Pressemelding

Vannverkene for dårlig forberedt på år 2000

- Vannverkene er for dårlig forberedt til årsskiftet, sier helseminister Dagfinn Høybråten. Undersøkelsen Statens helsetilsyn har fått utført, viser at særlig de mellomstore og små vannverkene må sette fart i forberedelsene til år 2000. Beredskapsplaner er mangelvare hos mange, og testingen av utstyret er mangelfull. Vannverkene må nå ta år 2000-problematikken på alvor.

I undersøkelsen Helsetilsynet har fått utført på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet, er vannverkene inndelt i tre grupper; 1) store vannverk som forsyner mer enn 20 000 personekvivalenter (pe). 2) mellomstore vannverk som forsyner mellom 1000 og 20 000 pe. 3) små vannverk som forsyner under 1000. 419 av 1092 registrerte vannverk deltok i spørreundersøkelsen. Vannverkene fikk spørsmål om de har informasjon om problemet, har kartlagt problemet, forhold til utstyrsleverandører, testing av utstyr, beredskapsplaner og bemanning.

Oppsummering av undersøkelsen

Undersøkelsen viser at de store vannverkene har kommet mye lenger enn de små når det gjelder arbeidet med problemet. De største vannverkene har informasjon og kartlegger problemet, men ikke alle har fått gjennomført testing av utstyret. Det er bekymringsfullt at 1/3 av de store vannverkene ikke har oppdatert sin generelle beredskapsplan slik at den tar høyde for uforutsette hendelser som følge av år 2000-problemer, og at 12 % av store vannverk mangler en generell beredskapsplan. I tillegg stiller vi spørsmålstegn ved at kun 1 av 9 vannverk som har gjennomført testing oppgir at det er oppdaget feil ved testingen. I andre sektorer vi kan sammenlikne med, er andelen funn av feil langt større (ca 50 % i sykehus og 40 % i avløpsverk).

De mellomstore vannverkene har informasjon om problemet, men ikke alle har organisert arbeidet eller kommet i gang med kartlegging av problemet. Under halvparten har oppgradert sine beredskapsplaner, og bare hvert femte mellomstore vannverk holder på med eller har gjennomført testing av utstyret i forbindelse med år 2000-problemet. Det er grunn til å tro at det blant de største vannverkene i denne gruppen er flere som ikke er tilstrekkelig forberedt på eventuelle problemer knyttet til år 2000-problematikk.

For de minste vannverk er det bare ca halvparten som har innhentet informasjon om problemet. Vannverkene har i liten grad kartlagt problemet, og har ikke foretatt testing av utstyr eller oppdatert beredskapsplanene. I denne gruppen oppgir over halvparten av de vannverkene som ikke vil kartlegge problemet at dette er fordi de ikke har elektronisk utstyr. Tatt i betraktning at behovet for informasjon ofte øker med erkjennelsen av problemet, kan det være grunn til å tro at en del av disse vannverkene ikke er kjent med problematikken.

Oppfølging av undersøkelsen

Statens helsetilsyn vil i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn og Folkehelsa kreve rapportering fra alle landets vannverk. Vannverkene bes innen 14 dager rapportere status til det kommunale næringsmiddeltilsynet (KNT). KNT vil informere den kommunale helsetjeneste. Rapporteringen vil bli brukt som grunnlag for de lokale tilsynsmyndighetenes oppfølging av og pålegg til vannverkene.

Fylkesvise oversikter vil bli gjort tilgjengelige for fylkeslege og fylkesmann og landsoversikter vil bli tilgjengelig for Helsetilsynet og øvrige statlige etatene. Informasjonen til sentrale myndigheter vil gi grunnlag for vurdering av ytterligere tiltak. Ny rapportering vil bli gjennomført over sommeren.

De tre statlige etatene vil også be de lokale tilsynsmyndighetene - kommunale næringsmiddeltilsyn og kommunelegene - om å intensivere sin tilsynsaktivitet overfor vannverkene frem mot årsskiftet. De lokale tilsynsmyndighetene blir bedt om å bruke sin påleggsmyndighet overfor vannverk som ikke tar sitt ansvar alvorlig. Fylkesmannen/ fylkeslegen vil bli pålagt å følge opp de lokale tilsynsorganenes arbeid og krav til beredskap ved årsskiftet.

Kontaktperson: Rådgiver Kjetil Tveitan, tlf. 930 21 574 / 22 24 87 66
Førstkonsulent Ingunn Risa, tlf. 22 24 83 70