Pressemelding

Nr. 62
24.06.98

Stort potensiale for forbedring av akuttmedisinsk beredskap

Utvalget som har utredet faglige krav til akuttmedisinsk beredskap, har avdekket en rekke områder som bør omorganiseres og forbedres. Legedekning i primærhelsetjenesten, kvalitet og kapasitet i ambulansetjenesten og sykehusstruktur er de mest kritiske områdene. Disse tre områdene er gjensidig avhengig av hverandre, og det er nødvendig at endringsprosessene går parallelt.

Akuttutvalget, som har vært ledet av kommunelege I i Alta, Daniel Haga, har utredet faglige krav til den akuttmedisinske kjeden og har avgitt en enstemmig innstilling.

Utvalget har i sitt arbeid lagt vekt på å

• definere hva som er "akutt" og definere innholdet i "den akuttmedisinske kjeden"
• innhente nødvendig faktagrunnlag for å gi en statusbeskrivelse av det akuttmedisinske området
• komme med anbefalinger og standardkrav til de ulike leddene og den akuttmedisinske kjeden som helhet. Det er lagt vekt på sammenhengen og den gjensidige avhengigheten mellom leddene i kjeden.

Utvalget har ikke sett det som en del av sitt mandat å ta stilling til beredskapsnivået for geografiske områder eller det enkelte sykehus.

Utvalget peker på at en av de største utfordringene for den akuttmedisinske kjeden er å kanalisere henvendelsene slik at "riktig pasient kommer på riktig sted til riktig tid". "Øyeblikkelig-hjelp"-begrepet brukes i dag for å utløse helsetjenester ved akutt sykdom, men begrepet sier lite om alvorligheten av sykdom eller hvor mye det haster, det er upresist og lite egnet som prioriteringskriterium.

Utvalget har avdekket store forskjeller i organisering og kvalitet og mener at kommune- og fylkesgrenser er til hinder for å få til en effektiv, kvalitativ god og mest mulig likeverdig helsetjeneste. Oppgavene knyttet til både de prehospitale tjenestene og framtidig sykehusstruktur må løses i et regionalt perspektiv. Utvalgets forslag om at det utarbeides en felles forskrift for prehospital akuttmedisin som skal omfatte medisinsk nødmeldetjeneste, ambulansetjeneste og kommunal legevakt, må ses i lys av dette.

På området medisinsk nødmeldetjeneste foreslår utvalget bl.a. minstekrav til tilgjengelighet av lege over helseradionettet, organisering av legevaktsentraler og krav om medisinsk systemansvarlig lege i fylkeskommunen. Den fylkeskommunale driftsorganisasjonen for nødmeldetjenesten må styrkes og også omfatte ambulansetjenesten og ivareta legevaktsentralene.

Ambulansetjenesten vurderes som det faglig sett svakeste leddet i den akuttmedisinske kjeden. Utvalget foreslår som minstekrav at bilambulanser må være to-mannsbetjente og at kompetansen må styrkes ved at minst en av personalet skal ha fagbrev. Det foreslås minstekrav til beredskaps- og responstider og teknisk utrustning av ambulanser. Utvalget foreslår en formalisering av samarbeidet mellom fylkeskommunal ambulansetjeneste og kommunehelsetjeneste ved at det organiseres lokale akuttmedisinske team.

Tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i primærlegetjenesten er en viktig forutsetning for en velfungerende akuttmedisinsk kjede, men sviktende rekruttering og utstrakt bruk av vikarer er kritiske områder for tjenesten. Utvalget presiserer behovet for overordnet satsing på rekruttering til primærlegetjenesten og styrking av primærlegenes kompetanse innen akuttmedisin. Utvalget foreslår minstekrav til legevaktlokaler og bemanning av disse med helsepersonell i tillegg til lege.

For å underbygge sine anbefalinger om faglige krav til akuttberedskap ved sykehus, har utvalget gjennomført en kartlegging av alle øyeblikkelig-hjelp-innleggelser og øyeblikkelig-hjelp-operasjoner ved 32 sykehus i tre måneder. Rundt ti prosent av alle øyeblikkelig-hjelp-henvendelser til primærlegetjenesten fører til at pasienten blir innlagt i sykehus.

Utvalget har vektlagt at befolkningen skal gis en desentralisert sykehustjeneste. Andre viktige premisser for planlegging av framtidig sykehusstruktur er utviklingen innen medisinen med oppsplittingen av det kirurgiske fagfeltet i ortopedi og bløtdelskirurgi, hensynet til fornuftig ressursbruk, pasientvolum og tilgangen på legespesialister og annet medisinsk personell. Utvalget anbefaler at kirurgisk akuttberedskap samles på færre sykehus. Utvalget finner det faglig forsvarlig at noen sykehus kun får indremedisinsk akuttberedskap og at noen sykehus bare får akuttberedskap innen ett av de kirurgiske hovedområdene. Dette innebærer at den tradisjonelle tre-delingen med lokal-, sentral- og regionsykehus, forlates hva angår sykehusenes akuttberedskap. Forslaget innebærer at sykehusene blir inndelt i to nivåer.

Kontaktpersoner:

Kommunelege I Daniel Haga, 90 20 60 20
Underdirektør Kåre Tønnesen, 22 24 87 16