I-17/98

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Sosial- og helsedepartementet

Styrings- og informasjonssystemet for helse- og sosialtjenesten i kommunene

Rundskriv | Dato: 13.03.1998

Styrings- og informasjonssystemet for helse- og sosialtjenesten i kommunene

Nasjonale mål og hovedprioriteringer 1998/99

Kommunenes behandling, fylkesmennenes og fylkeslegenes oppfølging

Rundskriv I-17/9

13.3.98

Innhold

Landets fylkesmenn
Landets fylkesleger

Innholdsfortegnelse:

1 Innledning

Departementet sender med dette ut det årlige rundskrivet med nasjonale mål og hovedprioriteringer for helse- og sosialtjenesten i kommunene. Rundskrivet inngår i Styrings- og informasjonssystemet som er departementets mål- og resultatstyringsopplegg for disse tjenestene. Hovedhensikten med dette opplegget er å bidra til at nasjonale mål og hovedprioriteringer blir fulgt opp lokalt og å gi en samlet oversikt over departementets innsats på kommunefeltet. I tillegg skal det gi kommunene bedre grunnlag for beslutninger og prioriteringer.

I samarbeid med Statistisk sentralbyrå og Statens helsetilsyn har departementet de siste seks årene sendt ut hefter med sammenligningstall for kommunene. Årets hefter med sammenligningstall inneholder tall for 1997 og planlegges sendt ut i juni/juli 1998. Publikasjoner for 1996 ble sendt ut i juli 1997.

Det forutsettes at kommunen tar stilling til de nasjonale målene og hovedprioriteringene og vurderer sin egen situasjon med utgangspunkt i det tallmaterialet som sendes ut, lokalkunnskap og annet relevant materiale. Dette er utdypet nærmere i kapittel 2 og 3. Departementet forutsetter at folkevalgte organerdrøfter kommunenes tilpasning til de nasjonale målene.

I rundskrivets kapittel 3 gis det informasjon om nasjonale mål og hovedprioriteringer. Hovedprioriteringene fra fjorårets rundskriv (I-21/97) ligger i hovedsak fast, slik at kommunenes tilbud til mennesker med psykiske lidelser og oppfølging av pleie- og omsorgstjenesten også står i fokus i dette rundskrivet. Et tredje hovedsatsingsområde for 1998 er tiltak overfor rusmiddelmisbrukere.

Viktige områder innen helse- og sosialsektoren er i mange kommuner ikke dekket av planer. I lys av dette, og ut fra gjennomføringen av den nasjonale helse- og sosialpolitikken, har departementet bl a i flere stortingsmeldinger signalisert behov for utarbeiding av delplaner på utvalgte områder. Departementet vil legge stor vekt på å se disse i sammenheng der dette er nødvendig.

Fylkesleger og fylkesmenn har en sentral funksjon som mellomledd i resultatrapporteringen mellom kommune og stat. Fylkeslegenes og fylkesmennenes oppfølging i forbindelse med Styrings- og informasjonssystemet er nærmere beskrevet i kapittel 4.

I vedlegg I og II gis informasjon om aktuelle statlige tiltak på de prioriterte områdene og referanser til noen aktuelle offentlige dokumenter.

2 Kommunenes behandling av dette rundskrivet og av sammenligningstallene.

Departementet forutsetter generelt at kommunene omsetter signalene som er gitt i dette rundskrivet til tiltak basert på lokale behov og utfordringer, egne prioriteringer og økonomiske muligheter. Siktemålet er at den enkelte kommune gjennom lokale tilpasninger av tjenestene skal være medspiller i en gjennomføring av den nasjonale helse- og sosialpolitikken.

2.1 Behandling av nasjonale mål og hovedprioriteringer

De nasjonale målene er viktige forutsetninger for helse- og sosialpolitikken, både sentralt og lokalt. Kommunen bør i sitt løpende plan- og budsjettarbeid vurdere hvilke signaler som er særlig relevante og inkludere disse i kommunens plan- og budsjettforutsetninger.

Videre må de nasjonale målene sammenholdes med kommunens egne langsiktige mål og helst inngå i en plan som omfatter en lengre periode (kommuneplan, økonomiplan, langtidsbudsjett el).

Det forutsettes at kommunene konkret tar stilling til hovedprioriteringene i kapittel 3. Denne behandlingen bør inngå i kommunenes ordinære plan- og budsjettarbeid, arbeidet med årsmelding, eller i planlegging, utbygging og drift på andre aktuelle områder. Hovedprioriteringene kan også behandles som egen sak.

Fylkeslegene og fylkesmennene skal følge opp kommunene i arbeidet med Styrings- og informasjonssystemet, jf punkt 4.2. En god dialog mellom partene avhenger av at den enkelte kommune tar stilling til prioriteringssignalene og sammenligningstallene gjennom et folkevalgt organ.

2.2 Sammenligningstallene

Gjennom heftene med sammenligningstall får kommunene tilbakemelding på sin statistikkrapportering og en mulighet til sammenligning med andre kommuner. Siktemålet er å styrke den enkelte kommunes grunnlag for planlegging og iverksetting av tiltak sett i forhold til de utfordringene kommunen står overfor. Materialet kan gi grunnlag for innsats for å motvirke uønskede variasjoner mellom kommunene i tjenestetilbudet.

De fleste data i heftene med sammenligningstall har status av foreløpige tall. Gjennomgående er kvaliteten på de foreløpige tallene god. Når det gjelder pleie- og omsorgsstatistikken er imidlertid kvaliteten svært varierende på de data som kommunene innrapporterer. Det må understrekes at kvaliteten på de data som publiseres er helt avhengig av at kommunene har fylt inn skjema korrekt. Når det gjelder statistikk om vaksinasjoner, skyldes den varierende kvaliteten hittil visse tekniske problemer ved SYSVAK-registeret.

Det er et ønske at sammenligningstallene skal foreligge tidlig på året slik at de kan være til hjelp i kommunenes plan- og budsjettarbeid. Samtidig er det et mål å gi en så fyldig presentasjon av statistikk for kommunenes helse- og sosialtjeneste som mulig. Sammenligningstallspublikasjonene planlegges utgitt i juni 1998.

Det arbeides med å forenkle og samordne kommunenes statistikkrapportering til Statistisk sentralbyrå. Kommunal- og regionaldepartementet og flere fagdepartementer samarbeider om KOSTRA (KOmmune STat RApportering), der målet er etablering av rutiner for statistikkrapportering som sikrer at data for økonomi, tjenesteproduksjon og brukere/målgrupper sammenstilles for å få frem relevant sammenlignbar styringsinformasjon. Statistisk sentralbyrå har prosjektlederansvar for prosjektet. I 1998 deltar 28 kommuner. I 1999 er det et mål at 130 kommuner skal delta. Alle kommuner skal etter planen ha innført de nye rutinene for statistikkrapportering innen år 2001. Det forventes at KOSTRA fører til bedre datakvalitet, enklere oppgavebyrde for kommunene, og raskere tilbakerapportering av data.

3 Nasjonale mål og hovedprioriteringer

I dette kapittelet presenteres nasjonale mål og hovedprioriteringer. Aktuelle statlige tiltak på de prioriterte områdene er nærmere beskrevet i vedlegg I.

3.1 Nasjonale mål for tjenestene

Regjeringens mål for en helhetlig helse- og sosialpolitikk

Hele befolkningen skal, uavhengig av alder, kjønn og bosted, sikres god tilgang på offentlige helse- og sosialtjenester av god kvalitet. Lovverk og forskrifter fastsetter hvilke tjenester og tiltak helse- og sosialsektoren skal yte (jf beskrivelse i 3.2). Rundskrivets budskap er at enkelte målgrupper bør prioriteres utover dette.

Prioriterte målgrupper

Innenfor helse- og sosialtjenesten er følgende målgrupper særlig prioritert for budsjettåret 1998-99:

eldre og funksjonshemmede
mennesker med psykiske lidelser
rusmiddelmisbrukere

Det vises til punkt 3.2 for konkretisering av hvordan tjenester og andre ytelser til disse gruppene er prioritert.

