Historisk arkiv

Regulering av telesektoren: skal sikre konkurranse – og billige og gode tjenester over hele landet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Samferdselsdepartementet

Pressemelding

Nr. 135/98
Dato: 18.12.98

Regulering av telesektoren:

Skal sikre konkurranse – og billige og gode tjenester over hele landet

- Liberaliseringen av telemarkedet i Norge har ført til at vi i internasjonal sammenheng har et svært lavt prisnivå og et godt utvalg av teletjenester over hele landet. Regjeringen går derfor inn for å følge samme hovedkurs i den videre regulering av telemarkedet. Det betyr vekt på nasjonale og distriktspolitiske hensyn, samtidig som myndighetene stimulerer til utvikling av konkurranse og fortsatt utbygging og utvikling av telenett og -tjenester.

Dette sier samferdselsminister Odd Einar Dørum i forbindelse med at regjeringen i statsråd i dag la fram stortingsmeldingen ”Om enkelte regulatoriske spørsmål i telesektoren”.

Ifølge meldingen vil Samferdselsdepartementet ikke gi Telenor AS pålegg om å leie ut ”de faste aksesslinjene” (den siste forbindelse i nettet fram til abonnentene) til konkurrerende tilbydere i telemarkedet. Samferdselsdepartementet vil imidlertid legge vekt på at Telenor gir konkurrerende aktører tilfredsstillende tilgang til abonnentene gjennom utvikling av eksisterende ”aksesslinjer”. Dette vil bidra til virksom konkurranse, samtidig som en stimulerer til oppgradering og videreutvikling av telenettet og sørger for sikkerhet og kvalitet i nettet.

Stortingsmeldingen bygger i hovedsak på det regelverket som gjelder i dag, og som ble satt i verk i forbindelse med at Telenors gjenværende eneretter ble avviklet med virkning fra 1. januar i år. Disse endringene, som tidligere er behandlet av Stortinget, har ført til at Telenor ikke lenger har enerett til utbygging og drift av telenettet. De iverksatte endringene har også ført til at Telenor ikke lenger har enerett til drift av offentlig taletelefoni.

I tillegg til spørsmål som gjelder tilgang til ”aksessnettet”, tar meldingen blant annet for seg følgende spørsmål: Utbygging av telenettet med sikte på økt bruk av nye teletjenester, finansiering av pålagte landsdekkende tjenester og maksimalpriser for landsdekkende tjenester.

Utbygging av infrastrukturen for nye og bedre tjenester

I meldingen blir det vist til at tilbyderne i telemarkedet for tiden gjennomfører omfattende utbygging av telenett. Denne utbyggingen legger til rette for at husstander og virksomheter over hele landet vil bli sikret mulighet for overføringskapasitet som er tilstrekkelig til å ta i bruk nye kommunikasjonsmuligheter. Det blir også vist til at en rekke statlige virksomheter - for eksempel innenfor forvaltning, undervisnings- og forskningssektoren - selv har engasjert seg direkte i utbygging som sikrer økt kapasitet og bedre tilgjengelighet for datakommunikasjon. - På bakgrunn av dette synes det ikke nå å være behov for noe eget, statlig tiltak for forsert utbygging. Tilbyderne i telemarkedet synes å være i stand til å tilby den nødvendige kapasitet over hele landet på kommersielt grunnlag, heter det i meldingen.

Finansiering av pålagte landsdekkende tjenester

I meldingen vises det til at Telenor, gjennom konsesjonsvilkårene, er pålagt en landsdekkende leveringsplikt som omfatter offentlig taletelefoni, leide samband og tilknytning til digitalt telenett - for å sikre husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester. Denne typen tjenester blir også - i tråd med internasjonalt regelverk - omtalt som universelle tjenester (på engelsk: Universal Service Obligations, USO). For å sikre likeverdige konkurransevilkår er det åpnet for at nettokostnadene knyttet til offentlig taletelefoni kan fordeles mellom aktørene i markedet, ved for eksempel finansiering ved hjelp at et eget såkalt USO-fond.

Slik den faktiske situasjon er for tiden - med Telenors betydelige markedsandeler - vil det ikke være hensiktsmessig å innføre en fondsordning fra 1999. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til behovet for en fondsordning - i fall det skulle skje endringer knyttet til Telenors rammebetingelser eller i tilfelle Telenors markedsandeler i telefonimarkedet faller betydelig samtidig med at Telenor beholder ulønnsomme kundegrupper.

