Pressemelding

Dato: 5. oktober 1998

Sosialpolitikken

Folketrygdens utgifter øker

Utgiftene til folketrygden vil øke med 14,5 milliarder kroner i 1999. Om lag 6 milliarder kroner av denne veksten skyldes økt grunnbeløp i folketrygden fra 1. mai 1998, og 2,1 milliarder kroner skyldes den særlige økningen av minstepensjonen.

Ved utgangen av 1997 mottok nærmere 1,5 millioner mennesker stønader fra folketrygden. Regjeringen holder fast ved folketrygden som det bærende element i vårt samlede sikringssystem, og viderefører full lønnskompensasjon ved sykdom.

Regjeringen setter ned et offentlig utvalg for å utrede årsaker til økningen i sykefraværet og nytilgangen til uførepensjon, kartlegge ordningenes sosialpolitiske rolle og samfunnsmessige betydning, og foreslå tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet og uføretilgangen.

Gjennom økningen i minstepensjonen med 1 000 kroner pr måned ble det gjort et løft for å bedre økonomien for dem med lavest pensjon. Regjeringen legger i 1999 opp til en viss generell økonomisk innstramning som alle må ta sin del av. For yrkesaktive foreslås det å gjøre om en feriedag til virkedag, uten lønnskompensasjon. For å få en rimelig grad av likebehandling mellom pensjonister og lønnstakere forutsettes det en regulering av grunnbeløpet fra 1. mai 1999 som er 0,3 pst lavere enn den anslåtte lønnsveksten. Dette er innarbeidet som en budsjettmessig forutsetning.

Sykelønnsordningen bevares

I tillegg til å sette ned et utvalg for å utrede årsaker til økningen i sykefraværet, foreslår Regjeringen å styrke trygdeetaten med 10 millioner kroner til bedre oppfølging av sykmeldte.

Et godt arbeidsmiljø er viktig for å forhindre at folk blir syke og for at folk kan komme tilbake i arbeid etter sykdom. Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet videreføres blant annet i form av en særskilt innsats for reduksjon av ensidig gjentakelsesarbeid. Regjeringen foreslår å bevilge 3 millioner kroner til et sekretariat for en idebank for sykefraværsarbeid.

Kontaktperson: Ekspedisjonssjef Bjørn Halvorsen, tlf. 22 24 86 00

Fleksibel pensjonering

Regjeringen er opptatt av at trygdeordningene er fleksible og at det er mulig å kombinere arbeid og trygd.

Det er et mål at den gjennomsnittlige avgangsalder ikke går ytterligere ned, samtidig som det er ønskelig at tidspunktet for pensjonering kan bli mer tilpasset den enkeltes behov. En utredning om førtidspensjon og fleksibel pensjonering vil bli lagt frem senere i høst.

Brukerkontor

Regjeringen vil stimulere til samarbeid mellom offentlige etater for å unngå at brukere blir "kasteballer" i systemet. Det startes opp forsøk med brukerkontor, der brukere som trenger bistand fra flere etater kan få hjelp. Gjennom handlingsplanen for funksjonshemmede legges det opp til styrking av forsøk med brukermedvirkning.

Utvidelse av arbeidsgiverperioden

Økningen i sykefraværet tilsier enda sterkere innsats av alle parter for å redusere fraværet. Regjeringen foreslår å utvide arbeidsgiverperioden til tre uker. Utvidelsen av arbeidsgiverperioden må også ses i sammenheng med regjeringens forslag om å redusere ferien med en dag.

Kontaktperson: Avdelingsdirektør Elfride Børsum, tlf. 22 24 86 05

Handlingsplanen for eldreomsorg

Gjennomføringen av handlingsplanen for eldreomsorgen er et viktig satsingsområde for regjeringen. For å øke tjenestetilbudet foreslås det å øke de øremerkede midlene til drift med 800 millioner kroner. Totalt foreslås det bevilget 2,11 mrd kr til handlingsplanen.

Økningen på 800 millioner kroner innebærer at 695 millioner kroner fordeles til kommunene etter kriterier basert på antall eldre i kommunen. 105 millioner kroner fordeles i tillegg til kommuner som har dårlig utbygde pleie- og omsorgstjenester og dårlig kommuneøkonomi. Det tas også hensyn til kommuner som ferdigstilte sykehjem eller omsorgsboliger for tidlig til å få utløst de nye tilskuddene fullt ut.

Handlingsplanperioden utvides med 2 år, til 2003. Det vil gi kommunene bedre tid til å planlegge og gjennomføre tiltakene. Dessuten kan det være hensiktsmessig å skyve på byggeprosjekter i et marked med høye byggekostnader. Økningen i driftsstilskuddet fra staten, vil gi rom for en styrkning i hjemmetjenestene i den perioden fra kommunene klarlegger og igangsetter bygging, til bygningene er innflyttingsklare. Den nasjonale målsettingen om 12 030 nye årsverk og 24 400 nye omsorgsboliger/sykehjemsplasser i planperioden står fast.

Kontaktperson: Prosjektleder Eli Johanne Lundemo tlf. 22 24 85 91

Satsing på personelltiltak

Utbygging av eldreomsorgen, psykiatrien, allmennlegetjenesten og behandlingskapasiteten på sykehus stiller store krav til tilgang på kvalifisert personell. I 1999-budsjettet foreslås det bevilget 324 millioner kroner til personell- og kompetansetiltak. Det er en økning på 37 millioner kroner, eller 13 pst fra årets budsjett. En ny utgave av handlingsplanen for helse- og sosialpersonell vil foreligge når budsjettet for 1999 er vedtatt.

Forslag til bevilgninger til personell- og kompetanseformål i 1999-budsjettet:

I tillegg kommer økningen i utdanningskapasitet over Utdanningsdepartementets budsjett.

1) I tilleggkommer de midlene som blir fordelt til kommunene til personell- og kvalifiseringstiltak som en del av skjønnsmidlene til handlingsplanen for eldreomsorg

Kontaktperson: Rådgiver Erling Steen, tlf 22 24 84 27

Handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje

Handlingsplanen for sosialtjenestens førstelinje vil gå frem til år 2001, og skal styrke sosialkontorene på følgende områder:

• Øke kvaliteten på arbeidet med klienter med sammensatte behov, spesielt rusmiddelmisbrukere. Bedring av ettervernet.
• Øke brukervennligheten og tilgjengeligheten i sosialtjenesten
• Redusere tilfeldig forskjellsbehandling i fordeling av økonomisk stønad
• Spre erfaringer fra senere års utviklingsarbeid

Kontaktperson: Underdirektør Gunnar Tveiten, tlf. 22 24 86 20

En offensiv rusmiddelpolitikk

Regjeringen går inn for en offensiv rusmiddelpolitikk og foreslår styrking av budsjettet for 1999 med 42 millioner kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1998. 22 millioner kroner vil bli knyttet til Handlingsplanen for redusert bruk av rusmidler. Utbygging av det landsomfattende tilbudet om metadonassistert behandling fortsetter, og regjeringen vil øke bevilgningen til dette formålet med 20 millioner kroner.

Kontaktperson: Byråsjef Jens Guslund, tlf. 22 24 85 19

Flere får rett til pleie- og omsorgspenger

Aldersgrensen for rett til pleie- og omsorgspenger for kronisk eller alvorlig syke og funksjonshemmede barn økes fra 16 til 18 år. Tiltaket inngår i den nye handlingsplanen for funksjonshemmede.

Kontaktperson: Avdelingsdirektør Elfriede Børsum, tlf. 22 24 86 05

Heving av inntektsgrunnlaget for sykepenger

Det foreslås å heve minste inntektsgrunnlag for rett til sykepenger fra folketrygden fra ½ G til 1 ¼ G, dvs fra 22 685 kroner til 56 700 kroner i årsinntekt etter arbeidsgiverperioden.

Dette vil bidra til en viss harmonisering av reglene i forhold til dagpengegrunnlaget.

Kontaktperson: Avdelingsdirektør Elfriede Børsum, tlf. 22 24 86 05

Krigsbarna

I den senere tid har mange rettet søkelyset på krigsbarna og deres oppvekst etter krigen. Det er stilt spørsmål om erstatning, og bidrag fra Tyskland er kommet denne gruppen til gode. Sosial- og helsedepartementet skal engasjere forskere til å gå gjennom historisk materiale slik at det blir mulig å vurdere om det foreligger grunnlag for erstatning på grunn av svikt fra myndighetens side.

Kontaktperson: Byråsjef Else Gro Glosvik, tlf. 22 24 85 88

51 mill til frivillighetssentraler

Regjeringen foreslår å bevilge 51 millioner kroner til frivillighetssentralene, og budsjettet gir rom for 17 nye sentraler i 1999. Statstilskuddet til sentralene foreslås økt fra 200.000 kroner til 205 000 kroner, og minst 40 pst av sentralenes driftstilskudd skal finansieres lokalt.

Kontaktperson: Underdirektør Ellen Elster, tlf. 22 24 85 86

Høyere krigspensjoner

Krigspensjoner bygger på to pensjonsgrunnlag basert på inntekt. Regjeringen foreslår at alle krigspensjonister får pensjon ut fra høyeste pensjonsgrunnlag. Den nye ordningen vil gjelde fra 1. september, og vil på årsbasis koste staten 50 millioner kroner mer enn dagens ordning.

Omlegging av stønad til enslige forsørgere

I dag har bare reelt enslige forsørgere rett til ekstra barnetrygd, mens samboere uten felles barn har rett til overgangsstønad m.v. Regjeringen foreslår at enslige forsørgere som lever i stabilt samboerforhold, dvs har vært samboer i minst ett år, ikke lenger skal ha rett til folketrygdens stønad til enslige forsørgere. Stønad som enslig forsørger faller bort ved ekteskap, og det er rimelig at det samme skjer ved stabilt samboerskap. Omleggingen foreslås innført fra 1. juli.

Kontaktperson: Avdelingsdirektør Aase Rokvam, tlf. 22 24 86 24

Begrensning av tvang

For å begrense og kontrollere bruk av tvang overfor psykisk utviklingshemmede, foreslår regjeringen å bevilge 100 mill kr for å kompensere for kommunenes merutgifter.

Trygden inn på konto

Fra 1. juli vil utbetalinger av alle trygdeytelser automatisk gå inn på konto når stønadsmottakeren har egen konto.