Statsråd Marit Arnstad

Kjære forsamling

Foredrag på Haltenbankenkonferansen 11. mars 1998

Jeg vil først takke for at jeg ble invitert til å holde foredrag på årets Haltenbankenkonferanse. Spesielt hyggelig er det å delta på en konferanse i mine hjemtrakter, en konferanse som er en viktig begivenhet for olje- og gassvirksomheten i Midt-Norge.

1. Midt-norsk sokkel og gass

De siste årene har hovedfokus innenfor petroleumsvirksomheten på mange områder rykket nordover fra Nordsjøen til Norskehavet. Midt-Norge har de siste årene blitt et viktig senter for petroleumsvirksomheten i Norge. Det er siden begynnelsen av 1980-årene gjort en rekke olje- og gassfunn som i dag er i produksjon eller under utbygging.

Utviklingen har ført til etablering av næringsvirksomhet, nye arbeidsplasser og økte inntekter til fylker og kommuner i landsdelen. Oljevirksomheten bidrar til å gjøre denne delen av landet mer robust. En rekke midt-norske bedrifter har i de senere år fått viktige kontrakter til petroleumsvirksomheten.

Aktiviteten utenfor Midt-Norge forventes å stige og dette vil kunne bidra til å øke ringvirkningene i lokalsamfunnet og for lokal industri. Dette blir ingen boom. Dette vil være en utvikling over tid. Utviklingen i Norskehavet må sees i lys av regjeringens ønske om langsiktighet og et lavere totalt aktivitetsnivå. Olje- og gassvirksomheten vil være en langsiktig kilde til aktivitet i Midt-Norge. Det er viktig og positivt.

Vi er inne i et leteår med stor interesse knyttet til de nye dypvannsområdene i Norskehavet. Deler av områdene befinner seg på havdyp ned mot 1500 meter. Dette er svært dypt også i internasjonal målestokk, og opp til fem ganger de største vanndybdene for feltutbygginger i Norge i dag.

Det første funnet av petroleum i Norskehavet ble gjort allerede i 1981 da Midgardfeltet ble oppdaget. Senere er flere olje- og gassforekomster påvist, og Norskehavet er blitt et attraktivt leteområde. I 15. konsesjonsrunde i 1996 var 14 av 18 tildelte utvinningstillatelser lokalisert i Norskehavet.

Utbygging av den midt-norske sokkelen begynte med utbyggingen av Draugen i 1993. Videre ble Heidrun utbygd i 1995 med tilhørende gassrørledning Haltenpipe i 1996. I løpet av ett års tid er det ventet at første fase av utbyggingen av Åsgard vil være ferdigstilt og transportsystemet Åsgard Transport ventes å være ferdig i år 2000. Sent ifjor ble det inngått en interimavtale om samordnet utvikling av feltene Kristin, Lavrans, Trestakk og Tyrihans Nord og Sør. Haltenbanken Sør vil kunne være en kandidat ved neste allokeringsrunde. På lengre sikt representerer Ormen Lange et stort eksportpotensial. De nye utbyggingene av felt og transportsystemer vil gjøre det mulig å eksportere store volumer av naturgass fra Midt-Norge til Vest-Europa.

Utbyggingen av gassfeltene i Midt-Norge vil bidra til at Norge i fremtiden i større grad blir en gassnasjon. I 1997 var det norske gassalget omlag 45 milliarder kubikkmeter. Det er ventet at salget vil øke kraftig frem til midten av neste tiår. Gass fra norsk sokkel selges på langsiktige kontrakter og gassreservene bygges først ut etter at det foreligger salgskontrakter. Det er viktig at vi kan oppfylle leveringsforpliktelser for de gassalg som allerede er inngått.

Det må imidlertid utvises varsomhet ved inngåelse av nye salgsavtaler for gass. Nye gassalg bør sees i lys av vår ressursbase, ønsket aktivitetsnivå, ledig kapasitet i infrastrukturen og etterspørselen etter norsk gass. Når gass fortrenger andre fossile energibærere, kan gassen internasjonalt bidra til et mer miljøvennlig energiforbruk.

Nesten all gass som produseres på norsk sokkel har blitt eksportert til kontinentet og Storbritannia. Den siste tiden har imidlertid bruken av naturgass i Norge økt.

Det er regjeringens hovedmålsetting at en anvendelse av gassressursene innenlands må bidra til et renere miljø lokalt og nasjonalt. Gass er en typisk overgangsenergibærer som kan erstatte olje og kull på kort sikt, men som på grunn av begrensede ressurser og miljøutslipp ikke vil utgjøre noe varig alternativ til fornybare energibærere. Bruk av naturgass må ikke skje på en slik måte at det er til hinder for introduksjon av fornybare energikilder eller ENØK-tiltak. Det er ingen tvil om at gasskraftverk som er bygget for å dekke vårt eget kraftbehov blant annet vil kunne redusere interessen for å utvikle alternativ fornybar energi. Dette er en av grunnene til at regjeringen ikke ønsker at det skal bygges gasskraftverk i Norge.

I utformingen av klimapolitikken står vi overfor vanskelige avveininger i forhold til bruk av gass i Norge. Nivået på en eventuell CO2-avgift, utformingen av den og eventuelle unntak vil være av stor betydning i denne sammenheng. Dette er spørsmål som vi vil komme nærmere tilbake til i den bebudede melding til Stortinget om Kyoto-avtalens konsekvenser for Norge

2. NORSOK

La meg nå si noe om hvor viktig NORSOK-samarbeidet har vært for utbyggingen av felt i Norskehavet.

NORSOK ble lansert i 1993 og var en samordnet satsing mellom oljeselskaper, leverandørindustri og myndigheter. Hovedmålet var å bedre norsk sokkels konkurransedyktighet. Styringsgruppen formulerte ambisiøse og konkrete mål om en 40-50% reduksjon i tid og kostnader over en 5-årsperiode, med beste praksis i 1993 som referanse.

Det var ingen tilfeldighet at NORSOK-samarbeidet ble initiert i 1993. På dette tidspunktet hadde departementet ingen planer for utbygging og drift inne til behandling, ingen felt syntes lønnsomme å bygge ut. Dette ga en felles forståelse i bransjen at man måtte komme sammen for å finne tiltak, som igjen kunne gjøre norsk sokkel attraktiv for investeringer.

I dag, knappe fem år etter, kan dette synes som et paradoks. Aktivitetsnivået på norsk sokkel var i 1997 på et historisk høyt nivå, og prognosene for 1998 peker enda høyere. Aktivitetsnivået er faktisk kommet så høyt at det er blitt et problem for økonomien, noe jeg vil komme tilbake til.

Hvor meget av det sterke oppsvinget i aktivitetsnivået som skyldes NORSOK, hvor meget som skyldes teknologiutvikling og hvor meget som ville skjedd uavhengig av NORSOK kan alltid diskuteres, men det er et faktum at norsk sokkel og norsk oljeindustri besitter en helt annen konkurransedyktighet i dag enn ved prosessens begynnelse.

Det er nå snart fem år siden NORSOK-initiativet ble lansert og tre år siden styringsgruppens anbefalinger ble lagt frem. Vi ser nå de konkrete resultater av det arbeidet som ble lagt ned, i form av at de første "NORSOK-prosjekter" er bygget ut og kommet i drift. La meg kort si noe om et par av disse.

I 1995 ble feltene Njord og Norne besluttet utbygd, og i fjor høst kom begge feltene i produksjon. Disse to utbyggingene fremstår i dag som de prosjekter som virkelig tok i bruk NORSOK prinsippene for å oppnå reduksjoner i tids- og kostnadsbruk.

Så sent som i 1991 ble Njordprosjektet lagt til side. De tradisjonelle løsningene og tidligere arbeidsformer ga ikke lønnsomhet i prosjektet. Det ble innsett at utbyggingen av Njord ville kreve nytenkning for å kunne gjennomføres til en akseptabel kostnad.

I tråd med NORSOK-anbefalingene ble et tettere og mer integrert samarbeid mellom utbyggingsoperatør og kontraktør innført. Selve utbyggingen ble gjennomført i henhold til plan på kun 30 måneder, noe som var vesentlig mindre enn tilsvarende utbygginger tidligere. Gjennomføringen av Njordprosjektet viste at en nå faktisk var over i en ny fase på norsk sokkel.

Utbyggingen ble dessverre ikke gjennomført uten kostnadsoverskridelser, men det er viktig å være klar over at det gjennomførte prosjektet, selv med en overskridelse på 1 mrd, fortsatt er 30 % under investeringsanslaget som ble lagt til grunn i 1991.

Norne er en annen representant for den nye generasjon utbyggingsprosjekt. Også på dette prosjektet har det lykkes operatøren å redusere kostnadene betydelig sammenlignet med tidligere utbygginger. Norne rangeres i dag som et av de mest kostnadseffektive prosjektene på norsk kontinentalsokkel. Selv om prosjektet ble fire måneder forsinket, ble det gjennomført langt raskere enn sammenlignbare felt som er bygget ut tidligere.

Enhver større omstilling vil føre med seg enkelte utilsiktede virkninger som det ofte tar litt tid å korrigere. NORSOK er nå inne i en fase hvor det høstes erfaringer av prosessen så langt. Tilbakemeldingene vil være med på å korrigere kursen slik at det er mulig å ta tak i de områder der NORSOK ikke har svart til forventningene.

Sentrale utfordringer på dette området vil blant annet være og fortsette å spre kunnskap om NORSOK nedover i organisasjonene, standardiseringsarbeide og å finne egnede kontraktsformer som tar hensyn til den rollefordelingen mellom kunde og leverandør. På det sistnevnte området pågår det for tiden konstruktive forhandlinger mellom TBL og de tre norske oljeselskapene.

I det store og hele ser Olje- og energidepartementet på NORSOK som en for næringen. Jeg tror alle kan være enige om at den har bidratt til å gjøre "kaken" bransjen har til fordeling større.

Jeg har merket meg at det fra ulike hold er blitt hevdet at myndighetene og oljeselskapene sitter igjen med gevinsten av NORSOK-prosessen, mens leverandørindustrien må betale regningen. Jeg vil da vise til "Offshore strategiundersøkelsen", som viser at 80 % av leverandørbedriftene svarte at de var tilfreds med sin egen lønnsomhet. Det at myndighetene har tjent på NORSOK tar jeg til inntekt for at vi gjør en god jobb med å forvalte landets petroleumsressurser. Men for en fornuftig fortsettelse av arbeidet vil det være viktig at alle føler seg tjent med arbeidet. Evaluering og videreføring må ha det som et utgangspunkt.

Jeg oppfordre alle til å fortsette å involvere seg i det videre arbeidet som gjøres i regi av OLF og TBL. Med dagens lave oljepriser, samt det faktum at stadig nye områder av verden konkurrerer om oljeinvesteringene, gjør det nødvendig med en kontinuerlig forbedringsprosess for å opprettholde den norske sokkels konkurranseevne.

3. Investeringsnivå, tempo, utsettelser

Norge er et lite land, men samtidig en av verdens største oljeprodusenter. Vi kan dermed lett komme i en situasjon der olje- og gassvirksomheten får en for fremtredende rolle i økonomien. En slik utvikling kan skape store tilpasningsproblemer den dagen olje- og gassvirksomheten går mot slutten. Avhengighetsforholdet vil først og fremst være bestemt av investeringsnivået og av bruken av petroleumsinntektene i norsk økonomi. På kort sikt vil utfordringen være knyttet til hvordan vi kan unngå at petroleumsaktiviteten skaper unødige svingninger i økonomien.

En viktig oppgave i norsk politikk er derfor å legge grunnlaget for et stabilt tempo i petroleumsnæringen. Myndighetenes muligheter til å styre aktiviteten er avhengig av hvilken fase de ulike prosjektene er i. Utsettelser av produksjon eller investeringer i felt som er vedtatt utbygd, vil gi store nåverditap. I tillegg kan slike utsettelser medføre fare for at ressurser går tapt samtidig som det kan ha negative konsekvenser for utslipp av CO2. Utsettelse av produksjon eller investeringer for felt i drift er derfor lite aktuelt. På lang sikt vil konsesjonspolitikken være det viktigste virkemiddelet for å påvirke aktivitetsnivået. Myndighetene må derfor legge stor vekt på å utforme en langsiktig konsesjonspolitikk som er tilpasset både samfunnets behov og næringens interesser.

Det knytter seg i dag stor interesse til mulighetene for større funn i Norskehavet. Investeringer i nye funn i Norskehavet vil eventuelt ligge noen år fram i tid og vil derfor komme i en periode hvor petroleumsinvesteringene vil være betydelig lavere enn i dag. Omfanget av neste konsesjonsrunde i Norskehavet vil avhenge av boreresultatene fra 15. konsesjonsrunde. Regjeringen vil bestemme tidspunktet for neste konsesjonsrunde i dette området i løpet av inneværende år.

Betydelig vekst i verdensøkonomien og særlig etterspørslen etter energi sammen med åpning av mange nye områder internasjonalt, har bidratt til et uvanlig høyt aktivitetsnivå både i lete- og utbyggingsvirksomheten over hele verden. Vi har også et svært høyt aktivitetsnivå i Norge. Aktiviteten er nå så høy at ulempene kan bli betydelige både for nasjonaløkonomien generelt - og for næringen spesielt.

Olje- og energidepartementets gjennomgang av selskapenes investeringsplaner viser en betydelig investeringsøkning i forhold til tidligere anslag. Investeringsanslaget for inneværende år viser en økning på over 13 milliarder kr til om lag 67 milliarder 1997-kroner dersom alle besluttede og forventede prosjekt legges til grunn uten tiltak.

Forklaringen på investeringsøkningen er bl.a. lønnsomme tilleggsinvesteringer i enkelte utbyggingsprosjekter, tidsforskyvning ved at investeringer kommer tidligere enn antatt og ikke minst kostnadsoverskridelser.

Dagens nivå på petroleumsinvesteringene er i stor grad et resultat av beslutninger truffet over et langt tidsrom. Om lag 90 % av økningen i investeringene er knyttet til prosjekter som er vedtatt under tidligere regjeringer. For de feltene som dannet basis for sentrumsregjeringens endring av investeringsanslaget i tilleggsproposisjonen, er investeringsanslaget i stor grad bekreftet også i de nye anslagene.

Det er i dag sterke presstendenser i norsk økonomi etter en periode med meget kraftig og langvarig oppgang. Veksten i BNP er høy, det er knapphet på arbeidskraft innenfor flere yrkeskategorier, økningen i privat forbruk er sterk, og utlånsveksten er også høy. Faren for overoppheting av norsk økonomi er stor. Det er derfor nødvendig å vurdere tiltak som kan bidra til å kjøle ned økonomien.

På den bakgrunn ser sentrumsregjeringen alvorlig på den økningen i petroleumsinvesteringene som det nå kan ligge an til.

I en situasjon der økonomien kunne ha trengt avkjøling, vil økningen i petroleumsinvesteringene representere en kraftig vekstimpuls for fastlandsøkonomien.

Presstendensene er også tydelig internt i næringen, bl.a. med mangel på arbeidskraft innen visse yrkeskategorier, rekordhøye riggrater, full kapasitetsutnytting i deler av leverandørindustrien og kostnadsøkninger i prosjektene.

I denne situasjonen kan det være i alle parters interesse med en viss utjevning av investeringsnivået.

For det første vil leverandørbedrifter med høy kapasitetsutnyttelse ikke ha mulighet til å delta i nye utbyggingsprosjekter, og en forskyvning av investeringsaktivitet kan gi dem mulighet til å delta i leveransene til disse prosjektene på et senere tidspunkt når aktiviteten i næringen er lavere.

Videre vil en forskyvning av aktivitet redusere risikoen for kostnadsøkninger som følge av prispress og prosjektforsinkelser. Skattesystemet vil bidra til at en stor del av kostnadsøkningene vil falle på statens hånd.

Vi har derfor vurdert aktive tiltak for å utjevne investeringsaktiviteten i petroleumsvirksomheten, slik at ulempene blir begrenset. På denne måten blir det også lagt et grunnlag for en mer langsiktig aktivitet.

Investeringene i petroleumsvirksomheten er knyttet til prosjekter i ulike faser. For prosjekter i produksjon eller under utbygging er kontrakter inngått, bygging har startet, og forskyvning av investeringsaktivitet vil normalt kunne gi store tap for staten og selskapene. I tillegg er stabile rammevilkår spesielt viktig for disse prosjektene, som etter godkjennelse har tatt på seg risikoen ved langsiktige investeringer.

Investeringer i nye rørledninger er nødvendig for å sikre avsetning av petroleum fra felt i drift eller under utbygging og er også nødvendig for å oppfylle gassalgsforpliktelser. Regjeringens holdning er derfor at investeringer i disse prosjektene ikke bør forskyves. Landinvesteringer vil være nødvendig for utbygging av mottaksanlegg for ulike prosjekter i drift eller under utbygging, og i tillegg er prosjektene integrerte deler av andre prosjekter. Investeringer i disse prosjektene bør derfor heller ikke forskyves.

En forskyvning av investeringene i felt under vurdering, det vil si felt hvor myndighetene ikke har gitt tillatelse til utbygging, vil ha ulike konsekvenser for de enkelte felt. For flere av feltene er avveiingen av å forskyve investeringene sammensatt og på ingen måte enkel.

Myndighetenes dialog med industrien har i denne situasjonen vist at det er en klar forståelse for at aktivitetsnivået er høyt, og at tiltak bør iverksettes for å redusere ulempene.

Ut fra en samlet vurdering der hensynet til presset i økonomien er veid opp mot hensynet til enkeltprosjekter, er Regjeringen derfor kommet til at en vil forskyve investeringene for alle felt som er under vurdering, med ett år fra 1998 til 1999. Presstendensene internt i næringen understreker også behovet for den type tiltak.

I analysegrunnlaget er det tolv felt under vurdering, som vil komme med investeringer i 1998. Fire av prosjektene, Huldra, Gullfaks Satellitter fase 2, Snorre B og Valhall vanninjeksjon, utgjør en betydelig del av investeringene i denne kategorien.

Virkningene av en forskyvning vil samlet være en reduksjon av oljeinvesteringene på om lag 5 milliarder kr for inneværende år, og om lag 12 milliarder kr for neste år. Årsaken til at investeringsreduksjonen er større i 1999, er at første års investeringer i prosjektene er mindre enn andre års investeringer. De påfølgende årene vil forskyvningen føre til at fallet i investeringene dempes, og forskyvningen vil derfor totalt sett kunne bidra til en utjevning av investeringsaktiviteten de nærmeste årene.

I denne situasjonen ønsker vi å unngå en køordning for utbyggingsprosjekter. Myndighetene vil derfor behandle alle prosjekter på normal måte, men med en gjennomføringsplan som er tilpasset på en slik måte at investeringsoppstart for alle felt skyves med ett år fra 1998 til 1999. Forskyvningen på ett år vil beregnes ut fra den innfasing av investeringene som er forutsatt i departementets analysegrunnlag. En slik ordning vil sikre stabilitet og forutsigbarhet både for oljeselskap og for leverandørindustri ved at utbyggingsplanene blir behandlet og godkjent på normal måte.

I ventetiden etter godkjenning vil selskapene kunne inngå kontrakter og de vil også kunne videreføre prosjektplanlegging med sikte på optimalisering av prosjektene, men de kan ikke starte betydelig investeringsaktivitet. På denne måten kan ventetiden også benyttes konstruktivt, og selskapene har en mulighet til å styrke lønnsomheten i prosjektene. Forskyvningen av investeringene vil bli fulgt opp med kontrolltiltak der bl.a. Oljedirektoratet vil få en viktig rolle.

Departementet er nå i ferd med å utarbeide en stortingsproposisjon om Snorre B og en bredere orientering om forskyvningen av prosjekter. Proposisjonen vil bli framlagt før påske, og behandles av Stortinget i vårsesjonen. Selskapene og leverandørindustrien vil dermed i løpet av kort tid få en avklaring av de konkrete virkningene for det enkelte prosjekt.

I de vurderingene som myndighetene har gått igjennom de seneste ukene, har en hatt et godt samarbeid med selskapene innenfor næringen, med fagmiljø og interesseorganisasjoner. Vi har lagt vekt på å utforme ordningen på en slik måte at den gir minst mulig ulempe for oljeselskap og leverandørindustri. Myndighetene tar sikte på å videreføre dialogen, også ved gjennomføringen av ordningen. En god dialog er også viktig når en samtidig står overfor en situasjon med lavere oljepriser enn det som ble anslått i nasjonalbudsjettet.

4. Avslutning

Investeringer i nye funn i Norskehavet vil ligge noen år fram i tid. De vil derfor komme på et tidspunkt der de kan bidra til å jevne ut petroleumsinvesteringene, samtidig som det vil styrke petroleumsvirksomheten i Midt-Norge.

Petroleumsvirksomheten i Midt-Norge har tilført regionen viktige inntektskilder og bidratt til økt verdiskapning og nye arbeidsplasser. I sum er det utvilsomt at oljevirksomhet og oljerelatert industri har stor betydning for næringsutviklingen i mange kommuner i Trøndelag.

Samlet sett har petroleumsaktiviteten i og utenfor Midt-Norge gitt positive ringvirkninger i regionen. Det er all grunn til å tro at den vil bidra til viktig verdiskaping i denne landsdelen også i årene fremover.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med konferansen!