Pressemelding

Nr. 57/98
Dato: 16. juni 1998

- Skuffende dom fra EF-domstolen i trygdesak

- Etter denne dommen er det berettiget å stille spørsmål om den frie bevegelighet i EØS-området bare gjelder for de mest effektive, som ikke er avhengig av trygde-ytelser, sier sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa. De nærmere konsekvenser av dommen er det for tidlig å si noe om. Vi må granske dommens premisser, de svenske myndigheters tolkning og så foreta en vurdering av hvordan behovene kan dekkes for de som trodde de hadde rett til ytelser fra Sverige, sier Kleppa.

Koordineringen av rettigheter mellom landene fremstår etter dommen som ufullstendig og mangelfull, og med klart dårligere rettigheter for den enkelte enn hva man hittil har lagt til grunn. Reglene om overføring av fødselspengerettigheter som gjaldt innen Norden før 1994 ga den enkelte betydelig større trygghet ved flytting mellom landene. Sosialministeren vil derfor ta initiativ til en vurdering av mulighetene for fornuftige og rimelige tilpasninger på nordisk plan, for å motvirke skadevirkningene og mildne de negative utslagene av dommen.

I en dom 11. juni 1998 har EF-domstolen i Luxembourg gitt det svenske Riksförsäkrings-verket medhold i at de kan stanse utbetaling av fødselspenger til personer som har arbeidet i Sverige, men flyttet til et annet EU-medlemsland. Dommen er også relevant for EØS-landet Norge. Flere personer bosatt i Norge har liknende saker som venter på avklaring hos svenske myndigheter. Endelig avgjørelse i den konkrete saken skal treffes av den svenske domstol som har forespurt EF-domstolen, men saksøkeren Anne Kuusijärvi ligger klart an til å tape sin sak om fortsatt utbetaling av slike ytelser etter flytting til Finland. Dommen går stikk i mot innstillingen fra generaladvokat Jacobs av 16. desember 1997.

Domstolen har kommet frem til sitt resultatet ved at den har omdefinert den aktuelle ytelse, fra “fødselspenger ”til “familieytelse”. Domstolen sier at EF-retten ikke er til hinder for at et medlemsland kan frata en person retten til fortsatte familieytelser dersom vedkommende har sluttet helt i arbeid og flyttet til et annet medlemsland. D.v.s. at det nå er tillatt å gjøre et bostedsvilkår i nasjonal lovgivning gjeldende.