Historisk arkiv

Utvidelse av referanseprissystemet for legemidler

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Sosial- og helsedepartementet

Pressemelding

Nr. 15
Dato 27.02.98

Utvidelse av referanseprissystemet for legemidler

Fra 1. mars 1998 utvides referanseprissystemet for legemidler til å gjelde alle legemidler på blå resept. Dette innebærer at det settes en øvre grense for hvor mye trygden refunderer når det finnes flere likeverdige legemidler å velge mellom.

I 1993 ble det innført et referanseprissystem for synonyme legemidler. Referanseprissystemet innebærer at det er en øvre grense for hvor mye trygden skal refundere for et legemiddel når det finnes andre legemidler som anses medisinsk og farmasøytisk likeverdige. Referanseprisene gjelder for legemidler med samme virkestoff. Listen av aktuelle legemidler skal nå utvides til å gjelde samtlige legemidler på blå resept hvor det eksisterer medisinsk og farmasøytisk likeverdige alternativer. Utvidelsen trer i kraft for resepter forskrevet 1. mars 1998 og senere.

Samlingen av referanseprisene definerer en “referanseprisliste” som distribueres til leger, apotek, sykehjem, trygdekontor m.v. Dersom et legemiddel koster mer enn referanseprisen, må brukeren betale mellomlegget. Dette mellomlegget – kalt referansetillegget – blir ikke registrert på egenandelskortet, og er følgelig ikke med i beregningsgrunnlaget for utdeling av frikort.

Det forventes at utvidelsen vil gi økt bruk av parallellimporterte legemidler. Et legemiddel er parallellimportert når det importeres fra et annet EØS-land og markedsføres i konkurranse med et allerede markedsført legemiddel (direkteimportert) fra samme produsent. Parallellimporterte og direkteimporterte legemidler er medisinsk og farmasøytisk identiske. Eventuelle forskjeller er hovedsakelig av kosmetisk art (ulik pakning, annen farge etc.).

Avhengig av legens forskrivning, kan ordningen få ulike konsekvenser for kunden:

  • Dersom legen forskriver det billigste synonyme legemiddelet, vil pasienten få en lik eller mindre egenandel enn i dag
  • Dersom legen velger å forskrive et dyrere legemiddelet, vil pasienten måtte betale en høyere egenandel for legemiddelet enn i dag.
  • Dersom legen velger å forskrive et annet synonymt legemiddel enn det pasienten er vant til, kan det tenkes at legemiddelet vil se annerledes ut enn det pasienten tidligere har brukt.

Endringen i referanseprissystemet er i tråd med forslag i det vedtatte statsbudsjettet for i år. Departementet vil følge erfaringene med omleggingen nøye med sikte på å vurdere effektene for brukerne.

Dersom det billigste av de identiske legemidlene i en periode ikke kan skaffes fra leverandøren, skal pasientene ikke bli skadelidende. Apoteket vil i slike tilfeller utlevere det nest billigste uten økt kostnad for brukeren. Det har blitt hevdet at et billigere preparat kan inneholde fargestoffer som pasientene kan være allergisk mot. Mange års erfaring viser at dette er svært lite sannsynlig, slik at man i praksis kan se bort fra en denne muligheten.

Hensikten med referanseprisordningen er at folketrygden skal unngå å betale mer enn nødvendig for helt likeverdige legemidler. Dermed kan penger frigjøres til andre høyt prioriterte helseformål.


Kontaktpersoner:

Fung. avdelingsdirektør Reidar Skilbrei, tlf 22 24 87 55

Førstekonsulent Jon Andersen, tlf 22 24 87 80

Lagt inn 27 februar 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen