Pressemelding

Nr. 11/99
Dato: 28. januar 1999

Kvinnehelseutvalget:

Kvinners helse lavt prioritert i forskning og behandling

Kvinnehelseutvalget overleverer i dag sin utredning til helseminister Dagfinn Høybråten. Utvalget har vært ledet av dr. med. Johanne Sundby. Utvalget peker på at kvinners helse skiller seg fra menns både i sykdomsforekomst og i bruk av tjenester. Dette må tas på alvor både i forskningssammenheng og i behandling av kvinner. Kvinners posisjon i samfunnet fører til at de får lavere prioritering når det gjelder innsamling av kunnsap og tilrettelegging av behandling.

Kvinnehelseutvalget har vurdert kvinners helsesituasjon i et bredt perspektiv, og fremmer forslag på en rekke områder:

• Kunnskap om og behandling av mange kvinnesykdommer, som beinskjørhet, brystkreft og spiseforstyrrelser bør systematiseres og samles på nasjonalt nivå.
• Det er avdekket en gjennomgående mangel på kjønnsspesifikk kunnskap og kjønnsperspektiv både i medisinsk fagutvikling og offentlig planarbeid.
• Det er en klar sammenheng mellom vold mot kvinner og dårlig helse. Det er et stort behov for tiltak mot vold mot kvinner.
• I tilknytning til arbeidshelse er det behov for en rekke helse-, miljø- og sikkerhetstiltak som tar utgangspunkt kvinners arbeidssituasjon. Trygdeetaten må skoleres i kjønnsforståelse.
• I medisinsk forskning må man stille krav til at både menn og kvinner skal studeres.
• Det er behov for å øremerke midler til forskning og kunnskapsinnhenting om kjønnsforskjeller i sykdomsforekomst, behandlingsbruk og prognose.
• Utvalget mener det er nødvendig å bedre offentlige og private etaters kunnskap om kjønnsulikheter i helse.

Kvinners helse i Norge har først og fremst et positivt fortegn. Kvinner i Norge lever lenge sammenlignet med mange andre land, og lenger enn alle verdens mannlige befolkninger. Mange kvinner i Norge har gode forutsetninger for bra helse. Norge byr på velutviklete helsetjenester og gratis, god svangerskapsomsorg og fødselshjelp.

Men vi vet nå at kvinner har en særegen anatomi og biologi. Kvinner har andre symptomer enn menn. Kvinner snakker annerledes om sykdom. Kvinner har noen andre sykdommer enn menn. Mange av sykdommene arter seg ulikt for menn og kvinner. Kvinner går gravide og føder barn, og har hovedomsorgen for barna. Kvinner blir gamle, og med alderen kommer kroniske sykdommer de må leve med.

Kvinner bruker helsetjenesten på en annen måte enn menn, og gir oftere uttrykk for at helsevesnet ikke tar dem på alvor. Kvinner har mindre makt og innflytelse i samfunnet generelt og i helsevesenet spesielt. Premissene for behandling, selv av kvinnesykdommer, settes av menn. Utvalget mener det er behov for at kunnskap om og behandling av mange kvinnesykdommer, som beinskjørhet, brystkreft og spiseforstyrrelser systematiseres og samles på nasjonalt nivå.

Utredningen viser hvordan kunnskapsgrunnlag, regelverk og praksis ofte bygger på en uuttalt mannlig norm. Medisinsk forskning utelukker kvinner i kliniske forsøk og lar mennenes normalverdier gjelde for kvinner også. Velferdsstatens ytelser tar utgangspunkt i at en arbeidstaker er en mannlig heltidsarbeider, mens kvinner ofte jobber deltid, og i andre yrker enn menn. Utredningen avdekker på alle felt en gjennomgående mangel på kjønnsspesifikk kunnskap og kjønnsperspektiv både i medisinsk fagutvikling og offentlig planarbeid.

Det er også alarmerende at så mange kvinner er utsatt for trusler om vold eller utsettes for vold, overgrep og trakassering i vårt samfunn. Det er en klar sammenheng mellom slike opplevelser og dårlig helse. Det er behov for overordnede tiltak mot vold mot kvinner i Norge.

I arbeidshelsesammenheng er det behov for en rekke helse-, miljø- og sikkerhetstiltak som tar utgangspunkt i hvor og i hva slags jobber kvinner arbeider. Mange kvinner har en løsere tilknytning til sitt arbeid enn menn. Kvinner blir uføre oftere enn menn. Når kvinner av helsemessige årsaker ikke greier å jobbe mer, er det viktig at hennes arbeidsevne og funksjonsvurdering legges like mye vekt på som en eventuell kontroversiell diagnose. Trygdeetaten må skoleres i kjønnsforståelse.

I medisinsk forskning må man stille krav til at både menn og kvinner skal studeres. Man kan ikke fortsette å basere diagnose, behandling og tolkning av symptomer på at en mann på 75 kilo er normen, når halvparten av befolkningen er kvinner på 65 kilo! Noen sykdommer har en direkte sammenheng med det å være kvinne. Brystkreft, svangerskapsforgiftning og fødselsdepresjon er rene kvinnelidelser, og spiseforstyrrelser, sukkersyke og leddgikt har en klar kvinneovervekt. Utvalget mener det er behov for å øremerke midler og stillinger til forskning og kunnskapsinnhenting om kjønnsforskjeller i sykdomsforekomst, behandlingsbruk og prognose.

Som ledd i arbeidet med å oppnå likestilling, mener utvalget det også er nødvendig å bedre offentlige og private etaters kunnskap om kjønnsulikheter i helse. Det er behov for å utarbeide klare kriterier for hvordan ulikheter mellom kjønnene skal behandles i alt offentlig planarbeid, i bevilgninger til forskning, og i vurdering av tjenester og deres konsekvenser og omfang.

Kontaktperson: Utvalgsleder Johanne Sundby, tlf. 22 85 05 98,
e-post: johanne.sundby@samfunnsmed.uio.no