Pressemelding

Nr.: 131
Dato: 22.12.1999

Verdier for den norske helsetjenesten

Regjeringen legger i dag fram stortingsmeldingen Om verdiar for den norske helsetenesta. Et likeverdig tjenestetilbud til alle, bedre helsetjenester ved livets slutt, forutsigbare og tydelige prioriteringer, større vekt på pasientens medbestemmelse og fortsatt lav terskel for kontakt med helsetjenesten, er blant de verdiene som trekkes frem.

- Det sentrale i helsetjenesten er møtet mellom pasient og behandler. Dette møtet må bygge på respekt og nestekjærlighet. Tjenestene skal være faglig forsvarlige. De tilgjengelige ressurser må dessuten forvaltes på en god måte. Ønskene og behovene til den enkelte pasient og forsvarlig ressursbruk er derfor gjennomgående tema i denne stortingsmeldingen, sier helseminister Dagfinn Høybråten.

Meldingen tar opp sentrale verdispørsmål knyttet til planlegging, utbygging og drift av den norske helsetjenesten. - Det er spesielt viktig med en grundig drøfting av verdiene for helsetjenesten nettopp nå. De nye helselovene som Stortinget vedtok i sommer blir når forberedt for iverksetting. Den nye finansieringsordningen for sykehusene er satt i verk og blir evaluert. Vi planlegger at fastlegeordningen i primærhelsetjenesten skal være virksom fra 2001. For at dette ikke bare skal bli organisatoriske endringer, men virkelig føre til en bedre helsetjeneste, er det viktig at alle parter legger til grunn de sentrale verdier for helsetjenesten, sier helseministeren.

Meldingen legger til grunn at den norske helsetjenesten skal gi et likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Det overordnete målet for helsetjenesten er å sikre alle tilstrekkelig og god tilgang til tjenester som er faglig forsvarlige og tilfredsstiller internasjonale standarder der slike finnes. Dette kan best sikres gjennom en helsetjeneste som er offentlig finansiert og underlagt folkevalgt styring.

I stortingsmeldingen er en rekke av forslagene fra NOU 1999: 2 Livshjelp fulgt opp. Tiltak overfor uhelbredelig syke og døende skal være en del av det ordinære helsetjenestetilbudet. Dette tilsier at alt helsepersonell må ha kompetanse i å møte pasienter og pårørende i slike situasjonen, sier Høybråten.

For at den norske helsetjenesten skal ha bred tillit i befolkningen, må de prioriteringer som gjøres være forutsigbare og tydelig uttalt. Forslagene fra NOU 1997: 18 Prioritering på ny (Lønning II-utvalget), blir langt på veg fulgt opp i meldingen, blant annet ved at det foreslås opprettet et nasjonalt råd for prioriteringer. Selv om forslagene fra Lønning-utvalget allerede er blitt anvendt som retningsgivende for den norske helsepolitikken, mener jeg tiden nå er inne til å gjøre visse endringer på de systemene som ligger bak prioriteringene.

For å sikre likeverdig tilgang til faglig forsvarlige tjenester, er det viktig med en lav terskel for kontakt med helsetjenesten. - Dette oppnår vi gjennom fastlegeordningen og den medisinske nødmeldetjenesten, sier Høybråten. Men dette forutsetter at fastlegene og nødmeldetjenesten har forsvarlige rutiner for prioriteringer. Derfor er det nødvendig med en ytterligere systematisering av kunnskapsgrunnlaget som helsetjenesten bygger på. Vi vil styrke samarbeidet mellom de ulike offentlige instanser som formidler informasjon om faglige spørsmål til helsepersonellet.

- Økt vektlegging av pasientenes medbestemmelse tilsier at vi også må se nærmere på forholdet til alternativ medisin, sier Høybråten. Derfor vil vi legge til rette for mer forskning på dette området. Det skal også fremmes et lovforslag om å oppheve den eksisterende ”kvakksalverloven” fra 1936. Disse tiltakene er i samsvar med forslagene fra Aarbakkeutvalget i NOU 1998: 21.

-Jeg håper at denne stortingsmeldingen ikke bare vil bli lest av politkere, men også av helsepersonell og de som er ledere i helsetjenesten, sier helseminister Høybråten. Helsepolitikken blir ikke realitet før den avspeiles gjennom konkrete handlinger i møte med pasienter og pårørende.

Kontaktperson:
Seniorrådgiver Geir Sverre Braut, tlf 22 24 87 14