Maksimalpriser for pålagte landsdekkende teletjenester

Regjeringen går inn for å videreføre ordningen med maksimalpriser for pålagte landsdekkende teletjenester. Denne maksimalprisordningen vil motvirke en eventuell utvikling med urimelige regionale prisforskjeller.

Fast forvalg og ”nummerportabilitet”: Enklere å velge alternative tilbydere

I meldingen vises det til at telemyndigheten har lagt til rette for virksom konkurranse gjennom innføring av fast forvalg og nummerportabilitet fra 1. juni 1999. Innføring av fast forvalg innebærer at aktørene må legge til rette for at sluttbrukerne kan forhåndsvelge en fast alternativ tilbyder og slipper å slå prefiks foran hver samtale. Nummerportabilitet innebærer at sluttbrukerne kan beholde sitt nummer ved bytte av tilbyder. Dette vil bety at det blir lettere for forbrukerne å velge alternative tilbydere.

Nye tilbyderes tilgang til eksisterende nett

I reguleringen av det norske telemarkedet er det lagt opp til at nye tilbydere av offentlige telenett og offentlig teletjeneste skal kunne benytte seg av eksisterende nettressurser. Dette er i tråd med målet om å sikre effektiv bruk av ressursene i telesektoren. Nye tilbydere har i dag tilgang til eksisterende nettressurser via samtrafikk, spesiell nettilknytning og leide samband. I løpet av 1998 har enkelte land i Europa innført eller vurdert å innføre en ytterligere reguleringsordning som vil gi tilbydere tilgang til eksisterende nettressurser. En slik ordning innebærer at telemyndighetene pålegger tilbyder av offentlige telenett med sterk markedsstilling å la konkurrerende tilbydere få leie faste "aksesslinjer", det vil si siste forbindelse i nettet fram til abonnenten, fra abonnentsiden av endesentralen og fram til abonnenten. Nye tilbydere kan ved en slik ordning få direkte tilgang til abonnenten. Det betyr at abonnenten kan flytte hele sitt kundeforhold til en annen tilbyder enn den abonnenten opprinnelig er knyttet til.

Tilbyder med sterk markedsstilling vil med en slik ordning fremdeles være den formelle eier av abonnentlinjen. Men tilbyderen som leier abonnentlinjen står fritt til å velge tekniske løsninger for bruk av abonnentlinjen, og på en måte som fører til at kunden ikke har noe forhold til eieren av abonnentlinjen.

Etter en vurdering av fordeler og ulemper ved å pålegge Telenor å leie ut de faste "aksesslinjene”, er Samferdselsdepartementet kommet til at det nå ikke er hensiktsmessig å innføre en slik ordning.

Samferdselsdepartementet vil legge vekt på å sikre nettinvesteringer i alle deler av landet og sørge for sikkerhet og kvalitet i telenettet. Departementet ser det som mest hensiktsmessig å legge forholdene til rette for bruk av eksisterende infrastruktur og virksom konkurranse, gjennom å nytte og videreutvikle de mulighetene som allerede finnes når det gjelder tilgang til nettene.

Når det gjelder videre utvikling av eksisterende tilgangsformer, vil Samferdselsdepartementet gå inn for at tilbudet om "leide samband" videreutvikles til å omfatte en løsning som for sluttbrukerne vil ha nær samme nytte som et pålegg om å leie ut faste "aksesslinjer". Ved denne løsningen vil Telenor selge kapasiteten i ”aksesslinjene” framfor å leie dem ut. På denne måten reduserer man flere av de negative effektene som et pålegg om utleie av faste "aksesslinjer" vil bringe med seg. Det vil dessuten ta kortere tid å få gjennomført en slik alternativ løsning.

- Behovet for innføring av ytterligere konkurransestimulerende tiltak vil bli kontinuerlig vurdert. På et seinere tidspunkt vil man kunne ta utgangspunkt i egne erfaringer med alternative løsninger og andre lands erfaringer med pålegg om utleie av de faste "aksesslinjene", går det fram av stortingsmeldingen.

Lagt inn 18. desember 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen