Omsetning av alkoholholdig drikk m v.

Forskrift av 11. Desember 1997 om omsetning av alkoholholdig drikk m v.

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 11. desember 1997 med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v §§ 1-5, 1-7c, 1-8, 1-9, 1-10, 1-14, 3-8, 4-6, 7-1 og 9-2.

Del I

Kapittel 1

Skjenking av alkoholholdig drikk

(gitt med hjemmel i §§ 1-5 og 1-9)

§ 1-1

Dette kapittel gjelder for all skjenking av alkoholholdig drikk i henhold til bevilling. For skjenkebevilling gitt med hjemmel i alkoholloven § 5-2 gjelder kapitlet så langt det passer.

§ 1-2

Skjenking av alkoholholdig drikk skal foregå på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas.

§ 1-3

Bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at skjenkingen foregår i overensstemmelse med alkoholloven og bestemmelser gitt med hjemmel i den.

Bevillingshaver og styrer plikter å føre tilsyn med de ansattes utøvelse av skjenkingen, og er ansvarlig for at de ansatte blir gjort kjent med regelverket for skjenking av alkoholholdig drikk, og ellers gitt den nødvendige veiledning for virksomheten.

Under styrers fravær påhviler styrers ansvar og plikter stedfortreder.

§ 1-4

Lærlinger, jf lov 23. mai 1980 nr 13 om fagopplæring i arbeidslivet § 3, og elever i kokk- eller servitørfag i videregående skole under praktisk opplæring i bedrift, som ikke har nådd den alder som er fastsatt i alkoholloven § 1-5 tredje ledd, kan likevel servere alkoholholdig drikk til gjester når dette er nødvendig av hensyn til opplæringen.

Det er et vilkår at det foreligger en reell opplæringssituasjon, hvor servering av alkoholholdig drikk inngår som en del av en fastsatt læreplan.

§ 1-5

Åpenbart berusede personer må ikke gis adgang til skjenkestedet.

§ 1-6

Skjenking av brennevin må ikke skje til person under 20 år.

Skjenking av annen alkoholholdig drikk må ikke skje til person under 18 år. Det samme gjelder skjenking av drikk som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol.

§ 1-7

Serveringspersonalet har i tvilstilfelle rett og plikt til å kreve at gjestene legitimerer sin alder.

§ 1-8

Alminnelig skjenkebevilling kan inkludere selvservering fra kjøleskap på hotellrom.

Det må påses at alkoholholdig drikk og drikk som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol, ikke er tilgjengelig for mindreårige.

§ 1-9

Brennevin kan bare skjenkes i mengder à 2 og 4 cl. Dette gjelder ikke for servering av cocktails.

§ 1-10

Det må ikke skjenkes alkoholholdig drikk til person som er åpenbart beruset, eller skjenkes på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart beruset.

§ 1-11

Sitter flere personer sammen og en eller flere av dem er åpenbart beruset, må det ikke serveres alkoholholdig drikk til noen av dem før den eller de berusede er fjernet.

§ 1-12

Det må påses at personer som ikke fyller alderskravene i § 1-5 ikke drikker alkohol som skjenkes andre gjester.

§ 1-13

Det må påses at gjestene ikke nyter medbragt alkoholholdig drikk, eller medtar alkoholholdig drikk når de forlater skjenkestedet.

Kapittel 2

Skjenkesteders plikt til å føre alkoholsvake og alkoholfrie drikker

(gitt med hjemmel i § 4-6)

§ 2-1

Den som har bevilling til å skjenke brennevin, vin eller øl, plikter også å føre et rimelig utvalg av øl og vin som inneholder fra 0,70 til 2,50 volumprosent alkohol (alkoholsvak drikk) og drikk som må regnes som en naturlig erstatning for vin og øl og som inneholder under 0,70 volumprosent alkohol (alkoholfri drikk).

§ 2-2

Alkoholsvake og alkoholfrie drikker skal oppføres på skjenkekart og andre prislister.

§ 2-3

Når halvflasker er i handelen, plikter skjenkestedet å føre et rimelig utvalg av slike.

§ 2-4

Alkoholsvake og alkoholfrie drikker skal serveres ved riktig temperatur og på en fagmessig måte slik at gjester som serveres disse drikker gis samme behandling som gjester som serveres alkoholholdige drikker.

Kapittel 3

Salg av brennevin, vin og sterkøl

(gitt med hjemmel i §§ 1-5 og 1-9)

§ 3-1

A/S Vinmonopolets salg av brennevin, vin og sterkøl skal foregå slik at skadevirkningene begrenses og sosiale og alkoholpolitiske hensyn ivaretas.

Det er selskapets ansvar å føre kontroll med at salget til enhver tid foregår i samsvar med lov og forskrift.

§ 3-2

Salg og utlevering av brennevin, vin eller sterkøl kan bare foretas av betjening over disk.

§ 3-3

Utlevering av brennevin, vin eller sterkøl må ikke skje til personer som ikke fyller lovens vilkår for kjøp, selv om vedkommende viser frem skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatte eller andre.

Butikkpersonalet har i tvilstilfelle rett og plikt til å kreve at kjøper legitimerer sin alder.

§ 3-4

Butikkpersonalet skal påse at det ikke drikkes alkohol i salgslokalet.

§ 3-5

Salg eller utlevering av brennevin, vin eller sterkøl må ikke skje til personer som er åpenbart beruset.

§ 3-6

Butikkene skal ikke ekspedere bestillinger på brennevin, vin eller sterkøl som skal sendes til militære områder med mindre det foreligger bestillingsbekreftelse fra vedkommende militære sjef. Som militært område regnes ikke kommandantbolig m v hvor militære personer har sine private hjem.

§ 3-7

Salg av vin som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol må ikke skje til personer under 18 år. § 3-3 gjelder tilsvarende

§ 3-8

Vin som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol må ikke selges fra automat.

Kapittel 4

Salg av øl

(gitt med hjemmel i §§ 1-5 og 1-9)

§ 4-1

Dette kapittel gjelder for alt salg og utlevering av øl som inneholder mellom 2,50 og 4,75 volumprosent alkohol, likevel slik at §§ 4-5, 4-6 og 4-7 også får anvendelse på salg av øl som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol.

§ 4-2

Salg og utlevering av øl skal foregå på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas.

§ 4-3

Bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at salget foregår i samsvar med alkoholloven og bestemmelser gitt med hjemmel i denne lov.

Bevillingshaver og styrer plikter å føre tilsyn med de ansattes salg av øl, og er ansvarlig for at de ansatte blir gjort kjent med regelverket for salg av øl, og ellers gitt den nødvendige veiledning for virksomheten.

Under styrers fravær påhviler styrers ansvar og plikter stedfortreder.

§ 4-4

Salg eller utlevering av øl må ikke skje til person som er åpenbart beruset.

§ 4-5

Salg eller utlevering av øl må ikke skje til personer under 18 år, selv om det forevises skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatte eller andre.

Ansatte på salgsstedet har i tvilstilfelle rett og plikt til å kreve at kjøper legitimerer sin alder.

§ 4-6

Det er forbudt å selge øl fra automat.

§ 4-7

Betjening under 18 år må ikke ha befatning med salg og utlevering av øl. Dette gjelder likevel ikke salg og utlevering av øl som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol når en person over 18 år har daglig tilsyn med salget.

Lærlinger, jf lov 23. mai 1980 nr 13 om fagopplæring i arbeidslivet § 3, og elever i videregående skole under praktisk opplæring i bedrift som ikke er 18 år, kan likevel selge eller utlevere øl når dette er nødvendig av hensyn til opplæringen.

Det er et vilkår at det foreligger en reell opplæringssituasjon, hvor salg av øl inngår som en del av en fastsatt læreplan.

§ 4-8

Bestilling av øl må ikke ekspederes med mindre bestillingen inneholder fullstendige opplysninger om kjøpers navn, adresse og alder.

§ 4-9

De ansatte skal påse at det ikke drikkes alkohol i salgslokalet.

Kapittel 5

Forbud mot å gi salgsbevilling for øl til visse typer virksomhet

(gitt med hjemmel i § 3-8)

§ 5-1

Det kan ikke gis salgsbevilling for øl til bensinstasjon eller kiosk.

§ 5-2

Med "kiosk" og "bensinstasjon" forstås slike utsalgssteder som er nevnt i § 5 punkt 1 og 2 i lov av 26. april 1985 nr 20 om åpningstider for utsalgssteder.

Kapittel 6

Overdragelse av virksomhet

(gitt med hjemmel i § 1-10 første ledd)

§ 6-1

Dersom ny bevilling er tildelt før et eierskifte, kan alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen overdras sammen med virksomheten. Bevillingsmyndigheten skal ha melding om overdragelsen.

§ 6-2

Dersom ny bevilling ikke er tildelt før et eierskifte, men virksomheten fortsetter å drive på tidligere bevilling, jf alkoholloven § 1-10 første ledd tredje punktum, kan alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen overdras sammen med virksomheten under forutsetning av at partene samtidig med melding om overdragelsen dokumenterer:

- Hvem som overtar virksomheten

- Tidspunktet for overdragelsen

- Varebeholdningens omfang

- En plan for håndtering av varebeholdningen for det tilfelle at ny bevilling ikke er gitt innen utløpet av overgangsperioden

Bevillingsmyndighetene kan ved ettersyn kontrollere de dokumenterte opplysninger.

Kapittel 7

Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger

(gitt med hjemmel i § 1-8 fjerde ledd)

§ 7-1

En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året.

§ 7-2

Bevillingen kan likevel ikke inndras dersom årsaken til manglende bruk av bevillingen er en hindring utenfor bevillingshavers kontroll og som han ikke med rimelighet kunne unngå eller overvinne følgene av.

Bestemmelsen her gjelder bare i den utstrekning det kan antas at driften kan gjenopptas innen rimelig tid.

Kapittel 8

Panthavers salg av alkoholholdig drikk

(gitt med hjemmel i § 1-10 fjerde ledd)

§ 8-1

Rusmiddeldirektoratet kan gi panthaver som dokumenterer at han har fått overført alkoholholdig drikk fra konkursbo, tillatelse til å selge alkoholholdig drikk til bevillingshaver etter alkoholloven.

Før tillatelse gis, skal det innhentes uttalelse fra politiet.

§ 8-2

Tillatelsen gis for et bestemt kvantum. Panthaver skal utpeke en person som vedkommende har styringsrett over, som skal være ansvarlig for å gjennomføre salget.

§ 8-3

Varelageret skal være tilfredsstillende sikret.

§ 8-4

Panthaver skal dokumentere at varene er overdratt til innehaver av bevilling etter alkoholloven. Videresalg skal være gjennomført innen tre måneder. Dersom dette ikke skjer, skal panthaver gi Rusmiddeldirektoratet melding om årsaken. Direktoratet kan gi utsatt frist.

Kapittel 9

Forbud mot reklame for alkoholholdig drikk

(gitt med hjemmel i § 9-2)

§ 9-1

Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme vare- eller firmamerke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol.

Firmamerke eller kjennetegn kan likevel anvendes i reklame for andre drikkevarer så lenge dette ikke fremstår i en form eller på en måte som gjør at reklamen kan oppfattes som reklame for drikk med over 2,50 volumprosent alkohol.

Varer som nevnt i første ledd må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester.

§ 9-2

Med reklame forstås enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed, herunder reklame i trykt skrift, film, radio, fjernsyn, telefonnett, datanettverk, lysreklame, plakater, skilt og lignende innretninger, avbildninger, utstillinger og liknende, distribusjon av trykksaker, vareprøver m v.

§ 9-3

Unntatt fra forbudet er:

1. Annonser i et utenlandsk trykt skrift som innføres til Norge, med mindre hovedformålet med skriftet eller importen er å reklamere for alkoholholdig drikk i Norge.

2. Informative annonser i bransjetidsskrifter og annen informasjon til bevillingshavere som ledd i den ordinære omsetningsprosess for alkoholholdige drikker.

3. Annonser om salgssted eller skjenkested med informasjon om stedets navn, adresse og åpningstider samt bevillingsrettigheter.

4. Opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning salgs- eller skjenkested.

5. Merking av vanlig serveringsutstyr på skjenkested med alkoholprodusenters eller grossisters firmanavn og/eller firmamerke.

6. Merking av bevillingshavers kjøretøyer, emballasje, betjeningsuniformer o l med eget firmanavn og/eller firmamerke.

7. Reklame i utenlandske fjernsynskanaler, når reklamen er i samsvar med reklamereglene i det land kanalen sendes fra.

Unntaket i første ledd gjelder likevel ikke reklame i fjernsynssendinger som er spesielt rettet mot Norge.

§ 9-4

Plikten til å fjerne utendørs reklame påhviler vedkommende eiendoms eier (fester).

Pålegg fra politiet om å fjerne utendørs reklame m v kan fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 uten at dom kreves.

§ 9-5

Departementet kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, fravike bestemmelsene i dette kapittel.

§ 9-6

Dette kapittel gjelder også for Svalbard og Jan Mayen

Kapittel 10

Kommunale kontrollutvalg

(gitt med hjemmel i § 1-9 tredje ledd)

§ 10-1

I hver kommune skal det være et utvalg til å forestå kontrollen med salg av øl og skjenking av alkoholholdig drikk i kommunen. Utvalget kan virke i flere kommuner. Utvalgets oppgaver kan legges til et allerede eksisterende kommunalt utvalg.

§ 10-2

Utvalget skal:

a) gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder, slik at omsetningen av alkohol kan skje i samsvar med regelverket, og på en slik måte at alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas.

b) ha ansvar for utøvelsen av kontroll med kommunal skjenkebevilling og salgsbevilling for øl, og med skjenkebevilling gitt av departementet etter alkoholloven § 5-3 første ledd.

c) avgi uttalelse i forbindelse med inndragning av bevilling.

§ 10-3

Utvalget oppnevnes av kommunestyret. Funksjonstiden følger kommunestyreperioden. Kommunestyret fastsetter selv antall medlemmer i utvalget.

§ 10-4

Kommunestyret er ansvarlig for at utvalgets medlemmer og kontrollørene får den nødvendige opplæring for å kunne ivareta sine oppgaver.

§ 10-5

Kontroll av salgs- og skjenkesteder skal foretas av engasjerte kontrollører.

§ 10-6

Kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart beruset.

§ 10-7

Kontrollen av salgs- og skjenkesteder kan foregå åpent eller anonymt.

Etter utført kontroll skal kontrolløren alltid presentere seg for stedets ansvarshavende og muntlig redegjøre for sitt inntrykk av stedet.

Skriftlig rapport sendes snarest mulig - og innen en uke - til salgs- eller skjenkestedet med adgang for bevillingshaveren til å komme med sine synspunkter på rapporten innen 2 uker.

§ 10-8

Rapporter fra utvalget sendes kommunestyret gjennom sosialtjenesten.

Rapporter om skjenkesteder med statlig bevilling sendes via sosialtjenesten og kommunestyret til statlig bevillingsmyndighet.

Salgs- eller skjenkestedets uttalelse til rapporten skal følge med.

§ 10-9

Salgs- og skjenkestedene skal kontrolleres så ofte som behovet tilsier, men minst 3 ganger årlig.

§ 10-10

Innenfor rammen av denne forskrift kan kommunestyret fastsette nærmere retningslinjer for utøvelsen av kontrollen med salgs- og skjenkestedene.

Kapittel 11

Gebyr på kommunal salgsbevilling for øl og på kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk

(gitt med hjemmel i § 7-1 annet ledd)

§ 11-1

Bevillingsgebyret fastsettes for ett år av gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk.

§ 11-2

Gebyret skal betales etter følgende satser:

Salg av øl: 0,16 kr pr vareliter

Skjenking av alkoholholdig drikk:

0,31 kr pr vareliter øl

0,73 kr pr vareliter vin

2,71 kr pr vareliter brennevin

Bevillingsgebyret utgjør pr år minimum kr 1 000 for salg og kr 3 000 for skjenking.

For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 200 pr gang.

§ 11-3

Bevillingsmyndigheten fastsetter frister for bevillingshavers innsendelse av oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk og innbetaling av gebyr.

Ved årets utløp skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol. Dersom det foreligger et avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etteroppgjør.

Kapittel 12

Betaling for avleggelse av kunnskapsprøve

(gitt med hjemmel i § 1-7c sjette ledd)

[Forskrift ikke laget ennå]

Kapittel 13

Opplysninger til statistiske formål

(gitt med hjemmel i §§ 1 - 14 og 7-1 annet ledd)

§ 13-1

Innehaver av salgs- eller skjenkebevilling plikter etter anmodning å avgi opplysninger til bruk for statistiske formål til Rusmiddeldirektoratet.

Opplysninger som kan kreves avgitt gjelder omsetning av alkoholholdig drikk på det enkelte salgs- eller skjenkested, herunder vareliter og type. Det kan også kreves opplysninger om drikk med alkoholinnhold mellom 0,70 og 2,50 volumprosent. Rusmiddeldirektoratet gir nærmere bestemmelser.

§ 13-2

Rusmiddeldirektoratet kan i samarbeid med Statistisk sentralbyrå bestemme hvordan offisiell statistikk skal utarbeides, herunder:

- definisjon av statistiske enheter, kjennemerker, klassifikasjoner m v

- databearbeidingen

Det skal legges vekt på statistikkhensyn og på hensynet til de berørte parters kostnader ved innhenting av opplysninger og utarbeidelse av statistikk.

Del II

Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 01. januar 1998.

Fra 01. januar 1998 opphører følgende forskrifter å gjelde:

1. Forskrift av 19. desember 1989 nr 1265 om omsetning av alkoholholdig drikk m v.

2. Forskrift av 2. oktober 1936 nr 9529 om forbud mot kjøp av brennevin for andre.