Pressemelding

Dato5. oktober 1998

Helsebudsjettet

Nytt utstyr til sykehusene

I 1998 ble det vedtatt en 5-årig plan for å bedre utstyret på norske sykehus. Regjeringen følger opp den vedtatt planen ved å bevilge 130 millioner kroner mer enn i 1998. I løpet av planperioden skal det bevilges nesten 3 milliarder kroner. Medregnet fylkeskommunal medfinansiering legges det opp til ca. 5,3 milliarder kroner til nytt utstyr.

Kontaktperson: Rådgiver Hilde M. Rognlie, tlf. 22 24 87 49

Bedre kreftomsorg

Regjeringen øker bevilgningen til forebygging og behandling av kreft med 135 millioner kroner for å følge opp tiltak i Nasjonal kreftplan. Det satses på forebyggende arbeid, fortsatt utvidelse av tilbudet om mammografi til kvinner mellom 50 og 69 år, og en kraftig økning av kapasiteten innenfor strålebehandling. Det skal opprettes 20 nye studieplasser for radiografer.

Kontaktperson: Rådgiver Hilde M. Rognlie, tlf. 22 24 87 49

Opptrappingsplanen for psykisk helse

Bevilgningene til psykiatri foreslås økt med 400 millioner kroner. Hele opptrappingsplanen innebærer investeringer for ca. 6,3 milliarder kroner og en gradvis økning i driftsutgiftene slik at tjenestetilbudet i år 2006 vil kreve 4,6 milliarder kroner mer enn i 1998. Fordi det tar tid å utdanne nok personell, vil veksten bli sterkere på slutten av planperioden. Dette er forutsatt i den planen Stortinget har vedtatt.

Kontaktperson: Avdelingsdirektør Thor Rogan, tlf. 22 24 87 15

Utbygging av behandlingskapasiteten på sykehusene

Det legges opp til en aktivitetsvekst på sykehusene på ¾ pst, og ressursinnsatsen fra staten øker reelt med 300 millioner kroner. Refusjonsandelen i den innsatsstyrte finansieringsordningen videreføres med 45 pst som i år. Refusjonen er justert med 4,25 pst for prisstigning. Innsatsstyrt finansiering ble innført i 1997, og målet var å øke antall behandlede pasienter. Den foreløpige evaluering av ordningen er positiv. For å stimulere til økt behandling uten innleggelse på sykehuset, foreslås det å inkludere dagkirurgi i innsatsstyrt finansiering.

Kontaktperson: Underdirektør Katrine A. Hay, tlf 22 24 83 85

Bedre ryggomsorg

Regjeringen foreslår å etablere et nasjonalt kompetansenettverk for rygglidelser. Samtlige regionsykehus skal inngå i nettverket og alle andre sykehus vil få tilbud om å delta. Nettverket skal finne frem til effektiv behandling av pasienter med rygglidelser og formidle kunnskaper og erfaringer ut til behandlingsapparatet og til pasientene.

Kontaktperson: Rådgiver Jens R. Eskerud, tlf. 22 24 88 48

Ressurssenter for seksuelt misbrukte barn

Ressurssenteret er et tidsbegrenset prosjekt som har nasjonale funksjoner. Senterets hovedmålsetting er å forbedre tilbudet om utredning, diagnostisering, behandling og støtte til seksuelt misbrukte barn og deres pårørende. Det foreslås å forlenge prosjektperioden ut 1999.

Kontaktperson: Avdelingsdirektør Thor Rogan, tlf. 22 24 87 15

Trygdemidler for å kjøpe helsetjenester

For å redusere sykefraværet økes bevilgningen til trygdeetatens kjøp av helsetjenester økes med 15 millioner kroner, og ordningen trappes opp til å gjelde alle fylker i løpet av 1999.

Kontaktperson: Avdelingsdirektør Odd Helge Askevold, tlf. 22 24 86 08

Styrket forebygging

I tillegg til styrking av forebyggingstiltak under kreftplanen med 21 millioner kroner, økes ressursene til annen forebygging med ytterligere 10 millioner kroner. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrkes med 2 millioner kroner. Til forebygging av abort øker ressursinnsatsen med 1 million kroner, mens det avsettes 2 millioner kroner til forebygging av benskjørhet. I opptrappingsplanen for psykisk helse er det også lagt vekt på en utbygging av det forebyggende arbeidet i kommunene. Spesielt gjelder dette for barn og ungdom.

Kontaktperson: Underdirektør Lisbeth Hårstad, tlf. 22 24 87 10

Forum for ledelse og organisering i sykehus

Som en oppfølging av NOU 1997:2 "Pasienten først! Ledelse og organisering i sykehus" er det i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund nedsatt en gruppe som arbeider med organisasjonsutvikling i sykehus. Gruppen skal initiere og vurdere forsøksprosjekter for å utvikle modeller for ledelse og mer effektiv organisering.

Kontaktperson: Spesialrådgiver Vidar O. Steine, tlf 22 24 84 95

Forebygging av antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens er et alvorlig og økende problem. Fire departementer går nå sammen om å utarbeide en plan for mindre og riktigere bruk av antibiotika, prioritering av forebyggende arbeid for å begrense infeksjoner og for å hindre at antibiotikaresistens spres via forflytning av biologisk materiale. Det bevilges 5 millioner kroner til denne planen.

Kontaktperson: Rådgiver Tharald Hetland, tlf. 22 24 86 42

Styrking av forskning

I alt foreslår Regjeringen å bruke 312 millioner kroner på forskning og utviklingsarbeid innenfor Sosial- og helsedepartementets budsjett.

I tråd med intensjonen fra Voksenåsenerklæringen som fastslår at den medisinske og helsefaglige forskningen er viktig for et godt helsevesen, styrkes denne forskningen i regi av Norges forskningsråd med 5 millioner kroner. Regjeringen går inn for at det utarbeides en strategi for kreftforskning, og foreslår å øke bevilgningen med 8 millioner kroner. Videre foreslås 2 millioner kroner knyttet til forskningsarbeid knyttet til forebygging av benskjørhet.

Det skal også satses sterkere på forskning og utvikling innenfor rehabilitering, eldreomsorg, psykiatri, levekårsutvikling, forebygging av rusmiddelmisbruk og tjenester for funksjonshemmede.

Regjeringen vil styrke forskningen om psykiske lidelser og tjenestetilbudene i samarbeid med Norges Forskningsråd. Det skal også settes i gang et eget evalueringsprogram for opptrappingsplanen.

Tannhelsetjeneste

Det foreslås en økning på 7,5 millioner kroner til tannhelsetjenesten, bla til utvidelse av støtte til implantatbehandling og til behandling av pasienter med sjeldne sykdommer. Regelverket når det gjelder rett til tannhelsetjenester og stønad til behandling skal gjennomgås i 1999.

Tannlegeutdanning i Tromsø og spesialistutdanning skal utredes.

Kontaktperson: Avdelingsdirektør Kjell Røynesdal, tlf. 22 24 87 25

Fastlegeordningen

Det legges opp til at alle innbyggere i Norge skal få tilbud om å velge fast lege i løpet av høsten 1999. De som ønsker å stå på en fastleges liste, skal ha fått sin fastlege innen årsskiftet 99-2000. For å bedre legedekningen i utkantkommunene skal det gjøres mer attraktivt for unge leger å etablere seg i slike kommuner. Samlet styrkes bevilgningene til fastlegereformen med 90 millioner kroner.

Kontaktperson: Prosjektleder Tom Christiansen tlf: 22 24 85 07

Økt egenbetaling

Sosial- og helsedeparte-mentets budsjettforslag innebærer en betydelig styrking av det offentlige tjenestetilbudet innen helse- og omsorgssektoren. For å skaffe budsjettmessig rom for en slik satsing har det også vært nødvendig å foreta visse økninger av egenbetalingene. Utgiftstaket for egenandeler foreslås økt fra 1290 kroner til 1550 kroner.

• Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi økes med 7 pst.
• Pensjonister og barn over syv år skal betale samme egenandel for legemidler på blå resept som andre, dvs 36 pst, maksimalt 330 kr pr ekspedering. Barn under syv år skal fortsatt ikke betale.
• Egenandelen for syketransport økes med 5 kroner til 55 kroner
• Maksimalsatser for kortidsopphold i sykehjem økes fra 80 kroner til 100 kroner, mens dagsatsen øker fra 40 kroner til 50 kroner
• Den betalingsfrie perioden for langtidsopphold i institusjon reduseres fra gjennomsnittlig 1 ½ måned til 1 måned.
• Det innføres egenbetaling også for ortopediske pasienter på 100 kroner døgnet for opphold på opptreningsinstitusjo-ner etter større operasjoner. Andre pasientgrupper betaler som hovedregel mellom 200 og 500 kroner døgnet.

Egenandeler for legehjelp, psykologhjelp, legemidler på blå resept, sykepleieartikler og syketransport omfattes av egenandelstaket. Ingen vil dermed ha større årlige utgifter enn 1 550 kroner. For de som når egenandelstaket, vil samlet egenandelsøkning maksimalt bli 260 kroner i året. Egenandeler for barn legges sammen med foreldrenes.

Utvidelse av referanseprissystemet for legemidler

Regjeringen forelår å utvide systemet med referansepriser for legemidler. Flere lege-middelgrupper skal opptas i systemet, og flere farmasøytiske former for legemidler (f.eks kapsel og tablettform) skal regnes som medisinsk likeverdige.

Referanseprissystem for legemidler som regnes som medisinsk likeverdige (synonympreparater) ble innført i 1993. Systemet går ut på at det er en øvre grense - tilsvarende prisen på billigste synonympreparat - for hvor mye trygden plikt-messig skal refundere for en gitt gruppe synonyme (likeverdige) legemidler. I 1998 ble listen over aktuelle preparater utvidet til også å gjelde legemidler som parallellimporteres i konkurranse med det direkteimporterte legemiddelet.

Kontaktperson: Avdelingsdirektør Reidar Skilbrei, tlf. 22 24 87 55