. Her har både næringsliv og universitets- og høgskolesektoren en stor utfordring og det er viktig at dere også tar initiativ.
• Jeg er blitt bedt om å kommentere universitets- og høgskolesektorens rolle i den nasjonale innovasjonsprosessen. Det er i mange sammenhenger slått fast at det offentlige har en viktig rolle å spille for å styrke nyskapingsevnen ved universitet og høgskoler, i næringslivet og i den offentlige forvaltning. Samtidig hevdes det fra enkelte hold at de politiske tiltak er utilstrekkelige.
• Det vises bl a til manglende støtte til universitetenes og høyskolenes forskningsvirksomhet. Vi er etter min oppfatning på rett vei. Regjeringens forskningsutvalg er gjenoppnevnt. Til våren legger Regjeringen frem en ny forskningsmelding der viktige spørsmål knyttet til forskningsens kår i Norge skal drøftes. Det er vekst i de samlede forskningsbevilgningene . Målet er å nå opp på gjennomsnittet for industrilandene i OECD. Næringslivet må bidra til dette.
• Når det gjelder fordelingen av forskningsmidlene må disse i første rekke fordeles etter kompetanse og miljø. Planene om å gi høgskoler mulighet for å tildele doktorgrader er svært viktig. Dette vil være med å sikre kvaliteten både på forskning og undervisning ved de enkelte læresteder, på sikt forhåpentligvis i hele landet. Dette vil komme næringslivet til gode.

Om IT-satsingen og etablering av IT-senter på Fornebu

• Når jeg er inne på diskusjonen om etablering av kunnskapsmiljøer og innovasjonsprosesser, er det vanskelig å komme utenom etablering av IT-senter på Fornebu.
• Etablering av et IT-senter på Fornebu vil kunne danne grunnlag for nyskaping, innovasjon og næringsutvikling innen et internasjonalt vekstkraftig område. En konkurransedyktig næringsklynge på Fornebu vil også kunne ha positive synergieffekter for annen næringsutvikling i Norge. Fornebu vil kunne fungere som en drivkraft for nærings- og kompetansemiljøer i andre deler av landet.
• Regjeringen er positiv til at det etableres næringsvirksomhet som kan utvikles til et konkurransedyktig IT-miljø på Fornebu. Det legges avgjørende vekt på at et slikt senter samarbeider og vekselvirker med tilsvarende miljøer i andre deler av landet slik at man unngår ytterligere sentralisering av IT-kompetansen i landet.
• For at Fornebu skal bli et internasjonalt IT-senter er det viktig å få til et tett samarbeid mellom forskningsmiljøene og næringslivet. Staten bidra med etablering av utdanningsvirksomhet og samarbeide med private aktører om inkubatorvirksomhet.
• Både Regjering og Storting har avvist å bygge opp en ny selvstendig utdannings- eller forskningsinstitusjon på Fornebu. Derimot er det foreslått at etablerte utdanningsinstitusjoner som Universitetet i Oslo og NTNU etablerer deler av sin virksomhet der og inngår samarbeid med IT-bedrifter om f eks hovedfags- og doktorgrads-utdanning. Det er viktig å understreke at Fornebu skal være et av mange kompetansemiljøer i landet. Det er derfor viktig at ikke etableringen på Fornebu undergraver andre miljøer f eks ved at utdanningstilbud flyttes til Fornebu. Målet er at kompetansen ikke skal konsentreres mer i sentrale strøk enn situasjonen er i dag. Målet er sterke selvstendige miljøer i hele landet.
• Disse planene må følges opp raskt. I Fornebu saken arbeider vi under sterkt tidspress, og det er viktig at dere som sentrale aktører følger hele prosessen slik at dere får muligheter til å påvirke planene.
• Jeg minner i den forbindelse om at Regjeringen overleverte St melding 13 "Enkelte gjenstående spørsmål i forbindelse med etablering av IT-senter på Fornebu" til Stortinget før jul. Komitéinnstillingen vil foreligge i begynnelsen av februar.