Pressemelding

Dato: 5. oktober 1998

16,1 milliarder mer til velferd og helse

Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag for 1999 er på 167 milliarder kroner. Det tilsvarer 14,3 pst av forventet brutto nasjonalprodukt, og utgjør ca. 1/3 av statsbudsjettet.

Folketrygdens utgifter utgjør 85 pst av de samlede utgifter. Forslaget til 1999-budsjettet øker med 10,7 pst i løpende priser i forhold til vedtatt budsjett for 1998. Når en korrigerer for pris- og lønnsvekst og enkelte tekniske forhold, er den reelle veksten ca. 4 pst, eller mer enn 6 milliarder kroner.

Hovedsatsingsområdene er:

• Styrking av eldreomsorgen med 800 millioner kroner. Handlingsplanen forlenges med 2 år.
• Utbygging av behandlingskapasitet i somatiske sykehus fortsetter.
• Den målrettede satsingen på psykiatri økes.
• Økte investeringer i utstyr på sykehusene.
• Gjennomføring av nasjonal kreftplan
• Ny handlingsplan for funksjonshemmede
• Økt satsing på rusmiddeltiltak

Sosialministerens kommentar:

• Innenfor en stram budsjettpolitikk prioriterer denne regjeringen midler til helse og omsorg. Sykelønnsordningen bevares. Den omfattende utbyggingen av eldreomsorgen skal fortsette. De øremerkede midlene til kommunene skal økes med 800 millioner kroner. En utvidelse av planperioden med 2 år vil gi kommunene bedre tid til å planlegge og gjennomføre tiltakene. Dessuten kan det være hensiktsmessig å skyve på byggeprosjekter i et marked med høye byggekostnader, sier Magnhild Meltveit Kleppa.
• Den nye handlingsplanen for funksjonshemmede vil gi mange bedre muligheter for å delta aktivt i samfunnet. Vi har også funnet rom for økt innsats i rusomsorgen og det forebyggende arbeidet. Jeg er også glad for at vi nå øker krigspensjonene, slik at alle krigspensjonister får pensjon etter høyeste sats, sier sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Helseministerens kommentar:

• Satsingen på psykiatri, sykehusutstyr og kreft står sentralt i dette budsjettet. Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse tas et nødvendig løft for en pasientgruppe som lenge har hatt et for dårlig tilbud. Ved siden av øremerkede tilskudd til kommuner og fylker økes også frie inntekter for å sikre at tilbudet til pasientene styrkes, sier Dagfinn Høybråten.
• Økte ressurser til sykehusene gir rom for å behandle flere pasienter i 1999. Ved siden av økte midler til pasientbehandling og modernisering av utstyret på sykehusene, satses det spesielt på forebygging og behandling av kreft. Stråleterapi-tilbudet skal bygges ut slik det er lagt opp til i den nasjonale kreftplanen. Ryggomsorgen styrkes ved å bedre det polikliniske behandlingstilbudet, og gjennom etablering av et nasjonalt kompetansenettverk, sier helseminister Dagfinn Høybråten.

Hovedtall for satsingsområdene

Økning i utgifter fra 1998 til 1999:

Folketrygdens utgifter øker

Utgiftene til folketrygden vil øke med 14,5 milliarder kroner i 1999. Om lag 6 milliarder kroner av denne veksten skyldes økt grunnbeløp i folketrygden fra 1. mai 1998. I tillegg bidrar den særlige økningen av minstepensjonen til 2,1 milliarder kroner.

Gjennom økningen i minstepensjonen med 1 000 kroner pr måned ble det gjort et løft for å bedre økonomien for dem med lavest pensjon. Regjeringen legger i 1999 opp til en viss generell innstramning som alle må ta sin del av. For yrkesaktive foreslås det å gjøre om en feriedag til virkedag, uten lønnskompensasjon. For å få en rimelig grad av likebehandling mellom pensjonister og lønnstakere forutsettes det en regulering av grunnbeløpet fra 1. mai 1999 som er 0,3 pst lavere enn den anslåtte lønnsveksten. Dette er innarbeidet som en budsjetteknisk forutsetning.

Utvidelse av arbeidsgiverperioden

Økningen i sykefraværet tilsier enda sterkere innsats av alle parter for å redusere fraværet. Regjeringen foreslår å utvide arbeidsgiverperioden til tre uker. Utvidelsen av arbeidsgiverperioden må også ses i sammenheng med regjeringens forslag om å redusere ferien med en dag. Det foreslås å styrke trygdeetaten administrativt med 10 millioner kroner til oppfølging av sykemeldte. 3 millioner kroner bevilges til en idebank for å redusere sykefraværet. Regjeringen setter ned et utvalg som skal utrede årsaker til økningen i trygdens utgifter, og foreslå tiltak som kan begrense sykefraværet og uføretilgangen.

Gjennomføringen av opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 – 2006

Bevilgningene til psykiatri foreslås økt med 400 millioner kroner. Hele opptrappingsplanen innebærer investeringer for ca. 6,3 milliarder kroner og en gradvis økning i driftsutgiftene slik at tjenestetilbudet i år 2006 vil kreve 4,6 milliarder kroner mer enn i 1998. Fordi det tar tid å utdanne nok personell, vil veksten bli sterkere på slutten av planperioden. Dette er forutsatt i den planen Stortinget har vedtatt.

Nytt utstyr til sykehusene

I 1998 ble det vedtatt en 5-årig plan for å bedre utstyret på norske sykehus. Regjeringen følger opp planen ved å bevilge 130 millioner kroner mer enn i 1998. I løpet av planperioden skal det bevilges nesten 3 milliarder kroner. Medregnet fylkeskommunal medfinansiering legges det opp til ca. 5,3 milliarder kroner til nytt utstyr.

Bedre kreftomsorg

Regjeringen øker bevilgningen til forebygging og behandling av kreft med 135 millioner kroner for å følge opp tiltak i Nasjonal kreftplan. Det satses på forebyggende arbeid, tilbud om mammografi til kvinner mellom 50 og 69 år, og en kraftig økning av kapasiteten innenfor strålebehandling.

Fastlegeordningen

Det legges opp til at alle innbyggere i Norge skal få tilbud om å velge fast lege i løpet av høsten 1999. De som ønsker å stå på en fastleges liste, skal ha fått sin fastlege innen årsskiftet 1999-2 000. For å bedre legedekningen i utkantkommunene skal det gjøres mer attraktivt for unge leger å etablere seg i slike kommuner. Samlet styrkes bevilgningene til fastlegereformen med 90 millioner kroner.

Økt egenbetaling for helsetjenester

Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag innebærer en betydelig styrking av det offentlige tjenestetilbudet innen helse- og omsorgssektoren. For å skaffe budsjettmessig rom for en slik satsing har det også vært nødvendig å foreta visse økninger av egenbetalingene. Utgiftstaket for egenandeler foreslås økt fra 1290 kroner til 1550 kroner. Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi økes med 7 pst. Pensjonister og barn skal betale samme egenandel for legemidler som andre, dvs 36 pst.

Større målretting av stønad til enslige forsørgere

I dag har bare reelt enslige forsørgere rett til ekstra barnetrygd, mens samboere med særkullsbarn har rett til overgangsstønad m.v. Regjeringen foreslår at enslige forsørgere som lever i stabilt samboerforhold, dvs har vært samboer i minst ett år, ikke lenger skal ha rett til folketrygdens stønad til enslige forsørgere.

En offensiv rusmiddelpolitikk

Regjeringen følger opp handlingsplanen for redusert bruk av rusmidler. Utbygging av det landsomfattende tilbudet om metadonassistert behandling fortsetter. Budsjettet på dette området styrkes med vel 42 millioner kroner.

Ny handlingsplan for funksjonshemmede

Sammen med budsjettet fremlegges en stortingsmelding om ny handlingsplan for funksjonshemmede. Det er avsatt 66 millioner kroner bla for å styrke ordningen med personlige assistenter, for å bedre tilgjengeligheten på trygdekontorene, til brukermedvirkning i trygdeetaten og til forsøksprosjekt med omsorgslønn.

Kontaktperson: Informasjonsrådgiver Ellen Fjeldstad, tlf 22 24 84 10