Regjeringa sin strategi for IT-utvikling

Momenter til foredrag på Konferanse om nynorsk og informasjonsteknologi

Tilskiparar Det Norske samlaget og landssamanslutninga av nynorskkommunar 19. januar 1999, Hotell Terminus Bergen

Kontrolleres mot fremføring

IT-ansvaret i NHD

Regjeringa har lagt samordningsansvaret til NHD:

IT-departementet, Lars Sponheim er IT-minister.

Oppgåver:

Oversikt og strategiutvikling Sektorøvergripande spØrsmål Samfunnsmessige og sosiale konsekvensar av IT-utviklinga IT-tryggleik, m.a. Aksjon år 2000

Lineansvareret for IT ligg likevel i det einskilde fagdept.

- d.v.s. kvart dep. har hand om. IT-satsinga innanfor sin eigen fagsektor

Samordning IT-arbeidet i departementa: Eige statssekretærutval.

Den kontinuerlege dialogen med næringsliv o.a. IT-aktørar sikra gjennom

1. Forum for IT-næringene: samansett av 25 repr frå IT-bransjen
   Fou-institusjonar og utdanningsinstitusjonar - rådgjevande organ for regjeringa
2. Fellesforum for elektronisk handel - også rådgjevande organ for regj.

IT - eit viktig element på alle politikkområde

"Informasjonssamfunnet - «det postindustrielle samfunnet». Kjennemerke: Produksjon, formidling og bruk av informasjon vesentleg del av næringsliv og samfunnsliv. Transaksjonar og transport skjer i aukande grad elektronisk. Avstandar oppheva og lokaliseringsulempe vesentleg redusert. Vi bur i "Den globale landsbyen" som Galbraith spådde for 30 år sidan

IT endrar arbeidet vårt, fritida og livsstandarden vår. Det er no framover denne utviklinga vil ta av. Pr i dag er ¾ av alle verksemder og institusjonar og 35% av alle hustandar i Norge på nettet. Jfr. bilen i 1960.

Denne utviklinga og desse nye føresetnadene for aktivitet på mest alle samfunnsområde krev politisk merksemd og kallar på nye råmevilkår både i privat og offentleg sfære. Det politiske siktemålet må vere å leggje tilrette for at IT-utviklinga fremjar effektivitet i næringsliv, undervising og offentleg tenesteyting og gir oss alle ein enklare og betre kvardag som IT-brukarar.

For sentrumsregjeringa er det særleg, viktig at informasjonsteknologien vert nytta til å utløyse ny verdiskaping i eksisterande og i nye verksemder i heile landet.

Skal vi lukkast med regionpolitikken vår, må vi ha evne til føremålstenleg bruk av IKT. Regjeringa sin visjon er at avansert bruk av IT skal bli ein vesentleg konkurranseføremun for norsk næringsliv i åra som kjem.

Denne strategien har sentrumsregjeringa nedfelt i Stortingsmeldinga IT-kompetanse i eit regionalt perspektiv som også legg stor vekt på

Forsert utvikling av IT-kompetanse i heile utdanningssystemet.

Å utvikle IT-kompetansemiljø i heile landet.

Strategien er konkretisert i:

Næringsretta IT-plan lagt fram mars i fjor.

Undertittel «Norge en utkant i forkant». Dekkjer perioden 1998 - 2001.

Særleg retta mot SMB.

40 tiltak innanfor 5 satsingsområde som er:

Utdanning, kompetanse og org. utvikling Bruk av IT med vekt på regional utvikling og SMB FoU - innovasjon og nyskaping Eksportretta vekst og internasjonalisering Offentlege tilretteleggingsoppgåver m.o.t. nærinersutvikling

For kvart einskild tiltak i planen er det presisert kva for departement eller annan offentleg aktør som står ansvarleg for gjennomføringa, og det er sett tidsfristar. Oppfølging av planen vart sett i gang straks han låg føre. Det er resultat å syne til, ikkje minst på området utdanning og kompetanseoppbygging.

Fører for langt å gå inn på her. Syner til fersk statusrapport som vert å finne på ODIN rundt neste månadsskifte.

På bakgrunn av tema for denne konferansen vil eg i det følgjande konsentrere meg om regjeringa si satsing på:

Språkteknologi, programvare og multimedia

Språkteknologi 3 eigne tiltak i IT-planen under kapittel FoU, innovasjon og

verdiskaping. Slått fast at norskprodusert programutvikling og norskprodusert multimedia skal ha høg prioritet.

Ved finlesing - ingen ting, sagt om nynorsk. Implisitt: Mållova ligg i botnen. Prosjekt i gang i regi Norges Forskningsråd både bokmål og nynorsk.

NHD ansvarleg for oppfølginga i høve til næringsliv og næringsutvikling

Kulturdepartementet utpeikt sorn ansvarleg for alt som har med språket og digitalisering av kulturarven å gjere.

KD har også til oppgåve å følgje opp den norske deltakinga i EU-programmet Multilingual Information Society - sett i gang i 1997 for å fremje språkleg mangfald som lekk i utviklinga av informasjonssamfunnet.

Det er ikkje berre i Norge vi er redde for at morsmålet skal bli overkøyrd av engelsk i IT - samanhengar.

Målsettingar i MLIS programmet:

Å auke kjennskapen til og stimulere framveksten av fleirspråklege tenester tufta på språkteknologi. Å sikre ressursar og skaffe fram standardar for å skape gode vilkår for utvikling av ein språkindustri. Å redusere kostnadene ved overføring av informasjon mellom ulike språk. Å medverke til å halde det språklege mangfaldet oppe.

I NHD er vi opptekne av at deltakinga i MLIS skal bidra til å styrke bruken av norsk i informasjonssamfunnet og at resultata skal vere til nytte når det gjeld framvekst av små og store språkteknologiverksemder i Norge.

EU-kommisjonen vil følgje opp satsinga på fleirspråkleg teknologi med nye forskingsprogram der også multimedia vil stå sentralt.

Kulturdept sitt arbeid med norskspråkleg informasjonsteknologi rettar seg for tida mot omorganisering av Norsk Språkråd og særleg oppretting av eit sekretariat for norsk språkteknikk. Planane omtalt i:

St.m. 13 1997/98 Målbruk i offentleg teneste

Handlingsplan for IT på kulturområdet

Noko nærare om omorg av Norsk Språkråd:

Oppgradere til statleg instrument for langsiktig og effektivt språkvern. Nasjonalt kompetansesenter for norsk språk, språkbruk og språkvern. Initiere og til ein viss grad sjølv drive forsking rundt språkspørsmål

Noko nærare om det planlagde sekretariat for norsk språkteknikk.:

Sentralt verkemiddel for at norsk språk skal vere fullverdig og prioritert uttrykksmiddel også når vi arbeider med avavansert IT og brukar produkt og tenester basert på IT. Handlingsprogram for større merksemd på språkteknologi og å framskaffe avanserte program for språkbehandling. Styrke norsk språk i nye generasjonar av elektroniske meldings- og informasjonsjonstenester

Elles i handlingsplanen for IT på kulturområdet:

Initiativ til samarbeid mellom fag- og forskingsmiljø, offentleg forvalting, og private verksemder som utviklar eller forhandlar programprodukt og IT-tenester der språkteknikk inngår. Samarbeid med IT-bransjen sine fagorganisasjonar og med Den norske dataforening. Etablere kontakt og samarbeid med europeiske og andre internasjonale utviklings- og produksjonsmiljø for språkbaserte system.

Ikkje pengar på 1999-budsjett, men KD jobbar likevel vidare med planane.

NHD si oppfølging av Næringsretta IT-plan

Formelt er ikkje språkvern primær oppgaove for oss i NHD, men blir likevel tillagd stor vekt av den politiske leiinga. Å nytte norsk har med norske verksemder sin identitet og "image" å gjere - ein styrke i marknaden og ikkje minst i arbeidsmarknaden over heile landet. Difor:

Brev til NFR mai 1998: Vurdere korleis sterkare satsing på språkteknologi best kan finne stad. I tildelingsbrevet (forklar) for 1999 blir NFR pålagd 'a spele ei aktiv rolle saman med SND for å stimulere til utvikling og kommersialisering av språkteknologiske produkt og tenester.

Same pålegg til SND i deira tildelingsbrev for 1999.

Forskningrådet har alt støtta eit taleteknologi forprosjekt med 500.000. NST Voss

Nyskaparar innanfor språkteknologi kan også gjere seg nytte av ordninga med prosjektutviklingstilskot som regjeringa har oppretta frå og med 1. januar med ei råme på 100 millionar kroner over 4 år . Det som skil denne ordninga frå tidlegare SND produktutviklingstilskot, er at pengane skal kunne nyttast lenger inn i kommersialiseringsfasen.

Minner også om at regjeringa i år vil styrke dei 4 regionale såkornfonda med 40 millionar kroner kvar.

Eg skal seie litt om einskilde igangverande og planlagde prosjekt:

Nordisk Språkteknologi AS på Voss alt nemnd. Noko av det mest spanande.

Utvikl. talestyring, dikteringsprogram, omsetjing frå framandspråk til norsk mm. Privat, ambisiøst og i utprega nynorskmiljø.

Joint Venture vossingane Arne Gilbakken og Rune Relling - og det belgiske Lemout & Hauspie. 700 tilsette. Leiande i Europa innanfor talebasert IT.

Kontaktar til Microsoft.

Samarbeidet gir NST tilgang til utprøvd teknologi og programvare, opplæring og fagleg støtte til vidareutvikling og tilpassing til norsk og nordiske språk.

Ikkje berre den politiske leiinga i NHD som tykkjer at NST er særs interessant.

Også store, ressurssterke aktørar snusar på medverknad i utvildinga på Voss.

Prosjekt i Forskningsrådet

I perioden 1998-2001 vil Forskingsrådet løyvde i alt vel 5 mill. kroner til prosjektet Talebaserte dialogsystem ved NTNU. Fleire forprosjekt er nå under oppstart med ein samla støtte fra Noregs forskingsråd på i alt 2,3 mill. kroner. Disse forprosjekta er planlagt fullførte i løpet av 1. halvår 1999:

a) Forprosjektutreiing av "Nasjonalt korpus for norsk språkteknologi" ledet av NTNU. Dette er et nasjonalt samarbeidsprosjekt med UiO, UiB, SINTEF, Telenor FoU og NST.

b) Automatisk talegjenkjenning på norsk til nytte for funksjonshemma (SINTEF).

c) Taleforbetring for funksjonshemma (SINTEF).

d) Talande navigeringssystem (SINTEF).

1.1.11 Forskningsrådet planar for 1999

• Forskningsrådet sine vidare planar er knytt til vidareføring av dialogen med NST med bakgrunn i avslutta forprosjekt for taleteknologi. To prosjektforslag, respektive:

i) dikteringsprogram på norsk (for dekning av hoveddialekter)

ii) programvare for talesyntese (på norsk, begge målformer) er varsla og venta avklart i løpet av 1. kvartal 1999.

• Det forskningspolitiske initiativet som er teke overfor KD samt innspel framkomme under konferansen på Lysebu ("nasjonal FoU-plan"?) vil også bli følgd opp. Det vert også opp til en mobilisering for prosjektdeltaking i EUs 5. rammeprogram for forsking (Natural languages Initiative).
• Vidare vil det skje ein evaluering av forprosjekt som vert avslutta medio 1999 med sikte på eigna oppfølgingstiltak/hovedprosjekt. Det vil også pågå ei aktiv oppfølging av nye førespurnader og prosjektsøknader på feltet. Nærings- og handelsdepartementet har i statsbudsjettet for 1999 øyremerka midlar til satsing på språkteknologi under FoU-programmet for IT-industri og grafisk, også kalt PROGIT. I alt er det sett av 5 mill. kroner for å styrke satsinga på prosjekt for utvikling av språkteknologi, multimedia, programvare og systemindustri. Det avgjerande i tida framover blir sjølvsagt at fleire aktører i marknaden rettar merknaden sin mot de offentlege verkemidlane som finnes, og at det vert utvikla eit godt samarbeid og en god dialog mellom partane.
• Forskingsrådet har også en innsats på språkteknologi som ledd i oppfølginga av regjeringa sin handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001.

1.1.2 NHDs oppfølging - programvare/multimedia

• For å styrke utviklinga av norskprodusert multimedia, vart Forskingsrådet også i brevet frå NHD av mai 1998 bede om å bidra til at det vert utvikla en nasjonal handlingsplan på området. Dette arbeidet vart påbegynt hausten 1998. For tida pågår det en dialog mellom Forskingsrådet, bedrifter, utdannings- og forskningsinsitusjoner om hvordan den komande satsinga skal gjenomførast reint praktisk. Nærings- og handelsdepartementet har bedt om at det skal liggja føre en handlingsplan innan 1. mai.
• I dag løyver Forskingsrådet midlar til multimedia prosjekt frå fleire av programma sine, bl a PROGIT (FoU-program for IT-industri og grafisk) og TYIN (program for tenesteutvikling). Også sekretariatet Norsk INFO 2000, som følgjer opp norsk deltaking i EU sitt INFO 2000-program, løyver midlar på dette området.

KUF si oppfølging i forhold til språk og IT

• Kyrkje-, undervisnings- og forskningsdepartementets handlingsplan "IT i norsk utdanning - plan for 1996-99" trekkjer opp viktige satsingsområder for IT i norsk utdanning. Også her er det sett fokus på ivaretakinga av det norske språket og IT, m.a. vert det sagt: "Det er svært viktig for Norge som liten kulturnasjon at norsk språk, både bokmål og nynorsk, er godt representert på nettet".
• Tiltak retta inn mot dette er etablering av elektroniske informasjonsbrunnar og utvikling av nye elektroniske læremidlar. I næringsretta IT-plan er det fokusert på pedagogikk for IT-basert undervisning innafor høgare utdanning og etter- og vidareutdanning.
• Nasjonalt læremiddelsenter (NLS)og statens utdanningskontor er tunge aktører i oppfølginga av KUF sin handlingsplan. Tiltaket elektroniske informasjonsbrunnar er realisert gjennom etableringa av Skolenettet og eit virtuelt rettleiingssenter. I de tenestene som vert tilbydd prøver ein å gi tilgang til ressursar både på nynorsk og bokmål.

Om Nasjonalt læremiddelsenter

• NLS er et nasjonalt rådgjevande og tenesteytande kompetansesenter på læremiddelsektoren. Institusjonen medverkar til å realisere nasjonale mål for utdanningspolitikken i tråd med de nye reformene, er underlagt KUF og har et eige styre. Oppgåvene retter seg mot utdanningssektoren og skal bidra til å sikre et godt tilbod av læremidlar av høy fagleg og didaktisk kvalitet. IT er en viktig del av senteret si verksemd.

Om Skolenettet

• Skolenettet er en teneste på Internett som retter seg mot skoleverket og som omfattar læreplanrelatert stoff knyttet til bruk av IT i faga og pedagogiske utfordringar generelt. NLS har på oppdrag frå departementet redaktøransvaret for Skolenettet. I 1997 og 1998 har NLS, sammen med en rekke eksterne aktører, vidareutvikle Skolenettet både når det gjelder innhald og layout. Det er i aukande grad lagt vekt på å legge til rette for pedagogisk bruk av innhaldet og brukervennlighet. Den økonomiske rammen for dette arbeidet i 1998 var 3 mill. kroner. Vidareutvikling av Skolenettet held fram i 1999 basert på en førebels ramme på 3,2 mill. kroner.
• I tillegg til å legge til rette for generell bruk, har NLS også et særleg ansvar for å legge til rette for funksjonshemma brukerar og bygge opp et spesialpedagogisk innhaldsområde på Internett. Det vart løyvd 500 000 kroner til satsing overfor funksjonshemmede brukarar i 1998. Midlar i samme storleik er tildelt også for 1999.
• KUF har sett det som viktig å bidra til et mangfaldig og variert tilbod på nettet i 1998. Det er derfor gitt støtte til andre prosjekt enn Skolenettet, ikkje berre på grunnskulen- og vidaregående opplæringnivå, men også innan voksenopplæring og etter og vidareutdanning.

Om virtuelt rettleiingssenter

• I 1997 vart det etablert eit on-line rettleiingssenter som skal vere eit hjelpemiddel i innføringa av IT i skulen. Tilbodet omfattar stoff av typen: kommunale og fylkeskommunale IT-planer, "sjekkliste for innføring av IT". Omtale av programvare, innføringskurs i Internett, liste over "ofte stilte spørsmål" med svar m.m.

Om utvikling av elektroniske læremidlar

• NLS har også en støtteordning for utvikling av elektroniske læremidlar hjå norske produsentar. Målet for dette tiltaket er å stimulere forlag og andre læremiddelprodusentar til produksjon av elektroniske læremidlar som er læreplanrelatert, kan fremje bruk av IT i utdanninga og tilføre undervisning og læring noe nytt.
• Fagmiljøa hadde i løpet av våren 1998 muligheter til å søke om midler til ulike prosjekt, under dette bruk og tilrettelegging av IKT-basert programvare. Prosjekt det vert søkt om støtte til må ha ei forankring i eit forskingsmiljø, men bør også omfatte andre miljø, f eks skular, fjernundervisningsinstitusjoner, vaksenopplæringsorganisasjonar mm. Det vert oppfordra til kontakt med dei statlege utdanningskontora som har oversikt over pågåande og planlagte skuleprosjekt.
• På seinhausten 1998 tildelte KUF NLS totalt 3,8 mill. kroner til støtte av prosjekt for utvikling av digitale læremidlar. Disse midlane er fordelt på innkomne søknader knytt til en utlysingsrunde som vart avslutta 1. oktober 1998. I alt kom det inn søknader på omlag 40 mill. kroner samla. Midlane NLS disponerer er blitt fordelt på totalt 23 søknader. KUF har for 1999 sett av omlag 4 mill. kroner til nye prosjekt.
• I høgare utdanning er det i gang et større prosjekt for utvikling av digitale læremidlar og etablering av et digitalt bibliotek. Dette prosjektet har motteke 10 mill. kroner årleg frå KUF sidan 1996.
• KUF har nedsett ein arbeidsgruppe som vurderer korleis tiltaket i næringsretta IT-plan skal bli følgd opp ( Tiltak: "Elektroniske undervisningsnettverk og pedagogikk for IT-basert undervisning innan høgare utdaning og etter- og vidareutdanning skal vidareutviklast. Det skal setjast i verk pilotprosjekt i 1998.) Denne arbeidsgruppa ser nærare på digitale bibliotek, læringsmiljø, opphavsrett og konkret utforming av prosjekt.

2. Bakgrunnen for den politiske fokusering

Vår evne til å kommuniserer med hverandre og vår even til å bruke, utvikle og ivareta vårt språk, er sentral for utviklingen av informasjonssamfunnet. Språket er den naturlige formen i mennekselig kommunikasjon og den mest effektive måten vi uttrykker oss på.

For den enkelte privatperson og for næringsliv og offentlig administrasjon er språket vi bruker av betydning for det vi får utrettet. Språket er også sentralt for vår kultur. Morsmålet utgjør fundamentet for vår nasjonale og kulturelle identitet ved at det skaper relasjoner til våre tradisjoner og legger grunnlaget for vår utdanning, jobb og underholdning på fritida.

2.1 Hvorfor språkteknologiske verktøy ?

• Informasjonssamfunnets utvikling øker behovet for utvikling av norsktilpassede språkverktøy. Dette har bl a sammenheng med økt kommunikasjon på tvers av landegrenser og utviklingen i bruk av internett. Det enkelte ikke-engelsk talende land står her overfor en stor utfordring: I dag foreligger mer enn 90 prosent av informasjonen på internett på engelsk.
• Teknologiutviklingen åpner opp for nye måter å gjøre mange ting på. Dette må utnyttes, slik at vi kan overvinne barrierer for kommunikasjon og forståelse i en stadig sterkere intergret verden - i dag dominert av noen store verdensspråk. Disse verdenspråkene må ikke få ta helt overhånd i det elektroniske informasjonssamfunnet, der informasjon og kommunikasjon i økende grad skjer på kryss og tvers av landegrenser.

2.2¤ Hvilke behov har vi ?

• Noen språkteknologiske verkøy er å finne i det norske markedet. Ekspempelvis er det nylig kommet datalingvistiske ordbøker for norsk. I Nærings- og handelsdepartementet er vi særleg opptatt av at det blir utviklet løsninger som kan samsvare med behov som oppstår knyttet til bedrifters økende deltakelse og handel i globale marked. Jeg tenker bl a på automatisk oversettelse mellom språk. Et slik språkverktøy vil kunne styrke virksomhetenes konkurransekraft ved at bedriftene kan konkurrere på eget språk ved salg til eller kjøp av produkter fra utlandet. Datastyrte translatørtjenester og generering av dokumenter på utenlandske/fremmede språk vil ikke bare forbedre våre kontakter med Europa og andre kjente markeder. Det vil også gi oss bedre tilgang til mer eksterne og fremmede markedet i eksempelvis Asia.
• Videre ser vi et stort potensiale for utvikling av næringsvirksomhet og sysselsetting. Det bør i Norge kunne utvikles teknologier innen dette feltet som kommer såvel norske som utenlandske aktører til gode. Det finnes et eksportmarked til resten av verden om vi klarer å ligge i front.
• Internasjonalt pågår det en rask språkteknologisk utvikling. USA, Japan og de store EU-landene står i en særstilling når det gjelder språkverktøy. Maskinbasert språkoversettelse og korrekturlesningsverktøy blir brukt i stadig flere applikasjoner og sammenhenger. Maskinbasert oversettelse av brukermanualer for eksportprodukter eller oversettelse av internasjonale dokumenter fra et språk til et annet har vist seg svært kostnadseffektivt og nyttig. Dette styrker disse landene sine sjanser til å ta vare på, og fremme bruken av eget språk i et globalt samfunn.
• I mange land i Europa er det i gang et omfattende praktisk rettet forsknings- og utviklingsarbeid på området. Målet er å utvikle avanserte metoder og spesialprogrammer for språklig databehandling med tilhørende datamaskinelle spesialordbøker og grammatikker. Dette er helt nødvendige hjelpemidler for å kunne legge til rette programvare for avansert språkteknikk, dvs. programvare som har sin styrke i språkbehandling av talt og skrevet språk. For eksempel har alle programmer for datastøttet språkoversettelse, automatisert innholdsanalyse av dokumenter, automatiserte systemer for transformering av tale til tekst og tekst til tale inkorporert moduler med avansert språkteknikk.
• Målet europerne har satt seg, bør også være et mål for oss i Norge. Men vi må innse at det norske IT-markedet for en stor del vil være dominert av utenlandske programvarer og tjenestedesign. Spørsmålet blir derfor hva vi som norske brukere må og kan gjøre for at vi kan få inkorporert norsk som arbeidsspråk i utenlandske produkter. Første forutsetning for bruk av norsk språk er at vi har tilgjengelig den språkteknikk for vårt eget språk som systemene forutsetter.
• Tilpasning av programvare blir i fremtiden langt mer omfattende enn det å skulle oversette skjermtekster og manualer. Nye generasjoner av programvare viser seg å lette arbeidsprosesser og samarbeidsformer betraktelig. Ulempen i dag er at den nesten utelukkende er tilrettelagt for engelsk. Hvis ikke tilsvarende produkter finnes for norsk, vil vi fremover komme til å velge den engelske versjonen. Her må markedsaktørene i Norge ta affære.
• I følge Bill Gates vil taleteknologi utgjøre det primære grensesnittet i fremtidas informasjons- og kommunikasjonsløsninger. Microsoft har eksempelvis tatt initativ til å integrere taleteknologi inn i operativsystemet på PCen. Uten en norsk utvikling av talesyntese eller talegjenkjenning betyr dette bl a at vi ikke vil være i stand til å tilby norsk språk for de nye løsningene som kommer fra utlandet. Den utenlandske utviklingen tar ikke hensyn til de norske aktørenes behov. Til det er det norske markedet og det norske språket for lite. Derfor må det skje en språkteknologisk utvikling her hjemme som kan legge til rette for nye produkter, tjenester og applikasjoner tilpasset norske brukerforhold. Skal vi sikre bruk av det norske språket i en digital informasjonsverden, er vi avhengige av å få et fullgodt språk i digital form både for bokmål og nynorsk.
• I Norge trenger vi en koordinert forskningsinnsats, standardisering av formater og protokoller for utvikling av språkressursar og teknikker som kan ligge i bunn for utvikling av språktekniske applikasjoner som kan tilbys brukerne. Forutsetningen for å lykkes, er en god dialog mellom forskere, utviklere og brukere. Uten dette blir det vanskelig å sikre at markedsbehovene dekkes inn. Det krever uten tvil igangsettelse av markeds- og behovsanalyser.

Nordisk språkteknologi på Voss

• Dialog med langtkomne aktører i utlandet er også viktig for å trekke på deres erfaringer, og for å få inngrep med markedene.
• For å bidra til at norske bedrifter lykkes med språkteknologiske satsinger, er det nødvendig å sette en sterkere fokus på dette området i det offentlige støtteapparatet. Det offentlige må ta et ansvar for å sikre et nasjonalt løft innen språkteknologiområdet og bidra til å sikre etablering av ny virksomhet. Regjeringa ser som alt påpekt Norges forskningsråd og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond som sentrale aktører i så måte.

