Historisk arkiv

Ny nasjonal legefordeling fra 1. januar 1999

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Sosial- og helsedepartementet

Pressemelding

Nr. 110/98
Dato: 18.12.98

Ny nasjonal legefordeling fra 1. januar 1999

Staten har det overordnede ansvaret for å sørge for en tilfredsstillende legedekning. For å sikre en bedre nasjonal fordeling av leger har Stortinget nå vedtatt en ny ordning for regulering av legemarkedet. Ordningen innebærer at departementet skal fastsette årlige rammer for hvor mange nye legestillinger/-hjemler som kan opprettes i kommune-helsetjenesten og innen spesialisthelsetjenesten, også innen statens egne sykehus.

Den nye ordningen avløser det nåværende avtalebaserte forsøket på regulering; de såkalte ”ULS-avtalene” mellom staten, KS, Oslo kommune og Legeforeningen.

I løpet av 1997 ble det etter en evaluering klart at en viss geografisk fordeling av leger var oppnådd, men at det også var opprettet et større antall ikke godkjente legestillinger. ULS- avtalene førte altså ikke til den ønskede og avtalte regulering av legemarkedet, og KS og Oslo kommune sa opp begge avtalene med virkning fra årsskiftet 1998/99.

  • Dagens legemarked er uoversiktlig, og vi har en mangelfull samlet statistikk over leger og legestillinger/-hjemler. Statistisk sentralbyrå vil i løpet av vinteren ferdigstille et bedre registreringsopplegg for den offentlige delen av legemarkedet. Dermed regner jeg med at vi får den nødvendige oversikten over hvor det legene er ansatt og hva slags arbeid de utfører. Ikke minst i forbindelse med innføring av fastlegereformen, utbygging av psykisk helsevern og bedre kreftbehandling er dette viktig, sier helseminister Dagfinn Høybråten.
  • Et fritt legemarked vil åpenbart forsterke den eksisterende skjevfordelingen slik at det er behov for en fortsatt regulering av legemarkedet, mener helseministeren.

Spesialisthelsetjenesten

Departementet skal fastsetter årlige rammer for antall nye stillinger/ avtalehjemler som kan opprettes innen hver enkelt helseregion, fordelt på de enkelte medisinske spesialiteter. Rammene vil bygge på innrapporterte behov for nye stillinger fra de regionale helseutvalg og

statens sykehus. Rammene gjelder stillinger innen de institusjoner og tjenester som inngår i de regionale helseplanene og antall nye hjemler for avtale om drift av privat spesialistpraksis som kan opprettes innen den enkelte helseregion.

Primærhelsetjenesten

Tildelingen til primærhelsetjenesten starter med at den enkelte kommune sender søknad til fylkeslegen om kommunens behov for legehjemler. På grunnlag av innstillingene fra fylkeslegene og etter råd fra Nasjonalt Råd, tildeler departementet legehjemler direkte til de enkelte kommunene innenfor den fastsatte årlige fordelingsrammen. Fordelingen vil skje etter nærmere tildelingskriterier som departementet vil utarbeide etter drøftinger med Kommunenes Sentralforbund, Oslo kommune og Den norske lægeforening.

- Det er viktig å se legefordelingen til kommunehelsetjenesten i sammenheng med iverksetting av ulike stimuleringstiltak i forbindelse med innføring av fastlegeordningen fra januar 2001. Stimuleringstiltakene skal bidra til rekruttering og stabilitet i kommunehelsetjenesten, sier Høybråten.

Til å hjelpe for departementet med å se landsdelene og de enkelte fagområdene i sammenheng, og ikke minst forholdet mellom antall primærleger og antall utdanningskandidater og spesialister i sykehus, oppnevnte regjeringen tidligere i høst et Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger. Rådet har representanter fra staten, Kommunenes Sentralforbund, Oslo kommune, helseregionene, universitetene og Den norske lægeforening.

Kontaktperson: Rådgiver Jens R. Eskerud, tlf. 22 24 88 48

Lagt inn 18. desember 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen