Historisk arkiv

Energi- og kraftbalansen mot 2020

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Pressemelding

Dato: 3. juli 1998

Energi- og kraftbalansen mot 2020

Kommunalråd Anne-Grete Strøm-Erichsen, Bergen, har overlevert linkdoc026005-020001#docutredningen fra det offentlig oppnevnte utvalget som har vurdert energi- og kraftbalansen mot 2020 til olje- og energiminister Marit Arnstad. Statsråden vil nå sende utredningen ut på høring. Utredningen og høringen vil være grunnlag for en energimelding til Stortinget.

Energiutvalgets mandat var å utrede scenarier for energi- og kraftbalansen, og mulighetene for å begrense forbruket og styrke produksjonen. Utvalget har levert en omfattende rapport. Utvalgets leder framhever at det er bred enighet om faktagrunnlaget og de fleste anbefalingene.

Mulige utviklinger fram mot 2020 er presentert i fire scenarier. ”Det er første gang en offentlig energiutredning har laget scenarier fram til år 2020. Vi har tegnet fire forskjellige verdener som hver på sin måte sier noe om utfordringene vi står overfor. Vi håper scenariene kan bidra til at vi løfter blikket og får nye og større perspektiver inn i energidebatten”, sier utvalgets leder.

”Med Energiutredningen 2020 har vi lagt grunnlaget for en ny energidebatt i Norge, en energidebatt som skal forme norsk energipolitikk inn i et nytt årtusen”, konkluderer Strøm-Erichsen.

Et utgangspunkt for utvalgets arbeid er den nære koplingen mellom energispørsmål og hensyn til miljøet. Flere av miljøvirkningene er grenseoverskridende. Energiforsyningen mellom landene er knyttet sammen, og mange energibrukere konkurrerer i et internasjonalt marked. Det betyr at energi og kraft må vurderes i en internasjonal sammenheng. Utvalget peker på behovet for kostnadseffektivitet i miljøpolitikken og anbefaler at tiltak som har som siktemål å forbedre markedets funksjonsmåte blir prioritert. Utvalget regner det som sannsynlig at internasjonale klimaavtaler vil bli skjerpet, og mener at Norge bør være en pådriver for internasjonalt harmoniserte tiltak.

Ideelt sett bør virkemidlene koordineres. Internasjonalt harmoniserte CO2-avgifter eller omsettbare kvoter, vil bidra til å øke elprisene, også i Norge. Vannbåren varme, bioenergi, varmepumper, vannkraft, vindkraft og andre fornybare energikilder får økt konkurransedyktighet.

En reduksjon av energiforbruket innenlands, utover det som følger av økte kraftpriser internasjonalt, kan skje ved at forbruksavgiftene på energi økes. Vesentlige økninger i forbruksavgiftene kan redusere verdien av vannkraften og ha uheldige fordelingsvirkninger. En flerleddet elavgift på husholdningenes forbruk, har ifølge utvalgets analyser klart bedre fordelingsegenskaper enn en økt proporsjonal avgift. Omlegging til luft- og vannbåren varme kan gi større fleksibilitet og reduksjon i kraftforbruket, og utvalget mener det bør vurderes tilskudd til dette. Skal vi redusere elforbruket, vil det over tid være nødvendig å dekke en større andel av oppvarmingstjenestene ved hjelp av andre energiformer.

Utvalget peker på behovet for bedre informasjon om priser, enøkmuligheter mm. til forbrukerne. Avansert måleutstyr, kostnadsriktige tariffer, profesjonelle tredjeparter i enøkvirksomheten og etablering av mål for energieffektivitet i bygninger er forhold som kan styrke enøkarbeidet. En offentlig pådriverrolle, gjennom strategiske offentlige innkjøp og teknologikonkurranser, frivillige avtaler og en gjennomgang av organiseringen av enøkvirksomheten anbefales.

På tilgangssiden anbefales kartlegging av og støtte til vindkraft, skjerping av kravene om tidsfrister i konsesjonsbehandling og høringsrunder spesielt for vannkraft, utredningsplikt i kommunene vedrørende lokale energiløsninger og fjerning av reguleringsbarrierer for fjernvarme.

Utvalget hadde følgende sammensetning:

Kommunalråd Anne-Grete Strøm-Erichsen, Bergen Kommune, leder

Avdelingsleder Marit Lundteigen Fossdal, Energiforsyningens fellesorganisasjon

Konserndirektør Thor Håkstad, Norsk Hydro

Administrerende direktør Per Eggum Mauseth, Norsk Boligbyggelags Landsforbund

Forskningsdirektør Øystein Olsen, Statistisk sentralbyrå

Tidligere leder Heidi Sørensen, Norges Naturvernforbund

Avdelingsleder Knut Weum, LO

Ordfører Olav Ulleren, Tinn kommune

Lagt inn 3. juli 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen