Pressemelding

22.01.1998

Priv til red.

Anbudskonkurranse i rutebilsektoren

• Effektiviteten i rutebildriften kan forbedres med minst 10 prosent.
• Etter at det i 1989 ble innført anbudskonkurranse i rutebilsektoren i Sverige har kostnadsreduksjonen i rutedriften vært på 12-14 prosent.
• Norske erfaringer med bruk av anbudskonkurranse ved tildeling av konsesjon for rutebildrift viser effektiviseringsgevinster på 12 - 25 prosent. Disse erfaringene bygger på bruk av anbudskonkurranse siden høsten 1995 for en del ruter i fem fylker og omfatter i underkant av to prosent av den samlede ruteproduksjon i Norge.
• For bruk av anbudskonkurranse i rutebåtsektoren viser norske erfaringer, fra tre fylker, en effektiviseringsgevinst på 10 - 12 prosent.

Dette er noen av resultatene i en analyse som Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) har utført på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Analysen tar for seg innføring av ordningen med anbud ved tildeling av konsesjon for drift av lokal rutetransport.

Analysen har sammenheng med at det fra april 1994 ble adgang for fylkeskommunene til å bruke anbudskonkurranse ved tildeling av konsesjon for drift av lokal rutetransport. Fylkeskommunene har ansvaret for å tildele konsesjon og yte tilskudd til slik transport. Den lokale rutetransporten domineres av rutebilsektoren.

- Samferdselsdepartementet er tilfreds med at bruk av anbud ser ut til å gi høyere effektivitet og dermed billigere rutebildrift. Fortsatt er bare en liten del av rutenettet i Norge satt ut på anbud, men fylkeskommunene ser ut til å ha fått et verktøy til å redusere de fylkeskommunale kostnadene ved lokal rutetransport. Fylkeskommunene står overfor mange kostnadskrevende oppgaver. Det er derfor svært viktig å drive så effektivt som mulig, sier statssekretær Torild Skogsholm.

For ytterligere kommentarer og opplysninger:

Statssekretær Torild Skogsholm
Avdelingsdirektør Arnfinn Øen, Samferdselsdepartementet, tlf. 22 24 82 63 (privat tlf. 22 50 20 79).
Forsker Ivar Gaasland, SNF, telefon 55 95 95 16

Som de neste to sidene følger en sammenfatning av hovedresultater fra rapporten “Effektivitetsvirkninger av anbudskonkurranse i den norske rutebilsektoren”, av Ivar Gaasland. SNF-rapport nr. 1/98.

Hovedresultater fra rapporten “Effektivitetsvirkninger av anbudskonkurranse i den norske rutebilsektoren”, av Ivar Gaasland. SNF-rapport nr. 1/98,

• Når en skal analysere effektivitetsvirkninger av anbudskonkurranse, er det behov for et sammenligningsgrunnlag som viser effektivitetsutviklingen uten anbudskonkurranse. I SNFs analyse benyttes effektivitetsutviklingen i perioden 1991-1995 som et slikt sammenligningsgrunnlag. Tradisjonelle tilskuddstildelinger basert på individuelle og normbaserte forhandlinger var dominerende i denne perioden, mens anbudskonkurranse i liten grad var tatt i bruk. SNFs analyse viser at effektivitetsutviklingen var relativt svak i nevnte periode. Tilskuddene til busselskapene ble imidlertid redusert, noe som altså i liten grad kan forklares med lavere produksjonskostnader, men derimot med økte takster. En større andel av selskapenes kostnader ble dekket gjennom brukerbetaling.
• De første anbudskontraktene av et visst omfang begynte å løpe høsten 1995 (Oppland). Siden har ytterligere 5 fylker tatt i bruk anbudskonkurranse på deler av ruteproduksjonen. Til sammen er om lag 1,7 prosent av den samlede ruteproduksjon lagt ut på anbud (5,5 millioner vognkm) ved inngangen til 1998.
• Anbudskontraktene for de tre største rutepakkene (Vest-Agder, Øst-Finnmark og byrutene i Lillehammer) angir en effektivisering på hhv. 12 prosent, 44 prosent og 25 prosent i forhold til normerte kostnader og/eller registrerte kostnader for tidligere år. Den (veide) gjennomsnittlige kostnadsreduksjon er på om lag 20 prosent, både for de tre største kontraktene og for alle inngåtte anbudskontrakter sett under ett.
• Analysen viser at det ikke er noe grunnlag for å hevde at en vesentlig del av kostnadsreduksjonene i rutebilsektoren skyldes mindre kostnadskrevende omgivelser eller lavere kvalitet på anbudsrutene. Det er heller ingenting som tyder på at anbudsvinnerne har kalkulert med vesentlige lønnsreduksjoner i de respektive kontraktsperiodene. Det er imidlertid sannsynlig at deler av de angitte kostnadsreduksjonene i virkeligheten kan være en reduksjon i dekningsbidraget fra produksjonen som er lagt ut på anbud, og ikke nødvendigvis en ren effektiviseringsgevinst.
• Analysen konkluderer med at det eksisterer et reelt effektivitetspotensial på minst 10 prosent i den norske rutebilsektoren.
• De norske resultatene er på linje med svenske erfaringer. I Sverige har det vært en mer omfattende overgang til anbudskonkurranse. Siden 1989 er om lag 70 prosent av den totale ruteproduksjonen i Sverige blitt fordelt ved hjelp av anbudskonkurranse, og svenske analyser viser en effektivitetsgevinst på 12-14 prosent.
• SNF har også analysert erfaringene med anbud i rutebåtsektoren. Tre fylker (Nordland, Møre og Romsdal og Finnmark) har til sammen lagt ut 6 båtruter på anbud. Kostnadsreduksjonene er om lag 15 prosent for rutene på Helgeland og i Møre og Romsdal, mens Finnmark har hatt en reduksjon på 10 prosent. Siden det kun er snakk om tre anbudskontrakter til sammen, er imidlertid grunnlaget for spinkelt til å trekke noen vidtrekkende konklusjoner om denne sektoren.