Pressemelding

Nr. 78/98
Dato: 5. oktober 1998

167 milliarder til velferd og helse: Satsing på eldre, psykiatri og kreft

Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag for 1999 er på 167 milliarder kroner. Det tilsvarer 14,3 pst av forventet brutto nasjonalprodukt, og utgjør ca 30 pst av statsbudsjettet. Folketrygdens utgifter utgjør 85 pst av de samlede utgifter. Forslaget til 1999-budsjettet øker med 10,7 pst i løpende priser i forhold til 1998-budsjettet. Når en korrigerer for pris- og lønnsvekst og enkelte tekniske forhold, er den reelle veksten ca. 4 pst, eller mer enn 6 milliarder kroner.

Hovedsatsingsområdene er:

• Styrking av eldreomsorgen med 800 millioner kr. Handlingsplanen forlenges med 2 år.
• Utbygging av behandlingskapasitet i somatiske sykehus fortsetter
• Den målrettede satsingen på psykiatri økes
• Plan for investeringer i utstyr på sykehusene følges opp
• Kreftomsorgen bygges ut
• Ny handlingsplan for funksjonshemmede
• Økt satsing på rusmiddeltiltak

Hovedtall for satsingsområdene - økning i utgifter 1998 til 1999:

Sosialministerens kommentar:

• Innenfor en stram budsjettpolitikk prioriterer denne regjeringen midler til helse og omsorg. Sykelønnsordningen bevares. Den omfattende utbyggingen av eldreomsorgen skal fortsette. De øremerkede midlene til kommunene skal økes med 800 millioner kroner. En utvidelse av planperioden med 2 år vil gi kommunene bedre tid til å planlegge og gjennomføre tiltakene. Dessuten kan det være hensiktsmessig å skyve på byggeprosjekter i et marked med høye byggekostnader, sier Magnhild Meltveit Kleppa.
• Regjeringen er bekymret for at den økonomiske velstandsutviklingen på 1990-tallet ikke har kommet alle til gode, og at forskjellene mellom dem som har best og dårligst levekår i Norge har økt i de senere år. Arbeidet må nå settes inn på å motvirke forhold som gir ulikhet i levekår og samtidig legge forholdene til rette for at den enkelte skal kunne ta ansvar for seg selv og andre. Jeg vil våren 1999 legge frem en stortingsmelding om utjevning av levekår, som skal fange opp helheten av inntekt og fordeling i befolkningen, og særlig fokusere på utsatte grupper i samfunnet, sier Kleppa
• Den nye handlingsplanen for funksjonshemmede vil gi mange bedre muligheter for å delta aktivt i samfunnet. Vi har funnet rom for økt innsats i rusomsorgen og det forebyggende arbeidet. Tilbudet om metadonassistert behandling bygges videre ut. Jeg er også glad for at vi nå øker krigspensjonene, slik at alle krigspensjonister får pensjon etter høyeste sats, sier sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Helseministerens kommentar:

• Satsingen på psykiatri, sykehusutstyr og kreft står sentralt i dette budsjettet. Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse tas et nødvendig løft for en pasientgruppe som lenge har hatt et for dårlig tilbud. Ved siden av øremerkede tilskudd til kommuner og fylker økes også frie inntekter for å sikre at tilbudet til pasientene styrkes, sier Dagfinn Høybråten.
• Profilen i dette statsbudsjettet er å gi prioritet til den som trenger det mest. Derfor kommer helse- og sosialpolitikken først. Regjeringen vil sikre økt ressurstilgang til helsetjenesten fremover samtidig som eksisterende ressurser brukes på en effektiv måte. Styrking av helsetjenestene er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å oppnå god allmennhelse i befolkningen. Det må legges vekt på helsefremmende og forebyggende tiltak i alle sektorer av samfunnet. Utjevning i levekår bidrar også til en bedring av folkehelsen, sier Høybråten.

- Økte ressurser til sykehusene gir rom for å behandle flere pasienter i 1999. Ved siden av økte midler til pasientbehandling og modernisering av utstyret på sykehusene, satses det spesielt på forebygging og behandling av kreft. Stråleterapi-tilbudet skal bygges ut slik det er lagt opp til i den nasjonale kreftplanen. Ryggomsorgen styrkes ved å bedre det polikliniske behandlingstilbudet, og gjennom etablering av et nasjonalt kompetansenettverk, sier helseminister Dagfinn Høybråten.

Sosial- og helsedepartementets samlede budsjett fordelt på programområder

(Mill. kroner)

1) Veksten under Helsevern er 1,13 milliarder større når en korrigerer for overgang til nettobudsjettering ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Veksten under Helsevern blir dermed 1,6 milliarder kroner og 8,5 pst. Veksten i de samlede utgiftene på SHDs del av statsbudsjettet blir på 2,7 mrd. kroner og 11,4 pst (ikke 6,7 pst). Inkludert folketrygden blir veksten 17,2 milliarder kroner og 11,4 pst (ikke 10,7 pst) fra 1998 til 1999.

Finansieringen av helse- og omsorgstjenester i kommuner og fylker

Finansieringen av helse- og omsorgstjenester i kommuner og fylkeskommuner skjer i stor grad ved frie inntekter, dvs skatteinntekter og rammetilskudd.

Kilde: NIS, SSB. Tallene er avrundet slik at de ikke summerer seg til 100 pst

Regjeringen varslet i Kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 at mesteparten av veksten i fylker og kommuners inntekter ville komme gjennom øremerkede ordninger. Det har sammenheng med regjeringens satsing på høyt prioriterte områder som eldre, helse og omsorg. Det er forutsatt en vekst i fylker og kommuners inntekter på om lag 2,6 milliarder kroner i 1999.

Inntektsveksten i kommunesektoren blir først og fremst knyttet til handlingsplaner på prioriterte områder som kreft, utstyr, psykiatri og eldreomsorg med sikte på økt aktivitet.