Pressemelding

Nr. 150/99
Dato: 22.12.1999

Nytt system for mobilkommunikasjon: Høyere overføringshastighet og nye tjenestetilbud

- Samferdselsdepartementet tar sikte på å utlyse konsesjon for drift av et nytt såkalt ”tredje generasjons system for mobilkommunikasjon”, med tildeling av konsesjon i løpet av seinsommeren 2000. Systemet vil kunne tilby en vesentlig høyere overføringshastighet enn dagens mobilsystemer. Det åpner også for en rekke nye tjenester, som for eksempel multimedietjenester der både tekst, tale og video kan kombineres.

Dette opplyser samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll i forbindelse med at regjeringen i dag har lagt fram en stortingsmelding om tilgang til mobilnett og innføring av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon. Systemet kan baseres på standarden UMTS, som står for Universal Mobile Telecommunications System og er den felles europeiske standarden for tredje generasjons mobilsystem. Utlysningen vil ikke begrense seg utelukkende til søkere som baserer seg på UMTS, men vil også åpne for andre standarder for tredje generasjons systemer for mobilkommunikasjon.

Anbudskonkurranse – ved tildeling av konsesjon

Tildeling av konsesjon for drift av tredje generasjons mobilsystem vil skje på grunnlag av en anbudskonkurranse. Dekningsgrad og utbyggingshastighet vil være viktige kriterier ved valg tjenestetilbyder. – Den enkelte tilbyder er nærmest til å vurdere markedets etterspørsel og sine egne kostnader, og det kan derfor være hensiktsmessig å la tilbyderne konkurrere om utbyggingshastighet og dekningsgrad. Samferdselsdepartementet setter som minstekrav til tilbyderne at det innen fem år skal være bygget ut et nett for tredje generasjons mobilkommunikasjon i de seks største norske byene, pluss Tromsø og Bodø. En oppgradering av eksisterende GSM-nett vil kunne gi tilfredsstillende mobiltjenester i områder som faller utenfor dekningsområdet for tredje generasjons mobilnett.

Offentlig kjøp av UMTS-tjenester – vil bli vurdert

I meldingen vises det til at dersom det er ønskelig med en dekning av UMTS-tjenester utover det som er kommersielt lønnsomt, og utover de minimumskrav som eventuelt fastsettes i konsesjonen, så bør det vurderes om det er mulig for det offentlige å kjøpe disse tjenestene. Samferdselsdepartementet går derfor inn for å vurdere offentlig kjøp av UMTS-tjenester etter at aktørene har innfridd de utbyggingskrav som er fastsatt ved tildeling av konsesjon.

”Nasjonal roaming”

Departementet går inn for at tilbydere av tredje generasjons mobilkommunikasjon må få tilgang til de eksisterende GSM-nettene, gjennom såkalt ”nasjonal roaming”. Dette er særlig aktuelt i områder der vedkommende tilbyder ikke selv har dekning. – Med bakgrunn i faren for reduserte incentiver for tilbyderne til å bygge ut egne UMTS-nett, går Samferdselsdepartementet i meldingen inn for at det ikke innføres pålegg om ”nasjonal roaming” mellom de ulike UMTS-nettene.

Tilgang til mobilnettet for ”virtuelle operatører”

Meldingen tar også for seg spørsmål som gjelder tilgang til det eksisterende mobilnettet for såkalte ”virtuelle operatører”. Med ”virtuell operatør” menes en uavhengig tjenestetilbyder som får tilgang til eksisterende mobiloperatørers radioaksessnett, for på den måten å produsere og selge mobiltjenester i konkurranse med de eksisterende mobiloperatørene, og med egne SIM-kort (SIM – Subscriber Identification Module). En slik tilgang til mobilnettet for virtuelle operatører kan bidra til økt konkurranse, særlig når det gjelder å utvikle nye tjenester.

Samferdselsdepartementet mener at det på det nåværende tidspunkt ikke bør gis pålegg til tilbydere med sterk markedsstilling om å gi tilgang for virtuelle operatører. Departementet mener at det for tiden er usikkert om et slikt pålegg kan tilføre mobilmarkedet og sluttbrukerne fordeler som overgår ulempene. Blant annet vil tilgang for virtuelle operatører gjøre det mindre attraktivt å bygge ut nye mobilnett. I tillegg er dette en problemstilling som EU foreløpig ikke har tatt stilling til, og det er uklart hva situasjonen vil bli i resten av Europa. I lys av konkurranseutviklingen i det norske telemarkedet og utviklingen av telereguleringene ellers i Europa, vil Samferdselsdepartementet jevnlig vurdere behovet for innføring av ytterligere konkurransestimulerende tiltak, går det fram av meldingen.

DCS 1800

Som følge av sammenslåing av Telia AB og Telenor AS falt i utgangspunktet Telias konsesjonen for mobilsystemet DCS 1800 tilbake til staten. Samferdselsdepartementet vurderer nå den videre behandlingen av den tredje konsesjonen for DCS 1800.

Fastnettet: Plikt for tilbydere å leie ut ”faste aksesslinjer”

Samferdselsdepartementet går i meldingen ellers inn for at det bør fastsettes at tilbydere med sterk markedsstilling skal ha plikt til å tilby andre aktører å leie faste aksesslinjer, fra abonnentsiden av endesentralen og fram til abonnenten. Slik plikt bør i følge Samferdselsdepartementet fastsettes i forskrift.

Bredbåndkommunikasjon

I forbindelse med framleggingen av meldingen i dag vil Samferdselsdepartementet også vise til den debatt og oppmerksomhet som i det siste har vært omkring bredbåndskommunikasjon og dens plass i Norge. Spørsmålet om utbygging av teleinfrastruktur ble sist omtalt i en stortingsmelding som ble lagt fram i desember i fjor. I denne meldingen var konklusjonen at tilbyderne i markedet synes å være i stand til å tilby nødvendig kapasitet over hele landet på kommersielt grunnlag.

Tilgang til båndbredde og kapasitet og kvalitet på infrastrukturen er et sentralt IT-politisk spørsmål. Som grunnlag for en diskusjon om aktuelle tiltak og vegvalg har regjeringen sett behov for å gjennomføre en ny helhetlig vurdering av behov, muligheter og problemer knyttet til tiltak for å stimulere til fremskyndet utbygging av bredbåndsnett. Regjeringen har derfor opprettet en interdepartemental arbeidsgruppe, under ledelse av Samferdselsdepartementet som ansvarlig departement for teleinfrastruktur. Gruppen er bedt om å kartlegge både etterspørsels- og tilbudssiden og foreta en samlet vurdering av hva som er behovet og hvordan markedstilbudene ventes å utvikle seg fremover. Gruppen skal vurdere dette opp mot målet om at Norge skal være blant de fremste land når det gjelder å utnytte informasjons- og kommunikasjonsteknologi og i forhold til næringspolitiske, utdanningspolitisk, regionale og sosiale mål. På denne bakgrunn skal gruppen vurdere aktuelle virkemidler og tiltak. Rapporten fra arbeidsgruppen skal foreligge innen 1. april neste år.