Pressemelding

Dato: 13. november 1998

4 nye helselover

Regjeringen har lagt fram forslag til fire nye lover på helseområdet. Dette er lov om pasientrettigheter, om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykiatriloven), om helsepersonell, og om spesialisthelsetjenesten. - Lovene representerer en betydelig modernisering, forenkling og opprydding i dagens lovverk, og har som utgangspunkt at det er pasienten som skal stå i sentrum, sier helseminister Dagfinn Høybråten.

De nye lovene er et ledd i regjeringens arbeid for å fremme en helse- og velferdspolitikk bygd på respekten for menneskeverdet, rettferdig fordeling av rettigheter og plikter, likeverd og lik tilgjengelighet av tjenester og en styrket rettsstilling for den som trenger disse tjenestene. Samlet skal de nye helselovene gi et moderne rammeverk for utvikling av et nasjonalt helsetilbud som er rasjonelt drevet, har god kvalitet og står i tjeneste for enkeltmennesket.

- Et gjennomgående trekk for lovene er ønsket om forbedret rettssikkerhet for den enkelte pasient, og vektleggingen av at helsetjenestene skal finne løsninger som er tilpasset pasientens ståsted, sier Høybråten. Gjennom denne samlingen av lover skal befolkningen få bedre og likere tilgang på helsetjenester, og valgfriheten vil bli større.

I tillegg til et nytt og bedre lovverk, satser regjeringen på en opptrapping av ressursinnsatsen innen forsømte områder som psykiatri, kreftomsorg, utstyr og forebygging. En mer effektiv ressursutnyttelse gjennom bedre organisering av helsevesenet er også en avgjørende del av regjeringens strategi for et bedre helsevesen. Det nye lovverket skal på sin side bidra til å fremme en organisering som gir bedre koordinering av ressursbruken og sterkere fokus på pasienten.

Lov om pasientrettigheter

For å styrke pasientens rettslige stilling foreslås det i denne proposisjonen å lovfeste:

• rett til vurdering
• rett til fornyet vurdering
• rett til valg av sykehus
• rett til medvirkning og informasjon
• rett til å samtykke til helsehjelp
• rett til innsyn i journal
• særlige rettigheter for barn
• pasientombudsordningen

I tillegg vil regjeringen snart legge frem forslag til lov om pasientskadeerstatning som også vil bidra til å styrke pasientens rettsstilling.

En samlet lov om pasientrettigheter vil kunne bedre pasientens kunnskap om egne rettigheter. Slik kunnskap er et viktig bidrag til å styrke pasientens rettsstilling i møtet med helsetjenesten. Det fremheves særlig at rettigheter må virke sammen med andre virkemidler som organisering og finansiering for å fungere godt.

På denne bakgrunn foreslås det et helhetlig opplegg som består av videreføring gjeldende rett til nødvendig helsehjelp og nye rettigheter i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder rett til fritt sykehusvalg, rett til vurdering og rett til fornyet vurdering. I tillegg foreslås det at ventetidsgarantien videreføres. Dette skal samlet sikre pasienten økt og likeverdig tilgang til spesialisthelsetjenesten. For den enkelte pasient vil disse rettighetene bidra til å styrke pasientenes maktstilling i helsevesenet.

Rettighetene i pasientrettighetsloven kan grupperes i to:

• For det første rettigheter i forhold til å få tilgang på spesialisthelsetjenester, dvs rett til vurdering, fornyet vurdering og valg av sykehus.
• For det annet inneholder loven rettigheter man får som pasient uavhengig av hvor i helsetjenesten behandlingen gis. Dette gjelder bl a rett til medvirkning, rett til informasjon, rett til selvbestemmelse og rett til journalinnsyn.

Tilgang på helsetjenester

Lovens formål er å bidra til å sikre hele befolkningen lik tilgang på spesialisthelsetjenester av god kvalitet. Pasientene skal gis veldefinerte rettigheter overfor helsevesenet, og loven skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjenesten og ivareta respekten for den enkelte pasients menneskeverd og integritet.

Sentrale begreper i lovutkastet er "pasient" og "helsehjelp". Som pasient anses enhver person som gis eller tilbys helsehjelp. Helsehjelp forstås som enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål som er utført av helsepersonell. Denne definisjonen innebærer bl a at kronikere med behov for (re)habilitering omfattes.

Retten til å få en første vurdering i spesialisthelsetjenesten er viktig. For den enkelte har det betydning å få en tidlig vurdering, og for helsevesenet kan det bidra til bedre prioritering blant alle som søker helsehjelp. Retten til vurdering er en lovfesting og styrking av vurderingsgarantien.

Retten til fornyet vurdering av spesialisthelsetjenesten foreslås også lovfestet. Retten gjelder bare én gang for samme tilstand. Det kreves at allmennlegen er enig i behovet for fornyet vurdering og gir henvisning til spesialist. Retten til fornyet vurdering er en viktig overprøvingsmulighet, ved siden av formelle klageregler. Også privatpraktiserende spesialister med avtale med fylkeskommunen inngår blant dem som kan oppfylle pasientens rett til vurdering dersom primærlegen henviser til disse.

Retten til fritt sykehusvalg er en viktig forbedring av pasientenes rettsstilling, og får betydning for tilgjengeligheten av helsetjenester for pasienten. Samtidig vil det være en pådriver for sykehusene til fornyelse og forbedring. Retten til fritt sykehusvalg vil fjerne fylkesgrensene som hinder for pasientbehandling. Fritt sykehusvalg vil omfatte innleggelser og polikliniske konsultasjoner i offentlige sykehus og distriktspsykiatriske sentra. Dette betyr at også poliklinikker som fysisk sett ligger utenfor sykehusets område vil være inkludert, så lenge det organisatorisk er en del av et offentlig sykehus. Det frie sykehusvalg vil i utgangspunktet gjelde både vurdering og behandling, men pasienten kan ikke velge behandlingsnivå. Fritt sykehusvalg vil gjelde såvel innenfor som utenfor eget fylke.

Medvirkning og informasjon

Loven skal regulere retten til medvirkning og informasjon uansett hvor i helsetjenesten man får behandling. Rett til medvirkning når pasienten mottar helsehjelp lovfestes. Pasienten får rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Det lovfestes at pasientens ønsker om at andre personer skal være til stede når helsehjelpen gis, skal imøtekommes så langt som mulig.

Det foreslås flere bestemmelser om retten til informasjon til pasienten. Informasjonsretten gjelder også for skader eller komplikasjoner som er oppstått som en følge av helsehjelpen. Pasientens pårørende skal ha opplysninger om pasientens helsetilstand og den helsehjelpen som ytes i den utstrekning pasienten samtykker til det og forholdene tillater det.

Samtykke

Etter gjeldende rett er det ikke tvilsomt at det foreligger et krav om samtykke før helsehjelp kan ytes. Retten til å samtykke foreslås likevel lovregulert. Her foreslås hovedregelen om at det skal foreligge et informert samtykke for medisinsk behandling og annen helsehjelp. Samtykke kan enten gis stilltiende, ved at man ut fra pasientens adferd kan anta at det foreligger samtykke, eller eksplisitt ved muntlig samtykke. Det kan gis forskrifter om krav til skriftlig samtykke for visse former for helsehjelp.

Som hovedregel foreslås det at myndige personer og mindreårige over 16 år har kompetanse til å ta avgjørelser i spørsmål om helsehjelp selv. Retten til å gi samtykke kan falle bort hvis pasienten åpenbart ikke forstår begrunnelsen for helsehjelpen.

Avgjørelser i spørsmål om helsehjelp for mindreårige under 16 år skal tas av foreldrene eller andre med foreldreansvaret.

Lovforslaget medfører at det ikke er tillatt å anvende tvang eller makt for å iverksette helsehjelp overfor pasienter som mangler samtykkekompetanse i medhold av pasientrettighetsloven.

Etter gjeldende rett er nødrett ansett som et gyldig rettsgrunnlag for helsepersonell til å yte helsehjelp. Dette er foreslått videreført i forslaget til ny helsepersonellov. I pasientrettighetsloven foreslår regjeringen at pasienten likevel har rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter, eller til ikke å avbryter sultestreik på grunn av alvorlig overbevisning. Døende pasienter skal ha rett til å motsette seg livsforlengende behandling ved å gi uttrykk for dette personlig. Det kan også legges vekt på synspunkter fra pasienten formidlet gjennom nærmeste pårørende eller representant.

Journalinnsyn

Lovforslaget gir pasienten rett til innsyn i egen journal. Innsynsretten kan bare begrenses dersom det foreligger en nødrettssituasjon, enten for å hindre fare for liv eller helseskade for pasienten selv, eller av hensyn til personer som står pasienten nær. Det foreslås også bestemmelser om adgang til retting og sletting av opplysninger i journal, og om overføring og utlån av journal.

Klagerett

Det skal være klagerett på manglende overholdelse av retten til vurdering, retten til fornyet vurdering, retten til valg av sykehus, retten til medvirkning, informasjon, samtykke og innsyn i journal, samt barns rett til aktivitet, stimulans og rett til å ha en av foreldrene hos seg. Fylkeslegen er klageorgan, og kan prøve alle sider av saken.

Pasientombud

Det foreslås lovfestet at det skal opprettes pasientombud i alle fylker. Pasientombudene skal rette seg mot den offentlige spesialisthelsetjenesten. Fylkeskommunen skal ha ansvaret for ombudsordningen, men ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig. Pasientombudet skal være pasientenes talerør, og bl a bistå pasientene med informasjon, råd og veiledning. Det lovfestes at enhver kan ta kontakt med ombudet, og at den som henvender seg har rett til å være anonym. Det lovfestes at pasientombudet skal ha fri adgang til alle lokaler hvor det ytes offentlige spesialisthelsetjenester.

Lov om spesialisthelsetjenesten m m

Forslaget til ny lov om spesialisthelsetjenesten m m er i stor grad en videreføring og modernisering av gjeldende rett, men inneholder også flere viktige endringer i forhold til gjeldende regelverk.

Regjeringen tar i lovforslaget konsekvensen av at helsevesenet er i stadig endring, og legger opp til et mer fleksibelt system enn det som følger av dagens sykehuslov. Det er tilstrebet at lovforslaget skal utgjøre en helhet som skal legge til rette for lik tilgjengelighet og forsvarlige helsetjenester. Lovforslaget legger betydelig vekt på fylkeskommunenes organisatoriske frihet, men på enkelte viktige områder der nasjonale interesser er sentrale, gis departementet adgang til sterkere statlig styring.

Individuelle planer og veiledningsplikt

I lovforslaget er det foreslått at fylkeskommunen pålegges plikt til å utarbeide individuelle planer for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Det foreslås en tilsvarende plikt for kommunehelsetjenesten. I behandlingen av St meld nr 25 (1996-97) Åpenhet og helhet - Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene sluttet Stortinget seg til at det bør innføres en lovpålagt plikt for kommunene til å utarbeide individuelt tilpassede planer for mennesker med langvarige og sammensatte behov. Utarbeiding av individuelle planer er et viktig virkemiddel også for helsetilbudet til enkelte somatiske pasientgrupper. Derfor foreslår regjeringen at individuelle planer også skal utarbeides innen den somatiske helsetjeneste. Det foreslås at fylkeskommunen og kommunehelsetjenesten skal pålegges å samarbeide med andre tjenesteytere om planen.

For å bidra til å bedre samhandlingen mellom nivåene foreslås det dessuten at helsepersonell ansatt i offentlige helseinstitusjoner pålegges en veiledningsplikt i forhold til kommunehelsetjenesten.

Organisasjon og ledelse

Et viktig siktemål med det nye lovforslaget er å klargjøre grunnlaget for eiernes og ledelsens styring og ledelse av den enkelte virksomheten.

Endringer i behov, sterkere brukerinnflytelse, flere konkurranseelementer, fordelingspolitiske mål og rask utvikling av medisinsk teknologi og metode vil blant annet innebære sterkere krav til omstillinger og tilpasninger av virksomhetene. I utformingen av lovforslaget har departementet lagt vekt på at eier og ledelse skal kunne ha frihet til å tilpasse styringen og ledelsen av virksomheten til disse kravene. Derfor er det ikke foreslått omfattende reguleringer av organisatoriske forhold. Eieres og lederes ansvar for at den helsetjeneste pasienten tilbys eller mottar er forsvarlig, er imidlertid presisert.

For å sikre forsvarlige helsetjenester har departementet likevel sett behov for å foreslå enkelte reguleringer av organisatoriske og ledelsesmessige forhold. Dette gjelder blant annet forslaget om at departementet kan gi bestemmelser om innføring av en ordning med pasientansvarlig lege. Det gjelder også forslaget om at det skal være en ansvarlig leder på alle nivåer i sykehus. Det er ikke foreslått å lovfeste et krav om at lederen skal være lege.

Departementet har også lagt vekt på at spesialisthelsetjenesten formål og oppgaver må gjenspeiles i de lovreguleringer som foreslås. Spesialisthelsetjenesten skal dekke behov for tjenester som er slik at det ikke er hensiktsmessig eller mulig at disse ytes av primærhelsetjenesten. Dette vil særlig være tjenester som i tillegg til tverrfaglig samarbeid og/eller stor ressursinnsats krever medisinskfaglig spesialkompetanse. Legenes kompetanse vil derfor være sentral. Departementet har på denne bakgrunn framhevet legenes særskilte posisjon på noen områder. Dette gjelder bl a forslaget om medisinsk faglige rådgivere og bestemmelsen om pasientansvarlig lege.

Statlig styring og regionalt samarbeid

Lovforslaget videreføre bestemmelsene om regionalt helsesamarbeid i sykehusloven, som trer i kraft 1. januar 1999. De regionale helseutvalgene er lovfestet og disse skal utarbeide regionale helseplaner som endelig vedtas av departementet. Hensikten er blant annet å få til en best mulig funksjonsfordeling mellom sykehusene i regionen.

Både offentlige og private sykehus skal fortsatt godkjennes av departementet. Om øvrige helseinstitusjoner og tjenester skal godkjennes vil det være opp til departementet å bestemme i forskrift. Vesentlige endringer i allerede godkjente virksomheter må godkjennes på nytt.

Legefordeling

Lovforslaget inneholder en bestemmelse om legefordeling som tilsvarer den foreslåtte endringen i sykehusloven som ble fremmet for Stortinget i høst. Endringen innebærer at departementet fastsetter årlige rammer for hvor mange nye spesialistlegestillinger som kan opprettes. Rammen fordeles til de regionale helseutvalgene, som fordeler stillingene videre til fylkeskommunene.

Finansiering

Det er foreslått få endringer når det gjelder finansiering av spesialisthelsetjenesten. Tilskudd til bygging av helseinstitusjoner skal imidlertid i tillegg til somatiske sykehus også omfatte psykiatriske sykehus. Funksjonstilskuddet til regionsykehus og sykehus med universitetsklinikkfunksjoner skal gå direkte til sykehuset. Det foreslås videre en hjemmel for departementet til å gi forskrifter om egenbetaling ved manglende oppmøte til avtalt time ved poliklinikk, hos klinisk legespesialist og hos spesialist i klinisk psykologi. Det foreslås en tilsvarende hjemmel for at departementet kan gi forskrifter om bortfall av egenandeler ved forsinkelser over en time.

Andre sentrale forslag

Sentrale nye bestemmelser er at helseinstitusjoner pålegges en informasjonsplikt både i forhold til befolkningen generelt og i forhold til den enkelte pasient etter at behandlingen er avsluttet. Det understrekes at helsetjenesten skal sørge for at ansatt helsepersonell får den opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er nødvendig for forsvarlig yrkesutøvelse.

Det foreslås at sykehusenes hovedoppgaver skal fremheves i en egen lovbestemmelse. En hovedoppgave som er spesielt nevnt, er opplæring av pasienter og pårørende.

Bestemmelsen i dagens sykehuslov om at Statens helsetilsyn kan gi pålegg om retting eller stenging av institusjoner videreføres.

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykiatriloven)

Psykiatriloven skal erstatte lov 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern.

Siktemålet med proposisjonen er å sikre at gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte, og i samsvar med grunnleggende rettsikkerhetsprinsipper.

Det legges vekt på å sette pasienten i sentrum, og på å se på pasienten som et helt menneske som er likeverdig med alle andre i samfunnet.

Menneskerettighetene

Det er foretatt en gjennomgang av menneskerettighetene med hovedvekt på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Det er lagt særlig vekt på forbudet mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling i art. 3, og vilkårene for frihetsberøvelse etter art. 5. Også en del andre sentrale dokumenter på menneskerettighetenes område er gjennomgått.

Formålet med loven

Formålet med loven er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettsikkerhetsprinsipper. Loven skal sikre at tiltak tar utgangspunkt i pasientens behov og menneskeverd.

Loven gir en definisjonen av psykisk helsevern, som forstås som spesialisthelsetjenestens undersøkelse og behandling på grunn av psykisk lidelse, samt den pleie og omsorg som dette krever. Med tvungent psykisk helsevern menes undersøkelse, behandling, pleie og omsorg uten at vedkommende selv har samtykket. Det er dessuten tatt inn en bestemmelse om pasientens rett til advokat eller annen fullmektig.

Frivillig psykisk helsevern og psykisk helsevern for barn

Lovutkastet inneholder regler om frivillig psykisk helsevern og psykisk helsevern for barn og unge. Hovedregelen skal være at personer over 16 år selv kan samtykke til psykisk helsevern. For barn under 16 år kreves samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret for barnet. Regjeringen ønsker å videreføre adgangen til å kreve samtykke til å være undergitt reglene for tvungent psykisk helsevern for inntil tre uker, ved etableringen av frivillig psykisk helsevern. Det er foreslått en egen bestemmelse om forbud mot overføring fra frivillig til tvungent psykisk helsevern.

Tvungent psykisk helsevern

Loven angir hva tvungent psykisk helsevern kan omfatte. Hovedpoenget er at tvungent psykisk helsevern enten kan skje i form av døgnopphold i institusjon eller mens pasienten bor hjemme. Den sistnevnte formen kan bare omfatte pålegg overfor pasienten om frammøte til behandling.

De generelle vilkårene for anvendelse av tvungent psykisk helsevern er viktige regler i denne sammenheng. Hovedvilkåret foreslås som tidligere å være alvorlig sinnslidelse. Som alternative tilleggsvilkår foreslås at tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten:

1. får sin utsikt til helbredelse eller klar bedring i vesentlig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller
2. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.

Reglene for saksbehandlingen ved etableringen av tvungent psykisk helsevern omhandler legeundersøkelse, tvungen undersøkelse, begjæring om videre undersøkelse (observasjon), begjæring om tvungent psykisk helsevern, vedtak om videre undersøkelse og vedtak om tvungent psykisk helsevern. Videre er det regler for begjæring om utskrivning fra tvungent psykisk helsevern, etterprøving av vedtak om tvungent psykisk helsevern etter tre måneder selv om det ikke er klaget, samt klage til Statens helsetilsyn.

Gjennomføringen av psykisk helsevern

For alle som er under psykisk helsevern, skal det lages individuelle planer. Lovutkastet inneholder også en bestemmelse om vern om personlig integritet. Regjeringen vil videreføre regelen om at undersøkelse og behandling uten eget samtykke bare skal kunne skje overfor pasienter under tvungent psykisk helsevern. Det skal imidlertid ikke settes i gang eller gjennomføres undersøkelse og behandling som innebærer et alvorlig inngrep uten pasientens samtykke.

Loven omhandler også regler for pasienters forbindelse med omverdenen når de er innlagt i institusjoner for døgnopphold. Utgangspunktet skal være rett til fri kommunikasjon, slik at en pasient både kan sende og motta post, motta besøk og bruke telefonen.

Psykisk helsevern som strafferettslig særreaksjon

Lovutkastet omhandler dom på overføring til tvungent psykisk helsevern. Loven og framstillingen bygger her på Ot.prp. nr. 87 (1993-94) om strafferettslige særreaksjoner. Psykotiske lovovertredere som har begått eller forsøkt å begå nærmere angitt alvorlig forbrytelse kan dømmes til å bli overført til tvungent psykisk helsevern. Med visse unntak vil psykiatrilovgivningen gjelde ved gjennomføringen av særreaksjonen.

Lov om helsepersonell

Den nye helsepersonelloven skal være en felles lov for alt helsepersonell. Lovrevisjonen tar sikte på å samle og systematisere reguleringer av helsepersonell i èn felles lov for på en bedre måte å ivareta krav til kvalitet og pasienters sikkerhet i helsetjenesten og bidra til mer fleksibel bruk av helsepersonellets kvalifikasjoner.

Den skal erstatte følgende 9 lover:

• lov om fysioterapeuter og mensendiecksykegymnaster av 13. juli 1956
• lov om godkjenning av sykepleiere av 8. januar 1960 nr 1
• lov om ortopediingeniører og om omsetning av ortopediske hjelpemidler av 11. juni 1971 nr 54
• lov om offentleg godkjenning av pleiarar i psykiatriske sjukehus av 23. juni 1972 nr 69
• lov om godkjenning m v av psykologer av 9. mars 1973 nr 13
• lov om godkjenning m v av helsepersonell av 14. juni 1974 nr 47
• lov om leger av 13. juni 1980 nr 42
• lov om tannleger av 13. juni 1980 nr 43
• lov om jordmødre av 26. april 1985 nr 23

Det innebærer at forskrifter om offentlig godkjenning av helsepersonell gitt i medhold av helsepersonelloven av 1974 oppheves. Dette gjelder forskrifter om godkjenning av henholdsvis ergoterapeuter, radiografer, vernepleiere, hjelpepleiere, fotterapeuter, tannpleiere, bioingeniører, optikere og kiropraktorer.

Formål og hovedinnhold

I tillegg til å samle lovgivningen for helsepersonell i en lov, innebærer loven et mer tilgjengelig og ensartet regelverk som kan bidra til en bedre innsikt og etterlevelse av de krav som stilles. Helsepersonelloven innebærer også en presisering, en betydelig forenkling og på visse punkter en endring av gjeldende regelverk.

Loven skal regulere helsepersonells ansvar i forbindelse med yrkesutøvelsen. Ansvar i forbindelse med behandling av pasientopplysninger er viet stor oppmerksomhet, og omhandler taushetsplikt, opplysningsrett, opplysningsplikter, meldeplikter og krav til dokumentasjon. Loven gir regler for tildeling av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning, herunder hvilke grupper som i dag er autorisert samt administrative ordninger.

Regjeringen foreslår at det opprettes en helsepersonellnemnd som skal være klageinstans i forhold til Statens helsetilsyns enkeltvedtak når det gjelder reaksjoner mot helsepersonell. Dette vil styrke helsepersonellets rettssikkerhet.

Autorisasjon

Autorisasjonsordningen skal som i dag være et statlig styringsmiddel for å ivareta pasientens sikkerhet og tillit til helsetjenesten. Visse typer yrkesutøvelse forutsetter autorisasjon, og denne kan nektes utstedt og den kan tilbakekalles. I tillegg innebærer autorisasjon tittelbeskyttelse og beskyttelse av yrkesutøvelsen.

Departementet har foretatt en ny gjennomgang av hvilke grupper som skal gis autorisasjon. Nye grupper som foreslås omfattet av lovens autorisasjonsordning er:

• ambulansearbeidere
• audiografer
• farmasøyter
• helsesekretærer
• kliniske ernæringsfysiologer
• omsorgsarbeidere
• perfusjonister
• tannhelsesekretærer
• tannteknikere

Begrepet "offentlig godkjenning" foreslås anvendt i forhold til spesialistgodkjenning, mens begrepet "autorisasjon" erstatter det som tidligere var offentlig godkjenning og autorisasjon.

Helsepersonells yrkesutøvelse

Kravene som stilles til helsepersonells yrkesutøvelse og behandling av pasientopplysninger er i hovedtrekk en videreføring og generalisering av gjeldende rett, for de grupper som i dag er offentlig godkjent/ autorisert. Videreføringen gjelder både lovbestemte plikter og plikter som det er antatt gjelder selv om dette ikke uttrykkelig er fastsatt i lov. Dette gjelder for eksempel plikten til forsvarlighet.

Regjeringen ønsker å endre kvakksalverlovens virkeområde, ved at det presiseres at kvakksalverloven gjelder for personer som ikke omfattes av definisjonen av helsepersonell i helsepersonelloven. Kvakksalverloven skal vurderes nærmere etter at utvalget som utreder alternativ medisin (Aarbakke-utvalget), har lagt frem sin utredning.

Kontroll, tilsyn og reaksjonssystem

Regjeringen foreslår at pasienter skal få rett til å bringe saker inn for tilsynsmyndighetene.

I forbindelse med at det foreslås opprettet en helsepersonellnemnd som klageinstans for helsepersonellet, blir de ulike profesjonsråd foreslått nedlagt.

Videre foreslås det et forenklet og ensartet system for reaksjoner mot helsepersonell, og at det gis en viss veiledning med hensyn til formål og innhold i de forskjellige reaksjonsformer. Hensikten er å styrke hensynet til lik behandling og forutberegnelighet for helsepersonell og pasienter/pårørende.

Samlet ansvar

Departementet foreslår at helsepersonelloven i hovedsak skal inneholde reguleringer av det enkelte helsepersonells plikter og ansvar - og ikke reguleringer av bestemte faglige ledelsesforhold eller organisasjonsformer i helsetjenesten. Unntak fra denne systematikk er følgende:

Bestemmelser som forutsetter en koordinert innsats (på helseinstitusjoner og større behandlingsenheter) inneholder krav til at det skal være én person som har det overordnede ansvaret. Dette gjelder bl a bestemmelsene om informasjon, journalføring, om plikt til å gi pasienter innsyn i journal.

Det er foreslått en plikt for virksomheter som organiserer helsetjeneste, til å innrette virksomheten slik at helsepersonellet blir i stand til å etterleve sine lovpålagte plikter (herunder forsvarlighetskravet). Denne bestemmelsen er ment å sikre helsepersonell faglig selvstendighet.

Etter departementets vurdering bør organisatoriske forhold for øvrig overlates til arbeidsgiver/ eier, eventuelt reguleres i tjenestelovgivningen (kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, tannhelsetjenesteloven, lov om psykisk helsevern) - eller i særlovgivningen (abortloven, smittevernloven, bioteknologiloven m fl).

Kontaktpersoner: Avdelingsdirektør Kari Sønderland, tlf. 22 24 86 75
Avdelingsdirektør Roger Østbøl, tlf. 22 24 87 42