Pressemelding

Nr.: 92
Dato: 17.11.98

Det er bruk for alle

Utredning om styrking av folkehelsearbeidet i kommunene

Sosial- og helsedepartementet oppnevnte i juli 1997 et utvalg som skulle beskrive, vurdere og legge fram forslag til organisering og bruk av virkemidler i folkehelsearbeidet i kommunene. NOUen ”Det er bruk for alle” ble i dag overlevert helseminister Dagfinn Høybråten av lederen for utvalget, ordfører Arnfinn Ellingsen.

En vesentlig forutsetning for god helse er at alle må føle at de er til nytte, og at det er noen som spør etter deres innsats. Derfor har også utredningen fått tittelen “Det er bruk for alle”

Utvalget betrakter arbeidet for å øke helsemessige og sosiale ressurser, og arbeid for å minske sykdomsbelastningen som to forskjellige dimensjoner i folkehelsearbeidet. De mener at det verken er mulig eller hensiktsmessig å skille disse to dimensjonene fra hverandre. Av de to, står det mest igjen å gjøre for å øke de helsemessige og sosiale ressursene i befolkningen. Innsats og nytenking må derfor først og fremst rettes mot dette i tiden framover.

Utvalget har derfor lagt stor vekt på å finne fram til arbeidsmåter i folkehelsearbeidet som fremmer livskvalitet, deltakelse og mestring. Stikkord her er det engelske ”empowerment” som inneholder tre elementer: å gi makt til, å gjøre i stand til og å tillate. De fleste arbeidsmarkedstiltak sikter for eksempel mot å forberede den arbeidsløse til det ordinære arbeidsmarkedet. Utvalget går imidlertid inn for å koble “empowerment”-strategier til tiltak som skal finne nye nisjer i arbeidsmarkedet. Et tilsvarende opplegg har man bruk i Sverige i ”Det finns bruk för alla”-bevegelsen. Gjennom denne strategien mener utvalget at det går an å få med en rekke grupper som i dag faller utenfor arbeidsmarkede: uføretrygdede, funksjonshemmede, pensjonister, enkelte grupper blant innvandrere og enkelte grupper ungdom. Et av de mest sentrale forslagene som utvalget fremmer, er derfor en forsøksordning med sikte på jobbskaping i kommunene. Dette forsøket må baseres på at kommuner får tilgang på midler til arbeidsmarkedstiltak, samt enkelte korttidsytelser i folketrygden.

Deltakelse og mestring må i all hovedsak baseres på utvikling av lokalsamfunn og medvirkning fra lokalbefolkningen. Kommunepolitikerne og de frivillige organisasjonene vil spille en sentral rolle. Statens viktigste rolle er å bidra til utvikling av lokaldemokratiet, og å føre en utjevningspolitikk. Utvalget understreker at sektoranvarsprinsippet må ligge til grunn slik at det enkelte fagdepartement må tydeliggjøre sitt ansvar på egne områder i det helsefremmende arbeidet. Det er naturlig at fylkesmannen har en sentral rolle i samordningen. Sosial- og helsedepartementet må fortsatt ha en pådriverrolle i det sykdomsforebyggende arbeidet, med fylkeslegen som pådriver på regionalt nivå.

Utvalget mener at kommuneplanen og økonomiplanen skal være utgangspunkt for alt folkehelsearbeid i kommunene, og at det kan være hensiktsmessig å legge hovedansvaret for planleggingen av dette arbeidet til det faste utvalget for plansaker.

Utvalget foreslår ikke et generelt øremerket tilskudd til folkehelsearbeidet, men at det etableres en statlig stimuleringsordning som kanaliseres via fylkeskommunene til kommunene – gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner, borgersammenslutninger m.v. Utvalget foreslår at det ikke skal kreves egenandel ved tildeling av dette tilskuddet.

Utvalget foreslår i alt 56 tiltak.

Rapporten foreligger i trykket utgave 4. desember.

Kontaktpersoner:
Ordfører Arnfinn Ellingsen, tlf. 76 09 62 21 (a), 76 09 61 90 (p), 92 06 36 10 (mobil)
Rådgiver Siri Petrine Hole, tlf. 22 24 86 46 (a), 22 19 35 07 (p)