Statsråd Eldbjørg Løwer

Bordtale ved festmiddagen under Arbeidsmarkedsetatens jubileumskonferanse i Bergen 5. november 1997

Kjære festdeltakere!

Jeg hilser dere alle vel møtt til denne festmiddagen.

Som ny statsråd synes jeg det er svært hyggelig å kunne møte etaten første gang i så hyggelige og ærverdige omgivelser.

Bakgrunnen for at vi er samlet her er for å feire at det er 100 år siden det første kommunale arbeidskontoret ble opprettet her i landet.

Det ligger en meget omfattende utvikling fra 1897 med de beskjedne kommunale arbeidskontorer som da så dagens lys, og fram til dagens situasjon med en effektiv, landsomfattende, statlig arbeidsmarkedsetat med vel 4 000 tilsatte.

I løpet av disse årene er ikke bare en effektiv etat bygget ut. Vi har etablert en aktiv arbeidsmarkedspolitikk.

For å nevne noen merkepeler i denne utviklingen:

I 1938 ble arbeidsløysetrygda gjort obligatorisk. Vi kan i dag vanskelig forestille oss hvilken stor reform dette var for de mange arbeidstakerne som til stadighet var truet av arbeidsledighet uten å ha noen andre eksistensmuligheter å falle tilbake på enn «fattigomsorgen».

I 1947 kom sysselsettingsloven som definerer viktige rammevilkår for arbeidsmarkedet, og lovfester Arbeidsdirektoratet og arbeidsmarkedsorgan i fylkene. Det var ikke tilfeldig at loven kom på dette tidspunktet. Arbeidsledighetsspøkelset ble sett på som en av de viktigste kimene til nazismens framvekst i Europa og som i sin tur kastet oss inn i en ødeleggende krig. I Norge kom alle de demokratiske, politiske partier sammen og utformet fellesprogrammet av 1945, hvor en av grunnpillarene var full sysselsetting. Loven kom som et resultat av dette. Det samme kan vi si om opprettelsen av Kommunal- og arbeidsdepartementet i 1948, der spørsmålene knyttet til arbeid ble samlet i en departementsavdeling. Dette politikkområdet har siden ligget i Kommunal- og arbeidsdepartementet det meste av tiden etter 1948. Bare noen år i begynnelsen av 1990-årene var arbeidsmarkeds- og sysselsettingsspørsmålene lagt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Det samme er, som kjent, også tilfelle nå.

Vi har tidligere i dag diskutert etatens oppgaver i fremtiden. Det vi kan slå fast er at det arbeidet dere utfører er viktig og blir satt pris på av Regjeringen. Den aktive arbeidsmarkedspolitikken har sin plass innenfor såvel den økonomiske politikken som innen velferdspolitikken.

Jeg skjønner godt at dere er opptatt av om et regjeringsskifte også betyr endring i politikk- utforming på arbeidsmarkedspolitikkens område. Ved at nåværende regjering har et annet politisk grunnsyn enn den forrige, må dere forvente at kursen endres noe. Hovedmålet på arbeidsmarkedspolitikkens område er det imidlertid bred enighet om i Norge. Den nåværende regjering ser arbeid for alle som et sentralt mål. Det sikrer inntekten og økonomisk selvstendighet for den enkelte og utgjør et godt fundament for velferden i samfunnet. Samtidig bidrar høy sysselsetting og verdiskaping til en jevnere fordeling av inntekt og levestandard. Arbeid har og en egenverdi ved at der bygger opp under sosial tilhørighet og gir bedre grunnlag for deltakelse i samfunnsmessige prosesser. Det siste legger jeg stor vekt på.

Flere i regjeringen har bred erfaring knyttet til arbeidsmarkedsetatens arbeidsfelt. Selv har jeg vært med i Arbeidsdirektoratets styre som varamedlem. Jeg ser fram til de muligheter jeg nå har til å arbeide mer inngående med arbeidsmarkedspolitiske problemstillinger.

Selv om vi nå opplever et sterkt økonomisk oppsving med redusert arbeidsledighet og betydelig vekst i sysselsettingen, er de samfunnsmessige kravene til etaten høye. Utfordringene med å skaffe arbeidskraft med de rette kvalifikasjoner til et næringsliv som ekspanderer er store. Det samme er oppgavene med å hindre at arbeidstakere faller ut av arbeid og attføre dem som allerede er falt ut.

Sosial tilhørighet i forhold til arbeid tror jeg er svært betydningsfullt. Arbeidsledige kan fortelle at den økonomiske situasjonen kan være ille, men det forhold at de mister det faste holdepunktet i livet - det å gå på arbeid hver dag, det er det tyngste ved å være arbeidsledig. Selv om ledigheten i dag er lav, er den fortsatt for høy. Vi har som mål å redusere den ytterligere. Her har etaten en viktig oppgave. Jeg ser det som særlig viktig at dere kan bidra aktivt m.h.t å motivere og støtte opp under arbeidssøkere som har problemer med å få seg arbeid.

Evaluering av arbeidsmarkedstiltak er gjennomført i betydelig skala i Norge. Dette gir oss kunnskap om hvilken effekt tiltakene har og om innretningen er riktig. De gir oss dessuten en pekepinn på om ressursbruken er riktig. Stort sett mener jeg å kunne konstatere at de fleste evalueringer er positive, i den mening at de viser at tiltakene har positiv effekt sammenliknet med ledige som ikke deltar på tiltakene. Vi bør likevel være innstilte på å vurdere forbedringer av tiltaksapparatet til enhver tid, for å derved å gjøre tiltakene stadig bedre og mer effektive. Blant annet setter det nye økonomireglementet for staten høye standarder på dette feltet.

Regjeringen legger stor vekt på åpenhet i forvaltningen. Dette stiller økte krav til alle i forvaltningen. Selv om det kan være delte meninger om åpenheten i forvaltningen, mener jeg dette vil være et gode for vårt demokrati. Folk vil da lettere forstå hvordan det offentlige arbeider.

For departementet og Regjeringen er arbeidsmarkedsetaten en av de viktigste premissleverandører når det gjelder utforming og iverksetting av arbeidsmarkeds- politikken. Informasjon av statistisk og annen art og forslag om nye virkemidler eller endringer i det eksisterende virkemiddelapparatet er særdeles viktig for politiske myndigheter som skal legge rammene for denne politikken.

Det er som tidligere nevnt en stor etat som markerer sin 100-årsdag. Utfordringene for denne etaten skifter over tid. Nå har vi sterk økonomisk oppgang. For noen få år siden var situasjonen en helt annen, og vi må være forberedt på at endringer kan oppstå om kortere eller lengere tid. Jeg har den klare oppfatning av at etaten er godt organisert og har dyktige og motiverte medarbeidere. Etaten står således godt rustet til å møte de endringen i rammebetingelser som måtte oppstå.

Etaten passerer em milepel med sine 100 år. Men som en samfunnsinstitusjon så er det ikke alderen det kommer an på, men dens samfunnsmessige betydningen. Etatens medarbeidere har de senere årene ytt stor innsats, og har bidratt til dagens gode arbeidsmarkedssituasjon og til at det er bred politisk oppslutning om etatens arbeid. Jeg vil takke dere for denne innsatsen dere har ytt og yter og ser fram til et fruktbart og godt samarbeid i årene som kommer. Jeg ber dere bringe dette med dere tilbake til de øvrige ansatte i etaten.

Takk for oppmerksomheten!