Samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll

Visjoner for 2000-feiringen

Bodø, 3. oktober 1999

Vi lever i en tid med store omskiftninger. Vi føler utrygghet i møte med en framtid der forandringene kommer stadig raskere, og for noen er tusenårsskiftet blitt et slags symbol på denne usikkerheten. Jeg har derfor stor tro på slike arrangementer som dette - ”På vei til 2000”. Vi må finne ut hvilke verdier og visjoner vi vil ha med oss inn i det tredje årtusen. Det er riktig at vi gjør dette i fellesskap, over hele landet. vi må fokusere på de mulighetene det nye millenium vil gi, og hvordan vi skal bruke dem.

I dag har vi i Nordland gitt fredsbudstikka videre til Nord-Trøndelag. På denne måten skal utfordringen om å skape visjoner for framtida gå hele landet rundt. Stortinget har vedtatt at sentrale verdier i årtusenfeiringen skal være fellesskap, åpenhet og ansvarlighet. Dette er gode verdier å bygge på. Men faktum er: De kan ikke vedtas i noen formell forsamling. Det er du og jeg, som enkeltpersoner, som må ta ansvar. Det er vi som må være åpne. Og det er vi som må være inkluderende i våre fellesskap.

Nordahl Grieg har gitt en oppskrift på fred i diktet Til Ungdommen. Der skriver han:

”Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.

Den som med høire arm
bærer en byrde
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.”

Nordahl Griegs ord er mange år gamle. Men de ble skrevet til ungdommen. Og de har en framtidsvisjon i seg! I en verden med økende globalisering, raske forandringer og store teknologiske muligheter må vi holde fast på enkeltmenneskets verdi og betydning. Enkeltmenneskets verdi er ikke avhengig av rase, kjønn, alder eller andre trekk ved en person. Vi er alle like mye verdt, og vi har alle krav på den samme respekt. I det århundret vi snart skal forlate, har menneskerettighetene for alvor vokst fram. Vi har fått internasjonale konvensjoner som gir mennesker absolutte rettigheter, og det er etablert organer som har til oppgave å reagere når menneskerettighetene brytes. Det er viktig å styrke menneskerettighetsarbeidet, både her hjemme og internasjonalt.

Som tidligere forsvarsminister har jeg sett en del av krigens redsler, og jeg vet mye om det arbeidet som gjøres, i Norge og i resten av verden, for å forhindre krig og ufred. Når vi går det nye århundret i møte, kan vi konstatere at det har vært fred i Vest-Europa i mer enn 50 år. Jeg tror neppe noen før oss i Europa har feiret et århundreskifte etter en så lang periode med sammenhengene fred. Vi har mye å være glade for! Men litt lenger borte har vi sett hvor grusom krigen kan være. Fredsarbeidet må styrkes! Norge spiller en aktiv rolle i fredsarbeidet i flere deler av verden. Det skal vi fortsette med. En stor utfordring er også arbeidet for å skape en mer rettferdig fordeling i verden. Urettferdigheten har aldri vært større og tydeligere enn den er nå. Rettferdighet er et helt nødvendig grunnlag for fred og stabilitet. Men solidaritet med dem som har minst, springer også direkte ut av menneskeverdet. Vi har det godt i Norge. Men ”vi må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv”!

Vi går snart inn i det tredje årtusen etter Kristus. Vi har store utfordringer, både her hjemme og i den store verden. Og selv om utfordringene er store, er de rettet mot oss - som enkeltpersoner. Det er opp til deg og meg å ta tak i dem og sette visjonene ut i livet.

La meg avslutte med enda noen strofer fra diktet ”Til ungdommen”

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen –
som om vi bar et barn
varsomt på armen”

Lykke til med tusenårsfeiringen – og takk for oppmerksomheten.