Samferdselsminister Odd Einar Dørum

Fra nullvisjonen til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid

Trygg Trafikks landskonferanse 1998

Oslo 20. april 1998

Jeg vil først få takke for at jeg fikk anledning til å åpne denne konferansen, en konferanse som setter søkelyset på trafikksikkerhetsarbeidet framover knyttet opp mot arbeidet med trafikksikkerhet i kommunene.

Denne konferansen legger opp til en bred behandling av flere sider ved temaet kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Jeg ser det som positivt at Trygg trafikk har satt temaet på dagsorden, og mener også at Trygg Trafikk med sin erfaring vil ha mye å bidra med i en diskusjon om kommunalt trafikksikkerhetsarbeid.

Som samferdselsminister må jeg sørge for å ivareta en rekke hensyn. God framkommelighet er en nødvendighet for et velfungerende transportsystem. Det er imidlertid viktig at trafikksikkerhet på linje med for eksempel miljøhensyn ligger i bunn som en integrert del av veg- og vegtrafikkpolitikken. Dette vil bli lagt til grunn når Samferdselsdepartementet vil fremme en samlet plan for transportsektorene overfor Stortinget.

Det er derfor viktig at det tenkes trafikksikkerhet i alle sammenhenger i myndighetenes daglige arbeid med transportproblemstillinger, enten det gjelder den fysiske utforming av vegsystemet som Statens vegvesen gjennomfører eller den trafikkovervåkning og kontroll som blant annet politiet utfører.

Det er selvfølgelig ikke bare det rent forebyggende arbeidet som er viktig, men også den skadebegrensning som er nødvendig etter at en ulykke har inntruffet. Her spiller helsevesenet og deres arbeid en helt sentral rolle.

Men det er viktig at det ikke bare er myndighetene som tenker trafikksikkerhet. Næringslivet og den enkelte trafikant har også muligheter til å kunne bidra positivt i trafikksikkerhetsarbeidet.

Overskriften for konferansen er fra nullvisjon til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Det siktes her til Sverige og deres uttalte nullvisjon som dere vil få høre mer om senere i dag. Intensjonen med nullvisjonen er å få fram en ny tenkemåte, en ide eller nettopp en visjon, som kan gjøre det lettere å redusere ulykkene og begrense deres alvorlighetsgrad, det vil si søke å unngå ulykker som resulterer i drepte og alvorlig skadde. Visjonen tar utgangspunkt i at det vil forekomme ulykker og at det derfor er viktig å søke redusere alvorlighetsgraden av disse gjennom tilpassing av vegsystemutformingen.

Vi må alltid være positivt innstilt til metoder som gjør at trafikksikkerhetsarbeidet kan forbedres. Departementet legger derfor opp til, i samarbeid med Vegdirektoratet, å få klarlagt hvilke virkemidler svenskene legger til grunn for oppfølging av den uttalte nullvisjonen. Det vil på den bakgrunn foretas en gjennomgang av konsekvensene av virkemidlene også på andre områder enn trafikksikkerhet. Det er viktig at eventuelle nye trafikksikkerhetsmetoder ikke ses uavhengig av de behov for blant annet framkommelighet som et moderne samfunn som Norge har.

Det vil framover være viktig å fokusere på et bredt spekter av virkemidler i trafikksikkerhetsarbeidet. Fysiske tiltak på vegnettet er en del av dette, men området trafikantatferd og mulighetene til å påvirke denne bør også gis vekt.

Det vil være enkeltområder som vi har fokus på i dag og som det også vil være viktig å ha fokus på i framtiden. Som et eksempel på dette kan jeg nevne 6-åringer og skoleveg. Det vil hvert år komme nye kull med 6-åringer som for første gang skal ferdes til skolen. I den forbindelse vil kommunene spille en viktig rolle. Tilskudd til trafikksikkerhetstiltak (tidligere aksjon skoleveg) kan benyttes til fysiske tiltak på kommunale og fylkeskommunale veger, planlegging av konkrete tiltak og støtte til utarbeidelse av lokale tiltaksplaner. For å få tilskudd til trafikksikkerhetstiltak vil det i framtiden bli krav om at kommunene utarbeider egne tiltaksplaner på trafikksikkerhetsområdet. En veileder med blant annet kriterier for innholdet i slike planer er nå i en sluttfase. Jeg håper at en slik veileder vil være til hjelp for kommunene i arbeidet med trafikksikkerhet generelt, og ikke kun knyttet til tiltak på skolevegen.

Ellers kan jeg nevne at det nå jobbes med problemstillingen mobiltelefon under kjøring med bil. Transportøkonomisk institutt er i disse dager i ferd med å avslutte et forskningsprosjekt som ser på betydningen av mobiltelefonbruk og annen distraksjon for ulykkesrisiko i trafikken. På bakgrunn av bl.a. de kommende resultater fra forskningsprosjektet ved Transportøkonomisk institutt vil departementet raskt ta opp behovet for å innføre restriksjoner på bruk av mobiltelefon under kjøring med bil. Det har også tidligere vært fokusert på om mobiltelefonbruk i bil har kunnet påvirke bilens elektroniske sikkerhetutstyr. Vegdirektoratet har sett nærmere på problemstillingen og konkluderer med at det er lite sannsynlig at mobiltelefonbruk i bil påvirker dette sikkerhetsutstyret.

Som dere er kjent med har Vegdirektoratet hatt en gjennomgang av føreropplæringen. Vurderingen er på høring hos blant annet Trygg Trafikk med frist til 1. mai. Derfor vil jeg ikke nå gå nærmere inn på dette her fordi saken ikke har kommet til meg ennå. Parallelt med dette har jeg bedt administrasjonen i Samferdselsdepartementet se på om vi kan forbedre virkemidlene for å dempe aggressiv og høyrisiko-kjøring. En konkret del av dette er et system for såkalt prikkbelastning av førerkort. Prikkbelastning innebærer i grove trekk at nærmere bestemte overtredelser av vegtrafikklovgivningen resulterer i en anmerkning (“prikk”) i et register, og at et visst antall anmerkninger fører til inndragning av førerkortet. Det kan tenkes en rekke varianter av en slik ordning.

Prikkbelastning av førerkort er ingen ny ide. En forskrift om prikkbelastning ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 6. oktober 1989, med planlagt ikrafttreden 1. januar 1990. Etter kritikk mot ordningen fra flere hold ble ikraftsetting imidlertid utsatt til 1. oktober 1990 i påvente av en nærmere vurdering.

Vegtrafikkloven inneholder i dag i paragraf 33 nr. 1, hjemmel for å inndra førerkortet etter vurdering av politimesteren:

“Blir den som har førerkort eller mopedførerbevis, ilagt straff eller domfelt for en straffbar handling, kan politimesteren eller den han gir myndighet, treffe vedtak om inndragning av førerkortet eller mopedførerbeviset for nærmere fastsatt tid eller for alltid, dersom hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det.

Det samme gjelder dersom innehaveren ikke er edruelig eller hans vandel forøvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn.”

Av dette fremgår det at politiet også utover enkeltstående overtredelser som etter praksis alene kvalifiserer til inndragning av førerkortet, kan gjøre en mer skjønnsmessig vurdering i forhold til samlede overtredelser begått av den enkelte, og eventuelt fatte vedtak om inndragning. Vurderingstemaet må da være innehaverens trafikkpålitelighet, dvs om vedkommende kan antas å vise nødvendig vilje til å opptre aktsomt, hensynsfullt og sikkert for øvrig i trafikken.

Fastsetting av en egen forskrift om såkalt prikkbelastning vil etter dette forsåvidt kun være en formalisering/presisering av gjeldende adgang til inndragning, men vil nok kunne ha allmennpreventiv effekt i forhold til trafikantene og i tillegg pålegge/synliggjøre en plikt for politiet til å bruke inndragningsadgangen.

Flere tenker i samme retning og vi har nylig fått et konkret forslag om et slikt system fra politiet i Bergen. Forslaget inneholder enkelte nye elementer/avgrensninger i forhold til tidligere:

• ordningen skal kun omfatte førerkortinnehavere under 30 år
• prikkbelastning skal kun brukes ved overtredelser som har forenklet forelegg, vedtatt forelegg eller rettskraftig dom som resultat - det vil si grove overtredelser
• tre overtredelser i løpet av tre år vil kvalifisere til betinget inndragning med prøveperiode på to år og vilkår om begrensninger i førerrett i prøveperioden

Som det fremgår er forslaget utformet spesielt med tanke på den dokumentert høye ulykkesrisikoen for unge førere og den risiko disse dermed også utsetter andre trafikanter for. Imidlertid kan det virke som om vi også trenger et slikt system for å fange opp godt voksne bilførere med raske biler og stor betalingsvilje for fartsbøter.

Siden Justisdepartementet er en viktig aktør i denne saken, vil vi nå formelt starte en prosess med dem for å få konkretisert et forslag.

Jeg vil med dette ønske seminardeltagerne lykke til med seminaret, og jeg håper og tror at denne konferansen vil gi inspirasjon til det videre arbeidet med å redusere antallet ulykker.”