Sosial- og helsedepartementets informasjonsskriv om øremerkede midler til somatiske sykehus 1999

Det gis i dette rundskrivet informasjon om følgende tilskudd:

• 1. Rehabilitering
• 2. Fylkeskommunenes helsetjeneste
  • 2.1 Innsatsstyrt finansiering (ISF)
  • 2.2 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v.
  • 2.3 Tilskudd til regionsykehus
  • 2.4 Refusjon godkjente kapitalutgifter
  • 2.5 Medisinsk-teknisk utstyr i sykehus
  • 2.6 Helseregionale og andre samarbeidstiltak
• 3. Nasjonalt råd for spesialistutdanning
• 4. Andre utgifter
  • 4.1 Statens luftambulanse, tilskudd til helsepersonell bemanning
  • 4.2 Kreftbehandling m.m.

Vi gjør oppmerksom på at tilskudd til psykiatrien omtales i eget rundskriv.For informasjon om tilskudd i forbindelse med "Handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001", vises det til Rundskriv I-50/98.

Regjeringens mål er at landets innbyggere skal sikres et helsetilbud av god kvalitet og tilgjengelighet i et offentlig styrt helsevesen. I helsepolitikken skal pasientens rettigheter stå i sentrum. For å nå målet, må helsevesenet løse de utfordringer det står overfor. Hovedutfordringene spesialisthelsetjenesten står overfor er i stor grad relatert til behovet for økt kapasitet og aktivitet, samt behovet for organisatoriske endringer. I årets statsbudsjett er den særlige satsingen derfor rettet inn mot to områder; kreftomsorgen og utstyrssituasjonen i sykehusene.

Vedtatt budsjett for 1999 er endret sammenlignet med bevilgningene i 1998 på følgende vis:

¤ i tillegg til at 117,5 mill. kroner er overført nytt kapittel 718, er 7,5 mill. kroner overført 730.67 og 0,5 mill. kroner overført 730.21.

# grunnet økningen fra 45% til 50% refusjon av full DRG-pris.

* 6 mill. kroner er overført 730.61 (ny takst rygg) og 4 mill. kroner er overført 730.67 (nasjonalt kompetansenettverk for rygg).

Nytt økonomireglement i staten

Nytt økonomireglement i staten ble fastsatt ved kongelig resolusjon 26.01.1996 og trådte i kraft den 10.01.1997. Sosial- og helsedepartementet har utarbeidet skriftlige regelverk for eksisterende tilskudd. Dette kan i enkelte tilfeller bety endring av tildelingskriterier, oppfølging og kontroll som får konsekvenser for tilskuddsmottakeren. For tilskudd som har vært gitt i flere år og som er videreført i budsjettet for 1999, vil endringene sannsynligvis bli små. Tilskuddsmottakeren må likevel være forberedt på skjerpede krav til rapportering og oppfølging.

For øremerkede tilskuddsordninger innebærer nytt økonomireglement i hovedtrekk at:

• Det stilles strengere krav til utforming av formål, kriterier og rapporteringsmetoder som gjør det mulig å måle effekten av statstilskudd. Blant annet skal det innhentes både resultatinformasjon og økonomisk informasjon.
• For hver tilskuddsordning skal det etableres skriftlige regelverk med bl.a. spesifisering av formål, tildelings- og oppfølgingskriterier , samt kontrollrutiner.
• Alle tilskuddsordninger skal evalueres jevnlig.

Sammendrag

Kap 718 Fylkeskommunal rehabilitering (tidligere kap 720 post 62).
Det er for 1999 bevilget 125,5 mill. kroner til rehabiliteringstilbudet i fylkeskommunene.

I tillegg er 8 mill. kroner videreført til behandling av revmatiske pasienter i Montenegro over kap 739 post 70 "Behandlingsreiser i utlandet".

Kap 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste.
Samlet bevilgning over kap 730 "Fylkeskommunenes helsetjeneste" er 15,5 mrd. kroner. Dette utgjør en økning på 2 mrd. kroner. Den største økningen er over post 60 "Innsatsstyrt finansiering". Samlet er det bevilget i underkant av 10,3 mrd. kroner over post 60. Dette innebærer en økning i forhold til bevilgningen for ISF i 1998 på 1 975 mill. kroner.

Post 60 "Innsatsstyrt finansiering" er prisjustert med 4,25% og refusjonssatsen er økt til 50% av full DRG-pris.

Post 61 "Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v." har for 1999 en bevilgning på i overkant av 2,7 mrd. kroner. Dette er en reduksjon med 155 mill. kroner i forhold til 1998. Reduksjonen skyldes at dagkirurgi og enkelte dagmedisinske inngrep fra 1. januar 1999 vil utløse DRG-refusjoner via ISF. 288 mill. kroner er derfor overført fra post 61 til post 60 "Innsatsstyrt finansiering".

Det er lagt inn midler til ny takst for tverrfaglig behandling av ryggpasienter og opprettelse av takst for ambulant onkologi.

Det er avsatt ca 40 mill. kroner til en viss økning i den generelle aktiviteten.

Post 62 "Tilskudd til regionsykehus" er styrket med 98,1 mill. kroner i forhold til 1998. Det er bevilget 1,5 mrd. kroner over post 62 for 1999. Dette inkluderer overføring av 71 mill. kroner til utprøvende behandling og forskning fra kap 739 post 65 "Tilskudd til kreftbehandling". Videre er 24,8 mill. kroner lagt inn til dekning av økte utgifter i forbindelse med økt studentopptak fra 1996 i Trondheim, Bergen og Oslo.

Ny lov om spesialisthelsetjeneste, som skal erstatte sykehusloven, ble lagt frem for Stortinget i høst. Den kan derfor tidligst tre i kraft fra år 2000. Før dette vil utbetalingen av hele regionsykehustilskuddet gå til sykehuseier.

Post 63 "Tilskudd til refusjon av godkjente kapitalutgifter" er fra 1. januar 1999 utvidet til også å omfatte psykiatriske sykehus/sykehusavdelinger.

Post 64 "Tilskudd til utstyr på sykehus".Over post 64 er det bevilget 284 mill. kroner for 1999. Dette utgjør en økning på 119 mill. kroner.

Post 66 "Tilskudd til helseregionale og andre samarbeidstiltak" er redusert med 35 mill. kroner som overføres fylkeskommunenes rammer. I tillegg er 1,7 mill. kroner overført kap 739 post 21. De resterende 12 mill. kronene i forhold til bevilgningen i 1998 beholdes på posten for 1999.

Post 67 "Andre tilskudd" øker fra 18 mill. kroner i 1998 til 42,5 mill. kroner for 1999. Departementet har inngått avtale med Oslo kommune om etablering av et sekretariat for et nasjonalt kompetansenettverk for rygg og ryggsykdommer på Ullevål sykehus. Nettverkets oppgave er kunnskapoppbygging innen forebygging, diagnostikk/utredning, behandling og oppfølging, samt erfaringsformidling til alle ledd i behandlingskjeden. Alle sykehus som behandler ryggpasienter vil få tilbud om å delta i nettverket, som primært skal drive med vitenskapsbasert tilnærming. Dette vil bli formalisert bla gjennom en avtale med Universitetet i Bergen (UiB). I tillegg til sekretariatet ved Ullevål sykehus, er UiB allerede et viktig fundament i ryggnettverket.

Fylkeskommunene vil bli holdt orientert om den videre etablering av ryggnettverket.

Kap 739 post 21 "Forsøk og utvikling i sykehussektoren".
Posten dekker en rekke prosjekter, og det er bevilget for 1999 på ca. 79 mill. kroner.

Samlet innebærer bevilgningen for 1999 sammenlignet med 1998-bevilgningen en styrkning på i underkant av 17 mill. kroner.

Kap 739 post 60 "Statens luftambulanse, tilskudd til helsepersonell bemanning". Postene er videreført med 59 mill. kroner i 1999.

Kap 739 post 63 "Tilskudd til utbygging av økt pasientbehandling/sykepenger til behandling". I og med satsingen på innsatsstyrt finansiering og poliklinisk behandling ønsker departementet å redusere andre øremerkede tilskudd. Posten legges derfor ned. Midlene videreføres imidlertid over kap 730 post 61 "Refusjon poliklinisk …." (6 mill. kroner for ny takst rygg) og kap 730 post 67 "Andre tilskudd" (4 mill. kroner til nasjonalt kompetansenettverk for rygg).

Kap 739 post 76 "Pasientbro".
Posten er lagt ned.

Kap 739 post 65 "Tilskudd til kreftbehandling".
Det er bevilget 117 mill. kroner til fylkeskommunal kreftomsorg. Dette er en styrking på 26 mill. kroner i forhold til bevilgningene til fylkeskommunal kreftomsorg i 1998.

1. Rehabilitering (kap 718, post 60)(tidligere kap 720 post 62)

Det er for 1999 bevilget 125,5 mill. kroner til rehabiliteringstilbudet i fylkeskommunene. Av disse er 7,5 mill. kroner satt av til særskilte tiltak bevilget over kap 730 post 67 "Andre tilskudd" og 0,5 mill. kroner bevilget over kap 739 post 21 "Forsøk og utvikling i sykehussektoren". Disse midlene blir fordelt direkte fra departementet til bl.a. oppfølging av lærings- og mestringssentre. Videre er 1,5 mill. kroner avsatt til utarbeidelse av veiledre fra Statens helsetilsyn

De resterende 116 mill. kroner er avsatt til fordeling til fylkeskommunale tiltak etter objektive kriterier.

Samlet er bevilgningen til fylkeskommunal rehabiliteringsvirksomhet redusert med vel 3 mill. kroner i 1999.

Kontaktperson:
Underdirektør Gunnar Follesø, tlf. 22 24 87 26

e-post: gunnar.folleso@shd.dep.telemax.no

2. Fylkeskommunenes helsetjeneste (kap 730)

Det er ingen nye poster under kap 730 sammenlignet med 1998.

2.1. Innsatsstyrt finansiering (ISF) (kap 730, post 60)

Innsatsstyrt finansiering startet opp 1. juli 1997. Fra 1. januar 1999 vil pasienter som tidligere utløser dagkirurgiske takster ved offentlige poliklinikker nå utløse refusjon via DRG-systemet. Dette gjelder også enkelte dagmedisinske prosedyrer (cellegiftbehandling).

Fra 1. januar 1999 åpner departementet for at det gis DRG-refusjon for fylkeskommunalt henviste pasienter som behandles i utlandet grunnet kapasitetsproblemer ved egne sykehus. Det vil bli orientert om ordningen i eget skriv til fylkeskommunene.

Dagkirurgi og enkelte dagmedisinske prosedyrer.

For å få en mer enhetlig finansiering og for å stimulere til økt behandling uten innleggelse, vil dagkirurgi og enkelte dagmedisinske prosedyrer fra 1. januar 1999 utløse DRG-refusjon på samme måte som innlagte pasienter. Sykehusene skal som tidligere registrere takster i hht "takster for offentlige pol.kl.". I stedet for gammel takst vil bli det bli beregnet DRG-refusjon. Dette fordrer registrering av prosedyrer og diagnoser som beskrevet i Prisliste DRG 1999. Merk at refusjon for dagkirurgi nå vil bli utbetalt til hjemstedsfylket i motsetning til tidligere ordninger hvor pol.kl. takst gikk direkte til behandlende sykehus. Sykehusene må selv sørge for å kreve inn egenandel.

NPR vil forestå DRG-grupperingen etter samme regler som for innlagte pasienter.

Refusjonen for dagkirurgi og de utvalgte dagmedisinske prosedyrene vil ligge mellom DRG-refusjon for innlagte pasienter og poliklinisk takst.

Tertialvise data om polikliniske pasienter rapporteres til NPR på samme måte som data for inneliggende pasienter.

Budsjettmessige konsekvenser.

Det bevilges 10,3 mrd. kroner til ISF for 1999. Dette er en økning på 1 975 mill. kroner sammenlignet med 1998. Økningen på 1 975 mill. kroner består av (alle tall i mill. kroner):

* Uttrekket er for 1999 52,5 mill. kroner høyere enn 1998. Dette skyldes korrigering av datagrunnlaget for Oslo. Se forøvrig "Beregningsteknisk dokumentasjon til St. prp. nr. 1 (1998-99)" ("Grønt hefte") og Rundskriv H-10/98 fra KRD.
# Som følge av økningen fra 45% til 50% DRG-refusjon trekkes også rammestyrkingsdelen av midlene avsatt til aktivitetsvekst. De 7 mill. kronene dette utgjør er innbakt i trekket på 1 021,6 mill. kroner, og vil bli tildelt fylkeskommunene etter aktivitet.
Avviket på 1 mill. kroner mellom økningen i statsbudsjettet på 1 975 mill. kroner og summen på 1 974 mill. kroner i tabellen skyldes avrundinger.

Fra 1. januar 1999 økes refusjonssatsen til 50% av full DRG-pris. Dette medfører økt uttrekk fra fylkeskommunenes rammer med vel 1.0 mrd. kroner.

Omleggingen av finansieringen av dagkirurgi og enkelte dagmedisinske prosedyrer, innebærer et ytterligere finansieringsbehov på 288 mill. kroner. Disse midlene er overført fra Rikstrygdeverkets budsjett (kap 730.61) til ISF (kap 730.60).

Fra 1998 til 1999 planlegges det en aktivitetsvekst på 0,75%. Aktivitetsveksten finansieres ved en satsing i statsbudsjettet for 1999 med 125 mill. kroner. 72 mill. kroner tildeles fylkeskommunene etter aktivitet, mens de resterende 53 mill. kroner fremkommer som en økning i fylkeskommunenes rammer. Den statlige finansieringen av aktivitetsveksten utgjør ca. 85% av beregnet gjennomsnittlig DRG-kostnad (dekningsgrad).

I budsjettet for 1999 er det budsjettmessig rom for en etterbetaling for 1998 på 175 mill. kroner.

Budsjettposten er prisjustert tilsvarende fylkeskommunale rammer med 4,25%.

Budsjettmessige effekter for fylkeskommunene (tall i tusen kroner)

Økt trekk som følge av økning fra 45% til 50% (tall i tusen kroner)

DRG-indeks og DRG-kryp

Ved beregning av DRG-kryp i 1999 vil fylkeskommunenes DRG-indeks i 1999 ikke sammenlignes med 1995, men med gjennomsnittlig DRG-indeks for perioden 1995-1997. Det innføres en øvre og nedre grense på 2% i endret DRG-indeks for årene 1996 og 1997 sammenlignet med 1995. Den øvre grense for økonomisk uttelling ved økt DRG-indeks på 1% opprettholdes.

Ved omlegging til bruk av gjennomsnittlig DRG-indeks over en treårs periode (rullerende) kommer man bort fra den vilkårlighet som ligger i å ta utgangspunkt i ett enkelt år ved beregning av indeksen. Ved å innføre en øvre og nedre grense på 2% i endret DRG-indeks for årene 1996 og 1997 sammenlignet med 1995 vil løsningen eliminere større svingninger i datamaterialet fra år til år. Det er lagt vekt på at modellen gir en viss økonomisk uttelling for økt pasienttyngde og at sykehusene fortsatt skal ha incitament til riktig koding av medisinske data, samtidig som den ivaretar statens krav til økonomisk kontroll.

Beregningsgrunnlaget for DRG-indeksen endres fra 1999

Fra 1. januar 1999 vil beregning av DRG-indeksen baseres kun på sykehusopphold med liggedager over null (pasienter som overføres til annen institusjon og som er utskrevet som død er medregnet i grunnlaget). En slik omlegging vil sikre at DRG-indeksen kan sammenlignes fra år til år, upåvirket av eventuelle endringer i hvilke pasientgrupper som omfattes av ISF.

Utviklingsarbeid og løsninger som innføres fra 1. januar 1999

Departementet har i samarbeid med medisinske fagmiljø gjennomført et omfattende utviklingsarbeid innenfor enkelte deler av DRG-systemet; pediatri/ nyfødtmedisin, rehabilitering, ikke-kirurgisk kreftbehandling og dagkirurgi/ dagmedisin. Løsningene blir gjort gjeldende fra 1. januar 1999.

Det er videre gjennomført en omfattende revisjon av refusjoner. Arbeidet har vært ledet av SINTEF Unimed Norsk institutt for sykehusforskning og er utført i samarbeid med et utvalg sykehus. De reviderte refusjonene blir også innført fra 1. januar 1999.

Innføringen av løsningene på DRG-utviklingsarbeidet, samt overgang til nye kodeverk (ICD-10 og Nordisk prosedyrekodeverk) og ny DRG-grouper (programvaren for gruppering av sykehusopphold), kan medføre mindre endringer av den fordeling som er gjort av uttrekket fra de fylkeskommunale rammer. Dersom endringene nevnt over fører til omfordelingseffekter mellom fylkene, vil dette håndteres ved at det foretas en justering av fylkenes akontoutbetalinger primo 1999.

Utbetalingene under ISF

På samme måte som i de to foregående år vil departementet på basis av fylkeskommunenes tilbakemeldinger om deres aktivitetsnivå sammenholdt med statens målsettinger for aktivitetsnivå, foreta akontoutbetalinger. Utbetalingene i ISF vil bli foretatt på samme tidspunkt som KRD benytter i utbetalingene av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Det vil foretas en første avregning i november 1999 basert på aktivitetsdata for 2. tertial 1999. Avregning av helårsvirkning av ISF i 1999 vil gjennomføres våren 2000. Denne avstemmes mot allerede gjennomført avregning i november 1999.

Nytt i ISF fra 1. januar 1999

• Budsjettposten er inflasjonjustert med 4,25%.
• Refusjonsandelen er for 1999 satt opp fra 45% til 50%.
• Dagkirurgi og enkelte dagmedisinske prosedyrer finansieres via DRG-systemet og ikke lenger via polikliniske refusjoner.
• Det åpnes for at fylkeskommunalt henviste pasienter kan behandles i utlandet ved kapasitetsmangel ved egne sykehus.
• Nye avkortningsregler.
• Ny beregning av DRG-indeks.
• Ny beregning av endring i DRG-indeks (DRG-kryp).
• Dekningsgrad 85%.
• Nye kodeverk (ICD-10 og Nordisk prosedyrekodeverk)
• DRG-systemet:
• ny DRG-grouper til bruk for 1999-data.
• løsninger innen pediatri/nyfødtmedisin, rehabilitering, ikke-kirurgisk kreftbehandling og dagkirurgi innføres.
• nye kostnadsvekter i DRG-systemet.

Kontaktpersoner:
Underdirektør Katrine Hay, tlf. 22 24 83 85
Rådgiver Gaute Jørgensen, tlf. 22 24 83 67
Rådgiver Leena Kiviluoto, tlf. 22 24 87 75
Førstekonsulent Mette Lund, tlf. 22 24 83 68

e-post: katrine-agnes.hay@shd.dep.telemax.no
e-post: gaute.jorgensen@shd.dep.telemax.no
e-post: leena.kiviluoto@shd.dep.telemax.no

e-post: mette.lund@shd.dep.telemax.no

2.2. Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v. (kap 730, post 61)

Det er for 1999 bevilget 2 728 mill. kroner. Dette tilsvarer en nedgang på 155 mill. kr (ca. 5,5 %) sammenlignet med bevilgningen for 1998. Bevilgningen er redusert i forhold til 1998 fordi RTV-refusjon for dagkirurgi og cellegiftbehandling overføres til post 60 (innsatsstyrt finansiering). Dagkirurgi og cellegiftbehandling vil i stedet utløse DRG-refusjoner. Fra 1. januar 1999 vil kirurgiske inngrep bli behandlet likt refusjonsmessig, og sykehusene står da friere til å avgjøre om pasientene skal legges inn eller ikke. I forbindelse med omleggingen overføres 288 mill. kroner på kap 730 fra post 61 til post 60.

2.2.1 Revisjon av gjeldende takster

Sosial- og helsedepartementet tar sikte på en ajourføring og justering av takstene fra 1 april 1999. Vi vil da komme tilbake til en eventuell justering som følge av inntektene sykehusene får gjennom økte egenandeler. Det foretas ingen prisjustering av gjeldende takster per 1 januar 1999.

2.2.2 Innføring av nye takster - gjeldende fra 01.01.1999

Ambulant onkologisk behandling

Taksten kan benyttes av spesialister (onkolog eller annen relevant medisinsk spesialitet) ved regions- og fylkessykehus. Taksten kan benyttes ved konsultasjon hjemme og i annen institusjon. Taksten utløser ikke egenandel. Taksten utløser kr 665 per konsultasjon. Det ytes ikke tilleggstakst for kveld/natt eller telefoner og vanligvis ikke for reiseutgifter. Som kompensasjon for ekstraordinære reiseutgifter kan 50 % reisetillegg allikevel kreves.

I tilknytning til denne taksten innføres det en egen fjerntakst på kr 410 som ved uforholdsmessig lang geografisk avstand kan benyttes når sykehusspesialist instruerer annen lege som har ansvar for pasienten.

Tverrfaglig behandling av ryggpasienter

Taksten kan benyttes av spesialister innen fysikalsk medisin og rehabilitering eller andre relevante medisinske spesialiteter i samarbeid med andre relevante faggrupper. Taksten utløser kr 410 per pasient og betinger varighet over 3 timer. Taksten gjelder vanligvis behandling i gruppe og kan brukes hver gang behandling gis. Egenandel kan kreves per pasient.

For å styrke behandlingstilbudet av ryggpasienter ytterligere, gis det anledning til å doble taksten for pasienter som mottar sykdomsrelaterte trygdeytelser (sykepenger, medisinsk rehabilitering og uførepensjon) samt pasienter som mottar attføringspenger. Muskel- og skjelettlidelser utgjør omtrent halvparten av sykemeldingsårsakene for langtidspasienter, mens rygglidelser alene utgjør rundt 16 prosent. I tillegg til helsegevinsten for den enkelte pasient, ligger det et stort potensiale i reduserte utgifter for folketrygden ved at det etableres gode tverrfaglige behandlingstilbud (ryggpoliklinikker) for ryggpasienter. Vi forutsetter at den doble taksten benyttes for pasienter som antas å kunne bli arbeidsføre eller delvis arbeidsføre av behandlingen. Posten er styrket med 8 mill. kroner.

Bruk av takster for offentlige poliklinikker ved CT og MR-undersøkelse

Departementet har mottatt signaler på at de nåværende merknadene oppfattes forskjellig. Man har derfor konkretisert og klargjort merknadene best mulig. Merknadene nedenfor erstatter merknadene S3 og S6 i kapittel S Radiologi i forskrifter og takster for offentlige poliklinikker fra 1. januar 1999.

For CT-undersøkelser gjelder følgende (jf merknad S3 i kapittel S Radiologi):

Under samme region kan 710f brukes én gang. Dersom flere undersøkelser blir tatt innen samme region, kan i tillegg 710d brukes én gang. Uansett antall tilleggsundersøkelser. Når det nyttes intravenøs eller intrathecal kontrast i undersøkelsen, kan også 710fe brukes én gang. Ved etterfølgende 3-dimmensjonal rekonstruksjon kan i tillegg 710ff brukes én gang.

For MR-undersøkelser gjelder følgende (jf merknad S6 i kapittel S Radiologi):

Under samme region kan 710i brukes én gang. Dersom flere undersøkelser blir tatt innen samme region kan i tillegg 710ia brukes én gang uansett antall tilleggsundersøkelser. Når det nyttes intravenøs eller intrathecal kontrast i undersøkelsen, kan også 710ib brukes én gang. Ved etterfølgende 3-dimmensjonal rekonstruksjon kan i tillegg 710ic brukes én gang.

Kontaktperson.
Førstekonsulent Torleiv Bergland tlf. nr. 22 24 85 18

e-mail: torleiv.bergland@shd.dep.telemax.no

2.3. Tilskudd til regionsykehus (kap 730, post 62)

Fra 1999 vil departementets formelle krav til rapportering bli lagt om i overenstemmelse med utformingen av nytt tilskudd.

De endelig krav til rapportering, og tilskuddets formålsinnretning, vil bli meddelt i rundskrivet etter at departementet har vært i dialog med det enkelte eierfylke og universitetene.

Regionsykehustilskuddet er ikke prisjustert for 1999. Ellers er samlet tilskudd per fylke i hovedsak videreført fra 1998.

Departementet vil komme tilbake til regionsykehuseierfylkene med eget rundskriv om dette tilskuddet i januar 1999.

Kontaktperson.

Byråsjef Siri Bergerøy, tlf 22 24 84 57
e-post: siri.bergeroy@shd.dep.telemax.no

2.4. Refusjon godkjente kapitalutgifter (kap 730, post 63)

Målet med refusjonsordningen er å gi tilskudd til utgifter ved bygging og ombygging av somatiske sykehus, samt utgifter til inventar og utstyr i tilknytting til dette. Ordningen blir utvidet til å omfatte psykiatriske sykehus/ sykehusavdelinger for byggeprosjekter som starter opp etter 1. januar 1999. Pga krav om avlagt byggeregnskap vil det ikke være behov for tilskuddsmidler for slike formål før år 2000.

Redegjørelse om regler for refusjon av godkjente kapitalutgifter er gitt i forskrift med hjemmel i sykehusloven. Revidert forskrift trådte i kraft 1. september 1997. Fra samme dato er normert rentefor fastsatt til 4,3%.

På bakgrunn av tidligere godkjenninger og søknader for 1999 er det beregnet et bevilgningsbehov på 281 mill. kr. for 1999.

Tilskuddene fordeler seg slik:

Tilskuddene vil bli justert opp på grunnlag av nye godkjente byggeprosjekter i 1998.

Kontaktperson.
Førstekonsulent Kristian Huse, tlf 22 24 84 44

e-mail: kristian.huse@shd.dep.telemax.no

2.5. Tilskudd til utstyr på sykehus (kap. 730, post 64)

Stortinget har vedtatt en 5-årig plan for å bedre utstyrssituasjonen i norske sykehus (jfr Innst. S. nr 226 (1997-98). Planen er iverksatt for perioden 1998-2002 med en statlig bevilgningsramme på 2 960 mill. kroner i løpende priser utover vedtatt budsjett for 1998.

For 1999 er det bevilget 284 mill. kroner til oppfølging av utstyrsplanen.

Bevilgningen utformes som en refusjonsordning hvor staten dekker 60% av de fylkeskommunale utgifter til medisinsk-teknisk utstyr og IT i 5-års perioden. Maksimalt refusjonsbeløp fordeles på fylkeskommunene etter objektive kriterier, men utløses først etter fremleggelse av dokumenterte utgifter. For å sikre opprettholdelse av eksisterende investeringsnivå i fylkeskommunene i overgangsfasen, stilles det i utgansgpunktet krav om at fylkeskommunene skal ha investert 600 mill. kroner i medisinsk teknisk utstyr og IT etter 1. januar 1998, før statlige refusjonsmidler blir utbetalt. Deretter vil staten dekke 60% av de dokumenterte utgiftene. Den fylkeskommunale medfinansieringen på 40% i planperioden er fastsatt ut fra hensynet til at fylkeskommene skal videreføre om lag det investeringsnivået som i dag dekkes innenfor de frie inntekter.

Den statlige refusjonsordningen omfatter medisinsk-teknisk utstyr, dvs utstyr for kliniske formål, pasientbehandling og undersøkelse, samt utstyr for forskning og undervisning. I tillegg skal IT-utstyr , pågående og planlagte prosjekter knyttet til oppfølgingen av IT-handlingsplanen for helsesektoren "Mer helse for hver bIT" dekkes over denne bevilgningen. Dyrt utstyr og større investeringer som har direkte relasjon til pasientbehandling bør prioriteres. På IT-området bør utstyr/systemer som kan øke behandlingskvalitet og kapasitet, samt infrastrukturelle investeringer prioriteres.

Det er fastsatt en ramme for hver fylkeskommune over de 5-årene tilskuddsordningen varer. Innenfor rammen hver fylkeskommune er tildelt, skal det utarbeides en plan for ivesteringer i medisinsk-teknisk utstyr og IT for perioden (1999, 2000, 2001 og 2002). Utstyrsplanen skal inneholde følgende:

• Innledningsvis skal det redegjøres kort for regional helseplan og eventuelle konsekvenser for endringer i utstyrsbehov i sykehusene.
• Det skal utarbeides en plan for utstyrsinvesteringer spesifisert på det enkelte sykehus og med spesifikasjon på type utstyr, samt anslått kostnad innenfor den ramme som er fastsatt. For IT må det fremgå av planen at anskaffelsene er i tråd med Handlingsplanen for IT i helsesektoren og vedtatte nasjonale standarder/retningslinjer.
• Planer som omfatter kjøp av utstyr med en enhetspris på over 2 mill. kroner, eller større anskaffelser som kan påvirke funksjonsfordelingen mellom sykehus, må være behandlet i det regionale helseutvalg før planen sendes inn til godkjenning i departementet. For IT-investeringer som følge av overgangen til år 2000, kan det godkjennes at aksept fra det regionale helseutvalg innhentes i ettertid av hensyn til den spesielle tidsfaktoren i slike saker. Det forutsettes at fylkeskommunene selv bærer risikoen dersom slik aksept ikke oppnås.

Frist.
Frist for innsendelse av 5-årig utstyrsplan er satt til 1. mars 1999.

Mer informasjon.
Departementet viser til skrivet "Plan for utstyrsinvesteringer i norske sykehus 1998-2002", departementets referanse 98/05401 SA-HMR, til landets fylkeskommuner, for mer utførlig informasjon om ordningen.

Kontaktperson:
Rådgiver Kirsti Strand, tlf. 22 24 87 09

e-post: kirsti.strand@shd.dep.telemax.no

2.6. Helseregionale og andre samarbeidstiltak (kap 730, post 66)

For 1999 er det satt av 12 mill. kroner til helseregionale og andre samarbeidstiltak på post 66. 35 mill. kroner er overført til Kommunal- og regionaldepartementets rammetilskudd til fylkeskommunene. Midlene er fordelt på følgende måte:

Midlene skal dekke de faktiske kostnadene med å utarbeide regionale helseplaner, og kompensere for fylkenes merutgifter som følge av lovendringene i Ot.prp. nr. 48 (1997-98). Det er forutsatt at midlene også skal nyttes til å videreføre regionale samarbeidstiltak. Det er derfor ikke mulighet for fylkeskommunene og de regionale helseutvalgene til å søke om statlige tilskuddsmidler fra kap. 730, post 66, i 1999.

1,7 millioner kroner er overført kap. 739, post 21.

De 12 millionene som står igjen på posten skal benyttes til ferdigstillelse av tverregionale og andre samarbeidstiltak der staten har inngått særlig lovnader. Inntil 6,3 millioner avsettes til statlig oppfølging.

Kontaktpersoner:
Førstekonsulent Thomas Neby Baardseng, tlf. 22 24 87 74
Rådgiver Synnøve Roald, tlf. 22 24 87 41
Rådgiver Mette Bakkeli, tlf. 22 24 85 21

e-post: thomas.neby-baardseng@shd.dep.telemax.no
e-post: synnove.roald@shd.dep.telemax.no
e-post: mette.bakkeli@shd.dep.telemax.no

3. Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (kap 733)

Fra 1. januar 1999 er Utvalg for legestillinger og stillingsstruktur (ULS) avviklet. Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger, som ble oppnevnt ved Kongelig resolusjon av 3. september1998, erstatter ULS. Et eget sekretariat er under etablering i lokalene til Statens helsetilsyn, Oslo. Sekretariatet vil bli ledet av nåværende ekspedisjonssjef H. E. Hauge, og vil være operativt fra 1. januar 1999. Da trer også de nye bestemmelsene for spesialistutdanning og legefordeling i kraft.

Den nye legefordelingsordningen innebærer at staten gir kvoter av spesialistlegestillinger til helseregionene.

Fylkeskommunene vil få nærmere orientering om saksgang, søknadsprosedyrer m.m.

Kontaktperson.
Rådgiver Jens Ragnar Eskerud, tlf 22 24 88 48

e-post: jens-ragnar.eskerud@shd.dep.telemax.no

4. Andre utgifter (kap. 739)

Post 63 "Sykepenger til behandling" legges ned i 1999.

Midler bevilget i 1998 videreføres imidlertid over kap. 730 post 61 "Refusjon poliklinisk …." (6 mill. kroner for ny takst rygg) og kap. 730 post 67 "Andre tilskudd" (4 mill. kroner til nasjonalt kompetansenettverk for rygg).

Post 76 "Pasientbro" er lagt ned.

4.1. Statens luftambulanse, tilskudd til helsepersonell bemanning (kap. 739, post 60)

Det er bevilget 59 mill. kroner til helsepersonellbemanning ved Statens luftambulanse. Dette er samme beløp som i 1998. Midler til transportutgifter bevilges over trygdebudsjettets kap. 2750, post 72.

Staten gir tilskudd til helsepersonellbemanning fordelt på 12 fylkeskommuner ved:

• 11 ambulansehelikopterbaser
• 6 ambulanseflybaser
• 5 redningshelikopterbaser

Tilskudd til helsepersonell gis på grunnlag av fastsatte utgiftsrammer for den enkelte basetype. Det er forutsatt at de berørte fylkeskommuner skal organisere bemanningen og være ansvarlig for gjennomføringen av helsedelen av virksomheten. Eventuelle endringer i fordelingskriterier og basestruktur vil bli vurdert i forbindelse med departementets behandling av NOU 1998:8 "Luftambulansetjenesten i Norge".

Kontaktpersoner:
Rådgiver Mette Bakkeli, tlf 22 24 85 21
Førstekonsulent Miriam Kvanvik, tlf 22 24 87 63

e-post: mette.bakkeli@shd.dep.telemax.no

e-post: miriam.kvanvik@shd.dep.telemax.no

4.2. Tilskudd til kreftbehandling (kap. 739, post 65)

Ved behandlingen av St prp nr 61 (1997-98) Om Nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus, sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om en total offentlig satsing over en 5-års periode på i overkant av 2 milliarder kroner, hvorav 1 milliard kroner skal benyttes til økte driftsutgifter og i overkant av 1 milliard kroner til investeringer.

Tilskudd til utprøvende behandling og forskning, som tidligere hørte inn under denne posten, er fra 1999 flyttet til kap 730, post 62 Tilskudd til regionsykehus. Det henvises til omtale under kap 730, post 62.

For 1999 er det bevilget 117 millioner kroner til gjennomføring av Nasjonal kreftplan under kap 739, post 65. Nedenfor er listet opp bevilgninger som er rettet mot fylkeskommunene og som det kan søkes om midler på i 1999:

I tillegg er det bevilget 15 millioner kroner som skal fordeles til statlige institusjoner/spesielle prosjekter : 5 millioner kroner i prosjekteringsmidler til nytt forsknings- og undervisningsbygg ved Det norske Radiumhospital, 8 millioner kroner til forskning som fordeles mellom Norges forskningsråd og senter for medisinsk metodevurdering, 1,5 millioner kroner til kompetansesenter for solide svulster for barn ved Rikshospitalet/Radiumhospitalet og 0,5 millioner kroner til ny utdanning av stråleterapiassistenter.

Informasjon.
Departementet vil sende ut et mer utfyllende skriv med informasjon om kreftplanen og hvilke krav departementet vil stille i forbindelse med opprettelse av kompetansesentre, utbygging av stråleterapi, mammografi m.v.

Kontaktperson.
Rådgiver Hilde Marie Rognlie, tlf 22 24 87 49

e-post: hilde-marie.rognlie@shd.dep.telemax.no

Med vennlig hilsen

Gjenpart:
Landets sykehus
Landets fylkesleger
De regionale helseutvalg
Kommunenes sentralforbund
Statens helsetilsyn
Riksrevisjonen
Rikstrygdeverket
Trygdeetatens fylkeskontor