Nærings- og handelsminister Lars Sponheim

Regjeringen som fødselshjelper for ufødte bedrifter

NHOs årskonferanse, 06.01.2000

1. Introduksjon

Vi har nettopp passert et helt spesielt årsskifte som gir oss en unik anledning til å peke ut noen visjoner å strekke seg etter, ikke minst for oss som er opptatt av framtidas verdiskaping. Jeg tror vi trenger et nasjonalt oppbrudd – fra holdninger og næringspolitikk tilpasset etterkrigstidas sosialdemokratiske industrisamfunn.

Kort sagt må vi arbeide målbevisst for å gjøre Norge til en attraktiv region å drive norske og utenlandske bedrifter i og fra. Jeg er også glad for å få denne anledningen til å si noe om det som kanskje betyr mest for å gjøre visjonene om til praktisk politikk – å skape et klima for de ufødte bedriftene.

2. Den menneskelige faktor

Som næringsminister sitter jeg med noen virkemidler som kan hjelpe ufødte bedrifter fram. Samlet sitter Regjeringen med ganske mange. Men virkemidlene i seg selv skaper ingen verdier, bedrifter eller arbeidsplasser. Verdier skapes fordi mennesker bruker sine ideer og sin innsatsvilje. Politikere kan lette og legge til rette, men vi må hele tiden være klar over at bedrifter skapes, de vedtas ikke. Det er vårt utgangspunkt. Politikere skal utføre næringspolitikk, ikke næringssosionomi.

Skal vi få flere til å ta nyskapingens risiko, må vi i første rekke endre holdninger. Mange som har startet og driver en bedrift føler at de blir møtt med mistro enten de lykkes eller mislykkes. Går det bra, hviskes det kan hende om at han eller hun kom veldig lett til suksess. Gjør man et ærlig forsøk, men mislykkes, snakker enda flere enda høyere om ”hva var det vi sa?”.

Slik kan vi ikke ha det. Det må være lov både å lykkes og mislykkes.

3. Nye politiske verktøy

Den vanskeligste delen av oppbruddet er å sørge for at framtidsrettede, men risikofylte tiltak får oppslutning, også når de måtte gå på bekostning av å trygge eksisterende, ikke nødvendigvis framtidsrettede arbeidsplasser. Med det nye statsbudsjettet tar vi viktige steg i riktig retning gjennom økt satsing på forsking, IT, og kompetanseheving. I de neste budsjettene er det uten tvil nødvendig å være enda tøffere i prioriteringen av nyskaping.

I den nye kunnskapsøkonomien trenger vi rett og slett et annet sett politiske verktøy – i skatte- og avgiftspolitikken, arbeidslivspolitikken, utdanningssektoren og på andre områder som påvirker verdiskapingen. Jeg vil her i dag peke på fem områder hvor nye politiske verktøy er nødvendig.

a. En moderne og enklere offentlig sektor

Det første området er behovet for reformer og forenkling i det offentlige. I offentlig forvaltning har vi tradisjon for å møte nye behov med flere regler, skjemaer og påbud. Min klare oppfatning er at unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk utgjør hindringer for enkeltmennesker og bedrifter i Norge. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av det vi kan kalle et ”skjemavelde” i vid betydning.

Fra regjeringens side har vi tatt tak i dette gjennom programmet Et enklere Norge. Her legger vi fornyet kraft i å gjøre statlig forvaltning i Norge enklere – for bedrifter, kommuner og enkeltpersoner. Vi skal ta i bruk alle mulighetene som ny teknologi gir oss. Kvaliteten på offentlige tjenester skal bli et konkurransefortrinn for norske bedrifter. NHO-president Onarheim sier i et avisinnlegg denne uken at han ”…opplever nå for første gang at en regjering prioriterer dette saksfeltet for å ta fatt på problemer med skjemavelde og tungrodd byråkrati.” Denne tillitserklæringen skal jeg gjøre alt jeg kan for å leve opp til. NHO har gitt oss mange gode innspill i arbeidet, blant annet om testpaneler av bedrifter før nye lover vedtas. Dette skal vi nå prøve ut.

b. Mer fleksibelt arbeidsliv – ny politikk for enmannsbedriftene

Måten vi organiserer arbeidslivet på, kommer etter alt å dømme til å bli dramatisk endret i årene framover. Selvsagt vil også det nye arbeidslivet trenger et rammeverk som beskytter enkeltmenneskene. Men vi må være åpne for å gjøre nødvendige endringer. Tiden var derfor overmoden for beslutningene Stortinget gjorde rett før jul om å tillate privat arbeidsformidling og utleie av arbeidskraft. Et mer fleksibelt arbeidsmarked er en forutsetning for at nytt næringsliv kan vokse fram.

