Innledningsvis vil jeg takke for at jeg får lov å komme her i dag og snakke om oppfinnere og nyskapere, og da fra regjeringens synsvinkel.

Det kan være nyttig å tenke på nyskaping som det såkorn vi sprer ut for at det senere skal vokse opp til sunne og lønnsome bedrifter. Nå er det ikke alle nye ideer og oppfinnelser som er nyttige, og ikke alle nyttige ideer og oppfinnelser blir lønnsomme med bedriftsetablering eller industriell produksjon som resultat. Som et eksempel kan jeg nevne et intervju i Teknisk Ukeblad nr. 34 for i år, hvor SVOs direktør Katharina Asting opplyste at halvparten av alle henvendelser til SVO siles ut i første runde, og at ytterligere prosjekt skrelles av etter hvert.

Det er altså ingen selvfølge at bedrifter etableres og utvikles. En stor utfordring for Regjeringen er å etablere positive holdninger til det å drive egen virksomhet – gründerkultur. Dette, kombinert med gode rammevilkår, vil bidra til at langt flere finner det attraktivt å starte og drive egen virksomhet. Og i forhold til oppfinnere er det en utfordring å finne ut hvordan vi kan forbedre vår satsing på innovasjon og verdiskaping som er basert på nye oppfinnelser.

Nye bedrifter kan imidlertid ikke vedtas, de må skapes. Utfordringen for myndighetene blir dermed å fjerne unødvendige hindringer og fremme positive holdninger til innovasjon og entreprenørskap.

For regjeringen er det viktig å anerkjenne menneskers behov for selv å skape noe. Vi vet at mange ønsker å bygge et livsgrunnlag på egne ideer og heller bli arbeidsskaper enn arbeidstaker.

Menneskenes behov for å skape, finne nye løsninger og se resultater av sin virksomhet er avgjørende drivkrefter for utvikling av næringsvirksomhet. Et verdiskapende næringsliv er nødvendig for å gi trygghet for enkeltmenneskenes inntekt og fellesskapets behov for å finansiere fellesgoder. Dette er utgangspunktet for Regjeringens næringspolitikk.

Nye ideer og produkter utvikles ofte først i små innovative bedrifter. Innovative bedrifter reagerer raskt på impulser fra kunder, markedet og medarbeidere. De ser hvor egne produkter og egen kompetanse kan tilføre verdi, og er åpne for kontakt, allianser og nettverkssamarbeid med andre. Det vil ofte være de nye og mindre bedriftene som raskest omformer de nye teknologiske mulighetene til lønnsom virksomhet.

I noen tilfeller blir de små innovative bedriftene kjøpt opp av større foretak som har ressurser til å videreutvikle ideene. Etablering og utvikling av små bedrifter gir dermed også grunnlag for ekspansjon i de større bedriftene. I andre tilfeller vil de små bedriftene selv utvikle seg til større bedrifter. Levedyktige små bedrifter er på denne måten viktig for næringslivets omstillingsevne og konkurransekraft som helhet.

Regjeringens handlingsplan for små bedrifter

Regjeringens handlingsplan for små bedrifter ble presentert i fjor høst. Planen tar aktivt tak i mange av de rammebetingelser som er særlig viktig for nyetablerere og mindre bedrifter. Når det gjelder oppfinnere nevnte direktør Asting i artikkelen i Teknisk Ukeblad at en tredel av oppfinnerne starter egen virksomhet. Så planen vedrører også mange oppfinnere.

En hovedutfordring er, gjennom flere konkrete tiltak, å gjøre offentlig sektor til en mer effektiv, brukervennlig og aktiv medspiller for entreprenører og næringsliv. Dette skal gjøres bl.a. ved en reduksjon av bedriftenes skjemabelastning, en bedre tilgang på offentlig informasjon og gjennom bedre forståelse og respekt for etablerere og de verdier små bedrifter skaper.

For at man i det videre arbeidet skal kunne prioritere de riktige områdene, er det viktig med en tett dialog med næringsdrivende og nyetablerere. Statsråd Lars Sponheim tok derfor i løpet av våren initiativ til en rekke dialogmøter med næringsdrivende og representanter fra "førstelinjen" innenfor virkemiddelapparatet og deler av offentlig tjenesteyting.

For å sikre en systematisk oppfølging av planen er det på bakgrunn av disse møtene etablert en referansegruppe med representanter fra småbedrifter som skal følge opp og gi innspill til regjeringens småbedriftssatsing. Denne referansegruppen har fått navnet Forum for småbedrifter, og skal ha sitt første møte den 28. september. Slik vil vi fortsette dialogen om småbedriftenes spesielle situasjon.

Holdninger til innovasjon og nyskaping

En positiv holdning til innovasjon og næringsutvikling, økt forståelse og respekt for de verdier dette fører med seg, vil bidra til at flere starter med egen virksomhet. Det å etablere, eventuelt endre menneskers holdninger er imidlertid et krevende og langsiktig arbeid.

Positive holdninger til entreprenørskap er særlig viktig i de deler av offentlig sektor som direkte eller indirekte arbeider med næringsutvikling, samt innenfor utdanningssystemet.

Den gjensidige forståelsen og samhandlingen mellom etablerere og ansatte i deler av offentlig tjenesteyting må styrkes. Dette er viktig både for å bedre offentlige ansattes forståelse for små bedrifters behov, og for å etablere realistiske forventninger hos næringsdrivende til det offentlige tjenestetilbudet.

Målsettingen er en effektiv og brukerorientert offentlig sektor, både på regionalt og lokalt nivå, som fremstår som en kompetent leverandør av mest mulig individuelt tilpassede tjenester for bedrifter og entreprenører.

Det er viktig at barn og ungdom utvikler kunnskap og ferdigheter om det å drive egen virksomhet. Regjeringens utgangspunkt er at kunnskap om næringsliv, entreprenørskap og utvikling av elevbedrifter skal være en ordinær del av undervisningen i grunn- og videregående skole. Dette er allerede innlemmet i de nye læreplanene, og skal også med i fagplaner for entreprenørskap i videregående skole.

Opplæringsinstitusjoner, kommuner og fylkeskommuner må motiveres og inspireres til planlegging og gjennomføring av opplæring i entreprenørskap. Opplæringen må skje i samarbeid med ulike sektorer og andre samarbeidspartnere i lokalmiljøet. Spesielt viktig er det å fremme kontakt og samarbeid mellom skole og lokalt arbeids- og næringsliv.

Andre områder av betydning for nyskapning

I et moderne og komplekst samfunn er det behov for et godt regelverk, men utfordringen er å utforme det på en måte som gjør det enkelt å etterleve. Byrdene knyttet til etterlevelse av regelverk på ulike områder omtales gjerne som skjemaveldet, og er en stor belastning for næringslivet og særlig for de minste bedriftene.

Oppgaveregisteret ble formelt åpnet i november 1997. Registeret har oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige og arbeider for å samordne og forenkle disse. Tall for første kvartal i år viste for første gang en viss reduksjon i skjemabelastningen for næringslivet. Det gir godt håp for det videre arbeidet, selv om tallene for annet kvartal viste stagnasjon. Utfordringen må være å få til et system hvor en opplysning bare behøver å rapporteres én gang.

Tilgjengelig og brukertilpasset offentlig informasjon

Relevant informasjon om rammebetingelser og virkemidler står sentralt for næringslivets beslutninger. Særlig for mindre bedrifter, nyetablerere og oppfinnere kan det være vanskelig å få oversikt. For å gi en enhetlig tilgang til bedriftsrelevant informasjon fra offentlige institusjoner og etater, ble Narviktelefonene opprettet i 1992. Denne tjenesten skal opprettholdes og videreutvikles.

Utvikling og utbredelse av informasjonsteknologi (IT), og Internett som informasjonsbærer, har skapt nye muligheter for enklere, billigere og raskere overlevering av mer brukertilpasset og fleksibelt tilgjengelig informasjon.

Selv om mye god informasjon er tilgjengelig på Internett, kan det være vanskelig å finne fram. Veiledningsinstituttet i Nord-Norge har derfor, i samarbeid med Norges Forskningsråd, utviklet en veiviser til bedriftsrelevant informasjon på Internett - BEDIN. Narviktelefonene bør videreutvikles som enhetlig inngang til næringslivsinformasjon.

En solid innsats ligger i bunnen

Regjeringen vil videreutvikle SND som myndighetenes sentrale virkemiddel innen nærings- og distriktspolitikken. SND skal bidra til nyskaping, omstilling og etableringer og skal videreutvikles til et nasjonalt kompetanse- og kraftsenter som stimulerer næringsutviklingen i alle deler av landet.

Etableringen av SND har bidratt til å forenkle virkemiddelapparatet. SND er representert i samtlige fylker med egne kontorer. Dette gir bedre nærhet til virkemidlene, noe som er spesielt fordelaktig for de minste bedriftene, gründere og oppfinnere.

Tilgang til langsiktig og kompetent kapital

Tilgang til langsiktig og kompetent kapital fremheves som sentralt for utvikling og realisering av nye ideer.

Tilfanget av ideer og prosjekter fra forskningsinstitusjoner og næringsliv synes fortsatt å være god. For å stimulere til nyskaping og etablering er det etter min vurdering spesielt to områder innenfor kapitalmarkedet som det bør fokuseres på. Det første er mekanismene som gjør at prosjekter og kapital finner hverandre. Det andre er kompetanse knyttet til finansiering av tidlige faser av et prosjekt.

Den offentlige kapitalens primære oppgave må være å stimulere til at den private kapitalen kommer på banen. I et forprosjekt med tittelen Norske private investorer konkluderer NTNU med at selv om norske private investorer allerede i dag representerer en meget betydelig kapitalkilde for nyetableringer og SMB, er potensialet det mangedobbelte. Disse investorene, som også går under betegnelsen business angels, kjennetegnes ved at de tilbyr risikovillig kapital til ikke børsnoterte selskaper som de tidligere ikke har noen formelle eller familierelaterte forbindelser til. Forprosjektrapporten viser at det finnes mye kapital og at personene bak innehar kompetanse som kan være avgjørende for at et prosjekt skal bli en suksess.

Det kan være mange grunner til at denne kapitalen ikke finner prosjekter og omvendt. I følge forskerne ved NTNU er det tegn på betydelig ineffektivitet i markedet, i den forstand at mekanismene som skal koble etterspørrere og tilbydere ikke fungerer tilfredsstillende. Videre er det etter forskernes mening de gode forretningsideene som er den begrensende faktoren og ikke tilgangen på kapital.

Som et tiltak for å avhjelpe ineffektiviteten i markedet foreslår forskerne at det etableres møteplasser slik at aktørene lettere kan finne hverandre.

Slike møteplasser er vi nå i ferd med å få til i tilknytning til den nye såkornkapitalordningen, som ble etablert under SND i 1997. Et siktemål med såkornkapitalordningen er at en skal kombinere privat kapital med offentlig kapital for slik å dra nytte av den kompetansen som ligger hos private investorer. Myndighetene bidrar med risikoavlastning i form av ansvarlige lån og tapsfond. Såkornkapitalfondene vil i seg selv fungere som møteplasser ved at de samler investorer og er synlige i terrenget for aktører med nye ideer og prosjekter.

Utvikling med ny teknologi

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi står sentralt for å få til nyskaping i norsk næringsliv. Anvendelse av IT er nødvendig for alle virksomheter, enten det er små nyskapingsbedrifter eller større selskaper.

Mange nyetableringer og mye nyskaping skjer også innenfor IT-sektoren. Multimedia, programvare og Internet-relaterte produkter og tjenester er dominert av nyetableringer og små selskaper i en tidlig utviklingsfase.

Næringsrettet IT-plan som ble fremlagt våren 1998 gir hovedprioriteringene og satsingsområdene for regjeringens IT-politikk. Regjeringen har i tråd med IT-planen og St meld nr 38 om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv vektlagt en regional profil i IT-politikken.

Regjeringen går videre inn for å fortsette SNDs aktiviteter rettet mot kompetanse og økt anvendelse av IT i små og mellomstore bedrifter.

Det er i tillegg etablert en ordning med nytt prosjektutviklingstilskudd på 100 mill. kroner over 4 år. Denne ordningen skal forvaltes av SND og siktemålet er å gjøre det lettere for forskere og nyskapere å kommersialisere forskningsresultater og gode ideer.

Samlokalisering og utvikling av regionale innovasjonstjenester

Kompetansemiljø i forskningsparker, næringshager og andre regionale utviklingsmiljø kan redusere terskelen for nyetableringer. SIVA vedtok i fjor at selskapet skal bidra til utvikling av næringshager på Bardufoss, i Rosendal, på Rjukan, på Leknes og på Gol. Det blir en utfordring utvikle et vekstkraftig og godt miljø for nyskaping og utvikling i disse næringshagene.

FORNY-programmet skal bidra til forskningsbasert innovasjon og stimulere til kommersialisering av FoU gjennom nyetableringer eller lisensieringsavtaler. Forskningsparkene er viktige aktører i denne satsingen. De har en viktig oppgave i arbeidet med å styrke samspillet mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjoner, og å fremme kommersialisering av forskningsresultater. For å få til dette må forskningsparkene kunne:

• koble forskningsresultatene med investorer
• utvikle nettverk med hverandre, kunnskapinstitusjoner, det offenlige virkemiddelapparatet og næringslivet
• ha en inkubatorfunksjon.

Såkornfondene kommer her inn som viktige finansieringskilder. Det offentlige virkemiddelapparatet må bidra på sine områder, og koordinere sin innsats seg imellom.

Gründer-tidskrift startes

Et gründertidskrift er i ferd med å startes opp av Høyskoleforlaget i Kristiansand. Målgruppen er småbedrifter, det offentlige støtteapparatet og kapitalen. Oppstarten av dette gründertidskriftet er hjulpet frem av offentlig støtte på en halv million kroner. Av dette har mitt departement bidratt med 100 000 kroner. Bladets innhold blir bl.a. informasjon og veiledning som kan hjelpe frem de som har en levedyktig idé, og kanskje stoppe de dødfødte prosjektene før de kommer i gang. Ikke minst oppfinnere som ønsker starte egen virksomhet, kan ha nytte av dette bladet.

Oppfinnere

Den delen av nyskaperne som vi kaller for oppfinnere, er en viktig, men lite ensartet gruppe av personer. Felles for oppfinnerne er de brenner for sin idé. Det hender at de er så besatt av sine oppfinnelser at de ofrer alt for for å utvikle den. Problemet er at de aller fleste oppfinnere ikke har mye penger. Og da er det selvfølgelig fare for at det kan gå galt, slik at man må gå fra hus og grunn. De aller fleste oppfinnere har kun en vanlige arbeidsinntekt å rutte med. De strever med å utvikle sine ideer på kveldstid og i helger og ferier. Finansieringen av dette arbeidet kommer fra det som er igjen av inntekten når husleie, mat og andre livsnødvendigheter er betalt.

Oppfinnerne har derfor spesielle behov for støtte og veiledning som vanlig bedriftsrådgivning ikke kan tilfredsstille. Deres ideer og oppfinnelser er ofte på et stadium hvor det er vanskelig for et offentlig kontor å avgjøre om de har livets rett, dvs. hvor nyttige de er, om de har et marked og om de vil kunne bli lønnsomme.

Å møte det offentlige virkemiddelapparatet er for mange oppfinnere vanskelig fordi det stiller krav til papirer og dokumentasjon som er nye og uvante. Det er ikke uvanlig at oppfinnere føler at de har tapt før de har begynt, fordi de har møtt en motspiller som skal finne svakheter i prosjektet, fremfor en medspiller som skal hjelpe til med å realisere ideen. Dessuten føler mange at de lett blir kasteballer mellom mange personer og kontorer. På mange måter faller oppfinnere utenfor mesteparten av det offentlige virkemiddelapparatet fordi deres ideer er vanskelig å vurdere, det er høy risiko forbundet med deres prosjekter og fordi det som oftest ikke er en bedrift med i bildet som kan støtte opp om prosjektet og bidra med sikkerhet.

Det trengs derfor spesiell kompetanse dersom man skal ha mulighet for å hjelpe oppfinnerne frem til realisering av deres prosjekter, og til lønnsom produksjon. Det er nødvendig med både teft, sunn fornuft, teknisk innsikt og framsyn, samt et vidt nettverk av ulike spesialister og institusjoner man kan spille på, for å kunne hjelpe oppfinnerne med å virkeliggjøre deres ideer.

En slik nødvendig nisjekompetanse har vi i SVO. Denne kompetansen er opparbeidet gjennom mange års virke. Etaten spiller en meget viktig rolle i utviklingen av ideer i tidlig fase, og har et godt renommé hos sine brukere. SVOs rådgivning og kompetanse er med på å kvalitetssikre prosjekter og bidrar til at flere ideer bringes helt frem til kommersiell suksess.

Regjeringens syn på oppfinnere manifesterer seg i de tildelinger vi gir til SVO i form av penger, samt i de føringer vi gir i statsbudsjett og tildelingsbrev.

Fra departementet understreker vi at det er oppfinnere med potensielt lovende prosjekter som skal nyte godt av SVOs tjenester og midler, de som har mulighet for å nå frem til lønnsom produksjon.

Nyskaping er en tung prosess, og jeg har observert at SVO har vært helt avgjørende for videreføring av mange gode prosjekter. Regjeringen ser det også meget viktig og positivt at SVO legger vekt på å få frem gode ideer fra hele landet. Samarbeid med andre aktører innen virkemiddelapparatet er med på å gjøre dette mulig.

Norge trenger å utvikle en bedre nyskapingskultur, hvor vi tar bedre vare på oppfinnerne og andre med gode ideer til ny næringsvirksomhet. SVO bidrar til dette ved å stimulere til kreativitet og skape en kultur for nyskaping og realisering av ideer. Dette bidrar igjen til at oppfinnerne blir tatt på alvor i resten av samfunnet.

Som statsekretær har jeg i min tid i Nærings- og handelsdepartentet vært opptatt av å forenkle rutiner og gjøre det lettere å starte og drive sin egen bedrift. Jeg håper at dette også vil gjøre det lettere for de oppfinnere som ønsker å starte for seg selv.

For de oppfinnere som ikke ønsker å starte egen bedrift, er alternativet å selge oppfinnelsen til en bedrift eller få en bedrift til å produsere den på lisens. I begge tilfeller må det en bedrift inn i bildet, og dette er vanskelig for oppfinnerne å få til. SVO bruker mye ressurser på å bygge bro over dette problemet for sine klienter. Dette er en utfordring som må tas alvorlig, men som vi ennå ikke har funnet en god løsning på. Her må vi se nærmere på våre virkemidler for å se om vi kan gjøre det mer attraktivt, økonomisk eller på annen måte, for en bedrift å innlede et samarbeid med en oppfinner.

13. Avslutning

Avslutningsvis vil jeg gratulere SVO med 30-årsdagen og ønske lykke til videre med det viktige arbeidet denne etaten gjør for oppfinnere og nyskapingsarbeidet i Norge.

Takk for oppmerksomheten!