Pressemelding

Dato: 4. oktober 1999

Opptrappingsplanen for psykisk helse

Regjeringen følger opp opptrappings-planen for psykisk helse neste år ved å foreslå å øke bevilgningen med 408 millioner kroner. Det er lagt opp til en moderat økning av bevilgningene de første årene, fordi det tar tid å skaffe personell til gjennomføring av planen. Bevilgningene er forutsatt å øke kraftigere utover i planperioden. De samlede øremerkede bevilgningene til psykisk helse vil i 2000 være på 1 342 millioner kroner.

Budsjettøkningen i 2000 blir fordelt med:

• 172 millioner kroner til kommunene,
• 168 millioner kroner til fylkeskommunene
• 68 millioner kroner til statlige tiltak.

I kommunesektoren legges det opp til styrking av hjemmetjenestene, boligtilbud og dagtilbud som skal bidra til at mennesker med psykiske lidelser skal kunne fungere best mulig i hver-dagen. Primærforebyggende arbeid er også en viktig oppgave for kommunene. Tilskuddet til fylkeskommunene skal brukes til omstrukturering og utbygging av det psykiske helsevernet til voksne og utbygging av tilbudet til barn. Ved hjelp av statlig finansiering tar departementet sikte på at 4 000 flere personer skal få tilbud om arbeids-markedestiltak i løpet av planperioden, og at det opprettes 2 000 nye tiltaksplasser.

Kontaktperson:
avdelingsdirektør Thor Rogan, tlf. 22 24 87 15

795 millioner til sykehusutstyr

I budsjettet for 2000 foreslås bevilgningen til fornyelse og nyanskaffelse av medisinsk teknisk utstyr økt med 500 millioner kroner. Dermed blir den samlede statlige bevilgningen til dette formålet på til sammen 795 millioner kroner i 2000.

Investeringsplanen skal gjennomføres i perioden 1998-2002 med en samlet statlig bevilgning på nær 3 milliarder kroner. Medregnet fylkeskommunal medfinansiering, legges det opp til ca. 5,3 milliarder kroner til investeringer i medisinsk teknisk utstyr i løpet av perioden.

Nasjonal kreftplan

Bevilgningen til kreftplanen foreslås økt med 150 millioner kroner for 2000, til totalt 346 millioner kroner. Nasjonal kreftplan skal sikre strålebehandlingskapasitet tilsvarende WHOs anbefalinger innen 2003. I tillegg til utbygging ved regionsykehusene, skal det utvikles stråleterapi som satelittavdelinger ved noen sentralsykehus. Målet er at det innen utgangen av 2000 skal være 28 strålemaskiner i landet, og at dette økes til 36 innen 2003. Dersom behovet viser seg å være større enn 36 maskiner, vil regjeringen vurdere dette på nytt i løpet av neste år. Dessuten tas det allerede nå sikte på fullfinansiering av en tredje strålemaskin ved Ullevål sykehus innen utgangen av 2003.

Kreftplanen skal også bidra til at det innen 2003 blir et landsdekkende tilbud om mammo-grafiundersøkelse for alle kvinner i alderen 50-69 år. I budsjettet for 2000 foreslås det satt av 72 millioner kroner til mammo-grafiscreening. Dette er en økning på 10,5 millioner kroner fra 1999. Økningen gjør det mulig å starte arbeidet med screening i tre nye fylker i 2000, slik at 16 fylker da vil ha et slikt tilbud.

Kontaktperson: rådgiver
Hilde Marie Rognlie, tlf. 22 24 87 49

For 2000 foreslås bevilgningen til ernæring, fysisk aktivitet og tobakksskadeforebyggende arbeidet i Nasjonal kreftplan styrket med 15 millioner kroner. Forsøksordningen egne stillinger hos fylkeslegene som pådrivere i forhold til lokalt arbeid for bedre kosthold, mer mosjon og røykfrihet utvides til alle landets fylker. Det er et mål at det skal være under 20 prosent røykere i Norge innen 2003. For å nå dette målet blir gjennomføring og oppfølging av regjeringens nasjonale strategiplan for tobakksforebyggende arbeid viktig.

Kontaktperson:
Underdirektør Sissel Lyberg Beckmann, tlf 22 24 87 12

Satser på livshjelp

Livshjelputvalget avga sin innstilling vinteren 1999. Erfaring viser at mange uhelbredelig syke og døende ikke får god nok lindring og oppfølging. Det kreves både en ressursmessig styrking og bedre kompetanse for å gi et tilfredsstillende tilbud til denne gruppen. Regjeringen foreslår å bevilge fem millioner kroner til oppbygging av kompetanse innen lindrende kreftbehandling. I tillegg foreslås ytterligere fem millioner kroner til å styrke regionsykehusenes kompetanse om lindrende behandling for også å ivareta pasienter med andre sykdom mer enn kreft. Fra 1999 er det innført egen takst for lindrende kreftbehandling i hjemmet. Utgiftene til slik behandling i hjemmet i regi av sykehus er bregenet til å bli ca. 4 millioner kroner i 2000.

Enheter for lindrende behandling og hospice i sykehusene er inkludert i finansieringsordningene for spesialisthelse-tjenesten. Dette gjelder ISF for innlagte pasienter og poliklinikktakst for undersøkelse og behandling i offentlig poliklinikk.

Kontaktperson:
rådgiver Ingunn Aalvik, tlf. 22 24 87 65

Fritt sykehusvalg for alle

Fritt sykehusvalg skal innføres i løpet av 2000, og skal gi pasienten større valgfrihet og bidra til en bedre utnyttelse av den samlede kapasiteten i helsevesenet. For at ordningen skal bli en realitet for alle pasienter uavhengig av bosted og inntekt, vil departementet etablere et system der pasienten betaler en maksimal egenandel på 400 kroner tur/retur for hvert behandlingsopphold. Det vil bli opprettet et nasjonalt informasjonssystem som viser pasienter, leger og andre, forskjellene i ventetider ved alle offentlige sykehus i Norge.

Kontaktperson:
underdirektør Christine Furuholmen,
tlf. 22 24 86 33

Innsatsstyrt finansiering

Formålet med innsatsstyrt finansiering er å øke behandlingsaktiviteten ved sykehusene. Innsatsstyrt finansiering (ISF) videreføres i 2000 med 50 % refusjon. Ordningen omfatter de samme pasientgrupper som i 1999. I budsjettforslaget er det avsatt 11 045 millioner kroner til ISF. Det forventes en aktivitetsøkning på to prosent i 2000. Det er lagt inn et effektiviseringskrav på 180 millioner kroner. Enhetsprisen reduseres tilsvarende 150 millioner kroner. I tillegg reduseres kompensasjonen for endringer i DRG-systemet i 1999 fra 60 til 30 millioner kroner.

Med den nye finansieringsordningen fikk man ikke bare et økonomisk insentiv til å behandle flere pasienter, men også til å registrere oppholdene bedre. Ved oppstarten var regis treringen mangelfull. Noe av endringen i DRG-indeksen skyldes at registreringen har blitt bedre. Ved innføring av ISF ble det gitt tillegg for en økning i pasienttyngde på en prosent i forhold til utgangspunktet som var 1995. Disse reglene endres i 2000. Fra 2000 brukes 1998 som basisår, og det gis utbetaling opp til en endring av pasienttyngden på to prosent (DRG-kryp).

Det foreslås å opprette en enhet under Norsk pasientregister, som skal gi informasjon og service til fylkeskommunene og departementet. Dette skal bidra til bedre forutsigbarhet i ordningen.

Kontaktpersoner:
avdelingsdirektør Olav Slåttebrekk, tlf. 22 24 87 79 /
rådgiver Gaute Jørgensen, tlf. 22 24 83 67

Medisinerutdanning ved Sentralsykehuset i Akershus

For å øke tilgangen på leger, ønsker regjeringen at Sentralsykehuset i Akershus (SiA) som en del av Universitetet i Oslo igjen skal ta del i utdanningen av medisinerstudenter. Derfor foreslås det 11,25 millioner kroner bevilget over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til etablering av medisinerutdanning ved SiA fra høsten 2000. Det legges opp til et årlig opptak av 30 studenter, der de 15 første tas opp høsten 2000. Kjøp av studieplasser i utlandet reduseres tilsvarende.

Kontaktperson:
byråsjef Siri Bergerøy, tlf. 22 24 84 57

Plan mot antibiotikaresistens

Det er laget et forslag til plan for å motvirke antibiotikaresistens. Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet og Sosial- og helsedepartementet vil på bakgrunn av forslaget til plan og høringsuttalelsene, lage regjeringens tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistene. Det foreslås å styrke bevilgningen til oppfølging av planen med fem millioner kroner, slik at samlet bevilgning i 2000 blir på 10 millioner kroner, hvorav to millioner avsettes til forskning.

Kontaktperson:
rådgiver Tharald Hetland, tlf 22 24 86 42

Telemedisin og telemedisinsk nett

Nytteverdien av telemedisin er vurdert som relativt stor på flere medisinske fagfelt. Det gir også store muligheter for å spre kunnskap og kompetanse innen helsetjenesten og gir innsparing i form av reduserte reiseutgifter. I budsjettet for 2000 foreslås det 29 millioner kroner til videreutvikling av telemedisin. 24 millioner kroner foreslås som statlig tilskudd til nasjonalt kompetansesenter innen telemedisin i Tromsø. Bevilgningen skal sikre senteret en ledende posisjon internasjonalt, samtidig som det skal bidra til å bygge opp et sentrum som kan spre bruk av IT og telemedisin i helsesektoren.

5 millioner kroner foreslås til oppbygging av et nettverk der primærhelsetjenesten trekkes inn. Helseregion Nord blir derved definert som en utviklingsregion for IT og telemedisinske tjenester.

Det legges til grunn at telemedisin i helseregion Nord vil gi en innsparing i reisekostnader dekket over folketrygden. For 2000 er innsparingen beregnet til syv millioner kroner.

Kontaktperson:
førstekonsulent Thomas Neby Baardseng, tlf. 22 24 87 74

RIT 2000

I august 1999 ble det forhandlet frem en revidert avtale mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune om bygging av nytt regionsykehus i Trondheim, RIT 2000. Avtalen legger til grunn et kostnadsanslag på hele utbyggingen på 7,3 milliarder kroner (eksklusiv utstyr til universitet og høgskole). Utbyggingen skal gjennomføres trinnvis. Det planlegges at de kliniske sentra skal være ferdige i 2010, mens den resterende utbyggingen skal være ferdig 2013/2014.

For 2000 foreslår regjeringen at det bevilges 100 millioner kroner til RIT 2000. Tilskuddet dekker både investeringsandelen til SHD til sykehusdelen av prosjektet, driftsulemper, FoU og oppfølgingskostnader. Midlene skal forvaltes av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Universi-tetsdelen av sykehuset finansieres av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. For 2000 er det foreslått 122 millioner kroner til dette formålet.

Kontaktperson:
Rådgiver Trude Mathisen, tlf. 22 24 87 57

Nytt Nasjonalt medisinsk museum i 2003

En arbeidsgruppe har laget konkrete planer for etablering av et Nasjonalt medisinsk museum. I tråd med arbeidsgruppens anbefalinger, foreslår departementet at det opprettes et nasjonalt medisinsk museum i Den gamle Administrasjonsbygningen på Rikshospitalet. For 2000 foreslås en prosjekteringsbevilgning på 3 millioner kroner. Det tas sikte på at museet skal åpnes i 2003 med en jubileumsutstilling i forbindelse med 400 års feiringen av det offentlige helsevesen og legevesen. Årlige driftsutgifter når museet står ferdig, er anslått til ca. 20 millioner kroner.

Kontaktperson:
rådgiver Grete Gjertsen, tlf. 22 24 87 76

Flere skal inn i helse- og sosialyrkene

Regjeringen foreslår at det avsettes 402 millioner kroner til personell- og kompetansetiltak i 2000. Dette er en økning på omlag 40 millioner kroner fra 1999. Handlingsplanen for helse- og sosialpersonell 1998-2001 videreføres.

De tre store helse- og omsorgssatsingene Handlingsplan for eldreomsorgen, Opptrappingsplan for psykisk helse og Nasjonal kreftplan forutsetter alle betydelig økt tilgang på helse- og sosialpersonell. I tillegg vil innføring av fastlegeordningen fra januar 2001 krev flere allmennleger. De siste årene har kapasiteten for helse- og sosialfag i høyere utdanning økt kraftig. For alle utdanningsgrupper sett under ett har det vært en kapasitetsøkning på over 90 prosent fra 1990 til 1998. Det blir satset videre på kvalifisering av ufaglærte og etter- og videreutdanning for personell med videregående opplæring. Det foreslås 24 millioner kroner til stimuleringstiltak for bedre legedekning i distriktene. Den nye ordningen med fordeling av legestillinger følges opp.

Kontaktperson:
rådgiver Erling Steen, tlf 22 24 84 27

Justerte egenandeler

I budsjettforslaget for 2000 er det lagt opp til å øke enkelte egenbetalingssatser om lag tilsvarende forventet lønnsutvikling. Samtidig varsler regjeringen en bred gjennomgang av regelverket med sikte på skjerming av de som har særlig høye utgifter til egenandeler.

Egenandelen for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi foreslås økt med 3,5 prosent. Maksimal egenandel for legemidler på blåresept foreslås økt fra 330 til 340 kroner.

Egenandelen for reiser i forbindelse med behandling foreslås økt fra 55 til 60 kroner. Grensen for å få frikort foreslås økt fra 1 320 kroner i 1999 til 1 370 kroner i 2000.

Maksimalsatsene for egenbetaling ved korttidsopphold på sykehjem foreslås økt fra 100 til 108 kroner døgnopphold og fra 50 til 54 kroner for dag- eller nattopphold.

Justeringen av egenandeler foreslås gjennomført fra januar 2000, og er anslått til å gi økte inntekter på omlag 170 millioner kroner.

Kontaktperson:
avdelingsdirektør Einar Skancke, tlf. 22 24 84 93