Det trengs trolig også andre tiltak for å møte et fremtidig arbeidsliv hvor mange mennesker er sin egen sjef, hvor grensene mellom jobb og fritid svekkes, og hvor tryggheten kanskje ikke lenger ligger i å ha en fast stilling, men i å ha oppdaterte kunnskaper og ferdigheter som man stiller til disposisjon for forskjellige oppdragsgivere. Vi mangler faktisk en helhetlig politikk for de nye, kunnskapsbaserte enmannsbedriftene. Jeg vil i tiden framover se spesielt på enmannsbedriftenes situasjon, og utfordrer dere til å være med på denne spennende oppgaven.

c. Flatere og grønnere skattesystem for nye kunnskapsbedrifter

Selv om skattesystemet vårt i hovedsak er bra, må vi hele tiden være åpne for å gjøre tilpasninger slik at det virkelig fungerer godt i forhold til det næringslivet vi har og ønsker å ha. Et eksempel er at Regjeringen er innstilt på å fjerne hele den særnorske investeringsavgiften i den varslede momsreformen.

Formuesskatten, som for enkelte bedrifter fører til at det må betales skatt selv om bedriften går med underskudd, er et annet problem vi må finne en løsning på.

Dagens skattesystem er heller ikke godt nok i forhold til bedriftenes behov for å holde på kompetente medarbeidere. Det er ingen tvil om at det var galt å ødelegge mulighetene for opsjonsordninger, slik den forrige regjeringen gjorde. Vi har allerede gjort jobb nummer én med å få prinsippet på plass igjen. Vi kjenner alle forhistorien som gjorde det nødvendig å gå noe forsiktig fram. Men hittil har det faktisk gått bra! Nå er tiden inne til å gjøre opsjonsordningene enklere og mer attraktive igjen. Jeg kan forsikre dere om at bedre opsjonsregler vil være en av mine aller viktigste prioriteringer i arbeidet med budsjettet for 2001.

Jeg ønsker å lette den skatte- og avgiftsbelastningen som tynger de nye kunnskapsbedriftene mest. Men jeg er ikke av dem som tror på skattelette som en vidundermedisin for å få et bedre samfunn. Det er bare gammeldagse liberalister som tror at minst mulig stat gir best mulig næringsliv. I tillegg til at vi ønsker å beholde og forbedre velferdssamfunnet, gjør offentlig sektor en viktig grunnlagsjobb også for næringslivet.

Derfor vil jeg gi dere en utfordring: Lavere beskatning av formue og arbeidsinntekt og fortsatt lav kapitalskatt må kompenseres med en avgiftspolitikk som skattlegger bruk av naturressurser. Det er dette noen av oss har kalt å gå fra rød til grønn beskatning. Det vil uomtvistelig være en fordel for de nye kunnskapsbedriftene, og jeg håper næringslivets talsmenn og –kvinner vil stille seg bak en slik vridning.

d. Møteplasser mellom idéer og kapital

Vi vet alle at kunnskap og kompetanse er næringslivets viktigste kapital framover. Men utnytter vi denne kunnskapen godt nok? Neppe. Tall fra OECD tyder på at Norge er middelmådige på kunnskapsbasert nyskaping.

Nyskaping forutsetter kreativt samspill mellom utdanningsmiljøer, forskingsmiljøer, bedrifter, kunder og investorer. Den moderne industrireisningen i Norge er å bygge gode innovasjons- og kunnskapsmiljøer. Slike miljøer kan være avgjørende for at sentrale bedrifter blir i Norge, og for at flere lokaliserer seg her. Vi kan selvsagt ikke bli gode i alt, men vi kan være best i noe!

Regjeringen har målbevisst bygd ut ordninger som setter kunnskap og kompetanse i omløp. SND samarbeider stadig tettere med forskningsparker og regionale forskningsmiljø. Den samlede norske forskingsinnsatsen skal økes med minst 5 milliarder kroner de neste årene.

Jeg vil spesielt trekke fram satsingen på såkornfond. Ordningen er et viktig bidrag for å sikre privat kompetent kapital i en tidlig fase av nyskapingsprosjekter, og skape møteplasser mellom ideer og kapital. Man kan gjerne si at såkornfondene er en moderne form for statlig eierskap. Såkornfond og lignende ordninger må vi satse mer på i årene som kommer. Jeg ønsker meg at statlig eierskap i mindre grad skal forbindes med trygt, passivt eierskap i store, veldrevne bedrifter, men heller med eierskap i form av risikokapital til mange nye, bittesmå bedrifter drevet med den kompetanse aktive, private eiere tilfører.

Vi har også bevisst valgt å gjødsle der vi ser at såkornet spirer, ved å støtte aktivt opp om regionale nyskapingsmiljøer i stort og smått – enten det nå er IT på Fornebu, språkteknologi på Voss eller telemedisin i Tromsø. I alle disse tilfellene er det en klar forutsetning at pengebruken lar seg forsvare – og at ikke nyskaping brukes som glanset innpakning for annen aktivitet private skal klare uten offentlig medfinansiering.

e. Tilrettelegge for nettøkonomien

Norge er midt inne i en verdensomspennende digital revolusjon. Utfordringen i den nye økonomien er ikke bare å skape nye bedrifter, men å utvikle nye forretningsmodeller og nye typer virksomheter.

Mange har trodd at Norge var et av de landene der denne omstillingen ville gå lettest. Norge ligger jo høyt på alle statistikker over land med avansert IT-bruk blant både folk og bedrifter. Når det likevel er mange tegn på at dette ikke går så lett, så skyldes det ganske sikkert at omstillingen til elektronisk forretningsdrift ikke først og fremst er en teknologisk utfordring. Det er heller en utfordring for vår evne til nytenkning, til å skape gunstige rammevilkår som gode opsjonsordninger og et fleksibelt arbeidsmarked. Og det utfordrer oss til å slippe taket i noe av det trygge og etablerte.

I tillegg stiller elektronisk handel oss overfor noen mer spesifikke utfordringer som går ut på å fjerne unødvendige rettslige hindringer og stimulere til omstilling i næringslivet ved at det offentlige bruker sin innkjøpsmakt til å være krevende kunde. Dette er behandlet i en egen stortingsmelding om elektronisk handel og forretningsdrift som Regjeringen la fram for Stortinget i fjor sommer.

For å lykkes trenger Norge også en infrastruktur i verdensklasse. Jeg er derfor glad for de forslagene vi har fått fra NHO og IKT-næringen om en nasjonal satsing på bredbåndsnett. Regjeringen vil arbeide hurtig med disse spørsmålene. Det jeg kan si nå, er at jeg slutter meg til hovedtankene i rapporten, nemlig at det trengs et samspill mellom offentlige og private aktører bygget på en arbeidsdeling og respekt for hverandres roller. Myndighetene skal ikke overta de utbyggingsoppgavene som private, konkurrerende aktører har løst svært godt de siste årene, men heller stimulere markedet og supplere de private der det trengs. Og denne gangen bør vi lykkes bedre med å utnytte de industrielle mulighetene som ligger i en slik satsing.

4. Avrunding

Det vil være en kolossal utfordring å forløse de titalls tusen ufødte bedriftene vi trenger de neste årene. Derfor er det på tide med et nasjonalt oppbrudd med gammel tenking, hvor vi staker ut kursen i retning av nyskaping, forsking og omstilling. Jeg har vært innom fem verktøy jeg tror det politiske miljøet kan bidra med. Men det er dere som skal skape verdiene, og jeg håper vi kan få til en dialog om de behov dere har, og om hvilke tiltak dere mener er nødvendige. Jeg ser også fram til å høre hva de neste talerne mener om disse spørsmålene.

Takk for oppmerksomheten!

linkdoc024005-094003#docPowerPoint-presentasjoner til talen