3 IT-samfunnet og ivaretakelse av begge målformer

• Å ivarta og bevare det norske språket i det nye informasjonssamfunnet er en stor og utfordrende oppgave. Dette gjelder ikke minst for nynorsk etter hvert som stadig mer informasjon, produkter og tjenester blir digitaliserte.
• Nærings- og handelsdepartementet nevner ikke spesielt ivaretakelsen av det norske språket i sin IT-politikk. Det er imidlertid ikke ensbetydende med at dette ikke er viktig for oss. Programmene NHD finansierer i Norges forskningsråd skiller ikke på språkbruk i innkomne prosjektsøknader. Det er således opp til aktørene som henvender seg, hvorvidt det kommer i stand utviklingsprosjekter som spesielt ivaretar nynorske språkbehov. Fra det offentliges side er det Kultur-departementet som sitter med ansvaret for at begge målformer på norsk blir ivaretatt i forhold til IT-utviklingen. Derfor er det dette departementet som må sette agendaen for offentlige satsinger i forhold til nynorsk og IT.

Dokumentasjonsprosjektet (sjekkes med UiO)

· Det er initiert flere prosjekter fra det offentliges side som også ivaretar nynorsk ved bruk av IT, bl a er det etablert databaser for språk og kultur under Dokumentasjonsprosjektet. Dokumentasjonsprosjektet har vært et landsomfattende samarbeidsprosjekt mellom de humanistiske miljøene ved universitetene, som har pågått siden 1991-92. Arbeidet har vært fokusert på å konvertere informasjon spredd i ulike arkiver og samlinger til elektronisk form. Dette dataførte materialet har dannet grunnlaget for et omfattende informasjonssystem over norsk språk og kultur, som har vært i bruk siden januar 1998. Resultatet av dette arbeidet er moderniserte arbeidsmetoder, bedre verktøy for forskning og studier, bedre sikring av materialet for ettertiden og en økt almenn tilgang til arkivene.

Nynorsk på nettet (sjekkes med UiO - sammes som delprosjekt nynorsk ?)

• Dokumentasjonsprosjektet og Ivar Aasen-stiftelsen har inngått et samarbeidsprosjekt, kalt "Nynorsk på nettet". Gjennom dette samarbeidet arbeider en for digitalisering og dokumentasjon av nynorsk. 7 års arbeide med å gjøre ulike typer nynorskmateriale elektronisk tilgjengelig er nylig avsluttet. Det har vært fokusert på å gjøre setelarkivet til Norsk Ordbok, grunnmanuskriptet til Norsk Ordbok, et utvalg av skannede tekster fordelt på eldre ordsamlinger, skjønnlitteratur og sakprosa samt en multitagger for nynorsk tilgjengelig (mulittagger analyserer ordformer i tekster på grunnlag av bøyningsmøsntrene i Nynorskordboka.) Deler av dette materiale er nå å finne på web.

Dataprogrammet Nyno

• Det er tatt flere iniativ til utvikling av datatekniske hjelpemidler også i det private næringsliv, eksempelvis ved Nynodata AS i Telemark. Denne bedriften har utviklet dataprogrammet Nyno, som oversetter fra bokmål til nynorsk. Programmet effektiviserer arbeidet med å skrive tekster og gir hjelp til en konsekvent formbruk. Etter hva jeg erfarer skal programmet være tatt i bruk i deler av statsforvaltningen.

Om målloven

• Lov om målbruk i offentleg teneste gir regler for bruk av nynorsk og bokmål i statstjeneste. Kulturdepartementet fører tilsyn med gjennomføringen av reglene. Fra 1994 har departementet overført visse informasjons- og tilsynsoppgaver til Norsk språkråd. Språkrådets oppgaver omfattar bl a :
  • muntlig og skriftlig informasjon om målbruksreglene
  • praktiske råd om hvordan måljamstillingsreglene bør legges opp i de enkelte statsorganene
  • svar på spørsmål om regelverket
  • innhenting og sammestilling av opplysninger om den faktiske målbruken i statsorgan fra direktoratsnivå og nedover
  • oppfølging av brudd på målloven.

Kulturdepartementet innehar selv ansvaret for bl a tolkings- og klagesaker og fører tilsyn med målbruken i departementene.

• Målloven setter krav til offentlig forvaltning om bruk av nynorsk. Minimum 25 prosent av alt som blir publisert skal være på nynorsk. Videre skal avsender av et brev til et offentlig kontor få svar på sin egen målform.

Lagt inn 12. februar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen