Statsråd Eldbjørg Løwer

Fornyelse av velferdsstaten

Foredrag på YS- Stats konferanse på Geilo
11. november 1997

La meg først få takke for invitasjonen til YS-Stats årlige konferanse og den muligheten det gir meg til å legge fram for dere hva denne regjeringen mener om utviklingen av velferdssamfunnet og statens og forvaltningens rolle i å realisere denne utviklingen.

Jeg vil starte med å presentere denne regjeringens overordnete verdier og målsettinger og deretter si noe om hvordan vi vil at statsforvaltningen skal være for å kunne realisere disse verdiene og målsettingene.

Jeg har kalt mitt foredrag « Fornyelse av velferdsstaten ».

Regjeringen ønsker en sterk velferdsstat der de offentlige tjenestene er selve fundamentet og der private og frivillige personer og organisasjoner er vesentlige bidragsytere.

Tjenestene må ta utgangspunkt i de kravene vi som brukere stiller til dem. De må derfor være organisert og bemannet på en måte som sikrer god, riktig, rask og forståelig behandling. Kort sagt brukerorientert.

Regjeringen legger også vekt på at vi har hovedansvar for egen og andres velferd og at vi derfor skal være aktive deltakere i formingen og fornyelsen av velferdsstaten. Vi er verken klienter eller kunder men ansvarsbevisste borgere. For denne regjeringen er dette helt fundamentalt. De offentlige, private og frivillige tjenestetilbudene skal være redskap til å trygge velferden. Vi som oppdragsgivere har ansvaret for at tjenestene har den kvaliteten som vi forlanger at de skal ha.

Regjeringen mener at samfunnet må ha et solid verdifundament og at dette skal være vår kristne og nasjonale kulturarv. Det er mennesket og de menneskelige behov som skal stå i sentrum for god samfunnsbygging. Regjeringen tar avstand fra en vurdering av mennesket som individer med utelukkende materielle behov og som først og fremst er aktører i et marked. Dette synet bunner i en bedriftsøkonomisk tankegang, som etter regjeringens mening har fått en for sterk posisjon i forvaltningens tjenesteproduksjon.

Regjeringen vil sette ned en verdikommisjon for å styrke og konkretisere det fundamentet samfunnet vårt må bygge på.

Vi vil ha et samfunn og en forvaltning som er åpne og som gir alle muligheter for innsyn og for å få vite hva som foregår. Slik åpenhet er en forutsetning for å opprettholde og helst øke det politiske engasjementet og å utvikle demokratiet videre. Forvaltningen skal etterleve offentlighetsloven hensikt; nemlig å praktisere mer-offentlighet. Det skal derfor være svært tungveiende grunner for at dokumenter skal unntas fra innsyn. Vi vil møte befolkningen for å få tilbakemeldinger på det arbeidet vi gjør i denne regjeringen og for at brukerne skal kunne peke på de områdene der det er nødvendig med forbedringer.

Den forrige regjeringen ville ha samråd som et virkemiddel til å forbedre dialogene med befolkningen. Denne regjeringen legger vekt på åpne skap, skuffer og dører.

Regjeringen legger stor vekt på å ha en god dialog med de ansatte i statsforvaltningen. Dette er en forutsetning for å realisere regjeringens mål om større åpenhet. Vi er avhengige av de ansattes innstilling og kompetanse for å nå dette målet.

Forvaltningen skal sette brukerne i sentrum når den utformer sine tjenester og gjør sine prioriteringer. Det er behov for et serviceløft der en må se utover egne grenser og prøve kvaliteten på tjenestene utfra brukernes reaksjoner og meninger. Serviceerklæringer slik dette nå blir forsøkt i trygdeetaten er et interessant virkemiddel for å forbedre forvaltningens service og brukerorientering. Mitt departement har det overordnete, politiske ansvaret for dette i forvaltningen, og vi vil arbeide spesielt med å få til faste saksbehandlingstider og å koble bruken av IT i etatene med sikte på bedre service overfor brukerne.

Regjeringen er kritisk til en økende sentralisering og maktkonsentrasjon i samfunnet. Det svekker konkurransen om å gi oss de beste tilbudene og reduserer mulighetene vi har til aktiv deltakelse. Vi vil derfor satse på kommuner og fylker for å sette dem i stand til å løse oppgavene sine på en god måte. Dette forutsetter en god kommunal økonomi og en desentralisering av både offentlige og private arbeidsplasser, makt og kapital.

Egentlig handler dette om demokrati. Det er kommunene som forvalter de fleste velferdstilbudene og som er i direkte kontakt med oss brukere. Det er derfor meningsløst dersom staten skal styre forvaltningen av disse tilbudene og gjøre det umulig for oss å stille krav til dem. Stadig færre lokalpolitikere finner det meningsfullt å være saksbehandler for staten og å måtte ta støyten når tjenestene uteblir eller er for dårlige.

Denne regjeringen vil ta hele landet i bruk. Det offentlige tjenestetilbudet må være tilstrekkelig godt utbygd i alle deler av landet. Det skjer store endringer i helt sentrale tjenestetilbud som post, teletjenester og deler av samferdselsektoren når det gjelder organiseringen og tilknytningen mellom etatene og eieren, staten. Det kan se ut som en følge av disse omleggingene er, at tjenestetilbudet blir dårligere for mange i distriktene. Regjeringen vil derfor se kritisk på utviklingen innenfor disse sentrale etatene og tjenestene for å hindre at utviklingen fører til uønsket sentralisering og at offentlig service blir dårligere eller forsvinner.

Staten og det offentlige må ta sin del av ansvaret for å realisere målene og visjonene for et bedre samfunn basert på også andre verdier enn økonomisk lønnsomhet.

Personaldirektør i staten, Per Engebretsen skal i morgen gå nærmere inn på hvilke personalpolitiske utfordringer som må håndteres for at forvaltningen skal kunne bli den sentrale kraften i fornyelsen av velferdsstaten. Jeg vil ikke ta fra ham noen poeng, men jeg vil likevel avslutte mitt foredrag med å peke mer generelt på hvilke utfordringer forvaltningen står overfor i denne sammenhengen.

For det første må forvaltningen, mer enn noen gang, ha evne og vilje til omstilling. Det er mange årsaker til dette. Det skjer store og raske omveltninger, og det oppstår nye behov samtidig som andre behov blir mindre viktige. Vi kan heller ikke vente at befolkningen vil støtte en forvaltning som oppleves som unødvendig byråkratisk, komplisert og tungdrevet og som ikke arbeider med de problemene som folk faktisk har.

Debatten om konkurranseutsetting eller privatisering av de offentlige tjenestene er et signal om at vi som brukere stiller strengere krav til tjenestene og ønsker at det offentlige skal skjerpe kravene til hvordan de blir utført.

Ansatte i forvaltningen må være innstilt på at arbeidsplassene og arbeidssituasjonen er under stadig forandring. Det er nyttig å huske at hvis de mindre forbedringene går smertefritt, er det mulig å unngå de store, dramatiske omstillingene som lett kan virke truende og som det er vanskeligere å gjennomføre.

Forandringene kan bestå i skifte av arbeidssted og arbeidsoppgaver. Staten som arbeidsgiver vil gjøre sitt beste for at de ansatte skal oppleve trygghet for jobben og for sin framtid i forbindelse med slike omlegginger, men gjør det også klart at nødvendige forandringer i organisering, arbeidsformer og bemanning må bli gjennomført når det er nødvendig. Forsikringen om trygghet er ikke forsikring om at ingenting skal skje.

Det stilles stadig strengere krav til kompetanse og til det å beherske nye arbeidsoppgaver. Å lære seg å bruke den nye informasjonsteknologien på en måte som gir resultater, er bare et eksempel på at vi må lære nye ferdigheter.

Buerutvalget har nettopp lagt fram sin innstilling om livslang læring og kompetanseutvikling. Regjeringen støtter intensjonene i forslaget, men den vil studere de konkrete forslagene og vurderingene før den tar stilling til hvordan dette eventuelt skal gjennomføres.

Også når det gjelder disse viktige punktene om evne og vilje til forandring og nødvendig kompetanseutvikling for de ansatte i statsforvaltningen, vil jeg understreke behovet for at hver enkelt tar ansvar for seg og sin egen utvikling. Staten som arbeidsgiver kan bare suplere og legge til rette for denne nødvendige kompetanseutviklingen, men den kan ikke få noen til å møte nye utfordringer eller lære nye ferdigheter hvis de ikke er motivert og villige til det.

La meg slutte som jeg begynte: Denne regjeringen vil understreke at den er sikker på at et samfunn og en forvaltning må ha både et verdifundament og visjoner for sin framtid og evne og vilje til å gjøre nødvendige endringer. Uten verdier og visjoner blir handlingene isolerte og tilfeldige; uten handling blir verdier og visjoner bare ord. Oppgaven for regjeringen og forvaltningen er å kombinere verdier og handling.

Takk for oppmerksomheten.