Pressemelding

Nr. 62/1999
Dato: 25. juni 1999

Ny lov om helsemessig og sosial beredskap innfører planplikt

Sosial- og helsedepartementet la i statsråd i dag frem forslag til lov om helsemessig og sosial beredskap. Formålet er å styrke evnen til å håndtere kriser og katastrofer i fredstid og i krig på alle forvaltningsnivåer. Målet er at helse- og sosialtjenester kan tilbys befolkningen selv under kriser, katastrofer eller ved krig I disse situasjoner vil behovet for helse- og sosialtjenester øke. Det foreslås derfor en planplikt.

Bakgrunn

Lovfremlegget kommer som en følge av den endrede sikkerhetspolitiske situasjon og nyvurderingen av den sivile beredskap som fant sted i begynnelsen av 1990-årene.

Sosial- og helsedepartementet nedsatte i mai 1995 en prosjektgruppe til å utarbeide utkast til ny lov om helsemessig og sosial beredskap. Utredningen som ble lagt fram 10.7.97 inneholdt dels en bred redegjørelse om den helsemessige og sosiale beredskap, dels forslag til ny lov om helsemessig og sosial beredskap, og dels forslag til nye bestemmelser i den alminnelige helse- og sosiallovgivningen. Prosjektgruppens forslag fikk gjennomgående positiv mottagelse av høringsinstansene.

Formål

Departementet foreslår at lov om helsemessig beredskap av 1955, som kun gjelder sikkerhetspolitiske kriser og krig, erstattes av den nye loven. Mange mennesker er helt avhengig av tjenester fra det offentlige for å kunne klare seg. Dette gjelder for eksempel pleiepasienter og personer som er avhengig av hjemmehjelp. En beredskapssituasjon kan føre til stor tilgang på skadede til helsevesenet. Både helse- og sosialtjenester er derfor omfattet av lovforslaget.

Hovedpunkter i lovforslaget

Forslaget omfatter helse- og sosialtjenestene, næringsmiddelkontrollen, vannverk, apotek, grossister og tilvirkere av legemidler.

Forslagets hovedidé er at den virksomhet som har ansvaret for en tjeneste, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og ansvaret for å kunne tilby tjenester under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Når det gjelder helse- og sosialtjenester, er det i stor grad kommuner og fylkeskommuner som i lov er tillagt ansvaret for å sørge for disse. Det foreslås plikt til å utarbeide beredskapsplaner for de loven omfatter.

Det foreslås også en del endringer i den alminnelige lovgivning på området for å presisere ansvarsforhold og dermed legge forholdene til rette for en effektiv og hensiktsmessig håndtering av kriser og katastrofer og krig. Som et element i dette foreslås en bistandsplikt mellom kommuner og fylkeskommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Det legges også opp til en begrenset mulighet for kommunen eller fylkeskommunen til å beordre helsepersonell til nærmere tilvist arbeid (ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter).

En beredskapssituasjon kan være av en slik art og omfang at den har regionale eller nasjonale implikasjoner. I et slikt tilfelle vil det kunne være nødvendig med regional eller nasjonal koordinering av krisehåndteringen. På grunn av at ansvaret for helse- og sosialtjenestene er tillagt kommuner og fylkeskommuner i lov, må det lovhjemmel til dersom det oppstår behov for at sentrale myndigheter skal kunne gripe inn med nødvendig koordinering. Departementet foreslår derfor at Kongen, i en slik situasjon, kan bestemme at det skal settes i verk enkelte særtiltak. Tiltakene omfatter rekvisisjon, omlegging av virksomhet, ansvar, oppgave- og ressursfordeling, samt tjenesteplikt og beordring av helse- og sosialpersonell. Tiltakene er i hovedsak en videreføring av de tilsvarende bestemmelser i gjeldende helseberedskapslov.

Kontaktperson:
Avdelingsdirektør Toril Roscher Nielsen, tlf 2248420
Prosjektleder Morten Randmæl, tlf 22248318