Hovedmål for tjenestene innen helse- og sosialsektoren

Sosial- og helsedepartementet gir i dette rundskrivet signaler for styrking av de kommunale deltjenestene. Disse signalene skal bidra til å stimulere innsats rettet mot prioriterte målgrupper. Det understrekes at arbeidet må videreføres også når det gjelder langsiktige tiltak og tjenester som inngår i et helhetlig kommunalt tjenestetilbud rettet mot befolkningen generelt.

For helsetjenesten er hovedprioriteringene

å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser
å forberede fastlegeordningen

For pleie- og omsorgstjenesten er hovedprioriteringene

å styrke omfanget og kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene

For sosialtjenesten er hovedprioriteringene

å øke kvaliteten og kompetansen i sosialtjenestens arbeid med klienter med sammensatte behov, herunder rusmiddelmisbrukere.
å øke brukervennligheten og tilgjengeligheten i sosialtjenesten
å redusere tilfeldig forskjellsbehandling i fordeling av økonomisk stønad

For det tverrsektorielle arbeidet er hovedprioriteringene

å legge til rette forholdene for ivaretakelse av omsorgsoppgaver i familien
å forebygge helsemessige og sosiale problemer
å styrke feltet rehabilitering
en særskilt oppfølging av enslige forsørgere

3.2 Hovedprioriteringer i de kommunale deltjenestene

Kommunene skal fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og har ansvar for å gi befolkningen et tilfredsstillende helsetjenestetilbud. Hovedprioriteringene er basert på en vurdering av situasjonen i kommunene i landet sett under ett, og de nasjonale målene.

Hovedprioriteringene er utdypet og konkretisert i det følgende:

3.2.1 Helsetjenesten

Kommunehelsetjenesten skal sikre innbyggerne nødvendig helsehjelp jf Kommunehelsetjenesteloven §1-1, være en pådriver overfor andre sektorer og medvirke til helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunehelsetjenesten skal gi befolkningen i kommunen et dekkende, faglig forsvarlig og effektivt tilbud av helsetjenester med utgangspunkt i lokale behov.

Styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser

Hovedmålsettingen for kommunenes tiltak i forhold til mennesker med psykiske lidelser er at tiltakene i størst mulig grad bidrar til at gruppen integreres i det vanlige livet i nærmiljøet, får en bedre livskvalitet og en mest mulig selvstendig og selvhjulpen tilværelse. Dette understreker behovet for tverrsektorielt samarbeid mellom helse-, sosial- og omsorgstjenestene, evt kommunal boligetat og arbeids- og trygdeetaten.

For 1998 vil følgende hovedmål fra 1997 bli videreført:

bidra til at alle kommuner skaffer seg oversikt over behov og planlegger utbygging av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser
bidra til å opprette flere stillinger og styrke kompetansen til personell i kommunene
bedre tilbudet på dagtid til mennesker med alvorlige psykiske lidelser
få til et tettere samarbeide med arbeidsmarkedsetaten
styrke et strukturert samarbeid om de forebyggende oppgaver overfor barn og unge rettet mot psykososiale problemer, særlig mellom helsestasjon, barnevern, PP-tjeneste, rusomsorg og psykiatri
bidra til å gi bo-, aktivitets-, pleie- og omsorgstilbud til pasienter med psykiske lidelser som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten
styrke samarbeidet mellom kommune og fylkeskommune om personer som har behov for tjenester både fra kommune og fylkeskommune

For 1998 skal det øremerkede statlige tilskuddet i tillegg til videreføring av igangsatte tiltak, også bidra til:

informasjon til brukere og pårørende
å etablere samarbeid med brukere og pårørende
forebyggende tiltak rettet mot personer med spiseforstyrrelser

Stortinget vedtok ved behandlingen av psykiatrimeldingen å be Regjeringen sørge for at handlingsplaner innen psykiatrien blir en del av de kommunale helse- og sosialplanene (jf Innst S nr 258 1996-97). Kommunene må derfor sørge for å innarbeide planen i helse- og sosialplanen, evt i andre aktuelle plantyper som dekker denne sektoren. Planen skal behandles politisk og sendes fylkeslegen innen 1. juni 1998.

Tilbudet til mennesker med psykiske lidelser er helsepolitisk et meget høyt prioritert område. I løpet av 1998 vil fylkeslegene få en egen rådgiver som skal ha som oppgave å bistå kommunene i arbeidet med å styrke psykiatrien. Se ellers også omtalen nedenfor av pleie- og omsorgstjenesten og av sosialtjenesten forøvrig.

Resultater fra kommunenes bruk av de øremerkede midlene for 1997 sammenfattes og tas inn i årets hefter med sammenligningstall.

Forberede fastlegeordningen

Stortinget besluttet ved behandlingen av St meld nr 23 (1996-97) Trygghet ogansvarlighet - Om legetjenesten i kommunene og fastlegeordningen, jf Innst S nr 215 (1996-97), å innføre en landsomfattende fastlegeordning. Innføring av fastlegeordning innebærer at enhver innbygger vil få tilbud om å bli formelt knyttet til en allmennlege. Ordningen vil kunne bidra til at hele befolkningen blir sikret en bedre og mer tilgjengelig allmennlegetjeneste og vil bidra til å styrke det helhetlige helsetjenestetilbudet. Kommunene har tidligere blitt informert om innføringen av fastlegereformen i rundskriv I-38/97.

Sosial- og helsedepartementet vil i tråd med Stortingets forutsetninger følge nøye med i utviklingen på legemarkedet i perioden fram til fastlegeordningen iverksettes. I tillegg vil departementet vurdere og iverksette tiltak som skal bedre rekrutteringen og møte stabilitetsproblemene i utkantkommuner.

Fastlegeordningen skal være i full drift fra januar 2000. For å sikre dette må kommunene starte arbeidet med å kartlegge behovet for legetjenester i fremtiden og legge en plan for primærlegetilbudet innenfor rammen av en fastlegeordning. Herunder må det vurderes om dagens legedekning gir akseptabel arbeidsbelastning for legene og tilfredsstillende tilgjengelighet for pasientene. Som grunnlag for de kommende forhandlinger om revisjon av avtaleverk mv bør også kommunene vurdere hvilke krav som bør stilles til fastlegene for å oppnå det ønskede tjenestetilbudet.

Innholdet i fastlegeordningen vil gå frem av et høringsnotat som sendes på høring i oktober 1998. I kommuneøkonomiproposisjonen i mai 1998 vil planleggings- og gjennomføringsprosessen bli beskrevet. Høsten 1998 vil det bli informasjonsarbeid lokalt i hele landet.

3.2.2 Pleie- og omsorgstjenesten

Regjeringens overordnede og langsiktige mål er en god og mest mulig helhetlig pleie- og omsorgstjeneste og å gi den enkelte trygghet for nødvendige tjenester.

Kommunene skal sikre at alle som har behov for pleie og omsorg, skal gis trygghet for nødvendige, individuelt tilpassede tjenester, uavhengig av alder, bosted, inntekt og ressurser. Det er en forutsetning at tjenestene utbygges både med hensyn til kapasitet og kvalitet.

Det er gitt klare signaler om at eldre og mennesker med psykiske lidelser skal prioriteres for perioden 1998-2001. Stortingets behandling av St meld nr 50 (1996-97), Handlingsplan for eldreomsorgen, jf Innst S nr 294 (1996-97) som innebærer en betydelig satsing på kommunenes pleie- og omsorgstjenester. Videre behandlet Stortinget St meld nr 25 (1996-97 ) Åpenhet og helhet - Om psykiske lidelser ogtjenestetilbudene. Det er lagt opp til en betydelig styrking av kommunenes økonomi gjennom øremerkede overføringer til disse satsingsområdene, slik at prioritering av eldre og personer med psykiske lidelser ikke skal gå på bekostning av andre grupper med stort behov for pleie- og omsorgstjenester. Det er spesielt viktig at de forbedringer som er oppnådd i forhold til situasjonen for mennesker med psykisk utviklingshemming videreføres og utvikles.

Bedre kapasiteten og kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene

Det er viktig å øke pleie- og omsorgstjenestenes kapasitet, både for heldøgns pleie- og omsorg i egnet boform og kapasiteten i hjemmetjenestene.

St meld nr 50 (1996-97) anslår at det er behov for 7200 nye omsorgsboliger og 6400 nye plasser for heldøgns pleie og omsorg i løpet av de neste 4 årene. Det vil i tillegg være behov for et betydelig antall egnede boliger for mennesker med psykiske lidelser. Det er også nødvendig med utbedringer og utskiftninger av eksisterende bygningsmasse, slik at man får tilpassede og tidsriktige boligløsninger både i og utenfor institusjon. St meld nr 50 (1996-97) angir som mål for perioden 1998 til 2002 en utbygging av kapasiteten ved alders- og sykehjem med 6000 nye ensengsrom og ytterligere 4800 plasser for utskifting av nedslitte bygninger. Som en følge av denne utbyggingen og en økning av kapasiteten i hjemmetjenestene, anslås det et behov for ca 12000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i 4-årsperioden.

Det bør videre legges til rette for at personer med funksjonshemming så langt som mulig kan leve og bo selvstendig og delta i samfunnet på lik linje med andre. Funksjonshemmede bør derfor få tilbud om egnet bolig, transport og tilstrekkelig praktisk bistand.

Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter kommunehelsetjenesteloven trådte i kraft 1. mai 1997. Sammen med forskriften fulgte departementets retningslinjer om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene etter sosialtjenesteloven. Både forskrift og retningslinjer skal benyttes ved kommunenes utforming og utøvelse av pleie- og omsorgstjenester. Kommunene er etter forskriften ansvarlige for å etablere system og prosedyrer som søker å sikre ivaretakelse av brukernes grunnleggende behov med respekt for den enkeltes egenverd og livsførsel.

Rundskriv I-13/97 Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene gir nærmere detaljer. Rundskrivet pålegger ikke kommunene nye oppgaver eller plikter, men tydeliggjør og utdyper de plikter kommunene etter lovverket allerede har. Fylkeslegen skal i samarbeid med fylkesmannen drive aktiv informasjon og veiledning overfor kommunene med bakgrunn i rundskrivet.

Rekruttere kvalifisert personell og øke kompetansen hos de som allerede arbeider itjenestene - tilskudd til opplæring

Det er en stor utfordring i årene fremover å bedre kvaliteten i pleie- og omsorgstjenesten. Et viktig virkemiddel er bl a å rekruttere nok kvalifisert personell og øke kvalifikasjonene til de som allerede arbeider i tjenestene.

Handlingsplanen for helse- og omsorgspersonell Rett person på rett plass ble lagt fram høsten 1997, og skal iverksettes i løpet av perioden 1998-2001. Ved siden av en rekke tiltak for å rekruttere og utdanne mer helse- og omsorgspersonell, omfatter planen en omlegging av personellstrategien både innenfor og utenfor institusjonene i helse- og omsorgsektoren.

Til sammen er det avsatt 91 mill kr til gjennomføringen av planen. 4 mill kr vil i 1998 bli bevilget til å stimulere desentral sykepleierutdanning og 11 mill til ulike videreutdanninger av høyskoleutdannet personell. Disse midlene overføres dels til KUF som fordeler midlene til høgskoler som arrangerer utdanningene og dels til fylkeskommuner som arrangerer bedriftsinterne videreutdanninger. Departementet vil oppfordre kommuner og fylkeskommuner til å etablere samarbeid med høgskolene om desentrale studier særlig lagt til rette for erfarne hjelpepleiere og omsorgsarbeidere både når det gjelder grunnutdanningene og videreutdanningene. 34 mill vil gå til kvalifisering av ufaglærte og etter- og videreutdanning av personell med videregående opplæring.

Et program for kvalifisering av ufaglærte i psykiatrien og i pleie- og omsorgsektoren er også under utarbeiding.

Departementet vil også gi økonomisk støtte til utvikling av etterutdanningstilbud for hjelpepleiere og andre med helse- og omsorgsfag fra videregående opplæring. Tilbudene utvikles enten på grunnlag av de nye læreplanene og gis av videregående skoler eller andre utdanningsarrangører i samarbeid med arbeidsgiverne i helse- og omsorgsektoren, eller de etableres som bedriftsinterne videreutdanninger, jf operasjonshjelpepleierutdanningen.

Departementet legger til grunn at fylkeskommuner og kommuner har opplæringsplaner. Tilskuddene vil bli tildelt kommuner/fylkeskommuner (og evt statlige helsevirksomheter i fylket) fra statens regionale representanter, fylkeslege og fylkesmann, som en samlet pott i forhold til objektive kriterier i inntektssystemet. Departementet vil komme tilbake til dette i eget dokument.

Etablere døgntjeneste og sikre en tilfredsstillende dekning

Det er et sentralt mål at mennesker med et omfattende behov for pleie- og omsorgstjenester skal kunne velge å bo i eget hjem så lenge som mulig. For at dette skal bli en realitet må kommunen kunne tilby pleie- og omsorgstjenester på døgnbasis i den enkeltes hjem, slik at man kan være trygg på å få hjelp når behovet oppstår. Døgntjeneste er også viktig for at omsorgsboliger skal være et reelt alternativ til opphold i sykehjem.

Det ytes øremerkede midler til kommunen for etablering og drift av døgntjeneste (jf vedlegg 1)

Gjøre tjenesten "brukerstyrt personlig assistent" til en del av kommunens ordinæretjenestetilbud.

Regjeringen mener at kommunene bør benytte brukerstyrt personlig assistanse som ett ledd i tiltakskjeden innen pleie- og omsorg. Målet er å oppnå større fleksibilitet ved at brukeren får mer styring med tjenestene, og at han/hun kan forholde seg til færre personer uten at det totale tjenestetilbudet reduseres. Personlig assistent kan tildeles som en form for praktisk bistand og skal kunne benyttes både i og utenfor hjemmet.

Det ytes et eget stimuleringstilskudd til kommuner som innvilges personlig assistent til enkeltindivider (se omtale i vedlegg 1 og rundskriv I-43/97).

Gi et bedre tilbud til unge funksjonshemmede som i dag bor i aldersinstitusjoner

Regjeringen mener at funksjonshemmede ikke bør bo i institusjon over lengre tid dersom det er mulig å etablere et mer selvstendig boalternativ. Det er et kommunalt ansvar å legge til rette for at det etableres alternative og bedre tilbud slik at yngre funksjonshemmede ikke tilbys langvarige/permanente opphold i aldersinstitusjoner. I fremtiden er det spesielt viktig at kommunene finner andre løsninger enn aldersinstitusjon når yngre mennesker har behov for omfattende omsorgstjenester.

Det gis et eget stimulerings- og driftstilskudd til kommuner som skriver ut unge mennesker fra aldersinstitusjoner (jf vedlegg 1).

3.2.3 Sosialtjenesten

Kommunene skal gjennom sosialtjenesten fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Sosialtjenesten skal derfor gjøre seg kjent med levekårene i kommunene, spesielt med trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og sette i verk tiltak som kan forebygge slike problemer. Sosialtjenesten skal videre medvirke til at sosiale hensyn blir ivaretatt av andre forvaltningsorganer.

Øke kvaliteten og kompetansen i sosialtjenestens arbeid med klienter medsammensatte behov, herunder rusmiddelmisbrukere.

Personer med sammensatte problemer kjennetegnes ved at de har vanskeligheter på to eller flere levekårsområder på samme tid. De ulike problemene påvirker hverandre gjensidig. Dårlig helse, lav utdanning, arbeidsledighet, inntektsproblemer og rusproblemer er et eksempel på en livssituasjon preget av sammensatte problemer.

Sikring av gode levekår krever innsats på flere områder og av flere ulike instanser samtidig. De tyngst belastede personene har hjelpebehov som utgjør en spesiell utfordring for hjelpeapparatet i denne sammenheng. Personer i denne gruppen har en tendens til å falle utenfor behandlingstilbudene både i rusmiddelomsorgen og i psykisk helsevern. De avvises ofte i spesialistapparatet etter kort tid med store konflikter, og blir overlatt til seg selv. De kan bli gående uten tilbud helt til krisen og innleggelsesbehovet er så åpenbart for omgivelsene at det ender i en akutt tvangsinnleggelse. Gruppen er overrepresentert blant hjemløse i de store byene, i hospitser o l. Det er sosialtjenestens førstelinje som har ansvaret for bistanden disse menneskene trenger i slike mellomperioder. Beskrivelsen indikerer kompleksiteten i behovene, og understreker samtidig hvilke krav som stilles til førstelinjen.

Noen av sosialtjenestens brukere fremstår som særlig krevende, fordi de stiller store krav til flere kompetanseområder samtidig. Dette gjelder særlig mennesker med psykiske lidelser, rusmiddelmisbrukere i sin alminnelighet og de tyngste rusmiddelmisbrukerne i særdeleshet, og også personer med innvandrerbakgrunn med sammensatte behov i forhold til tjenester og ytelser.

Sosialtjenestens oppgave i forhold til mennesker med psykiske problemer vil være å bistå med råd/veiledning, økonomisk hjelp og hjelp til å skaffe bolig og arbeid, ofte i samarbeid med andre hjelpeinstanser. Sosialtjenestens rolle som det siste sikkerhetsnettet, innebærer imidlertid ofte at den må påta seg et større ansvar for bistand til denne gruppen enn forutsatt, som en følge av en generell mangelsituasjon.

Sosialtjenesteloven tillegger kommunene et utvidet ansvar for arbeidet med rusmiddelmisbruk og rusmiddelmisbrukere. Dette gjelder både forebygging, rehabilitering og ettervern av personer med rusproblemer. Det påhviler også kommunene ansvar for å yte bistand til rusmiddelmisbrukernes barn og pårørende. Selv om også andre etater i kommunen har ansvar for arbeid rettet mot rusmiddelmisbrukere, er sosialtjenesten sentral i kraft av samordningsansvaret jf § 3-2 i lov om sosiale tjenester. Et kjennetegn ved de tyngste rusmiddelmisbrukerne er at de ofte har flere problemer, ikke sjelden psykiske problemer i tillegg til rusmiddelmisbruket, jf nedenfor om "dobbeltdiagnose". Boligproblemer og arbeidsledighet er også ofte tilstede som en del av den totale situasjonen til de tyngste misbrukerne. Dette er derfor også viktige elementer i et rehabiliterings- og ettervernsprogram. Det sosiale arbeidet med rusmiddelmisbrukerne er i utgangspunktet ikke forskjellig fra annet sosialt arbeid, men kan ofte være vanskeligere og mer krevende på grunn av dets sammensatte karakter og at det involverer mange ulike hjelpeinstanser, f eks sosial-, helse-, og arbeidsmarkedsetat samt annenlinjens behandlingstiltak, og kanskje politi/kriminalomsorg i tillegg. Rusmiddelmisbrukere er dessuten blant de brukerne som kan utfordre eksisterende normer og verdier på en slik måte at det kompliserer hjelpeapparatets arbeid ytterligere. Samarbeid med andre etater som helsetjenesten, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten vil ofte være viktig i innsatsen for å rehabilitere og høyne livskvaliteten til rusmiddelmisbrukere, jf rundskriv H-28/97.

Det etableres i løpet av 1998 regionale sentre for metadonassistert behandling av tungt belastede opiatmisbrukere. De skal ha et landsdekkende ansvar. Den forskningsmessige evalueringen av det treårige prosjektet i Oslo (MIO) viser gode resultater, blant annet med hensyn til å forebygge overdosedødsfall og kriminalitet. Kommunene vil få en sentral rolle med hensyn til innsøking og oppfølging av den enkelte klient.

Øke brukervennligheten og tilgjengeligheten i sosialtjenesten

Sosialtjenesten er et forvaltningsorgan. God forvaltning fokuserer på brukeren. Brukerperspektiv innebærer at en alltid tar utgangspunkt i hvordan situasjonen oppleves fra brukerens synspunkt. Å ha et brukerperspektiv innebærer også å ha sluttresultatet i fokus når hjelp gis. Dette er viktig, fordi det åpner en oppmerksomhet mot hva slags innsats som gir resultater. Brukerne av sosialtjenestene har krav på god service i alle ledd. Ulike behov krever ofte ulike tiltak, men vilkårlig forskjellsbehandling bør unngås. Vedlikehold og ikke minst utvikling av sosialtjenesten som det "nederste" sikkerhetsnettet vil innebære oppmerksomhet rettet mot brukermedvirkning, god utforming av lokaler, tilrettelegging av tjenester og personalets totale kompetanse til å håndtere de komplekse oppgavene de utsettes for. Departementet utarbeider for tiden en handlingsplan for styrking av sosialtjenesten der styrking av personalets kompetanse inngår som en del av planen, og vil komme tilbake til dette i egen sak.

Redusere tilfeldig forskjellsbehandling i fordeling av økonomisk stønad

Lov om sosiale tjenester bygger på det hovedprinsipp at økonomisk sosialhjelp først skal ytes når alle andre ordninger er utprøvd og med beløp som er basert på en konkret og individuell vurdering av søkerens totale situasjon. Dette krever at det blir utvist skjønn i saksbehandlingen, jf rundskriv I-1/93 til lov om sosiale tjenester.

Undersøkelser kan tyde på at det skjer en forskjellsbehandling av klienter med samme behov for økonomisk hjelp både mellom kommuner, innad i kommuner og mellom saksbehandlere. For å redusere tilfeldig forskjellsbehandling tar departementet sikte på å utarbeide veiledende retningslinjene for tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven.

3.2.4 Tverrsektorielle tiltak

Samarbeid med andre sektorer og forvaltningsnivåer er ofte avgjørende for å løse oppgaver og oppnå resultater. Dette gjelder internt samarbeid mellom kommunale tjenester, og i forholdet mellom offentlig, frivillig og privat sektor. Eksempel på områder hvor tverrsektorielt samarbeid gir klare gevinster er rehabilitering rettet mot mennesker med sammensatte behov, samarbeid om utvikling av en omsorgskjede som fungerer for hjemmeboende mennesker som trenger pleie og omsorg, og bidrag til utvikling av nærmiljøet med mål om å fremme helse og gode livsvilkår.

Legge forholdene til rette for ivaretakelse av omsorgsoppgaver i familien

Det er viktig at kommunen samarbeider med de som er avhengige av uformell omsorg og deres familier, evt andre uformelle omsorgsytere, for å finne frem til hvilke tjenester kommunen må gi for at familien skal makte å opprettholde langvarige omsorgsoppgaver. Utarbeiding av individuell omsorgsplan kan være et virkemiddel.

For at funksjonshemmede barn og ungdommer skal få anledning til samfunnsdeltakelse på lik linje med ikke- funksjonshemmede, og for at familiene som har den daglige omsorgen for dem skal få tilstrekkelig hjelp, må barnehage, skole og fritids-/kulturinstitusjoner i kommunene trekkes med i utformingen av tilbudene.

I mange kommuner er ikke avlastningstiltak tilstrekkelig utbygd og tilbudene må tilpasses ulike aldersgrupper og funksjonshemninger. Blant annet mangler det avlastningstilbud som er tilrettelagt for barn og unge som bruker tegnspråk.

Regjeringen mener at omsorgslønn er en viktig ordning for personer med tyngende omsorgsoppgaver og at kommunene bør velge å tilby denne løsningen til flere. Kommunene har gjennom lovgivningen plikt til å ha en ordning med omsorgslønn til de som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunene må sørge for at det blir satt av midler til dette formålet i årsbudsjettet. Tilbud om omsorgslønn må vurderes i sammenheng med andre pleie- og omsorgstjenester som hjemmehjelp, hjemmesykepleie og avlastning. Det skal fattes enkeltvedtak i saker som gjelder tilbud om eller avslag på søknad om omsorgslønn. Departementet arbeider for tiden med nye retningslinjer om omsorgslønn.

Forebyggende og helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid omfatter tiltak for å bedre livskvalitet og trivsel, og mulighetene til å mestre utfordringer og belastninger i dagliglivet. Forebyggende arbeid innebærer å fjerne, hindre eller redusere faktorer som kan føre til sykdom, skader, sosiale problemer eller død.

Ved behandlingen av St meld nr 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid, jf Innst S nr 118 (1993-94), pekte Stortinget ut fire hovedsatsingsområder for dette arbeidet: Forebygging av belastningslidelser, psykososiale problemer, skader etter ulykker og astma, allergi og inneklimasykdommer. De nasjonale målene for disse satsingsområdene er beskrevet i fjorårets rundskriv (I-21/97). Konkrete tiltak på forebyggingsområdet er nærmere beskrevet i vedlegg 1.

I tillegg til de fire hovedinnsatsområdene fortsetter innsatsen på områdene kosthold og ernæring, tobakksskadeforebygging, forebygging av rusmiddelmisbruk og infeksjonsforebyggende arbeid. Forebyggingsstrategiene på disse områdene er både rettet mot risikogrupper og befolkningen generelt.

Regjeringen har styrket det forebyggende arbeidet innenfor områdene tobakksskader og ernæring (St prp nr 1 tillegg nr 3, 1997-98), og i denne forbindelse har Statens ernæringsråd og Statens tobakksskaderåd innledet et samarbeid med Statens helsetilsyn. I første omgang omfatter satsingen tre forsøksfylker: Buskerud, Vest-Agder og Rogaland. Fylkeslegekontorene i disse fylkene skal motivere, veilede og følge opp kommunenes arbeid innenfor områdene røykfrihet, kost og mosjon. Forsøkene vil bli evaluert og en vil vurdere å utvide ordningen til å omfatte flere fylker.

Forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder, internkontroll mv trådte i kraft 1. januar 1996. Det ble imidlertid gitt en overgangstid på to år for sentrale deler av forskriften, slik at disse først trådte i kraft 1. januar 1998 (jf rundskriv I-42/97). Forskriftens formål er å begrense de helseskader som bruk av tobakk medfører, og den skal særlig gi et vern mot passiv røyking.

Revidert alkohollov trådte i kraft 1. januar 1998. Loven styrker kommunene i rollen som ansvarlig for lokal alkoholpolitikk ved at det gis bedre styringsmuligheter. På enkelte områder har det imidlertid vært nødvendig å stramme inn. Dette gjelder særlig salgs- og skjenketidene, siden det er grunn til å tro at vesentlige utvidelser av åpningstidene i betydelig grad påvirker forbruksmengde og drikkemønster. Alkohollovens mål om å begrense de individuelle og samfunnsmessige skadene som alkoholbruk kan innebære, gjelder også lokalt.

Kommunene skal nå utarbeide rusmiddelpolitiske handlingsplaner, noe departementet har utarbeidet maler for.

Arbeidet for å forebygge rusmiddelproblemer bør i større grad samordnes med forebyggende innsats på andre områder. Det er av stor betydning at kommunen stimulerer ungdoms egne initiativ for å skape "motkulturer" mot rusmiddelmisbruk, samarbeider med frivillige organisasjoner og retter særlig oppmerksomhet mot ungdoms oppvekstsituasjon.

I lov om helsetjenesten i kommunene er helsetjenesten gitt et særskilt ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen, og overvåke faktorer som kan ha innvirkning på helsen. Dette betyr at kommunehelsetjenesten både skal vurdere hvilke risikofaktorer som er av betydning for helsetilstanden, og formidle behov for tiltak til andre etater og politiske organer.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er viktige arenaer i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene. Statens helsetilsyns prosjekt "Videreutvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten" avsluttes våren 1998.

Prosjektet har

kartlagt og beskrevet dagens helsestasjons- og skolehelsetjeneste
utarbeidet nytt veiledningsmateriell som beskriver det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet for gruppen 0-20 år i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
revidert helsekort med veiledning og vurdert bruk av egenjournal

Veilederen og utredningsrapporter vil bli sendt ut til alle landets kommuner. Det skal fra sentralt hold utarbeides en plan for implementering av nye veiledere og helsekort for barn, som skal beskrive opplæringstiltak som skal iverksettes i 1998 i samarbeid med fylkeslegekontorene.

Styrke feltet rehabilitering

Rehabilitering er en prosess med definerte mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider slik at en bruker ved hjelp av egen innsats skal oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og samfunnsdeltagelse.

Rehabilitering har vært lavt prioritert i mange kommuner, jf også det som er sagt om rehabilitering av rusmiddelmisbrukere ovenfor. Departementet tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om rehabilitering i 1998.

For å utvikle og systematisere den lokale virksomheten er det vesentlig å

utvikle kommunale planer for rehabilitering, som samordnes med andre delplaner innen helse- og sosialfeltet og integreres i økonomiplanene
etablere lokale organisatoriske løsninger som sikrer tilgjengelighet, planmessighet og systematikk i rehabiliteringstilbudet - løsninger som samtidig tar sikte på å sikre en adresse for henvendelser og et samstemt tilbud på tvers av etater og nivåer
utvikle individuelle handlingsplaner med vekt på brukermedvirkning
styrke samarbeidet med trygde-, arbeidsmarkeds- og utdanningsetatene for å bistå sykemeldte, kronisk syke og funksjonshemmede over fra en passiv tilværelse til selvstendighet og et sosialt liv
utvikle rehabiliteringstiltak også til mennesker med psykiske lidelser innenfor en helhetlig rehabiliteringsplan i kommunen

Tiltak i ulike deler av hjelpeapparatet som kan bidra til å bedre situasjonen for personer som av ulike årsaker står utenfor arbeidsmarkedet og ønsker/trenger arbeid eller aktiviseringstiltak, utgjør fortsatt et sentralt satsingsområde for statlige myndigheter. For å oppnå bedre rutiner for kommunikasjon mellom ulike instanser, og for å drøfte viktige fellesområder, er kommunene oppfordret til å videreutvikle eller ta initiativ til å opprette samarbeidsforum på ledernivå mellom helse- og sosialtjenesten i kommunen, trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten og eventuelt andre etater og instanser, jf rundskriv H-28/97.

Individuelle handlingsplaner er et helt sentralt virkemiddel for grupper med behov for koordinerte tilbud. Yrkesrettede tiltak er aktuelle som ledd i en helhetlig rehabiliteringsprosess. Samtidig er det svært ofte vesentlig at nødvendige behandlings-, rehabiliterings- og sosialiseringstilbud støtter opp under deltagelsen i yrkesrettede attføringstilbud under arbeidsmarkedsetaten.

Særskilt oppfølging av enslige forsørgere

I St meld nr 35 (1994-95) Velferdsmeldingen ble gruppen enslige forsørgere fremhevet som en målgruppe med behov for tverretatlig oppfølging. Ulike nettverksprosjekt har vist at samarbeid er av stor betydning for at det skal lykkes enslige forsørgere å komme i arbeid.

Folketrygdens stønadsordninger for enslige forsørgere er lagt om fra 1. januar 1998. Stønadstiden blir kortere, men overgangsstønad og satsene for barnetilsyn øker. Når barnet er fylt tre år, stilles krav til yrkesrettet aktivitet, dvs at forsørgeren enten er i arbeid, under utdanning eller står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker. Omleggingen krever økt satsing på tidlig oppfølging og aktivisering av enslige forsørgere med små barn.

For å kunne gi enslige forsørgere bistand til å få barnetilsynsordning, utdanning og arbeid, kreves nært samarbeid mellom trygdeetat, arbeidsmarkedsetat og kommunen.

I 1997 har det vært holdt ulike samarbeidskonferanser i fylkene både på leder- og saksbehandlernivå hvor alle tre etater har deltatt.
En tverretatlig arbeidsgruppe har utarbeidet retningslinjer for samarbeidet mellom arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten når det gjelder kravene om yrkesrettet aktivitet og tilmelding til arbeidsformidlingen (Rundskriv H-28/97 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet).
Trygdeetaten ansetter fylkeskoordinatorer som skal koordinere brukerstyrt oppfølgingsvirksomhet i alle kommuner.

En forutsetning for en vellykket reform er at kommunene kan sørge for et tilstrekkelige antall barnehageplasser.

4 Fylkesmennenes og fylkeslegenes oppfølging

4.1 Generelt

Fylkeslegenes og fylkesmennenes felles oppfølging av enkeltkommuner er et viktig ledd i den statlige styringen av kommunene i forbindelse med gjennomføringen av den nasjonale helse- og sosialpolitikken. Siktemålet med oppfølgingen er å stimulere de aktuelle kommunene til videre utvikling av helse- og sosialtjenesten i tråd med signalene i rundskrivet.

Ved siden av økonomiske og juridiske virkemidler er råd og veiledning hovedelementer i statlig styring. Formen på denne oppfølgingen bør velges ut fra siktemålet om å stimulere til en positiv utvikling.

For enkelte kommuner kan det være mest gunstig at hovedvekten legges på at statlige fagmyndigheter gir veiledning og formidler positive erfaringer. For andre kommuner kan det være mer aktuelt med en diskusjon om deres egen situasjon og spesielle problemer på de aktuelle områdene (se avsnitt 4.2). Fylkesleger og fylkesmenn bør vurdere om det kan være aktuelt med andre former for oppfølging.

Fylkesleger og fylkesmenn bør i fellesskap, og ut fra sin lokalkunnskap, finne frem til et opplegg som i størst mulig grad kan bidra til en positiv utvikling i kommunen. Dette bør også legges til grunn ved valg av hvilke kommuner som skal følges opp.

Oppfølgingen bør skje i møte(r) med aktuelle instanser i kommunen etter skriftlig henvendelse fra fylkeslege og fylkesmann. Hvilke instanser dette er vil avhenge av møtets karakter. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å ha møte med flere kommuner samtidig.

Mange kommuner har opplevd en samlet kontakt med begge myndigheter som nyttig. Departementet forutsetter at fylkesmannen og fylkeslegen fortsetter samarbeidet som er etablert og styrker dette der det er behov. Oppfølgingen av kommunene bør samordnes med tilsynsvirksomheten og annen kommunekontakt. En bør finne frem til en praktisk gjennomføring som er hensiktsmessig for alle parter.

4.2 Nærmere om områder for oppfølging i 1998 og tilbakemeldingen til departementet

I 1998 vil departementet be fylkesmenn og fylkesleger om å følge opp kommuner der det er særlig aktuelt å arbeide for forbedringer når det gjelder:

I. tilbudet til mennesker med psykiske lidelser

II. utvikling av pleie- og omsorgstjenesten

III. tiltak overfor rusmiddelmisbrukere og personer med sammensatte behov

Departementet ber fylkesmannen/fylkeslegen om å følge opp minst en kommune for hvert av de tre områdene. Når det gjelder fylkesmannens og fylkeslegens prioritering av oppgavene, vises det til tildelingsbrevet for 1998. Områdene for oppfølging er nærmere kommentert i det følgende:

I. Forbedring av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser

Tjenestetilbudet

flere stillinger og kompetansehevning for personell
bedre dagtilbud
få til et tettere samarbeid med arbeidsmarkedsetaten
gi bo-, aktivitets-, pleie- og omsorgstilbud utenfor institusjon til pasienter med langvarig psykisk lidelse

Forebygging

styrke strukturert samarbeid med aktuelle instanser om forebygging av psykososiale problemer blant barn og unge

Planlegging

kartlegging av behov
planlegging av utbygging av tilbudet

Det forutsettes at den enkelte kommune finner fram til hvilke av de ovennevnte tiltakene det er mest påkrevet å satse på. Departementet forutsetter at regionale statsetater finner frem til de kommuner der oppfølgingsbehovet er størst.

II.Utvikling av pleie- og omsorgstjenesten

Fylkesmenn og fylkesleger følger i samarbeid opp samtlige kommuners arbeid med Handlingsplan for eldreomsorgen, noe som skjer parallelt med oppfølgingen som skisseres i dette rundskrivet. Det er derfor nødvendig at embetene ser disse oppgavene i sammenheng.

Kommunenes oppfølging av rundskriv I-13/97 Om kvalitet i pleie- ogomsorgstjenesten. Fylkesmannen og fylkeslegen skal i samarbeid drive aktiv informasjon og veiledning overfor kommunene med bakgrunn i rundskrivet. Oppfølgingen må sees i sammenheng med Statens helsetilsyns etablering av kvalitetsrådgiverprogrammet for primærhelsetjenesten, og at helsetjenester er et av to områder for felles tilsyn i 1998. Tilsynet skal utføres som systemtilsyn hvor kommunehelsetjenesten og Kvalitetsforskriften er det sentrale regelverk.

Kommuner som ikke har startet planlegging av utskriving av yngre funksjonshemmede fra aldersinstitusjon. Oppfølgingen må inkludere en vurdering av kommunens praksis i forhold til innskrivninger etter 1.1.96 av yngre funksjonshemmede i aldersinstitusjoner, og hvilke kriterier som legges til grunn for de som det eventuelt ikke planlegges utskriving av.

Kommuner som ikke har avlastningstilbud utenfor institusjon til familier med hjemmeboende funksjonshemmede i alderen 20 - 50 år. Oppfølgingen bør kobles til sammenligningstallene for kommunene når det gjelder antall mottakere av hjelpestønad ( tabell 4.2.6 og 5.4 i Sammenligningstall for kommunene 1997). Det er viktig at det presiseres overfor kommunene at det gjelder avlastningstiltak i forhold til omsorgsgivere som har familiemedlemmer med omfattende funksjonshemninger, ikke kun mennesker med psykisk utviklingshemming.

III. Oppfølging av tiltak overfor rusmiddelmisbrukere og personer med sammensatte behov

Tiltak overfor rusmiddelmisbrukere, med særlig vekt på ettervern/ rehabilitering.

Fremdriften i kommunenes arbeid med å etablere et tverretatlig samarbeidsforum og samarbeid om personer med behov for bistand fra flere instanser, jf rundskriv H-28/97 og departementets brev av 17. februar i år til fylkesmennene, hvor departementet ber om bistand til å innhente informasjon.

Tilbakemeldingen til departementet

Departementet forutsetter som tidligere at fylkesmann og fylkeslege i fellesskap sørger for en kortfattet tilbakemelding til departementet med oppsummering av den oppfølgingen som er foretatt. Tilbakemeldingen inngår som en viktig del av grunnlagsmaterialet for det videre arbeidet med Styrings- og informasjonssystemet.

Når det gjelder oppfølgingen på de tre utvalgte områdene (I, II, og III), bør oppsummeringen inneholde et kortfattet referat fra kontakten med kommunene. Vi ber også om svar på punktene nedenfor der det er grunnlag for dette. For psykisk helsevern kan det vises til fremstillingen i medisinalmeldingen dersom denne dekker punktene. Vesentlige endringer som skjer etter at denne er sendt inn omtales særskilt.

a) De aktuelle kommunenes egen vurdering av situasjonen

b) Hvilke tiltak er gjennomført/planlegges gjennomført?

Frist for tilbakemelding er 30. november 1998.

Tilbakemeldingen sendes samlet til Sosial- og helsedepartementet v/Forebyggings- ogrehabiliteringsavdelingen, med gjenpart til Statens helsetilsyn.

4.3 Kort oppsummering av fylkesmennenes/fylkeslegenes rapportering fra 1997

I fjorårets rundskriv (I-21/97) ble fylkesmenn og fylkesleger bedt om å følge opp, og gi tilbakemelding om oppfølgingen av:

I. Kommuner der det er særlig aktuelt å arbeide for forbedringer når det gjelder tilbudet til mennesker med psykiske lidelser

II. Eldremeldingen og andre deler av pleie- og omsorgstjenesten

Departementet har fått tilbakemelding fra fylkesmenn/fylkesleger i 17 fylker.

Når det gjelder tilbudet til mennesker med psykiske lidelser viser tilbakemeldingene fra fylkesmenn/fylkesleger at det i flere fylker har vært en positiv utvikling. Flere kommuner har opprettet dagtilbud og har et godt samarbeid med Arbeidsmarkedsetaten. Inntrykket er at også personellsituasjonen er forbedret, men at det fortsatt er store utfordringer på dette området, spesielt i utkantkommunene. Det meldes at mange kommuner har opprettet stillinger for psykiatriske sykepleiere. Langt de fleste kommunene har ferdig utarbeidet eller er i ferd med å utarbeide psykiatriplan.

For kommunenes oppfølging av rundskriv I-13/97 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten er hovedinntrykket at kommunene er godt kjent med rundskrivet, og at en god del bruker det regelmessig i forbindelse med utarbeiding av prosedyrer og i forbindelse med planarbeidet i sektoren. Hovedutfordringene ser ut til å være en økning av sykehjemsdekningen, større dekning av kvalifisert personell og et bedre tilbud til senil demente pasienter. Flere steder meldes det imidlertid om omfattende utbyggingsplaner med et variert bo- og tjenestetilbud.

Tilbakemeldingene til departementet viser at kommuner som ikke har startet utskriving av yngre funksjonshemmede fra aldersinstitusjoner i stor grad følges opp av fylkesembetene. Mange kommuner har konkrete planer om utskriving, men det understrekes også at ikke alle yngre funksjonshemmede i aldersinstitusjoner utrykker ønske om å bli utskrevet.

Når det gjelder kommuner som ikke har avlastningstilbud utenfor institusjon til familier med hjemmeboende funksjonshemmet i alderen 20-50 år, har en del kommuner etablert avlastningsboliger for funksjonshemmede, og noen tilbyr privat avlastning. I enkelte fylker er det utarbeidet oversikt over avlastningstilbud i kommunene, mens det andre steder er gjennomført spørreundersøkelser. Flere rapporterer at kommunene ikke har etterspørsel etter disse tjenestene eller kjenner aktuelle brukere i denne aldersgruppen.

Hovedinntrykket fra fylkesmennenes og fylkeslegenes rapporter er at kommunene i økende grad tar i bruk Styrings- og informasjonssystemet i budsjettarbeid og annen planleggingsvirksomhet.

Med hilsen

Magnhild Meltveit Kleppa Dagfinn Høybråten

Vedlegg

Gjenpart:

Arbeids- og administrasjonsdepartementet Barne- og familiedepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Miljøverndepartementet Statens helsetilsyn Statistisk sentralbyrå Statens institutt for folkehelse Statens tobakksskaderåd Rusmiddeldirektoratet Statens ernæringsråd Statens helseundersøkelser Landets fylkeskommuner Kommunenes Sentralforbund Rådet for funksjonshemmede Statens eldreråd Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag Norsk pensjonistforbund Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver

Vedlegg 1

STATLIGE TILTAK AV BETYDNING FOR HELSE- OGSOSIALTJENESTEN I KOMMUNENE I 1998

Hensikten med dette vedlegget er å gi en orientering om aktuelle statlige tiltak av betydning for kommunenes arbeid med planlegging, utbygging og drift av de ulike delene av helse- og sosialtjenesten.

1Tiltak for mennesker med psykiske lidelser

Av det samlede tilskuddet til kommunene på dette feltet er 280 mill kr fordelt som framgår av avsnitt 3.2.1. De resterende 10 mill kr fordeles av Statens helsetilsyn til opplæringstiltak.

2Tiltak for eldre og funksjonshemmede

Styrking av pleie- og omsorgstjenesten

I 1998 er det bevilget over 3,136 mrd kr til ulike tiltak i pleie- og omsorgstjenesten:

Kap 670 post 61 Omsorgstjenestetilskuddet: 1,326 mill kr knyttet til Handlingsplanen for eldreomsorgen, med generelt driftstilskudd, skjønnstilskudd og drift av døgntjeneste i de hjemmebaserte tjenestene.

Kap 673 post 62 Tilskudd til utskrivning av unge funksjonshemmede med 45 mill kr for å stimulere kommunene til utskrivning av yngre funksjonshemmede fra alders- og sykehjem.

Kap 674 post 60 Tilskudd til brukerstyrte personlige assistenter med 20 mill kr i 1998. Midlene fordeles på grunnlag av søknader, og det gis 100.000 kr i oppstartingstilskudd og 50.000 kr i videreføringstilskudd for mottakere av personlig assistent.

Kap 586 post 62 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser med 1.535 mill kr i tilskudd til bygging av omsorgsboliger og nye sykehjemsplasser, inkludert tilskuddet til utbedring av eksisterende bygningsmasse.

Kap 586 post 63 Tilskudd til kompensasjon for kommunens kostander til renter og avdrag ved investeringer i sykehjem og omsorgsboliger med 210 mill kr i 1998.

Andre tiltak

A. De samlede midlene til ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming er i 1998 1.178,55 mill kr. Vertskommunetilskuddet (879 mill kr) og innsatsmidlene (232 mill kr) ble videreført på SHDs budsjett. Fra 1998 ble antall registrerte psykisk utviklingshemmede 0-15 år og 16 år og over innført som to kriterier i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Fra samme tidspunkt ble resten av styrkingsmidlene til tiltak for hjemmeboende psykisk utviklingshemmede innlemmet i inntektssystemet.

B. Tilbud om avlastningstiltak i kommunene for alle som har særlig tyngende omsorgsarbeid er et viktig virkemiddel for å opprettholde den uformelle omsorgen. Det er fortsatt behov for økt satsing på avlastningstiltak og på mer fleksible ordninger som passer i forhold til omsorgsgivernes situasjon. Det vises til St meld nr 34 (1996-97) for nærmere beskrivelse av udekkede behov.

C. Kommunal- og regionaldepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning ble samordnet ved Stortingsvedtak 23. januar 1997, jf St prp nr 19 (1996-97) og Innst S nr 99 (1996-97). I sammenheng med Stortingets behandling av St prp nr 80 (1996-97) ble det vedtatt at dekningsprosenten skulle øke fra 60 til 70 pst, og at boutgiftstaket skulle øke med kr 5000. I tillegg ble det innført overgangsordninger for de som har tapt på omleggingen. Endringene i regelverket ble vedtatt med tilbakevirkende kraft for 1. termin 1997.

D. Det bevilges 46,3 mill kr over Kap 675 post 71 til etablering og drift av frivillighetssentraler i 1998. Alle sentralene skal gis et permanent årlig tilskudd på 200.000 kr. For sentraler som er startet etter 1. januar 1995 settes det krav om at minst 40% av budsjettet skal finansieres fra lokale kilder. For budsjettåret 1999 settes det krav om at alle sentraler skal finansiere 40% av budsjettet fra lokale kilder.

E. Norge har sluttet seg til FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming. Regjeringen vil følge opp gjennomføringen blant annet ved hjelp av Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1998-2001. Reglene egner seg som hjelpemiddel for kommunenes arbeid med planlegging og gjennomføring av tiltak for funksjonshemmede i alle aldersgrupper.

3Styrking av sosialtjenesten i kommunene

Med bakgrunn i kommunenes ansvar for forebygging, rehabilitering og bistand til ulike klientgrupper, har det gjennom to treårige programperioder vært gitt støtte til forsøksvirksomhet, forskning og utviklingsarbeid innenfor sosialkontortjenesten, rettet mot sentrale klientgrupper og tjenesteapparatet. Tiltak som hadde som mål å hindre at ungdom og andre blir langvarige mottakere av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven, og organisatorisk og faglig utvikling av tjenester overfor klientgrupper med sammensatte hjelpebehov, ble prioritert.

Program for styrking av sosialtjenesten ble avsluttet i 1997. Korte prosjektbeskrivelser både av prosjekter under dette programmet, og tiltak spesielt rettet mot rusmiddelmisbrukere, utarbeidet av de ansvarlige for prosjektene, er samlet i Ideboka for sosialtjenesten. Prosjektbeskrivelser (Utgitt av Sosial- og helsedepartementet, ref nr I-0827 B).

Sosial- og helsedepartementet tar høsten 1998 sikte på å avholde en landsdekkende konferanse der erfaringene fra styrkingsprogrammet blir presentert. Departementet vil ta initiativ til et samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere, herunder Kommunenes Sentralforbund og Fellesorganisasjonen.

4Forebygging

Helsefremmende og forebyggende arbeid vil i årene som kommer kreve økt tverrsektorielt samarbeid, styrking av lokalsamfunn og tiltak for å skape velfungerende nærmiljø og sosiale nettverk. Felles kjennetegn for forebyggingsarbeidet på hovedsatsingsområdene er systematisk sektorovergripende arbeid både vertikalt på kommune-, fylkesnivå og statlig nivå, og horisontalt mellom sektorer på samme nivå.

Sosial og helsedepartementet har i samarbeid med andre departementer og statlige forvaltningsorganer utarbeidet en rekke handlingsplaner for forebyggende arbeid innen ulike områder av helse- og sosialsektoren.

Handlingsplan 1994-98 -Fra belastning til utfordring og handling for forebygging av belastningslidelser. Tiltakene i planen omfatter identifisering og eliminering av risikofaktorer, styrking av folks mestringsevne, samt muligheter for den enkelte til å handle slik at kroniske lidelser kan unngås.

Et sentralt tiltak for å nå målene i handlingsplanen er det toårige informasjonsprosjektet Barn i bevegelse (1996-98) med referanser til bl a Reform -97, forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, og Plan- og bygningsloven med rikspolitiske retningslinjer.

Handlingsplan 1997-2002 - Forebygging av ulykker - hjem skole fritid. De nasjonale målene skal forsøkes oppnådd gjennom å vektlegge behovet for økt kunnskap på området, synliggjøre ansvarsforhold og hvilke virkemidler og tiltak departementene har tilgjengelig i det forebyggende arbeid.

Handlingsplan 1998-2002- Forebygging av astma, allergi oginneklimasykdommer. Handlingsplanen skal være et styringsverktøy for å oppnå den nasjonale målsettingen innen 2002 og et virkemiddel for å synliggjøre ansvar og samordne departementenes innsats, samt at den skal bidra til at departementene tar ansvar for tiltak innenfor egne sektorer. Handlingsplanen skal etter planen legges fram i første halvdel av 1998.

Handlingsplan 1996-2000 mot HIV/AIDS-epidemien. De to hovedmålene er en reduksjon av antall nysmittede og en bedret livskvalitet og forlenget levetid for personer med HIV og AIDS.

Aksjonsprogrammet barn og helse 1995-99 har som målsetting å stimulere til organisasjonsutvikling på kommunalt plan for å utvikle gode oppvekstvilkår for barn og unge (0-18 år). Programmet er et formidlings-/samordningsprogram for de nasjonale innsatsområdene for forebygging. Arbeidet er forankret hos fylkeslegene. Foreldreveiledningsprogrammet til Barne- og familie-departementet, utformet i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, er et tiltak innenfor innsatsområdet forebygging av psykososiale problemer og må sees i sammenheng med Aksjonsprogrammet barn og helse (Rundskriv Q-5/95 og Q-5/97).

I 1998 starter Barne- og familiedepartementet i samarbeid med 7 andre departementer opp utviklingsprogrammet "BLI MED". Målet med programmet er å styrke oppvekstmiljøet. Dette antas å øke mulighetene for deltakelse og medvirkning blant barn og unge i hjem, skole, arbeid og fritid. Innsatsen skal særlig rettes mot forebygging av vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme i barne- og ungdomsmiljøene.

Vedlegg 2

AKTUELLE DOKUMENTER

St meld nr 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid St meld nr 50 (1993-94) Samarbeid og styring. Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste St meld nr 35 (1994-95) Velferdsmeldingen St meld nr 16 (1996-97) Narkotikapolitikken St meld nr 23 (1996-97) Trygghet og ansvarlighet. Om legetjenesten i kommunene og fastlegeordningen St meld nr 25 (1996-97) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudet St meld nr 34 (1996-97) Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre St meld nr 50 (1996-97) Handlingsplan for eldreomsorgen. Trygghet - respekt - kvalitet Ot prp nr 60 (1993-94) Om lov om endring i lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene Ot prp nr 58 (1994-95) Bruk av tvang og makt mv overfor personer med psykisk utviklingshemming Ot prp nr 7 (1996-97) Om lov om endringer i alkoholloven Ot prp nr 47 (1996-97) Avvikling av refusjoner til helsepersonell uten driftsavtale - oppretting av flere driftsavtaler for privatpraktiserende helsepersonell (endring i lov om folketrygd) St prp nr 61 (1996-97) Om kommuneøkonomien 1998 mv St prp nr 1 (1997-98) Tillegg nr 3, om tobakkskader og ernæring Rundskriv I-1/93 Lov om sosiale tjenester mv Rundskriv I-14/95 Endringer i lov om kommunehelsetjenesten Rundskriv I-25/95 Aksjonsprogrammet barn og helse 1996-99 Rundskriv I-20/96 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede fra aldersinstitusjoner og spesialsykehjem. Orientering om satser, tildelingskriterier og søknadsfrist mv Rundskriv I-25/96 Lokalt ulykkesforebyggende arbeid: Trygge lokalsamfunn Rundskriv I-13/97 Kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten Rundskriv I-16/97 Status for tilbudet til mennesker med psykisk utviklingshemming. Sammenfatning av resultatene fra kommunenes rapportering Rundskriv I-18/97 Rundskriv om endring i forskrift om helsestasjonsvirksomhet, forskrift om helsetjeneste i skoler og forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunene Rundskriv I-19/97 Rundskriv til endringer i alkoholloven Rundskriv I-38/97 Innføring av fastlegeordning Rundskriv I-42/97 Veiledning til forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder, internkontroll m v fra 1. januar 1998 Rundskriv I-43/97 Statsbudsjettet for 1998, kap 674 post 60 - Personlige assistenter - retningslinjer for søknad om stimuleringstilskudd Rundskriv H-28/97 Opprettelse av samarbeidsforum og samarbeid om personer med behov for bistand fra flere instanser for å kunne komme i arbeid eller utdanning Rundskriv Q-5/97 Oppsummering av utviklingen i foreldreveiledningsprogammet i 1995 og 1996. Informasjon om oppfølging i 1997 Rundskriv I-6/98 Lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv Rundskriv I-5/98 Alkoholloven - ikrafttredelse og overgangsordninger Handlingsplan Handlingsplan for forebygging av belastningslidelser - fra belastning til utfordring og handling (1994-1998) Handlingsplan Handlingsplan om HIV/AIDS-epidemien (1996-2000) Handlingsplan Forebygging av ulykker - hjem, skole og fritid (1997-2002) Handlingsplan Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell - rett person på rett plass (1998-2001) Handlingsplan Handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje (1998-2001) I-0827 B Idéboka for sosialtjenesten. Prosjektbeskrivelser INAS-notat 1994:10 Avlastning bruk og behov NOMESKO 49:1997 Helsestatistik for de nordiske lande NOSOSKO 6:1997 Social tryghed i de nordiske lande 1995: Omfang, udgifter og finansiering NOU 1997:17 Finansiering og brukerbetaling av pleie- og omsorgstjenesten NOU 1997:18 Prioritering på ny Lagt inn 25 mars 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen