Pressemelding

Dato: 5. oktober 1998

Olje- og energidepartementet

Regjeringens budsjettforslag for Olje- og energidepartementet har en utgiftsside på 25,9 mrd kroner og en inntektsside på om lag 59,5 mrd kroner.

Økt satsing på nye fornybare energikilder

- En budsjettøkning på rundt 40 % vil gi større tyngde til arbeidet med å begrense energiforbruket og utvikle nye fornybare energikilder, sier olje- og energiminister Marit Arnstad. - Energiarbeidet lokalt skal også styrkes, gjennom tiltak rettet mot kommunesektoren og husholdningene.

Regjeringen vil øke satsingen på innføring av nye fornybare energikilder og begrense energibruken. I budsjettet for 1999 foreslås det en betydelig økning av bevilgningene til enøk og introduksjon av nye energiteknologier, inklusive nye fornybare energikilder. Bevilgningene økes fra 193 til 270 mill kroner, en økning på om lag 40 % i forhold til det budsjettet Stortinget vedtok for ett år siden.

Det skal blant annet satses på bioenergi, varmepumper, fjernvarme, vind- og solenergi. Energiarbeidet lokalt skal styrkes gjennom tiltak rettet mot kommunesektoren, blant annet ved økt utnyttelse av spillvarme og effektiv energibruk ved rehabilitering og nybygging. Det skal gjennomføres enøk-tiltak som prioriterer den delen av bygningsmassen som er eldst og hvor beboernes mulighet til å finansiere omfattende investeringer er begrenset. Det vil også bli satset sterkere på informasjon, opplæring og nettverksbygging for viktige energibrukere.

Økning av tilskudd til investeringer i ledningsnettet

Tilskudd til investeringer i ledningsnettet økes fra 20 til 35 mill kroner, en økning på 75 %. Ledningsstøtten gis i hovedsak som investeringstilskudd til nettselskaper med vanskelige naturgitte forhold og særlig høye overføringstariffer. Det er i første rekke mindre nettselskaper i distriktene som mottar denne støtten. Støtten er rettet mot bygging av nye anlegg og ombygging av anlegg for alminnelig energiforsyning.

- Regjeringen ser på denne ordningen som et viktig distriktspolitisk tiltak, som både kan bidra til lavere tariffer for kunder i distriktene og til økt leveringspålitelighet, sier statsråd Marit Arnstad.

Avvikling av ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftselskaper

Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftselskaper. Refusjonsordningen er et økonomisk virkemiddel som brukes for å stimulere endringer i organiseringen av energiverk. Det finnes ingen tilsvarende ordninger med refusjon av dokumentavgift som er innrettet på strukturendringer og omorganisering i andre sektorer. En fjerning av ordningen vil derfor gi likebehandling i forhold til annen virksomhet.

- Regjeringen ser det ikke som nødvendig at det offentlige økonomisk skal støtte omorganiseringer og oppkjøp innen kraftsektoren, sier olje- og energiminister Marit Arnstad.

Det foreslås at det ikke gis tilsagn om refusjon i 1999. Dette innebærer at søknader om refusjon fremmet etter 31.10.98 ikke vil bli behandlet av departementet. Søknader som er innkommet innen 31.10.98 vil bli behandlet i 1998 etter gjeldende retningslinjer.

Petroleumsvirksomhet - inntekter

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås i 1999 til om lag 58 mrd kroner, en reduksjon på om lag 29 mrd kroner i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett for 1998 og om lag 9 mrd kroner i økning i forhold til anslag på regnskap for 1998. Netto kontantstrømmen består av om lag 25 mrd kroner i skatter og avgifter, 31,5 mrd kroner i netto kontantstrøm fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten og 1,5 mrd kroner i aksjeutbytte fra Statoil.

SDØEs driftsresultat er anslått til i underkant av 30 mrd kroner for 1999. Driftsresultatet er om lag 11,5 mrd kroner lavere enn opprinnelig vedtatt budsjett 1998 og 9 mrd høyere enn anslag på regnskap for 1998. Det legges nå til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 100 og 110 kroner pr fat for henholdsvis 1998 og 1999.

SDØEs andel av investeringene på norsk sokkel anslås til om lag 24 mrd kroner for 1999, om lag en videreføring sammenlignet med opprinnelig vedtatt budsjett for 1998 og en nedgang på om lag 2 mrd i forhold til anslag på regnskap for 1998.

Petroleumsvirksomhet - oppfølging av St prp nr 52 (1997-98)

Som et ledd i å bedre myndighetenes beslutningsgrunnlag i forbindelse med åpning av nye områder, tildeling av utvinningstillatelser, godkjenning av utbyggings- og transportplaner samt fastsettelse av produksjonsforløp, har departementet iverksatt en rekke tiltak, jf St prp nr 52 for 1997-98.

Fra og med budsjettet for 1993 har Stortinget samtykket i at Kongen under gitte forutsetninger kan godkjenne nye prosjekter i petroleumsvirksomheten. Fullmakten til forenklet myndighetsbehandling foreslås videreført i budsjettet for 1999, men øvre grense for de samlede investeringer pr prosjekt foreslås redusert fra 5 til 3 mrd kroner.

I lys av utviklingen i investeringene i utbyggingsprosjekter på kontinentalsokkelen har Olje- og energidepartementet satt ned et utvalg - Investeringsutvalget - som skal se på utbyggingsprosjekter som er godkjent siden 1994 og finne hovedårsaker til endringer i investeringene sammenlignet med de anslag som ble lagt til grunn i plan for utbygging og drift (PUD). Utvalget skal fremme en rapport til Olje- og energidepartementet innen 30. januar 1999.

Operatørselskapenes rapportering til Oljedirektoratet av data, herunder investeringsanslag, for felt, rør og landanlegg, er av stor betydning ved utarbeidelsen av de samlede anslagene for kontinentalsokkelen. Olje- og energidepartementet har på denne bakgrunn iverksatt et prosjekt hvor et eksternt konsulentselskap skal bistå med å evaluere dagens rapporteringsprosess og komme med forslag til forbedringer av prosess og omfang av rapporterte data. Prosjektet vil være ferdig i løpet av 4. kvartal 1998.

I budsjettet for 1999 er det gitt en nærmere spesifisering av investeringene i prosjekter under vurdering. Disse investeringene omfatter også utbyggingsprosjekter som er nødvendige for å oppfylle allerede inngåtte gassalgskontrakter, prosjekter som ikke trenger myndighetsgodkjenning, i tillegg til rørledninger og landanlegg i forbindelse med transportsystemene. Om lag 80 % av investeringene i prosjekter under vurdering er investeringer som må gjennomføres i 1999, og hvor myndighetene har liten handlingsfrihet.

- Alle disse tiltakene vil samlet sett bidra til bedre informasjon og styrke myndighetenes mulighet til oppfølging av petroleumssektoren, sier olje- og energiminister Marit Arnstad.

Norges vassdrags- og energidirektorat

Etatsnavnet til Norges vassdrags- og energiverk er endret til Norges vassdrags- og energidirektorat. Bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat er styrket for å sette etaten bedre i stand til å håndtere økt arbeidsmengde innenfor prioriterte områder som monopolkontroll og satsingen på enøk og innføring av alternative energikilder.

Videre er det avsatt midler til en oppdatering av arbeidet med Samlet plan. I arbeidet vil det bli lagt særskilt vekt på å bringe planen i samsvar med dagens forutsetninger for kraftproduksjon, nye miljøpolitiske føringer samt nye føringer med hensyn til flom.

Bevilgningene til flomforebyggende arbeider er økt. Det er avsatt ekstra midler til tiltak i Kirkenær, Grue kommune i Hedmark. Dette er nødvendig for å øke sikkerheten ved anleggets flomverk.

Forskning og utvikling

Gjennom satsingen på forskning og utvikling vil Regjeringen legge til rette for kunnskapsbasert verdiskaping. Det vil fortsatt bli lagt vekt på brukerstyrte FoU-programmer i regi av Norges forskningsråd for å stimulere bedriftene til å øke sin FoU-innsats. Offentlig innsats skal konsentreres om samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter med spredning av kunnskap og teknologi, langsiktig kunnskapsoppbygging og felt hvor det er brede brukerinteresser i Norge.

De samlede bevilgningene til forskning og utvikling over Olje- og energidepartementets budsjett er om lag videreført i budsjettet for 1999. I tillegg til bevilgninger på i underkant av 180 mill kroner over forskningskategorien, er det avsatt midler til forskning på nye fornybare energikilder over kapitlet for energiøkonomisering. Forskning knyttet til fornybare energikilder og effektiv energiteknologi er gitt prioritet i budsjettet for 1999.

Statsforetak

På inntektssiden budsjetteres det med 825 mill kroner i avdrag på lån til Statkraft SF og Statnett SF. Videre budsjetteres det med 375 mill kroner i renteinntekter fra statsforetakene. Aksjeutbytte fra Statnett SF og Statkraft SF budsjetteres til henholdsvis 225 og 90 mill kroner.

Kontaktperson:
Avdelingsdirektør Sigmund Johansen, 22 24 61 33
Informasjonssjef Sissel Edvardsen, telefon 22 24 61 09