Pressemelding

Kommunenes sentralforbund og Sosial- og helsedepartementet deler ut “Det nytter” prisen 1998

Den 10. februar 1998 deles “Det Nytter”- prisen ut i Kommunenes Hus i Oslo (Haakon den VII gt. 9, Møtesenteret, første etasje).

Sosial- og helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund deler i år ut Det- Nytter prisen for niende gang. Man har lagt vekt på å hedre prosjekter og initiativ innen helse- og sosialsektoren. “Det Nytter”- prisen skal premiere tiltak som gjør en spesiell innsats på feltet, og som har overføringsverdi til andre steder.

I år har departementet mottatt 111 søknader fra hele landet. Av disse er syv kandidater nominert til årets pris. Juryen har i sin utvelgelse lagt vekt på brukerorientering, samarbeid på tvers av nivå, etat- og faggrenser og effektiv utnyttelse av ressursene.

Nedenfor følger en kort omtale av prosjektene i alfabetisk rekkefølge.

“Arbeidssenter for flyktninger i Hemnes - AFH”

Flyktningekontoret, Hemnes kommune, NORDLAND

I 1994 hadde Hemnes kommune 101 flyktninger, 80 bosniere og 21 iranere. Hundre av disse levde av sosialhjelp. Det var store frustrasjoner blant flyktningene. Prosjekt “Arbeidssenter for flyktninger i Hemnes” ble satt i gang. Målet var å få de fleste i jobb. Det ble tatt utgangspunkt i hva flyktningene kunne. Mennene hadde kjennskap til jord og skogbruk, og kvinnene var glade i håndarbeid. Blant annet ble det komponert en Hemnesgenser som solgte mer enn kvinnene klarte å produsere. AFH blir også brukt som praksisplasser for norsk ungdom i videregående skole og for arbeidsledig ungdom. Dette har hatt positive følger både når det gjelder samarbeid og holdninger. Et viktig poeng med prosjektet er at flyktningene fikk begynne å jobbe før de kunne norsk, på denne måten slapp de å være sosialhjelpsmottakere i en lengre periode. Av de 50 flyktningene som i dag er igjen i kommunen er 10 personer i ordinært arbeide, 11 personer er lønnet av AFH- senteret og 4 personer får sosialhjelp, disse er arbeidsuføre. De resterende er barn og ungdom som går på skole.

“HELKUL- prosjektet i Levanger kommune”

Levanger kommune, NORD - TRØNDELAG

HELKUL- prosjektet er et samarbeid mellom helseetat og kulturetat i Levanger kommune for å bedre folkehelsen gjennom kulturelle virkemidler. Det er satt i gang ulike tiltak rettet mot utvalgte målgrupper (personer med psykiske lidelser, eldre, innvandrere, arbeidsledige etc). Som helhet retter prosjektet seg mot hele befolkningen, og især personer som kan tenkes å ha høyere terskel enn vanlig for å delta i kulturlivet. Kommunen legger vekt på at innbyggerne skal være aktive deltakere i prosjektet. Prosjektet består av flere delprosjekter, og mange av disse er kommet godt i gang. Prosjektet er del av Sosial- og helsedepartementets og Norsk Kulturråds Helse/kultur satsing.

“Kirurgisk avdeling ved Sentralsykehuset i Møre og Romsdal”

Ålesund, MØRE OG ROMSDAL

Ved Sentralsykehuset i Møre og Romsdal har det i flere år vært drevet dagkirurgi 1-2 dager pr. uke. Men behovet for økt kirurgisk kapasitet har gjenspeilet seg i lange ventelister og mange garantibrudd. I forbindelse med bygging av ny operasjonsenhet ved sykehuset, ble det derfor avsatt plass til en dagkirurgisk enhet. En kirurg, 4 spesialsykepleiere og en sekretær er ansatt ved enheten. Den nye driftsmodellen gir en produksjon på over 1000 dagpasienter i året, mens tallet tidligere var 3-400 pasienter. Ved dagkirurgisk enhet blir det lagt stor vekt på kontakten med pasientene. Det meste av informasjonen gis både skriftlig og muntlig. De fleste pasientene blir også oppringt to til tre dager etter inngrepet. Denne informasjonen og oppfølgingen blir satt stor pris på av pasientene.

“Reduksjon av sykehusinfeksjoner”

Avdeling for sykehushygiene, Haukeland sykehus, HORDALAND

Avdeling for sykehushygiene ved Haukeland sykehus, har arbeidet for å øke helsepersonellets forståelse for å forebygge sykehusinfeksjoner, søkt å tilpasse infeksjonsforebyggende rutiner til brukernes behov, samt å fremme samarbeid mellom ulike faggrupper i sykehuset. Dette har blitt gjort gjennom omfattende opplæringstiltak for mange ansatte. Man har blant annet holdt forelesninger om problematikken og det er utviklet en metodebok i sykehushygiene. Videre har man i alle enheter i sykehuset oppnevnt en kontaktperson som avdelingen for sykehushygiene samarbeider med når det gjelder å lage undervisningsmøter rundt i avdelingene. Det har også blitt etablert en fast spalte i sykehusets avis “Innsyn” hvor det skrives om infeksjonsforebyggelse. Etter ca. 2 års målrettet arbeid har man registrert en betydelig interesse for problemstillingen blant helsepersonell. Og siden årsskiftet 1995/96 har man registrert en kontinuerlig tilbakegang av forekomsten av alle typer sykehusinfeksjoner fra ca. 11% til i overkant av 5%.

“Samarbeid mellom Psykiatrisk ungdomsteam og videregående skole”

Psykiatrisk ungdomsteam (PUT), Klinikk for psykiatri ved Ullevål sykehus og Kirkeveien videregående skole, OSLO

PUT er en del av Klinikk for psykiatri ved Ullevål sykehus. Teamet er en poliklinikk for ungdom og “unge voksne” med stoffmisbruksproblemer og psykiske lidelser. Teamet er utpreget tverrfaglig. Teamet har i 19 år hatt et godt samarbeid med Kirkeveien videregående skole. Skolen har vært i drift siden 1967 og har som hovedoppgave å gi undervisning til psykiatriske pasienter og stoffmisbrukere fra Ullevål sykehus. Skolen drives av skolesjefen i Oslo, og holder til i bygningene til “Lille Ullevål”, en gårdsbygning fra midten av forrige århundre. Samarbeidet mellom PUT og Kirkeveien skole er utradisjonelt da man går mye inn i hverandres virksomhet på tvers av profesjons- og etatsgrenser. Samarbeidet er preget av åpenhet og tilgjengelighet. Aktuelle pasienter motiveres tidlig i behandlingsprosessen til å begynne på skolen. Undervisningen skreddersys i forhold til den enkelte elev. Inntak i skolen skjer kontinuerlig, skolen er klar når pasienten er klar. Målet er mer skole og mindre behandling. Skolen har kapasitet til å gi et tilbud til 48 elever. Egenverd, kompetanse, selvtillit og mot til å gå videre i en slitsom rehabiliteringsprosess er noen stikkord for hva elevene får ut av å være elever ved skolen. Skolens karakterer ligger over Oslo gjennomsnittet. I 1996 gikk 3 elever videre til universitetet, 3 til høyskole og 2 til BI.

”T5 Dag- og Aktivitetssenter i Arendal”, AUST- AGDER

T5- senteret ble opprettet i januar 1995. Målgruppen er det tunge etablerte rusmiljøet i Arendalsdistriktet. Senteret, som har fått tillit i miljøet, har kontakt med ca. 100-120 personer innen denne gruppen. Senteret har åpent hverdager fra 0600-0900 og fra 1000 til 1500. Brukerne tilbys mat, klær og anledning til dusj. Senteret har også opprettet en heldøgns krisetelefon. Det er videre i samarbeid med helseavdelingen i kommunen opprettet et ukentlig tilbud som innebærer: å tilnærme seg og skape tillit i de narkomanes eget miljø, å forebygge og redusere smittespredning, å kartlegge miljøet og gi råd og veiledning til personer i miljøet. 20 av brukerne arbeider i hold byen ren prosjektet, hver dag stiller 10-12 av disse på jobb kl. 0600 for å renovere Arendal sentrum. Senterets målsettinger går blant annet ut på å skape et nytt miljø for målgruppen, påvirke til å bearbeide brukernes rusproblemer, samt å styrke deres selvfølelse, motivere for behandling, og legge til rette for kurs, skolegang og jobb. Arbeidet drives på grunnlag av det kristne menneskesyn.

“Tverrfaglig samarbeidssystem rundt barn og deres familier”

Lørenskog kommune, AKERSHUS

Lørenskog kommune har siden 1989 arbeidet systematisk for å utvikle et effektivt og forpliktende tverrfaglig samarbeid som et tjenestetilbud til barn og familier med sammensatte problemer. Utviklingsarbeidet har vært prosjektorganisert fra 1989 til 1996. Fra januar 1997 etablerte kommunen “Det tverrfaglig samarbeidssystemet” i kommunens ordinære organisasjon. Motivasjonen for å samarbeide var at kommunen hadde et tungvint og oppsplittet tjenesteapparat. Det nye tverrfaglige samarbeidssystemet dreier seg om et forpliktende og systematisk samarbeid mellom de kommunale tjenester som arbeider med barn. Hensikten er å gi hjelp til barn og familier som sliter med små og store problemer. Hjelpen skal komme så tidlig som mulig. Barnet skal ikke henvises til de forskjellige tjenestene etter tur, men kompetansen skal flyttes dit barnet er til daglig (oftest barnehage/skole). Systemet har et forebyggende fokus, der “det tverrfaglige møtet” er kjernen i systemet. Alle foreldre får skriftlig informasjon om samarbeidssystemet, og de forskjellig tjenestene har presentert seg og samarbeidet på foreldremøter. Det legges for øvrig vekt på brukermedvirkning i samarbeidssystemet.

For opplysninger om prisutdelingen, vennligst ta kontakt med Møte- og konferansekontoret i Kommunenes Sentralforbund v/ Siv Nesje telefon 22947817.

Lagt inn 4. februar 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen